untitled

1 Innledning.
2 Teori.

AVDELING FOR HELSEFAG

VIDEREUTDANNING I

HELSE, MILJ0 OG SIKKERHET (HMS)

PROSJEKTOPPGAVE

vÅREN 

2003

ARBEIDSMILJØ I ET ØKONOMISK PERSPEKTIV

HMS, ARBEIDSMILJ00KONOMI OG VERDISKAPNING

KANDIDATENS NAVN

Trond Lskholm Halvorsen

Forord.

Denne prosjektoppgaven inngår som en del av den samlede eksamen i videreutdanningen i

Helse, Miljø og Sikkerhet ved avdelingen for Helsefag ved Høgskolen i Bodø.

Skriftlig

eksamen ble avlagt november 200 1.

Temaet for denne oppgaven er HMS og lønnsomhet. Både fra politisk hold og fra fagmiljøer

hører man oppfatninger og påstander om at HMS-arbeid er lønnsomt. Likevel er det svært

sjelden vi ser noen dokumentasjon på at det faktisk er lønnsomt, hva som fører til konkret

verdiskapning, og vi finner nesten ingen forklaringer på

det er som eventuelt gjør HMS-

arbeidet lønnsomt, og hvilke faktorer som influerer på dette. I det meste av litteraturen

knyttes lønnsomhetsbegrepet til sykefraværskostnader og sykefraværsarbeid, mens man

samtidig vet at dette kun er en del av det totale bildet.

HMS-arbeid har i seg selv fokus på det forebyggende arbeidet. Har vi da noen kunnskap eller

beregningsmodeller som vi kan bruke for

planlegge

og prioritere vårt arbeid, samt iverksette

de rette tiltakene for

nå våre mål og oppnå et lønnsomt HMS-arbeid?

Undertegnede er daglig leder i en bedriftshelsetjeneste, og har faglig bakgrunn som

siviløkonom. Derfor har de nevnte betraktninger fenget min interesse, og jeg vil i denne

prosjektoppgaven forsøke

ta for meg noen avgrensede problemstillinger innenfor dette

området.

Prosjektoppgavens datamateriale er hentet inn fra et utvalg av offentlige og private små

mellomstore virksomheter i Bodø våren 2003.

Jeg vil takke Inger Lise Wang og Per Christian Borgen for deres innsats og oppfølging under

studiet. Videre vil jeg takke Bjarne Lindeløv som har vært min prosjektveileder, og ikke

minst takk til de som velvilligst har gitt av sin tid til mine intervjuer, slik at jeg kunne få

samlet inn data til denne oppgaven.

Bodø, 30. juni 2003

<IdLh

Trond L. Halvorsen

Innholdsfortegnelse

INNHOLDSFORTEGNELSE

..............................................................................................................................

INNLEDNING

...............................................................................................................................................

1.1

BAKGRUNN FOR OPPGAVEN

............................................................................................................

...................................................................................................................

1.2

OPPGAVEBESKRIVELSE

...........................................................................................

1.3

INNFALLSVINKEL OG AVGRENSNING

.......................................................................................................................

1.4

SENTRALE BEGREPER

............................................................................................................

1.5

RAPPORTENS OPPBYGGING

............................................................................................................................................................

TEORI

2.1

TEORETISK RAMMEVERK

...............................................................................................................

2.2

SYKEFRAVÆR

OG SYKEFRAVÆRSKOSTNADER

........................................................................................

2.3

BEDRIFTSØKONOMISKE

GEVINSTER VED HMS.ARBEID

............................................................................

2.4

SAMFUNNSØKONOMISKE

ASPEKTER VED HMS.ARBEIDET

.......................................................................

2.5

ARBEIDSMILJØØKONOMI

.......................................................................................................................

...............................................................................................

2.5.1

Arbeidsmifia, helse, uhelse og økonomi

..........................................................................................

2.6

HUMANKAPITAL

OG KOMPETANSEØKONOMI

METODE

.....................................................................................................................................................

3.1

METODEBEGREPET

..........................................................................................................................

...............................................................................................

3.2

METODETYPER OG METODEVALG

3.3

TROVERDIGHET. BEKREFTBARHET OG OVERFØRBARHET

...................................................

...........................................................................................

3.4

TEKNIKKER FOR DATAINNSAMLING

3.5

FREMSKAFFELSE AV TEORETISK MATERIALE TIL OPPGAVEN

.........................................

....................................................................................

3.6

GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN

.................................................................................................................

3.6.1

Utvelgelse av informanter

......................................................................................................................................

3.6.2

Intervjuguide

..............................................................................................................................

3.6.3

Datainnsamlingen

...............................................................................................................................

3.7

DATAANALYSEN

............................................................................................................................

3.8

ETISKE ASPEKTER

3.9

FEILKILDER OG METODEKRITIKK

................................................................................................

PRESENTASJON OG DRØFTING AV INNSAMLEDE DATA

.......................................................

KONKLUSJONER

......................................................................................................................................

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv"-

Videreutdanning i HMS juni 2003

Side 1 av 26

Innledning.

1. 1

BAKGRUNN FOR OPPGA VEN.

De fleste yrkesaktive mennesker tilbringer omkring 113 av sitt liv på jobben. Vi

vct

del vi

opplever i arbeidssituasjonen påvirker oss på godt og vondt, og det blir i økende grad

dokumentert at opplevelser utenfor arbeidssituasjonen påvirker oss i den jobben vi utfrarer.

Sammenhengen mellom påvirkninger i arbeidssituasjonen og vår helsetilstand er på mange

områder godt dokumentert, og stadig flere trekker inn begrepet "24-timers mennesket" i sin

vurdering.

Arbeidsmiljølovgivningen har i første rekke

til hensikt

beskytte oss som arbeidstakere i et

humant perspektiv, slik at vår helse ikke skades eller svekkes som følge av den jobben vi

utfører. Samtidig vet vi at hvis arbeidsgiveren skal lykkes i

ta vare på de ansatte over en

yrkeskarriere, drive et aktivt og målrettet forebyggende arbeid for

oppnå arbeidsmiljølovens

hensikt og intensjoner, samt utvikle et mer inkluderende arbeidsliv, så må også virksomheten

stå på et godt økonomisk fundament. Økonomien i en bedrift må styres på lik linje med både

produksjon, innkjøp, markedsføring, personal- og HMS-arbeidet. Det vil være en styrke for

virksomheten, dersom man kunne synliggjøre de økonomiske effektene av de ulike HMS-

tiltakene, både for

synliggjøre den verdiskapningen som oppnås, og for

kunne gjøre de

riktige valg og prioriteringer før tiltakene iverksettes.

Hvorvidt man har tilgjengelige verktøy for

utføre slike beregninger, og i hvilken grad

eventuelle verktøy er kjente og innarbeidet i virksomhetene synes noe uklart. Finnes det

utprøvde måter

gjøre slike beregninger på? Dette er spørsmål som jeg har stilt, og som

denne oppgaven skal prøve

belyse og finne noen svar på.

En av mine store utfordringer i arbeidet med denne oppgaven har vært

finne relevant

litteratur som belyser temaet. Det har vist seg at temaet er såvidt nytt både i lokal, nasjonal og

til dels også internasjonal sammenheng, og det er per i dag gjort lite forskning på dette

området. Dette innebærer at tilgangen på litteratur om temaet er svært begrenset. En del av

litteraturen er ennå ikke publisert, med det har lyktes meg

få tak i en del papers,

forskningsrapporter og upubliserte forelesningsdokumenter med relevant teori direkte fra

fagpersonene eller -miljøene som har skrevet disse. Dette materialet er lagt til grunn for

oppgaven og blir nærmere presentert i kapittel 2. Som litteraturlisten viser, er den temarettede

delen av litteraturen som er lagt til grunn av nyere årganger.

1.2

OPPGA VEBESKRIVELSE.

Ut fka de ovenstående betraktninger har denne prosjektoppgaven fått tittelen

Arbeidsmiljø i

et økonomisk perspektiv

HMS, arbeidsmiljøøkonomi

og verdiskapning".

Oppgaven er en studie av hvordan ledere i utvalgte virksomheter ser HMS- og

arbeidsmiljøarbeid som verktøy for

øke verdien av virksomhetens humankapital, i hvilken

grad HMS-tiltak blir for- eller etterkalkulert for

måle ønskede eller faktiske virkninger, samt

hvilken kjennskap de har til aktuelle beregningsmodeller og begreper som kan anvendes for

måle disse virkningene.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv9'- Videreutdanning i HMS juni

2003.

Side

Min konkrete problemstilling for denne oppgaven er, med basis i ovenstående

oppgavebeskrivelse, følgende:

"Hvordan måler virksomhetene effekten av sitt HMS-arbeid, og i hvilken grad er

virksomhetene kjent med og har tatt i bruk parametre som måler og synliggjsr

effektene av HMS-arbeidet i skonomiske termer?"

Oppgaven har en sterk teoretisk forankring, som jeg i tillegg vil søke

belyse empirisk.

Oppgaven vil derfor omfatte en studie av den teori som er tilgjengelig innenfor området, og

deretter innsamling og analysering av data fra et selektivt utvalg virksomheter for

søke

finne svar på problemstillingen.

Ettersom litteraturen som er lagt til grunn for denne oppgaven er av relativt ny dato, vil også

oppgaven gi en indikasjon på om og eventuelt hvor godt kjent denne litteraturen er i de

utvalgte virksomhetene.

1.3

INNFALLSVINKEL OG A VGRENSNING.

Prosjektoppgaven vil ikke ha sykefravær og sykefraværsarbeid som hovedtema eller

innfallsvinkel, og vil derfor ikke behandle sykefraværsproblematikken som et isolert

fenomen. Sykefraværet vil kun bli belyst som en av flere faktorer i det totale landskapet av

forhold som influerer på arbeidsmiljø- og lønnsomhetsmessige forhold.

Dog anses det som viktig og relevant for oppgaven at nivået på og utviklingen av

sykefraværet de senere årene legges til grunn som et utgangspunkt for det øvrige.

Oppgaven vil i hovedsak fokusere på forhold som kan knyttes til den enkelte bedrift eller

virksomhet, altså det bedriftsøkonomiske perspektivet.

I flere tilfeller kan både interesser, virkninger og konsekvenser av bestemmelser, regelverk og

tiltak være ulike avhengig av om det ses i et samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk

aspekt. I denne oppgaven vil det innledningsvis bli redegjort for en del av de

samfunnsmessige aspektene som vedrører temaet. Deretter vil oppgaven hovedsakelig

fokusere på de bedriftsøkonomiske aspektene.

Eventuelle virkninger av forhold på makronivå, så som demografiske forhold, den generelle

helsetilstanden i befolkningen, nivået på yrkesdeltakelse, arbeidsmarkedet, samt mangel på

ulike behandlings- og rehabiliteringstiltak blir ikke belyst i denne oppgaven.

I den empiriske delen av oppgaven har jeg valgt

gjennomføre intervjuer av ledere i et utvalg

av offentlige og private virksomheter. Andre deler av organisasjonen, eksempelvis

verneapparatet, deltar ikke i undersøkelsen. Analysen vil derfor ensidig legge til grunn de

informasjoner som gis og er sett fra ledelsens ståsted.

1.4

SENTRALE BEGREPER.

For

skape en bedre forståelse av oppgavens innhold for leseren, samt for

unngå

misforståelser som følge av ulik begrepsforståelse, har jeg i dette avsnittet presentert en del

sentrale begreper og forklart hvilken tolkning eller forståelse av begrepet som er lagt til gmnn

i denne oppgaven. Begrepene er presentert i alfabetisk rekkefølge.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv3'- Videreutdanning i HMS juni

2003.

Side 3 av

Arbeismi~0økonomi

forstås som "husholdering" med menneskelige ressurser på rett måte i

tilknytning til arbeidsmiljøet (Sandervang,

1997).

HMS-kostnader

forstås som både direkte (eks. sykefraværskostnader) og indirekte kostnader

(eks. produktivitetstap), kostnader knyttet til selve produksjonen, samt kostnader knyttet til

forvaltning, ledelse og styring av HMS (eks. forbedringstiltak, IK-system- og

revisj onskostnader m.m.)

Kompetanseøkonomi

forstås som "husholdering" med menneskelige ressurser på rett måte i

tilknytning til opplæring og kompetanseutvikling. Kompetanseøkonomi er et økonomisk

perspektiv på kompetanse og kompetanseutvikling i virksomheten (Sandervang,

1997)

Verdiskapning vs 20nnsomhet.

Den empiriske delen av oppgaven vil omfatte både private

bedrifter og offentlige akterer. Deltakerne

fra

offentlige sektor har ikke som mål

skape

bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Derfor vil begrepet "verdiskaping" bli brukt som et felles

begrep som skal omfatte både lønnsomhet, best mulig ressursutnyttelse og effektiv

tjenesteproduksjon, samt kostnadsbesparelser som et godt HMS-arbeid kan bidra til.

klrhomhet

Som et felles begrep for de offentlige og private aktørene som deltar i

undersøkelsen, har jeg valgt

kalle alle for "virksomheter".

1.5

RAPPORTENS OPPBYGGING.

Denne rapporten er delt inn i 5 kapitler. Innledningskapitlet, kapittel 1, starter med

forklare

bakgrunnen for denne prosjektoppgaven. Deretter følger en kort beskrivelse av hva som er

tema for oppgaven, hvilken innfallsvinkel temaet belyses fra, samt hvilke avgrensninger som

er foretatt. Kapittel 1 avsluttes med en beskrivelse av rapportens oppbygning.

Kapittel 2 presenterer det teoretiske rammeverket som er lagt til grunn for oppgaven, og som

skal danne utgangspunkt for gjennomføringen av analysen i kapittel 4.

I kapittel 3 drøftes metoden som er benyttet i denne oppgaven. Kapitlet starter med en kort

redegjørelse av metodebegrepet, og fortsetter med en presentasjon og begrunnelse for de

metodevalg som er gjort. Kapitlet avsluttes med en vurdering av styrker og svakheter med de

anvendte metoder, samt hvilke aktuelle feilkilder som kan påvirke resultatet av undersøkelsen.

Kapittel 4 omfatter presentasjon og analyse av de innsamlede data, samt en vurdering av de

resultater som fremkommer. Resultatene vil bli forsøkt sammenholdt med det teoretiske

rammeverket for oppgaven og drøftet i forhold til dette.

Til slutt, i kapittel 5, trekkes konklusjonene av de funn og resultater som ligger til

grunn. 

Dette blir foretatt p%

bakgrunn av drøftingen som ble gjort i analysekapitlet. I tillegg vil også

forfatteren av oppgaven gi sine avsluttende kommentarer.

Teori.

2.1

TEORETISK RAMMEVERK.

Alle virksomheter, med noen få unntak, har i dag en plikt på seg til

utføre et systematisk

helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Plikten følger av forskriften med samme navn, også kalt

Internkontrollforskriften, som kom i sin opprinnelige form i 1991. Formålet er at

virksomhetene gjennom systematisk aennomføring av tiltak skal fremmet et

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektivy'- Videreutdanning i HMS juni 2003.

Side 4 av 26

forbedringsarbeid innen arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade eler

miljøforstyrrelser og verne det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall,

slik at målene i HMS-lovgivningen oppnås. Gjennom

forskriften, som er en forlengelse og

operasjonalisering av arbeidsmiljølovens krav, pålegges bedriftene

utføre et slikt arbeid,

tilpasset deres stsrrelse, bransje og risikoforhold. HMS-lovgivningen omfatter i henhold til

forskriften 9 lover som fremgår av forskriften samt de forskrifter som følger lovene.

Imidlertid kan det synes som om oppfyllelsen av lov og forskrift ikke lenger alene er en

tilstrekkelig drivkraft til

drive et aktivt HMS-arbeid, og at man i større grad også er i ferd

med

koble godt HMS-arbeid med økt lønnsomhet

eller verdiskapning i virksomhetene.

Karlsen (1997) trekker frem at i tillegg til de nasjonale mål for arbeidsmiljøet som kommer

frem i både stortingsmeldinger,

utredninger m.m. som omfatter forebygging av skader og

ulykker, og utvikling av trygge arbeidsmiljø, er det også et nasjonalt mål

utvikle et

arbeidsmiljø som bidrar til virksomhetenes lønnsomhet og konkurranseevne.

I en lang historisk tradisjon har innsats for

bedre HMS-tilstanden og virksomhetenes

fortjenestemotiver vært på kollisjonskurs. Karslen (2001) påpeker at det i de to siste tiårene

har vært et økende press for

tilpasse HMS-systemene til en optimalisering av bruken av

innsatsressurser for

øke lønnsomheten. Det anses ikke lenger tilstrekkelig at arbeidsmiljøet

gjøres forsvarlig, jfr. Arbeidsmiljøloven

7, men HMS-systemene og diltakene må også

bidra til

gjøre virksomhetene konkurransedyktige. Sandervang (2002) viser i sin figur

"Helse og effektivitet" hvordan han ser på sammenhengen mellom helsetilstanden og

effektiviteten hos medarbeiderne, der medarbeidere som sliter har redusert effektivitet, noe

som etter hvert som tiden går kan føre til både korttids- og langtids sykefravær, som igjen gir

dårligere helsetilstand og lavere effektivitet i virksomheten. Effektivitet blir her brukt som et

middel i oppnåelsen av vedrdiskapning og lønnsomhet.

Tid

Personzløkona-ni*

Sr)nter

Figur1

Helse og effektivitet (Sandervang, 2002)

Prosjektoppgave "Arbeidsmilja i et okonomisk pcrspcktiv7'- Videreutdanning i HMS juni 2003.

Side

I en undersøkelse utført

av Administrativt Forskningsfond

AFF

kommer det frem at få

ledere forbinder utviklingen av arbeidsmiljøet med lønnsomhet for bedriften (Horverak,

2002). Dette kan ha sammenheng med at ledere har begrenset kunnskap om

fortjenestemulighetene ved HMS-forbedringer, og mange legger til grunn en intuitiv

oppfatning av hva HMS-hendelsene representerer. En nordisk oversikt over vel 100 studier

om HMS-forbedringer utarbeidet av Hams-Ringdahl m.fl. (1 997) finner man kun tre studier

som omtaler de økonomiske aspektene ved HMS (Karlsen, 2001)

På en del områder ser man at offentlige myndigheter overstyrer virksomhetene og deres

lønnsornhetsmotiver ved

stille minimumsstandarder for HMS som ikke kan fravikes. I slike

tilfeller kan det lett oppstå motsetninger mellom de samfunnsøkonomiske og de

bedrifsøkonomiske interessene. Slike motsetninger kan oppstå som følge av krav eller

forpliktelser som myndighetene pålegger bedriftene

utføre eller imøtekomme, og der

hensikten først og fremst er

spare offentlige penger, mens oppfyllelsen av kravene koster

penger for virksomhetene.

Imidlertid synes det

være en allmenn oppfatning både blant forskere og fagpersonell at

HMS totalt sett er lønnsomt, men at det kan være problematisk

dokumentere dette i

økonomiske termer. For

synliggjøre at godt HMS-arbeid ikke står i noe motsetningsforhold

til god lønnsomhet, er det behov for både regnskaps- og rapporteringssystemer som kan

synliggjøre verdien av dette arbeidet. Slike verktøy finnes kun i begrenset grad, og Karlsen

(2001) fremholder at HMS som et legitimt arbeidsfelt etter alt og dømme vil stå og falle med

hvorvidt man rask klarer

utvikle slike hjelpemidler, slik at HMS blir et område som kan

sidestilles med virksomhetens tradisjonelle driftsområder.

2.2

Sykefravær og syke fra værskostnader.

En faktor som fremkommer på mange områder i den tilgjengelige litteraturen er kostnader

knyttet til sykefraværet. Som den videre redegjørelsen vil vise, er sykefraværet i seg selv kun

en del av det totale bildet.

Sykeframr betyr større utgifter for arbeidsgiveren. Kort sykefravær bringer uorden i

produksjonen, vikarer må skaffes og settes inn i arbeidet. Sykefravær reduserer arbeidet tid

og fører til merutgifter, enten giennom høyere lønnskostnader

eller kvalitets- og

produksj

onstap (Liukkonen, 1

992).

Fra 1994 og frem til i dag har bilde antall tilfeller med sykepenger fra folketrygden og antall

dager per stønadstilfelle økt.

Antall dager med sykepenger fra folketrygden per sysselsatt har

økt

fra

8,2 dager i 1994 til

1,7 dager i 1999. Når man legger til fraværsdagene som faller i

arbeidsgiverperioden, utgjsre dette nærmere 24 sykefravzrsdager i gjennomsnitt per

sysselsatt. Det er i første rekke det lange sykefraværet som har økt, mens korttidsfraværet fra

1-3 dager har vært relativt konstant (NOU 2000:27). En undersøkelse utført

av Sintef viser at

det er menn i aldersgruppen 40

år

og kvinner i aldersgruppen 30

39 år som har hatt den

største økningen i sykefraværet i perioden 1995

1999 (Torvatn, 2002)

Statistisk Sentralbyrå (2003) oppgir at det legemeldte sykefiavaret økte fra 6,7% per 4.

kvartal 2001 til

6,9%

per 4. kvartal 2002. En liten nedgang i sykefraværet innen helse- og

sosialtjenester i perioden har bidratt til

bremse den totale veksten, slik at den samlede

økningen ble på 0,2%. Legger man til det egenmeldte fraværet, blir det totale sykefraværet

ved utgangen av 2002 på ca. 7,6%. 1

Nordland lå det legemeldte sykefraveret 0,9% over

landsd ennomsnittet.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv9'- Videreutdanning i HMS

juni 

2003.

Side

av 26

Det finnes ingen enkeltstående faktorer som kan forklare økningen i sykefraværet, men det er

påvist at både fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold har betydning for

sykefraværet. Høye krav og mangel på egen kontroll i arbeidssituasjonen kan føre til byt

sykefravær, mens forhold som trivsel på arbeidsplassen kan virke som en buffer mot

sykefraværet. En finner få indikasjoner på at de fysiske arbeidsforholdene er blitt verre de

senere årene, men stadig flere opplever at jobbsituasjonen blir mer stressende og masete.

Dette sammen med omstillinger og krav til økt tempo har bidratt til

presse arbeidstakere

med helseproblemer ut av arbeidslivet (NOU 2000:27).

NHO (2002) har beregnet at sykefraværet koster næringslivet og samfunnet 40

45 milliarder

kroner årlig til dekking av sykepenger. I tillegg kommer kostnader knyttet til produksjonstap,

omstillingskostnader ved fravær m.m. Dette tapet er beregnet til 47 milliarder kroner

(Sandervang, 2002). NHO har beregnet at en fraværsdag i gjennomsnitt koster 2900 kroner

for bedriften (Idebanken, 2002).

Det er ikke et nasjonalt eller lokalt mål

eliminere

sykefiaværet. Sykefraværet kan deles

inn i tre kategorier, hhv rødt, gult og grønt sykefravær.

Det grønne sykefraværet er reell

sykdom der det eneste riktige er

holde seg borte fra arbeidet for

bli frisk på en raskest

mulig måte. Noe grønt sykefravær vil man alltid ha, og det er begrensede muligheter for

redusere dette gjennom virksomhetens interne HMS-arbeid. Det røde sykefraværet er ulike

former for skulk eller ureglementert fravær som blir "legitimert" med bruk av egenmeldinger,

så som fravær "dagen derpå", fravær for at rørleggeren skal komme, fravær pga godt vær for

male huset osv. Dette fraværet er lite i volum og vil ikke bli borte som følge av god

sykefraværsoppfølging. Det gule fraværet er der medarbeideren har et eller annet reelt

problem, sykdom eller en diagnose, men hvor medarbeideren selv kan vurdere hvor det er

best

vaere i rekonvaliseringsfasen (Kleiven, 2002). Som medisinsk fagsjef i NHO phpeker

Weiven at det gjennom god tilrettelegging, forståelse fia og dialog med arbeidsgiver, i svært

mange tilfeller vil være bedre for arbeidstakeren

være helt eller delvis til stede på jobb i

rekonvaliseringsfasen. Det gule fravzret er størst i volum, og det er her potensialet til

redusert fravgr ligger gjennom et godt og aktivt HMS-arbeid og en god

sykefraværsoppfølging, fremholder Kleiven.

2.3

Bedriffsskonomiske gevinster ved HMS-arbeid.

"Only if occupational health and safety (OHS) activity can be shown to produce economic

benefits to the companies they will be interested in promoting it" (Ahonen, 1998).

Ikke alle HMS-tiltak vil isolert sett være lønnsomme for den enkelte virksomhet. Likevel må

virksomheten gjennomføre dem av hensyn til lovgivningens krav, fordi markedet krever det

eller fordi moralske hensyn tilsier det (Karlsen, 2001). I slike tilfeller må bedriften se

lømsomheten i en indirekte sammenheng, der gjennomføringen av tiltakene gjør bedriften i

stand til

skape lønnsomhet gjennom annen drift. Hovedfokuset i denne oppgaven vil være

knyttet til de Envillige tiltakene som bedriften ut fra valg og prioriteringer kan utføre, og som

kan ha et direkte lønnsomhets- eller verdiskapningsaspekt.

Det har vært uheldig for HMS-utviklingen at man til i dag har manglet økonomiske

kalkulasjons- og bokføringsmetoder og verktøy for det man kan kalle HMS-kostnader, Selv

om også andre hensyn teller med i det systematiske HMS-arbeidet, er spørsmålet om

lønnsomhet avgjarrende for virksomhetens søken etter de best egnede verktøy for økonomisk

regnskapsførsel for HMS (Karlsen, 2001). Sandervang (2002) illustrerer den samme

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et

økonomisk 

perspektiv''-

Videreutdanning i IZMS juni'2003.

Side 7 av 26

systemsvakheten ved

peke på at man i dagens regnskaper kun fører HMS-arbeid og

gjennomføring av tiltak

som i utgangspunktet skal være verdiskapende og

lønnsomhetsforbedrende -som en kostnad som svekker resultatet.

2.4

Samfunnsøkonomiske aspekter ved HMS-arbeidet.

For samfunnet kan ulike HMS-tiltak bety reduserte trygdeutbetalinger, og for bedriften kan

det gi mindre inntektsbortfall ved for eksempel fravær av nøkkelpersonell. Hittil har det

likevel ikke vært lagt stor nok vekt på

beskrive det samlede økonomiske potensialet i en

systematisk HMS-forbedring. Den forbindelsen som er mellom en god HMS-innsats og

økonomisk resultat, som riktignok svært mange innser, blir ikke godt nok synliggjort og

dokumentert. Dessuten har vi et system der de samlede kostnadene spres på mange ulike

aktsrer, dels på det offentlige gjennom trygdesystemet, dels på privat sektor gjennom

forsikringsordninger, dels på virksomheten gjennom fraværs- og skadekostnader og dels på

den enkelte arbeidstaker, leverandør og kunde ved at HMS-belastningene også rammer dem

(Karlsen, 2001).

Mange virksomheter opplever at det er en åpenbar uoverensstemmelse mellom

samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet i de HMS-tiltakene som

gjennomføres. I avveiningen mellom forebyggende arbeid, så som utvikling av kompetanse

hos medarbeidere på yrkeshygieniske, ergonomiske eller kjemiske miljøfaktorer, kontra

reparerende tiltak som følger av skader eller ulykker innen de samme områdene, er det lett

forstå at mange virksomheter satser på at det ikke skjer uønskede hendelser, og at man derfor

ikke belaster bedriftsregnskapet før det er tvingende nødvendig. Manglende oversikt over

reelle kostnader kan ofte være

grunn 

til slike tilpasninger (Karlsen, 2001).

Karlsen påpeker videre at det for myndighetene vil være bedre økonomi i selve forebyggingen

enn i reparasjonen. Dette som en følge av at mange kostnader ved uønskede HMS-hendelser

ofte veltes over på samfunnets organer og belastes fellesskapets skatteseddel. Eksempler på

dette kan være langvarige sykehusopphold og rekonvalisensperioder med lav eller ingen

yrkesaktivitet, store sykepengeutbetalinger eller uføretrygd. Virksomhetene belastes med en

kortsiktig kostnad, for eksempel sykepenger i arbeidsgiverperioden, mens samfunnet må bære

de langsiktige kostnadene.

Som det fremgår av kap. 1.3, vil jeg i denne oppgaven holde meg til det bedriftsøkonomiske

aspektet, men gjennom den ovenstående redegjørelsen påpeke at det også finnes et

samfunnsøkonomisk aspekt i det totale bildet. Dette vil ikke bli ytterligere fokusert i denne

oppgaven.

2.5

Arbeidsmiljøskonomi.

Begrepet arbeidsmiljøierkonomi er et relativt nytt begrep, som er tatt i bruk og fremkommer i

den nyeste delen av litteraturen. Begrepet baserer seg på personaløkonomiske modeller og

teknikker, og anses

være sentralt i denne oppgaven

2.5.1

Arbeidsmiljø, helse, uhelse og

okonorni.

Sandervang (l 997) beskriver helsetilstanden hos ansatte ved hjelp av en isfjell-modell (figur

2). Han viser til at deler av helsetilstanden kommer til syne gjennom fravær

fia

jobben

den

tidelen av isfjellet som er over vannet, mens uhelse også eksisterer

i bedriften uten at det

kommer til uttrykk ved sykefravær. Dette er de ni tidelene av isfjellet som er under vann.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et okonomisk perspektiv"- Videreutdanning i HMS

juni 

2003.

Side 8 av 26

Den delen av isfjellet som er under vannet representerer kostnader som

føJgc

1"c4la1:~tbl1 

motivasjon, engasjement og vilje hos de ansatte på

grunn 

av utilfredsstillende a&~it~~~tr\~s~

Slike problemer tilsvarer i gjennomsnitt opp til ni ganger kostnadene til det ordin~re

sykefraværet. De fleste forhold som har med arbeidsmiljøet

gjøre og som forer til rct!ia~tv@l

innsats, effektivitet og produktivitet, kan kalkuleres og dermed synliggjøres i kroner

(Sandervang, 1 997).

Q Personalskonomisk Senter

Figur 2: Helsetilstanden hos de ansatte symbolisert ved et isfjell og de økonomiske

konsekvensene av noen aktuelle situasjoner (Sandervang, 1997)

Sandervang (1 997) har trukket frem eksempler på ulike

synlige

usynlige

konsekvenser, og

hva disse kan medførekoste i tapt verdiskapning. Disse eksemplene er satt inn i tabellen

under (tallene er på 1997-nivå, og er kun ment illustrativt).

Arbeidsmiljøøkonomi

er et fellesbegrep for det som må gjøres når vi skal beregne

lønnsomheten ved ulike investeringer i arbeidsmiljøet eller når vi skal sette opp en

etterkalkyle for et gjennomført tiltak. Dette innebærer at de totale kostnader og den totale

nytte relatert til et arbeidsmiljøtiltak er kroneverdien av en serie hendelser som har tilknytning

til arbeidsmiljøet (Sandervang, 1

997).

vare på et godt arbeidsmiljø er forbundet med en rekke kostnader. Det er derfor viktig at

man har tilstrekkelige kunnskaper om hva vi får igjen for de økonomiske utleggene. Når det

dreier seg om investeringer på det materielle området (eks. maskiner, bygninger, inventar,

datautstyr) finnes klare regler for hvordan dette skal regnskapsføres, mens det for

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv"- Videreutdanning i HMS juni 2003.

Side 9 av 26

investeringer i arbeidsmiljøet ikke finnes slike formelle regler. Kostnadene for

arbeidsmiljøtiltak regnskapsføres som driftskostnader uten vurderinger av hvilken inntjening

eller lignende kostnadene skal gi som resultat. Sandervang påpeker at blant annet fordi

regnskapssystemene våre ikke er laget for

fange opp hva tiltakene virkelig koster og hvilke

inntekter de gir, er heller ikke interessen for

og kunnskapene om

arbeidsmiljøøkonomi

særlig utbredt. Den viktigste begrunnelsen for

ta i bruk arbeidsmiljøøkonomi

er at både

tenkemåte og praksis vil bidra til at samspillet mellom miljøet og menneskene i virksomheten

optimaliseres -både helsemessig og økonomisk.

På denne måten vil man kunne oppnå en økt

oppmerksomhet på de økonomiske aspektene ved ulike satsinger eller mangelen på satsinger

på HMS, samt en bedre forståelse for prioriteringer og beslutninger i HMS-saker og en bedre

og klokere disponering av midlene. I tillegg vil ofte medarbeiderne og deres helse føle seg

bedre ivaretatt og på lang sikt vil man kunne få en bedre og styrket økonomi for

virksomheten.

2.6

Humankapital og kompetanseøkonomi.

"The perhaps most advanced way of looking at the economic role of OHS (occupational

health and safety) is to approach it from an Intellectual Capital point of view" (Ahonen,

2001).

For at bedriftens mål skal kunne realiseres samtidig som arbeidet skal gi medarbeiderne

mulighet for kompetanseutvikling, må det skje en kontinuerlig oppfølging av nærvær, fravær,

personalomsetning og fraværskostnader (Liukkonen, 1992)

Myklemyr (2002) refererer konsernoverlege i Nordea, Bjørnar Brændeland, som hevder at

"bare de bedriftene som satser på humankapital vil ha evne til kreativitet, nyskapning og god

utnyttelse av ressursene på lang sikt".

Han sier videre at kunnskap om det psykososiale

arbeidsmiljøet handler om

vite noe om hva som får oss til

ville virke, hva som motiverer

oss, hva som gir oss evne til

yte en innsats uten at det går på helsa løs. Videre påpeker han

at det psykososiale arbeidsmiljøet virker inn på vår fysiske og psykiske helse, og derigjennom

motivasjon og innsatsevne, som i neste ledd er viktige forutsetninger for

oppnå lønnsomhet i

virksomhetene.

I tillegg til de bedriftsarkonomiske forhold, viser tall fra Transportøkonomisk Institutt as at de

samfunns~rkonomiske

kostnadene i forbindelse med ulykker, skader og belastninger relatert til

det psykososiale arbeidsmiljøet beløper seg årlig til ca. 65 milliarder kroner (Myklemyr,

2002).

Sammenhengen mellom arbeidsmiljøet og bedriftens intellektuelle kapital underbygges også

av Sandervang (2002) som i sin figur "Intellektuell kapital" synliggjør arbeidmiljøets

plassering som en del av bedriftens humankapital. Intellektuell kapital beskrives av

Sandervang som alle former for ressurser som birdar til verdiskapning. Dermed setter

Sandervang en tydelig sammenheng mellom virksomhetenes arbeidsmiljararbeid og

virksomhetens evne til

oppnå

Iønnsomhet, der han oppfatter arbeidsmiljøarbeidet som et

viktig element for

oppnå slik lønnsomhet.

Det er denne sammenhengen som er grunnlaget for problemstillingen, og som jeg gjennom

den presenterte teorien skal søke

belyse gjennom det videre arbeidet.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv7'- Videreutdanning i HMS

juni 

2003.

Side

10

av 26

Figur 3: Intellektuell kapital. Sandervang, 2002.

Metode.

I dette kapitlet vil det bli redegjort for metodebruken i denne oppgaven. Innledningsvis vil det

bli gitt en forklaring på hva som ligger i begrepet metode og hva som er hensikten med

anvende metode. Videre gis en kort beskrivelse av de ulike metoder, for deretter

utdype

beskrivelsen av den metoden som velges.

Valg av metode bygger på en rekke kriterier som vil variere med ulike situasjoner og typer

prosjekter. I avsnitt 3.1 gis en kort presentasjon av slike kriterier. Deretter gis en kort

begrunnelse for hvorfor det er viktig

8i,

rapportere hvilke metodevalg som er foretatt.

Videre i dette kapitlet presenteres de datainnsamlingsteknikker

som benyttes, og det gis en

beskrivelse av de mest sentrale etiske aspekter som det bør tas hensyn til i utferrelsen av

prosjektet.

Avslutningsvis gis en presentasjon av datainnsamlingsprosessen, samt en vurdering av

metodevalg og feilkilder som kan ligge til grunn for de anvendte metodene.

3.1

METODEBEGREPET.

Metode er et begrep som omfatter svært mye. Holme

Krohn Solvang (1991, s. 14) gjengir

White Rileys definisjon, som sier at "samfunnsvitenskapelig metode omfatter både

organisering og tolkning av data som hjelper oss til

få en bedre forståelse av samfunnet".

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv7'- Videreutdanning i HMS juni 2003.

Side 11 av 26

Hellevik (2002, s. 12) trekker frem Auberts forklaring på hva en metode er: "En metode er en

fremgangsmåte, et middel til

løse problemer og komme fram til ny kunnskap. Et hvilket

som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder".

Babbie (1998) sier at metode innebærer utarbeidelse av strategier for hvordan man konkret vil

gjennomføre en undersøkelse. Disse strategiene innebærer at man må gi en presis

spesifikasjon av hva man ønsker

finne ut, og deretter fastslå den mest effektive

fremgangsmåten for

nå målet.

3.2

METODETYPER OG METODEVALG.

En skiller normalt mellom to hovedformer for metodisk tilnærming, hhv kvantitativ og

kvalitativ metode. Kvantitativ metode gir målbare data, mens kvalitativ metode gir data om

andre egenskaper hos undersøkelsesenheten (Halvorsen, 1993).

I en kvantitativ undersokelse skaffer forskeren seg sammenlignbare opplysninger om et større

antall enheter, uttrykker disse opplysningene i form av tall og foretar en statistisk

undersøkelse av mønsteret i tallene i datamatrisen (Hellevik, 2002).

Holme

Krohn Solvang (1991) redegjør for at kvalitativ metode innebærer liten grad av

formalisering. Metoden har primært et forstående sikte, hvor en ikke er opptatt av

prøve om

data er generelt gyldige. Det sentrale blir at en gjennom ulike former for innsamling av data

makter

skape en dypere forståelse for det problemkomplekset man studerer, og hvilken total

sammenheng dette står i. Metoden er kjennetegnet ved nærhet til datakilden.

Kvalitative undersøkelser kombinerer gjerne et intensivt opplegg (få enheter og mange

opplysninger om hver) med en usystematisk presentasjon og registrering av stimuli og

registrering av data. Verdiene registreres ikke som tallkoder, men som tekster (Hellevik,

2002).

Kvalitative studier kan være rettet mot en målsetting om

forstå, virkeligheten slik den

oppfattes av de personene som forskeren studerer (Thagaard, 1998). Holme

Krohn Solvang

(1991) trekker også frem at kvalitative metoder har sin styrke i det

få frem totalsituasjonen.

Videre sier de at kvalitative undersøkelser er preget av fleksibilitet, der en vil kunne endre

undersøkelsesopplegget under selve gjennomføringen av undersøkelsen.

Fleksibiliteten

gjelder to forhold. For det første gjelder er det en fleksibilitet i forhold til hvilke erfaringer en

gjør seg i selve undersøkelses- og datainnsamlingsfasen. Dersom en finner at visse

problemstillinger er uteglemt eller stilt feil, kan en rette på dette. Videre er opplegget

fleksibelt i forhold til hvilken måte en tilnærmer seg de ulike temaer på, samt i hvilken

rekkefølge.

Kvalitativ metode brukes når en må forstå forhold som vanskelig kan la seg kvantifisere, for

eksempel følelser, tanker, relasjoner og opplevelser av et fenomen (Repstad, 1998).

Hellevik (2002) sier at metodelæren hjelper oss til

treffe hensiktsmessige valg, og at den gir

en oversikt over ulike alternative fremgangsmåter og konsekvensene av

velge de ulike

alternativene. Gjennom metodelæren drar vi nytte av tidligere forskeres erfaringer, vi er ikke

bare henvist til

lære gjennom prøving og feiling.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv':

Videreutdanning i HMS

juni 

2003.

Side 12 av 26

Ut fra de ovenstående karakteristikker sammenholdt med oppgavens problemstilling, form,

omfang

innfallsvinkel, har jeg valgt

legge en kvalitativ forskningsmetode til grunn for

dette prosjektet. Begrunnelsen for dette er i første rekke at oppgavens empiriske del bygger

innsamling av data fra et strategisk, selektivt uwalg av informanter i et relativt begrenset

omfang. Målet er således ikke

fl

et datavolum som skal tilfredsstille krav til statistisk

holdbarhet el.1. men

finne ut hvordan situasjonen er i de konkrete virksomhetene mht.

spørsmålene i problemstillingen.

3.3

TROVERDIGHET, BEKREFTBARHET OG OVERFØRBARHET.

boken Handbook of Oualitative Research fi-ernhever Denzin og Lincoln (1 994) at fokus på

legitimitet i kvalitativ forskning innebærer en nytenkning omkring begrepene reliabilitet,

validitet og generalisering, som opprinnelig var knyttet til kvantitativ forskning. Innholdet i

disse begrepene har en annen betydning innenfor kvalitative studier. Det er derfor

hensiktsmessig

benytte andre betegnelser. Troverdighet, bekreftbarhet og overf~rbarhet

er i

den senere tiden innarbeidet i kvalitative lærebøker (Thagaard, 1998).

Troverdighet

er knyttet til om forskningen utføres på en tillitsvekkende måte,

Bekreftbarhet

knyttes til kvaliteten av tolkningen og om den forståelsen det enkelte prosjekt fører til, støttes

av annen forskning.

Overji~rbarhet

har referanse til om tolkninger som er basert

en enkelt

undersøkelse, ogs$ kan gjelde i andre sammenhenger (Thagaard, 1998).

3.4

TEKNIKKER FOR DATAINNSAMLING.

Et kvalitativt intervju kan utformes på flere ulike måter. Den ene ytterligheten preges av lite

struktur og kan betraktes som en samtale mellom forsker og informant om bestemte temaer.

En slik uformell tilnærming tilsier at forskeren kan tilpasse spørsmålene til de temaene

informanten bringer opp i løpet av intervjuet. Den andre ytterligheten har et relativt

strukturert opplegg. Spørsmålene er utformet på forhånd, og rekkefølgen av spørsmålene er

fastlagt. Fordelen med en strukturert tilnærming er at svarene er sammenlignbare, fordi

intervjuene gir informasjon om de samme temaene, men fra forskjellige personer. Den tredje

fremgangsmåten, som er den mest brukte i kvalitative intervjuer, karakteriseres av en delvis

strukturert tilnærming. I metodelitteraturen kalles denne formen for det kvalitative

forskningsintervjuet (Fog, 1994; Weiss, 1994; Kvale, 1997). Her er temaene fastlagt på

forhånd, men rekkefølgen kan bestemmes undervegs. Dermed kan forskeren følge

informantens fortelling, men likevel sørge for

få informasjon om de temaene som er fastlagt

i utgangspunktet (Thagaard, 1998).

I denne oppgaven er kvalitativt forskningsintervju benyttet. Intervjuene gjennomføres som

enkeltintervjuer, slik at den enkelte informant kan presentere sin oppfatning uten påvirkning

fra andre informanter, og slik at man oppnå en stnrrst mulig grad av sammenlignbarhet mellom

de enkelte informantenes uavhengige svar.

3.5

FREMSKAFFELSE A V TEORETISK MATERIALE TIL OPPGA VEN.

Som nevnt tidligere i innledningen til denne rapporten, har en av utfordringene ifm oppgaven

vært

finne relevant litteratur for

belyse temaet. Ettersom temaet har vist seg

vare

relativt nytt, har litteratursak gjennom Høgskolens bibliotek og dets databaser kun gitt et

mindre antall relevante treff.

Litteraturen til denne oppgaven er i hovedsak skaffet til veie &ennom søk etter aktuelle

miljøer som arbeider med eller har arbeidet med samme eller lignede temaer. Deretter har jeg

tatt direkte kontakt med disse miljøene, snakket med fagpersonellet i disse miljnrene og fått

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv9'- Videreutdanning i MVIS juni 2003.

Side 13 av 26

oversendt både publiserte og upubliserte rapporter, forskningsmateriell 0.a. Dette gjelder

blant annet Ahonen ved Svenska Handelshogskolan i Helsinki, Torvatn ved Sintef,

Sandervang ved EconMan Personaløkonomiske Senter, Kleiven i NHO og Horverak ved

AFF

Videre har jeg deltatt på enkelte arbeidsmiljøkongresser hvor beslektede temaer har vært tatt

opp og tatt direkte kontakt med foredragsholderene for

få tilgang på foredragsmateriellet og

eventuelle andre publikasjoner de måtte ha til temaet.

I tillegg har jeg foretatt søk på internett etter artikler og publisert informasjon til temaet, blant

annet hos NHO, Idebanken, Statistisk Sentralbyrå, ODIN m.m.

Etter en gjennomgang av mottatt materiell har jeg sortert ut det som var irrelevant og gått

grundigere igjennom det som syntes aktuelt. Dette sammen med den relevante litteraturen fra

biblioteket er lagt til

grunn

for teoridelen av denne oppgaven.

Metodelitteraturen er i sin helhet skaffet til veie gjennom biblioteket ved Høgskolen i Bodø.

3.6

GJENNOMFDRING AV UNDERS0KELSEN.

Oppgavens empiriske del omfatter innsamling av data fra et utvalg informanter som grunnlag

for

få svar på oppgavens problemstilling.

3.6.1

Utvelgelse av informanter.

Økonomi og lønnsomhet i relasjon til HMS er, både sett ut fra tilgjengelig litteratur og

kjennskap til mange bedrifters praktiske HMS-arbeid,

anse som et nytt tema og dermed

fortsatt ukjent for mange. Til denne undersskelsen var det derfor viktig

få informanter som

hadde arbeidet med HMS over en viss tid, og som ikke var "nybegynnere" på HMS-området.

Informantene ble selektivt og strategisk plukket ut til

delta i undersskelsen ut fra mine

arbeidsrelaterte kjennskaper til virksomhetene fra før.

Ut fra oppgavens og

problemstillingens art, ønsket jeg

intervjue virksomheter som jeg oppfattet hadde satt internt

HMS-arbeid på dagsorden og arbeidet seriøst og målrettet med dette.

For

finne aktuelle virksomheter til datainnsamlingen, ble det foretatt et s0k og en vurdering

av virksomheter i egen bedrifts kundeportefølje. Alle de utvalgte virksomhetene var små eller

mellomstore. Jeg valgte

ikke trekke inn de aller minste virksomhetene, fordi vi ofte får

tilbakemelding om at deres tid ikke strekker til, og at det er vanskelig

prioritere HMS-

arbeidet.

Det ble valgt ut 5 virksomheter til

delta i undersøkelsen.

Tre av disse var private

virksomheter, en var offentlig og en var "halvoffentlig".

Virksomhetene, som hadde fra ca.

100 ansatte, representerte ulike bransjer, herunder bygg

anlegg, varehandel,

studentvelferd, næringsmiddelproduksjon og kriminalomsorg. Fire av bedriftene hadde ut fra

bransje og virksomhet pålegg iht forskrift om

være tilknyttet bedrifishelsetjeneste, mens en

hadde valgt slik tilknytning ut fra egne onsker, behov og risikovurderinger. Fire av

virksomhetene hadde også inngitt IA-avtale (avtale med Trygdeetatens Arbeidslivssenter om

et mer inkluderende arbeidsliv). Den femte hadde inngåelse av IA-avtale til vurdering.

Prosjektoppgave "Atbeidsmiljo i et okonornisk perspektiv3'- Videreutdanning i HMS

juni

2003.

Side

Informantene ble telefonisk kontaktet og gitt en kort presentasjon av bakgrunn for

undersøkelse, tema og gjennomføring. Videre ble de forespurt om de kunne tenke seg

la seg

intervjue i forbindelse med prosjektet. Alle de forespurte sa seg villige til

bli intervjuet, og

tidspunkt for intervjuet ble avtalt.

3.6.2 

Intervjuguide.

Før gjennomføringen

av intervjuene, ble det utarbeidet en intervjuguide som skulle fingere

som et spngs- og kvalitetssikringsverktøy for intervjuet, samt et hjelpemiddel for

få

registrert opplysningene løpende under intervjuet.

Ved

bruke intervjuguiden under

intervjuene sikret jeg at ikke noen viktige tema eller spørsmål ble avglemt, og jeg fikk også

den ønskede progresjon i intervjuene. En intervjuguide beskriver rekkefølgen

av de temaene

som skal tas opp i et intervju (Thagaard, 1998).

Intervjuguiden var delt inn i seks deler. Del 1 inneholdt registrering av innledende

opplysninger om virksomheten, herunder navn på informant, størrelse på virksomheten,

bransje og lignende. Del 2 omfattet spørsmål om dagens HMS-arbeid i virksomheten,

herunder hvordan HMS-arbeidet er organisert, hvordan arbeidet drives, hvilke tiltak som

gjennomføres og hvilken plass HMS-arbeidet har i forhold til andre interne funksjoner, som

okonomi, produksjon, organisasjonsutvikling

m.m. Del 1 og 2 var lagt opp med spørsmål

som skulle være enkle for informanten

svare på før man gikk over til litt mer vanskelige

tema. Dette fordi det er hensiktsmessig

begynne med lette spørsmål for informanten, og på

denne måte bygge opp tillit før man kommer inn på vanskeligere tema (Thagaard, 1998).

Del

hadde til hensikt

belyse hvordan virksomhetene måler resultatene av sitt HMS-arbeid,

og hvordan disse målingene blir anvendt i det videre HMS-arbeidet. Del 4 skulle

som en

progresjon til del 3

søke

belyse om virksomheten oppfattet HMS som et virkemiddel til

okt verdiskapning, om de målemetodene som ble benyttet var knyttet til økonomiske termer,

samt om virksomheten kjente til eller hadde tatt i bruk ulike økonomiske målepararnetre. Del

5 hadde til hensikt

få

frem noen betraktninger fra informanten om virksomhetens videre

HMS-arbeid, og del 6 skulle

som en avsluttende del

fange opp inntrykk om de spørsmål

og tema som var tatt fiem i intervjuet hadde gitt informanten tanker eller innspill til det videre

HMS-arbeidet. Dette for

avslutte intervjusituasjonen med forholdsvis greie spørsmål.

Intervjuguiden er vedlagt.

Med unntak av ett sporsm%l,

var det kun lagt opp til åpne svaralternativer i intervjuguiden.

Spørsmålene ble stilt slik at informanten ikke kunne svare ja eller nei, men måtte gi en

betraktning eller synspunkt til det enkelte tema. Dette hadde til hensikt

få frem nyanser og

utfj4lende ,vurderinger fra informantene fremfor korte, "binære" (enten-eller) svar.

3.6.3 

Datainnsamlingen.

Alle intervjuene er gjennomført i juni 2003. Hvert enkelt intervju hadde en varighet p%

ca. l

time, hvorav to intervjuer varte ca. 15 min lenger. 4 av intervjuene ble holdt i lokalene til

informantens virksomhet, og 1 intervju ble holdt privat som følge av en nødvendig endring av

maetidspunktet. Til stede under intervjuene var

kun

undertegnede og informanten. For

registrere svarene og

vare på den informasjonen som ble gitt, gjorde undertegnede notater

direkte i intervjuguiden under intervjuet.

3.7

DA TAANA

L YSEN.

I en kvalitativ undersøkelse starter gjerne analysen allerede under datainnsamlingen, ved at

forskeren noterer kommentarar til bruk i analysearbeidet i margen av feltnotatene. I en

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et

økonomisk 

perspektiv3'-

Videreutdanning i HMS

juni 

2003.

Side 15 av 26

kvalitativ undersøkelse vil tolking av svarene i ett intervju kunne påvirke hva slags emner og

spørsmål som tas opp i neste intervju (Hellevik, 2002). Dette er en del av den fleksibilitet

man ønsker

ha i en kvalitativ undersøkelse.

I forbindelse med analysen vil forskeren ofte foreta klassifisering og koding av elementer i

teksten for

få oversikt, og lett kunne finne tilbake til data som er relevante for

belyse

problemstillingen (Hellevik, 2002).

I denne undersøkelsen ble de innsamlede data gjennomgått og systematisert temavis. Deretter

ble det foretatt en analyse av de sammenhenger man kunne trekke ut av det innsamlede

materialet sammenholdt med oppgavens teoretiske grunnlag. Dette er presentert i

drøftingskapitlet i oppgaven.

3.8

ETISKE ASPEKTER.

Thagaard (1998) trekker frem en del sentrale etiske aspekter som bør legges til grunn i en

kvalitativ undersøkelse. Diskusjonen rundt etiske dilemmaer knyttes til beskrivelsen av

metoder for innsamling av data, presentasjon av ulike analysemetoder, fremstillingen av

forholdet mellom teori og data og beskrivelsen av hvordan resultatene av kvalitative studier

kan presenteres.

Den nære kontakten mellom forsker og informant stiller spesielle krav til forskerens etiske

ansvar. Ethvert forskningsprosjekt må ha deltakerens samtykke. Videre er et av

grunnprinsippene for en etisk forsvarlig forskningspraksis er kravet om konfidensialitet.

Forskeren må hindre bmk og formidling av informasjon som kan skade enkeltpersoner, og

informanten må anonymiseres når resultatene av undersøkelsen presenteres (Thagaard, 1998).

Babbie (1998, s. 38) underbygger begge disse grunnprinsippene ved

påpeke at den viktigste

etiske regelen i sosial forskning er

ikke skade de som intervjues, og at deltakelse i

forskningsprosjekter må være frivillig.

Det tredje og siste etiske grunnprinsippet som Thagaard (1998) legger til grunn, er forskerens

ansvar for

tenke igjennom hvilke konsekvenser forskningen det kan ha for deltakerne.

Forskeren har et ansvar for

beskytte informanten, og for

verne mot uheldige virkninger av

være med i prosjektet.

Forfatteren av denne oppgaven har lagt vekt på

være bevisst de ovennevnte etiske

prinsipper, og har i forbindelse med både planlegging og gjennomføring vurdert de mest

sentrale etiske aspektene.

Imfallsvinkelen til denne oppgaven er "saksrettet" og av forretningsmessig karakter, slik at

det i svært liten grad er personrettede forhold som tas opp. Det har vært viktig

fremheve at

deltakelsen i undersøkelsen er frivillig. Videre er det understreket overfor informantene som

deltar at de kan f~le

seg trygge på at informasjonen som blir gitt skal behandles konfidensielt

og at intervjueren pålegger seg taushetsplikt for all informasjon, både av forretningsmessig,

organisatorisk eller personalmessig karakter, som ikke er allment kjent. For at undersøkelsen

skal ha en hensikt, må opplysningene som samles inn kunne anvendes. Dette skal skje på en

slik måte at de ikke kan spores til den som har gitt dem, og at de ikke skal medføre problemer

eller ulemper av noe slag for informanten. Dette inneb~rer

at informantene holdes anonyme,

og at det ikke gis noen identifiserbar beskrivelse av hvilke virksomheter de kommer fra.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljo i et økonomisk perspektiv7'- Videreutdanning i HMS

juni 

2003.

Side 16 av 26

Intervjuguiden, som inneholder opplysninger om hvem som er informant, vil kun komme

intervjueren i hende, og vil etter at analysen er avsluttet bli makulert.

Alle intervjuene er med ledere, og informasjonen som gis vil således være kjent for lederen.

Det vil altså ikke oppstå situasjoner

som kan sette personell på medarbeidernivil i et etisk

dilemma ved at det gis informasjon som ikke er drøftet med ledelsen, eller sågar ikke er kjent

med ledelsen.

Med disse vurderinger til grunn, er det forfatterens oppfatning av de etiske aspekter ved

undersøkelsen er tilstrekkelig vurdert, og at de grunnleggende prinsippene blir etterfulgt.

3.9

FEILKILDER OG METODEKRITIKK.

En feilkilde er intervjuerens mulighet til

styre spørsmålene og vinklingen av disse på en slik

måte at det kan underbygge ønskede svar eller intervjuerens egne oppfatninger om temaet.

Dette underbygges av Holme

Krohn Solvang

(

199 1, s. 98) som sier at den kvalitative

forskningsmetoden alltid bygger på visse forutsetninger

av verdimessig og kunnskapsmessig

karakter hos den enkelte forsker. Troye

Grønhaug (1 993, s. 15) sier også at en utredning så

langt det er mulig må stille seg kritisk og fordomsfritt til sine egne antagelser og oppfatninger.

Intervjuene ble gjennomført av undertegnede alene. I tillegg til

lede intervjuet, gjorde jeg

også notater under intervjuet. Ved

gjøre notater undervegs i intervjuet, åpner en for

muligheten til

miste informasjon og detaljer i informantens svar. Denne mulige feilkilden

kan imidlertid reduseres ved at intervjueren tar nødvendige, korte pauser undervegs og

mellom spørsmålene for

gjøre de nødvendige notater før neste spørsmål stilles, at han er

bevisst på egen notatteknikk og lytter til informantens svar, samt at man holder

konsentrasjonen under intervjuet. Denne formen kan også gi en mer "avslappet" eller trygg

atmosfære for informanten enn ved bruk av for eksempel båndopptaker, slik at både

formuleringer og åpenhet i svarene blir bedre. Et godt intervju kjennetegnes av en balanse

mellom

lytte og

snakke selv (Thagaard, 1998).

Intervjuerens evne til

påvirke intervjuene

og trekke inn sin subjektive oppfatning eller

tolkning kan påvirke resultatenes troverdighet. Denne feilkilden har imidlertid intervjueren

vært bevisst på, og dermed gjennom både forberedelser og kontrollspørsmål undervegs slakt

redusere.

Oppgavensbegrensede omfang gjør det vanskelig

slå fast om resultatene har overflarbarhet

til andre sammenhenger. Dette har imidlertid vært et underordnet moment i denne oppgaven,

og derfor ikke tillagt vesentlig vekt.

En annen feilkilde som følger av oppgavens omfang er at problemstillingen er avgrenset. Det

er mulig at en undersøkelse i større skala, også hva gjelder oppgavens bredde og omfang, kan

gi andre resultater som følge av at forutsetninger som er lagt til grunn viser seg

ikke være

korrekte.

Presentasjon og drøfting av innsamlede data.

Dette kapitlet omhandler en presentasjon og en drarfting av de innsamlede data. Jeg har valgt

gi en temavis presentasjon, og jeg har derfor delt kapitlet opp etter de ulike hovedtemaene i

intervjuguiden.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv9'- Videreutdanning i HMS juni 2003.

Side 17 av 26

4.1

Dagens HIWS-arbeid.

Etter registreringen av de innledende opplysningene, startet hvert intervju med at lederen

skulle redegjøre for sin oppfatning av HMS som arbeidsområde. Alle informantene

tilkjennega en oppfatning om at HMS er en prioritert arbeidsområde og en viktig del av

virksomheten. HMS er en viktig brikke for

skape en god og sunn arbeidsplass, og det griper

inn i flere sammenhenger. Et godt HMS-arbeid der den enkelte medarbeider føler seg

ivaretatt og trivselen er god, gjør også at andre ting faller lettere på plass. En av lederne

uttrykte

at "arbeidet med HMS er

som

et ekteskap

 man må 

ha tid til det, eks

vil det ikke

fungere". 

En amen leder trakk også frem perspektivet at man som leder er forpliktet til

fokus p%

HMS-arbeidet i virksomheten.

For

presentere hvordan denne oppfatningen kommer til syne i det daglige arbeidet, svarte

alle at man forsøkte

synligame dette gjennom ulike tiltak for

skape en god arbeidsplass.

Tiltakene varierte fra virksomhet til virksomhet. Et flertall nevnte at de hadde HMS som

tema på dagsorden i interne møter, enten som fast post eller ved jevne mellomrom. En av

virksomhetene hadde innfart system for

synliggjøre kostnadene når folk var borte fra

arbeidet. Videre ble også samhandlingen med bedriftshelsetjenesten og fokus på åpen dialog

med ansatte nevnt som anvendte virkemidler.

Det var flere fellesnevnere i måten virksomhetene hadde organisert sitt HMS-arbeid på. Alle

virksomheten hadde avtale med bedriftshelsetjeneste, de hadde valgt verneombud, samt evt.

hovedverneombud. Virksomhetene med mer enn 50 ansatte hadde i tillegg arbeidsmiljøutvalg

(AMU). En av virksomhetene med flere avdelinger hadde lagt ut det daglige HMS-ansvaret

på den enkelte avdeling og avdelingsleder. Virksomheten som arbeidet med kriminalomsorg

hadde også etablert kollegastøtteordning, slik at man hadde satt i system medarbeidernes

medansvar for

bisi2 hverandre i vanskelige situasjoner. Den minste av virksomhetene med

ca. 20 ansatte, hadde i tillegg gitt den enkelte medarbeider et selvstendig ansvar til

"gå en

runde" i ledige øyeblikk og melde tilbake til daglig leder om feil og mangler som måtte

utbedres, og som ikke kunne gjøres direkte under runden.

Ogs%

i driften av HMS-arbeidet var det flere fellestrekk hos virksomhetene. Alle hadde

utarbeidet årlige handlingsplaner sammen med bedriftshelsetjenesten med beskrivelse av

tiltak og aktiviteter som skulle utføres i perioden, alle gikk jevnlige interne vernerunder med

frekvens på 1

4 ganger per

år.

Virksomhetene med AMU gjennomførte regelmessige

AMU-møter. En av virksomhetene hadde løpende behandling av alle registrerte avvik og

med regelmessig oppsummering og gjennomgang av disse. En virksomhet hadde hatt en

merkbar økning i sykefravaeret i den senere tiden, og hadde satt i verk s~rtiltak

for

gripe fatt

i den oppståtte situasjonen.

Oppfatningen om hva som var de viktigste HMS-tiltakene innenfor virksomhetens HMS-

arbeid, var ganske forskjellig. De tiltakene som ble nevnt var følgende:

Ingen enkelttihak, men

få

satt tingene i system og øke bevisstheten rundt HMS-

arbeidet.

Få HMS-arbeidet synliggjort i det daglige arbeidet.

Kollegastøtteordningen.

Oppfølging av sykefraværet.

Opplæring av alle arbeidsledere i dialog og praktisering av dette.

Felles lunsj for alle en gang i uka.

Trening for helse-grupper for medarbeidere med belastningsproblemer.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv''- Videreutdanning i

HMS

juni 

2003.

Side

av 26

Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten.

Sosiale tiltak for ansatte med familie 1 gang i året.

Fredagsinfo (flygebladmail) til alle ansatte om ukas hendelser, merkedager osv.

Fått til en bedre "bry-seg-om-holdning" enn tidligere.

Det eneste tiltaket som ble nevnt av flere enn en virksomhet var iverksettelsen av Trening for

helse-grupper. Utover dette ble alle tiltakene kun nevnt en gang.

For

få et bilde på hvor HMS som arbeidsområde sto i ledelsens bevissthet, stilte jeg

spørsmål om hvilken plass HMS-arbeidet har i forhold til økonomistynng, produksjon,

organisasjonsutvikling og andre interne funksjoner. Tre av lederne fremstilte HMS som et

likeverdig område ift økonomi, produksjon 0.a. Dette ut fra et perspektiv om at tingene

henger sammen, og at et godt HMS-arbeid gir positive effekter på de andre områdene. To av

lederne mente at økonomi nok var høyere prioritert, men at HMS likevel var et høyt prioritert

område i virksomheten.

To av lederne mente at det viktigste kriteriet som var lagt til grunn for HMS-arbeidet var

oppfyllelse av lov og forskrift, og at dette var et minimumskrav for arbeidet. To av lederne

hadde en "rundere" formulering som gikk på virksomhetens ønske om

skape en god

arbeidsplass med humor, aktivitet og effektivitet, og

legge til rette for at ansatte skal kune

være på arbeid også om de har en eller annen sykdom. Den femte trakk fram fokus på arbeid

med sykefravær som det viktigste kriteriet for dem nå, ettersom de hadde hatt en merkbar

økning i den siste tiden.

De samme to lederne som mente at det viktigste kriteriet for HMS var oppellelse av lov og

forskrift, svarte også at en overveiende

del (mer enn 60%) av HMS-arbeidet var forbundet

med oppfyllelse av lover og forskrifter. En svarte at de hadde mindre fokus på lov og

forskrift, men mer på

skape en god arbeidsplass, og en svarte at de satte ansattes sikkerhet i

fokus. Den siste svarte at virksomheten hadde ISO-sertifisering både kvalitetsstandard 9002

og miljøstandard 14001, og at de dermed hadde lagt lista høyt for egen del og "påført" seg

krav som følge av dette i tillegg til den vanlige HMS-lovgivningen. De la derfor mye

ressurser ned i oppfyllelsen av det totale sett med krav som gjaldt.

Det var ulik oppfatning blant lederne om hva som var det viktigste elementet i deres HMS-

arbeid. To trakk frem betydningen av

ha et godt miljø hvor folk kan arbeide og trives, en

trakk frem gevinsten av

ha fått satt ting i system, en trakk frem AMU's arbeid og det

finne

en god form på dette, og en nevnte spesielt sosiale tiltak som hadde vært vellykket. Ut over

dette ble det

overholde lover og forskrifter nevnt som et generelt moment.

Som en avslutning p%

dette temaet, stilte jeg spørsmål om det var vesentlige områder som

virksomheten bevisst hadde "latt ligge", og ikke Iijort noe med. En nevnte at

AKAN

som

omrade hadde ligget nede fordi de ikke hadde hatt noen aktuelle saker, men at det nå hadde

aktualisert seg og ville bli tatt opp igjen. En annen nevnte at de ikke hadde gjort så mye med

inneklima, fordi de nylig hadde flyttet inn i nye lokaler. Ut over dette kom det ikke frem

andre områder.

4.2

Måling

resultater av HM-arbeidet.

I dette avsnittet presenteres resultatene fia spørsmål som ble stilt for

få et bilde på om og

hvordan virksomhetene måler resultatene av sitt HMS-arbeid, og hvordan de bruker disse

resultatene i det videre HMS-arbeidet.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv''-

Vidercutdanning i HMS juni 2003.

Side 19 av 26

Den mest anvendte målingen innenfor HMS-området, som

også ble nevnt av alle, var

registreringen av sykefraværet. I tillegg nevnte enkelte rapporter etter tiltak som var utført av

bedrifishelsetjenesten, en nevnte produktivitetsmålinger som virksomheten hadde i

økonomisystemet, en nevnte gjennomgang av awiksmeldinger, en nevnte informasjon

gjennom medarbeidersamtaler, og tilskudd gjennom IA-avtalen ble nevnt av en.

Sykefraværet ble målt i timerldager og/eller i prosent hos alfe. Ut over dette var målingene

basert på skjønn, synsing og subjektive oppfatninger hos alle, samt de konkretiseringer rundt

arbeidsmiljøet som bedriftshelsetjenesten påpekte i sine rapporter. Kun tilskuddene gjennom

IA-avtalen som en nevnte ble målt i kroner.

De fleste meldte at sykefraværet ble rapportert og registrert løpende, og at det ble utarbeidet

periodiske rapporter, for de fleste kvartalsvis, men for enkelte også ukentlig eller månedlig.

Psykososiale målinger som utføres av bedriftshelsetjenesten blir utført ca. hvert 2

år.

De største synlige gevinstene av HMS-arbeidet som ble trukket frem var følgende (listen

inneholder en fortløpende presentasjon av alle momentene som ble nevnt):

F%tt

god tillit i organisasjonen

Fått system for

følge opp hvert enkelt sykefraværstilfelle, ta den ansatte på alvor.

Fått litt nedgang i sykefraværet.

Fått ryddet i lokalene.

Fått system og rutiner på ting.

Folk har fått en positiv grunnholdning til HMS-arbeid.

Rutine for awiksrapportering.

Gjennomført farrstehjelpskurs.

Fokus på IA-avtalen.

Fått nedgang i sykefraværet.

Mer fornøyde ansatte,

Ansatte fått tillit til at ledelsen vil skape en god arbeidsplass.

Ingen merknader fra Arbeidstilsynet.

Oppfatningen om hva som har vært de starrste gevinstene er, som det fremgår av listen svarrt

ulik. To har nevnt reduksjon i sykefrav~r

som en synlig gevinst. Ellers er gevinstene

forskjellige fra virksomhet til virksomhet.

Ut over registreringen av sykefiaværet som gjerres i tidsenheter eller prosent av tilgjengelig

tid, anvender ingen av virksomheten i dag metoder eller systemer som verdifastsetter de

oppnhdde gevinstene eller på annen mAte mhler effekten av enkelttiltak.

"Det

baseres stort

sett

på

synsing

og skj0nnW,

som en av lederne sa det.

Denne metodikken preger også m%ten

resultatene fra målingene blir anvendt i det videre

HMS-arbeidet. Ut over gjennomgang av avviksregistreringer og drøftelser i ledermøter,

personalmarter, AMU-møter o.a., legges også her subjektiv oppfattelse og skjønn til

grunn 

hos

alle. Eneste konkrete måling og sammenligning som ble nevnt av en informant, var

utbedrelsen av fysiske forhold hvor man kan påvise en før- og en ettertiistand, men hvor det

videre ble påpekt at dette var vanskelig for psykososiale eller organisatoriske forhold.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv"- Videreutdanning i HMS juni

2003.

Side 20

Som en konsekvens av at resultatmålingene er upresise eller mangelfulle, svarer også alle at

de ikke kan si noe om samsvaret mellom de målte effektene og de antatte effektene før

tiltakene ble iverksatt. En av lederne sa at

"vi er nok ikke systematiske nokJJ.

Avslutningsvis i dette avsnittet ble det stilt spørsmål om dagens målinger og oppfølginger gir

den ønskede informasjon for

kunne forbedre, justere og evt. målrette HMS-arbeidet enda

bedre. Her svarte en at for de fysiske forholdene følte han at dagens målinger var greie, men

for de "myke" områdene var det ikke bra nok. Dette er også helt sammenfallende med de

andre svarene, hvor informantene tilkjennega at dette området bør bli bedre, at målemetodene

ikke er gode nok, og at det hadde vært veldig nyttig med andre målemetoder og -parametre.

Kun en informant differensierte mellom fysiske og "myke" målinger. Videre hevdet en at det

ble mye subjektive vurderinger i de enkelte tilfeller, men at man i deres virksomhet prøvde

ivareta ønskene fra de ansatte om tilrettelegging best mulig.

4.3

Økonomi

HMS-arbeid.

Spørsmålene i dette avsnittet hadde til hensikt

finne ut om virksomhetenes representanter

kjente til og eventuelt hadde tatt i bruk målemetoder og -parametre som fastsetter eller

synliggjør verdien av HMS-arbeidet i økonomiske termer, samt om de hadde kjennskap til en

del av de økonomiske HMS-begrepene som finnes.

Alle lederne oppfattet HMS som et viktig virkemiddel til økt verdiskapning i virksomheten,

og underbygget sine oppfatninger med at hvis ikke HMS er på plass, vil man ikke ha den

arbeidskapasitet som det er lagt opp til for

skape verdiene, god HMS gir mindre feil og

dermed mindre feilkostnader og en bedre produksjon. Det ble videre nevnt at når et godt

HMS-arbeid gir bedre trivsel og økt motivasjon, så høynes også kvaliteten på de tjenestene

virksomheten leverer.

Ingen av virksomhetene har i dag innarbeidet eller

tatt

i bruk metoder for

synligaøre

verdien av HMS-arbeidet i økonomiske termer.

Det narmeste noen av virksomhetene er dette

temaet er en %-måling av tapt produktivitet hos en av virksomhetene. En nevner den

indirekte sammenhengen det er mellom HMS-arbeidet og overholdelsen av budsjettene.

Det ble stilt spørsmål om virksomhetene hadde definert og eventuelt kvantifisert noen

økonomiske HMS-begreper. Tabellen under viser hvilke svar som ble gitt.

Prosjektoppgave

"Arbcidsrniljø i et økonomisk perspektiv"-

Videreutdanning i

HMS

juni 2003.

Side 21 av 26

HMS-begrep

HMS-kostnader

Kompetanseøkonomi

Sykefraværskostnader

Antall virksomheter som har tatt begrepet i bruk og gjort

interne beregninger

virksomhet bruker begrepet HMS-kostnader. Beregningene

utføres i konsernledelsen (ikke her i Bodø), men innholdet i

begrepet og tallene er ikke kjent eller synliggjort i

organisasjonen.

Ingen.

2 virksomheter beregner sykefraværskostnader. Den ene

betrakter kostnader ved innleie av vikar som

sykefraværskostnadene, og synliggjør dette i egen post i

regnskapet. Den andre sier at sykefraværskostnadene inngår

som en del av personalkostnadene, uten at han kan si mer om

hva dette gir av informasjon.

På spørsmålet om hvilken informasjon de eventuelle beregningene av de økonomiske

størrelsene har gitt, svarer en at de presenterer sykefraværskostnadene på personalmøtene. De

andre svarer at de ikke har utfsrt slike beregninger, og at det dermed ikke gir noen

informasjon.

Sykelønn

Tapt omsetning

Produksjonstap/-økning

Verdiskapning/-tap

Kostnader som følge av okt

feilproduksjon

Kostnader som følge av

manglende motivasjon

Kostnader som følge av at

noen sliter tungt

Andre arbeidsmiljørelaterte

kostnader

Med unntak av produktivitets- og sykefraværsoppfølgingen i en av virksomhetene, svarer alle

at de opplever at de målemetodene som anvendes i dag åpenbart ikke er gode nok. De sier at

det kunne ha

vzert

flere parametre som ble målt. En av lederne trekker i den sammenheng

frem at det er viktig at målingene blir målrettet og enklest mulig, slik at det ikke går

unødvendig mye tid til ting som eventuelt har begrenset nytte.

virksomheter synliggjør sykelønn, men for to av tre gjelder

posten synliggiøring av lønnskostnadene kun i arbeidsgiver-

perioden.

Ingen

En virksomhet beregner produksjonstap, men kun i

av total

produktiv tid, ikke i kostnader eller kroner.

Ingen

Avslutningsvis i denne delen av intervjuet, ble det stilt spørsmål om hva som ut fra ledernes

oppfatning eventuelt skal til for

få en bedre synliggjarring av verdiskapningen som

fnlge

et godt HMS-arbeid. Spørsmålet ble til dels sendt tilbake til intervjueren med anmodning om

komme med forslag. Tre svarte at de ikke hadde noe forslag til. hva dette kunne være, men

at ting nok kunne gjøres bedre. To var noe mer konkrete og svarte at det var behov for nye

måleparametre som kunne synligdarre effektene, for eksempel en kost-nytte sammenheng.

4.4

Videre utvikling av HMS-arbeidet.

Dette avsnittet hadde til hensikt

avdekke om det var områder virksomheten følte behov for

videreutvikle HMS-arbeidet på, og om de ut fra de foregående spørsmålene kunne trekke frem

områder som hadde behov for nye måleparametre.

To av virksomhetene trakk frem behovet for en mer eksakt måling av økonomi opp mot

HMS-arbeidet som et viktig område

fokusere på fremover, og at de vil ha behov for nye

måleparametre. En leder ønsket seg større medvirkning fra flere, samt

skape gode

holdninger i organisasjonen. En leder formulerte seg noe generelt og ga uttrykk for at de var

omtrent der de ønsket med HMS-arbeidet, men at det hele tiden var rom for ytterligere

forbedringer. T tillegg trakk en frem at de hadde et godt samarbeid med en oppegående

bedriftshelsetjeneste, og at de for egen del hadde et potensiale til

bli flinkere

bruke

bedriftshelsetjenesten enda mer.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljnr i et økonomisk perspektiv9'- Videreutdanning i HMS juni 2003.

Side 22 av

Den gjennomgående årsaken til at man ikke hadde "tatt fatt" i disse områdene var travelhet i

hverdagen og det

klare

sette av nok tid til dette arbeidet. I tillegg følte et par av

informantene at man nok ikke hadde vært bevisst på

tenke igjennom årsakene.

Ingen av lederne kunne si eksakt hvilke områder de hadde behov for nye metoder eller

måleparametre for

oppnå en bedre synliggjøring av gevinstene ved HMS-arbeidet. En

antydet sykefraværskostnader og en nevnte økonomiske parametre som aktuelle. Ut over

dette var svarene av generell karakter og påpekte at man jevnt over kan bli bedre på flere

områder. En leder uttrykte at

"i dag tror vi mye, men det er viktig

få

til en bedre

synliggjming av gevinstene

Ingen kjente til andre måleparametre eller -områder som kan gi en slik synliggjøring, og som

de ikke hadde tatt i bruk.

4.5

Avsluttende spørsmål.

Avslutningsvis i intervjuet ønsket jeg

få en tilbakemelding som kunne si noe om de

spørsmål og områder som var berørt i intervjuet hadde gitt informanten noen egne tanker eller

ideer til videre bearbeidelse. Samtidig skulle dette spørsmålet også bidra til

avrunde

intervjuet på en positiv måte.

Flere svarte at man nok er for lite flink til

konkretisere resultatene av det man gjør og

oppnår, og at det nok kan synliggjøres på bedre måter gjennom nye måleparametre som måler

annet en

En følte at tidspresset til daglig la begrensninger på hvor mye man klarte

gjøre

på området.

Helt til slutt ble det stilt et åpent spørsmål om informanten hadde andre forhold hanlhun

ønsket

trekke fkem, som ikke var blitt tatt opp tidligere. Det var det ingen som hadde.

4.6

DrMinger og vurderinger av resultatene.

Minstekravet for HMS-arbeid i den enkelte virksomhet er oppfyllelsen av de krav som

fremgår av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, og som reguleres gjennom forskrift 544

om Systematisk Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften). Likevel

fremholdes det både fra Ahonen (1998) og andre at virksomhetene må se økonomiske fordeler

av sitt HMS-arbeid for at de over tid skal fremme et slikt arbeid.

Alle lederne la til grunn en oppfatning om at HMS-arbeidet i virksomheten er viktig, og at det

er en viktig brikke for

skape et godt arbeidsmiljø. Jeg oppfatter det som et svært viktig

utgangspunkt for et vellykket HMS-arbeid at lederne har denne grunnholdningen, da de også

skal motivere sine medarbeidere til deltakelse og medansvar. Holdningen uttrykker også en

vilje til

ta HMS-arbeidet seriøst, noe som i seg selv er

betrakte som positivt.

Virksomhetene hadde alle organisert HMS-arbeidet på de kjente og ordinære måtene med

oppfyllelse av lowerkets krav til arbeidsmiljøutvalg, vemeombud/hovedverneombud, samt

tilknytning til bedriftshelsetjeneste for de som var pålagt dette. Dette synliggjør at bedriftene

har tatt HMS-arbeidet så vidt seriøst at de har oppfylt de minimumskrav som stilles, og brakt

dette inn i systematikk og orden.

Dette er, slik jeg ser det, både en forutsetning for

kunne se sammenhengen mellom HMS og

økonomi, og en nødvendighet

ha på plass for

kunne trekke ut gevinster som bidrar til økt

verdiskapning. Dersom virksomheten er i en tidlig fase i sitt HMS-arbeid, og de

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv9'- Videreutdanning i HMS juni

2003.

Side

grunnleggende faktorer ikke er på plass, vil det være både riktig og nedvctitlig

ril trinn

fokuserer på oppfyllelsen av minstekravene til

begynne med. Når man

HQ

hlrr

1Bti tlinnc

strukturene på plass og ser at arbeidet gir positive effekter, vil det være naturlig

ut tiiirn

begynner

se på måling og verdifastsetting

av resultatene.

To av lederne var tydelige på at det viktigste kriteriet som var lagt til grunn for HMS-arbeidet

var oppfyllelsen av lov og forskrift som et minimumskrav for arbeidet. De øvrige lederne

trakk også fram andre kriterier som omfattet det

skape en god arbeidsplass og legge til rette

for ansatte. Ut fra både strukturer og måten virksomhetene har bygd opp og organisert sitt

arbeid på, synes det som om alle virksomheten driver et forskriftsmessig arbeid, med

forbehold om områder som ikke er belyst i denne oppgaven. Denne betraktningen styrkes

også ved at ingen av lederne følte at de hadde forsømt sitt HMS-arbeid ved

la viktige

områder ligge "urørt".

I den grad noen hadde områder som de hadde latt ligge, så ble dette

forklart ut fra en behovsvurdering i virksomheten.

Arbeid med oppfølging av sykefravær og synliggjøring av kostnader forbundet med

sykefravær ble trukket frem av enkelte informanter som viktige områder. Ettersom det ikke

finnes noen enkeltstående faktorer som kan forklare økningen i sykefraværet (NOU 2000:27),

anser jeg det som viktig

ha et løpende fokus på sykefraværsutviklingen, da denne i mange

tilfeller kan være indikasjoner på utilfredsstillende forhold eller mangler i HMS-systemet. En

slik oppfølging gir grunnlag for

søke etter årsakssammenhenger og muligheter for

sette

inn mest mulig målrettede tiltak. Nordland har i den senere tid hatt nesten 1

høyere

sykefravær enn landsgjennomsnittet (SSB, 2003). Det gir oss ikke mindre grunn til

følge

opp fraværet.

De fleste HMS-tiltakene som virksomheten oppfattet som de viktigste var egendefinerte tiltak

som i hovedsak ikke var direkte relatert til oppfillelse av lover og forskrifter. Dette indikerer

at virksomhetene

også de som hevdet at det viktigste for dem var

overholde lover og

forskrifter

har gjennomført andre typer tiltak som er satt i verk ut fra egne ønsker, behov og

prioriteringer fordi man mente at de ville ha en eller annen positiv effekt. Disse tiltakene er i

etterkant trukket frem som de viktigste og til dels også de mest vellykkede.

De fleste virksomhetene er IA-bedrifter, og under intervjuene kom det frem eksempler på at

man hadde begynt

gjøre bruk av de økonomiske virkemidlene som var gjort tilgjengelige for

IA-virksomheter. Selv om det

motta tilskudd er en enkel form for økonomisk fokus i denne

sammenheng, er det en positiv kobling der har fått begrepene HMS og økonomi på en felles

arena.

HMS ble av et flertall av informantene fremstilt som et likeverdig område med andre viktige

interne funksjoner, mens de øvrige oppfattet det som et høyt prioritert område etter økonomi.

Både Ahonen (1 998) og Karlsen (2001) fremhever viktigheten av

se det økonomiske

potensialet i HMS-arbeidet for

sikre at man vil fremme dette arbeidet. Det er således

positivt at lederne har HMS så vidt høyt i egen bevissthet.

De synlige gevinstene av HMS-arbeidet som informantene trakk frem var hovedsakelig

"visuelt" synlige gevinster, så som ryddig i lokalene, utarbeidede rutiner og i mindre grad de

økonomisk synlige områdene. Dette forteller på den ene siden at virksomhetene er bevisste

på at de har oppnådd noe, men at de ut fra manglende måleparametre per i dag ikke kobler

dette opp mot økonomiske gevinster.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv"- Videreutdanning i HMS juni 2003.

Side 24 av 26

Alle lederne tilkjennega en uttrykt vilje til

skape en god arbeidspluss tilcd trivsel og

effektivitet. Jfr. Sandervangs figur (2002) om helse og effektivitet, er dct cti klnr

sammenheng mellom trivsel, effektivitet og de økonomiske gevinstene som kun oppiids.

Tidligere undersøkelser utført

av AFF viser at ledere ikke forbinder HMS-arbeid med

lønnsomhet for bedriften. Mine informanter var ikke av den oppfatningen, og mente at dct

var en sammenheng, selv om de per i dag ikke hadde gode nok måleparametre til

dokumentere dette. Det kan synes som om lederne har en begrenset kunnskap om

fortjenestemulighetene ved HMS-arbeid, og at de i større grad legger til grunn en intuitiv

oppfatning om hva HMS representerer. Dette samsvarer godt med resultatene fra AFF's

undersøkelse.

Ingen utfører i dag målinger på økonomiske parametre, ut over det som kan knyttes til

sykefravær og sykelønn. Men også her var målingene begrenset til det som omfattet sykelønn

i arbeidsgiverperioden og vikarkostnader. Reelle kostnader, som i tillegg også trekker inn tapt

omsetning/produksjon, andel overheadkostnader m.m., slik NHO har gjort i sine beregninger

av hva en sykefraværsdag koster, var det ingen som hadde gjort. Informantene ga uttrykk for

at de ikke kjente til parametrene, og hadde derfor ikke gjort beregninger knyttet til disse.

Dette synliggjør både et behov for relevante måleparametre

og tilførsel av kompetanse på

dette området.

I intervjuene kommer det frem at det er vanskelig

måle den konkrete effekten av et

enkelttiltak. De har imidlertid tro på de tiltakene som gjennomføres, og fremmer nærmest et

indirekte fokus på økonomi, der de tror på gevinster at sitt arbeid, men de har ikke konkrete

eller gode nok målemetoder til

dokumentere dette.

Selv ikke de virksomhetene som har et høyt nivå på sitt HMS-arbeid har direkte målinger av

økonomiske effekter av HMS-arbeidet. Alle virksomhetene er

oppfatte som "gode

virksomheter" med bevisste ledere. Det faktum at ingen har kommet lengre på dette området,

oppfatter jeg mer som et uttrykk for at denne kompetansen er så vidt ny at den ikke er

kommet ut til virksomhetene, mer enn et uttrykk for manglende interesse for temaet.

Hensikten med denne "avdekkingen" er ikke

avsløre mangler i de virksomhetene som driver

et godt og systematisk HMS-arbeid innenfor de tradisjonelle rammene som lover, forskrifter

og dagens kompetanse legger, men heller

synliggjøre et potensiale for videreutvikling, slik

at de gode HMS-virksomhetene kan bli enda bedre og mer målrettet i sitt HMS-arbeid.

Harms-Ringdahl m.fl har i sin undersøkelse av ca 100 studier i HMS-forbedringer funnet at de

økonomiske aspektene kun omtales i tre av disse. Dette underbygger også tidligere drøfting

knyttet til behovet for overføring av kompetanse på dette området.

Til tross for de mangler som undersøkelsen har avdekket, var alle informantene stort sett

fornøyd med

og til dels også stolt over

sitt HMS-arbeid, og viste flere eksempler på nye

tiltak og store forbedringer som var utført. Dette skal man også vite

berømme

virksomhetene for. Det er med en slik erfaring at man også kan få motivasjon og inspirasjon

til

ta fatt på nye

og til dels ukjente

utviklingsområder innenfor HMS-feltet.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv"- Videreutdanning i HMS juni

2003.

Side

Konklusjoner.

I denne prosjektoppgaven har jeg valgt

belyse følgende problemstilling:

"Hvordan måler virksomhetene effekten av sitt HMS-arbeid, og i hvilken grad er

virksomhetene kjent med og har tatt i brukparametre som måler og syniigg'ar effektene av

HMS-arbeidet i okonomiske termer?".

For

besvare problemstillingen har jeg gjort et grunnleggende og grundig søk etter relevant

teori som kunne belyse problemstillingen, samt at jeg har foretatt intervjuer av 5 ledere av

ulike virksomheter for

skaffe data til den empiriske delen av oppgaven. Funnene er søkt

sammenholdt med og drøftet i forhold til teorien og resultatene kan sammenfattes i følgende

punkter:

Virksomhetene som har deltatt i undersøkelsen driver i hovedsak et tradisjonelt HMS-

arbeid på et godt og systematisk nivå, og der både organiseringen og tiltakene som

gjennomføres er av tradisjonell og forskriftsmessig karakter. Virksomhetene trekker i

større grad inn nye og egenprioriterte tiltak, og viser til at gevinstene

fra

disse har vært

positive.

Virksomhetene bruker i det alt vesentlige tradisjonelle miilernetoder, så som

sykefravaersdager, støynivå, luftkvalitet osv, og fremhever at det er lettere

måle fysiske

forhold enn psykososiale og organisatoriske. Virksomhetene er i liten grad kjent med

parametre som måler HMS-arbeidet i økonomiske termer, og har i svært liten grad tatt i

bruk slike.

Den eneste HMS-relaterte parameteren som i enkelte virksomheter kommer til uttrykk i

økonomiske termer er sykefiaværet, der man i dag enten synliggjsr vikarkostnader eller

refundert sykelønn.

virksomhetene har en klar interesse for økonomi i forhold til HMS, men dette har per i

dag kun et indirekte fokus som følge av mangelen på egnede måleparametre og

evt.

kunnskapen om hvordan slike målinger skal foretas. Lederne tilkjennegir et ønske om

fl

til disposisjon nye og bedre måleparametre som på en enkel og målrettet måte kan synlig-

gjøre effekten av HMS-arbeidet uten at tidsressursen til

utfore målingen blir altfor stor.

Effektene av HMS-arbeidet synliggjøres i hovedsak gjennom det som visuelt er synlig,

samt skjnnnsmessige vurderinger av hva som er oppnådd.

Teorien i oppgaven har hatt til hensikt

synliggjare at det finnes en del kunnskap og

metoder innen området HMS og økonomi, men empirien viser at det er et behov for

videreutvikle dette og bringe kompetansen i en rasjonell form ut til virksomhetene.

Virksomhetene har et kompetansebehov når det gjelder fortjenestemuligheter og

verdiskapningspotensiale i godt HMS-arbeid. Dette

vil

vEre er en forretningsmulighet for

de som tilegner seg denne kompetansen og vil vaere i stand til

viderefomidle den.

Jeg f~ler

at jeg har fått bekretet min oppfatning om at det fagområdet som er tatt opp i denne

oppgaven er både nytt og ukjent for virksomhetene, og at også de "gode" virksomheten har et

utviklingspotensiale på dette ornrAdet.

Prosjektoppgave "Arbeidsmiljø i et økonomisk perspektiv"- Vidercutdanning i HMS juni 2003.

Side 26 av 26

LITTERATUR

OG RFIIFERANSELISTE.

Ahonen, G. Profitable OHS (Occu~ational

Health and Safety), Upublisert forskningsnotat,

Svenske Handelshagskolen i Helsinki, 2001.

Ahonen, G. "The nationwide programme for health and safety in SME's in Finland

Economic evaluation and incentives for the company managemnet. From protection to

promotion,", Research Reports 25, Finnish Institute of Occupational Health, Helsiniki,

1998, side 151

156.

Babbie, E. The practice of social research, 8 ed, Wadsworth Publishing Company, Belmont,

California, USA, 1 998.

Fakta om sykefravær, NHO's internettsider, www.nho.no., Oslo, 2002.

Forskrift om systematisk helse-, miliar- oa sikkerhtesarbeid i virksomheter

Jhternkontrollforskriften), Departementene, Oslo, 1997

Halvorsen, K.

forske på samfunnet, Bedrifis~konomenes

Forlag as, Oslo, 1993.

Hellevik, O. Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap, Universitetsforlaget as, Oslo,

2002.

Holme, I. M.

Krohn Solvang, B. Metodevala on metodebruk, Tano, Oslo, 199

Horverak, G. Helsefremmende arbeidsplasser

fremtidens vinnerbedrifter. Kritiske

suksessfaktorer for helsefremmende bedrifter, Upublisert foredragsnotat, Administrativt

Forskningsfond, Bergen, 2002.

Karlsen, J. E. Ledelse av Helse, Miliø on Sikkerhet, Fagbokforlaget Vigmostad

Bjørke as,

Bergen, 1997.

Karlsen, J. E. Metoder for HMS-renulering, Cappelens Forlag as, Oslo, 2001

Kleiven, M.

(et mer inkluderende arbeidsliv) o&

sykefravserso~~farlging,

Upublisert

forelesningsnotat, NHO, Oslo, 2002.

Liukkonen, P. Arbeidsmiljar og akonomi, i Grunnbok i arbeidsmiliaopplæring, Tiden Norsk

Forlag as, Oslo, 1992.

Myklemyr,

"Mennesket må tilbake til sentrum i akonomien", Ukeavisen ledeIse og

naerinnsliv, Oslo, Nr. 40

2002, side 4

NHO

om sykefravær og sykelainn, Idebanken på internett, www.idebanken.org, Oslo, 2002

NOU 2000:27, Svkefravær og uf~repensjonering;

Et inkluderende arbeidsliv, Sosial- og

helsedepartementet, Oslo, 2000.

Repstad, P. Mellom nærhet OR distanse, Universitetsforlaget, Oslo, 1998.

Sandervang,

Helse i hver krone- Arbeidsmili0økonomi og intellektuelt kapitaI,

upublisert

kompendium til HMS lederprogrammet, Grimstad, 2002.

Sandervang, A. Personaløkonomi

for helhetens skyld, Hefte 1

Grunnleggende

personaløkonomi, Kommuneforlaget as, Oslo, 1997.

Sandervang,

Personaløkonomi

for helhetens skyld. Hefte 3

Kompetanseøkonomi,

Kommuneforlaget as, Oslo, 1

997.

Sandervang,

Personaløkonomi

for helhetens skvld, Hefte 4

Arbeidsmiliøøkonorni,

Kommuneforlaget as, Oslo, 1 997.

Sykefraværsstatistikk, Statistisk Sentralbyrå's nettsider

www.ssb.no, Oslo, 2003

Thagaard, T. Systematikk OF! innlevelse, Fagbokforlaget Vigmostad

Bjørke as, Bergen,

1998.

Torvatn, H. Det helsefarline arbeidslivet, Upublisert foredragsnotat, Sintef, Trondheim, 2002

Troye, S. V.

Grønhaug, K. Utredningsmetodikk, Tano as, Oslo, 1993.

Intervjuguide

prosjektoppgave HMS våren 2003.

Del 1. INNLEDENDE OPPLYSNINGER OM VIRKSOMHETEN.

De1 2.

DAGENS HMS-ARBEID.

Som leder, hva er din oppfatning av HMS som arbeidsområde?

Virksomhet:

Navn på

intervjuet pers.

Stilling i

virksomheten:

Antall ansatte i

virksomheten:

Kategori:

Bransje:

Er virksomh

pålagt bht.

Hvordan kommer denne oppfatningen til uttrykkhyne i det daglige arbeidet?

O Privat

O Offentlig

Hvordan har virksomheten organisert sitt HMS-arbeid (bht, verneombud, .AMU,

HMS-utvalg, grupper el.1.)

Intervjuguide

prosjektoppgave HMS-studiet våren 2003

Side l av 7

Hvordan drives HMS-arbeidet i virksomheten (handlingsplaner, vernerunder,

mster, oppfslging m.m.)?

Hva er de viktigste tiltakene innenfor virksomhetens HMS-arbeid, og hvorfor er

disse de viktigste?

Hvilken plass har HMS-arbeidet i virksomheten sammenlignet med skonomi,

produksjon/tjenestelevering,

organisasjonutvikling og andre interne funksjoner?

Hvilke kriterier er lagt til grunn når dere har organisert HMS-arbeidet og valgt ut

aktiviteter og tiltak som skal inngå i arbeidet?

Intervjuguide

prosjektoppgave HMS-studiet våren 2003

Side 2 av 7

Hvor mye av HMS-arbeidet er forbundet med oppfyllelsen av lover/forskrifter, og

hvor mye er lagt opp ut fra egne snsker, behov og prioriteringer?

Hva er de viktigste elementene i virksomhetens HMS-arbeid?

10. Er det noen vesentlige HMS-områder/-tiltak som virksomheten bevisst har "latt

ligge"?

Hvilke og evt. hvorfor?

Del 3. MÅLING

AV RESULTATER AV HMS-ARBEIDET.

11. Hvordan måler virksomheten effektene av sitt HMS-arbeid (for

se at man har

valgtlprioritert de rette tiltakene)?

12. Hvilke måleparametre benyttes?

Intemjuguide

prosjektoppgave HMS-studiet våren 2003

Side 3 av 7

13. Hvor ofte måles resultatene av HMS-arbeidet, og hvem er det som foretar

målingene?

14.

Hva er de stsrste synlige gevinstene av HMS-arbeidet?

15. Hvordan verdifastsetter dere i dag disse gevistene?

16. På hvilken måte blir resultatene fra målingene anvendt i det videre HMS-arbeidet?

17. Hvordan er samsvaret mellom de målte/dokumenterte effektene og de antatte

effektene far tiitakene iverksatt?

Intervjuguide

prosjektoppgave HMS-studiet våren 2003

Side 4 av 7

18.

Gir dagens målinger og oppfslginger den snskede informasjon for

kunne forbedre,

justere og evt. målrette HMS-arbeidet enda bedre?

Del 4.

ØKONOMI OG HMS-ARBEID.

19. På

hvilken måte oppfatter dere HMS-arbeid som et virkemiddel til okt

verdiskapning i virksomheten?

20.

Hvilke metoder/modeller har virksomheten for

fastsette/synliggjsre verdien av

HMS-arbeidet i skonomiske termer?

21.

Har virksomheten definert og evt. kvantifisert noen skonomiske HMS-begreper, så

som for eksempel:

HMS-kostnader

Kompetanseøkonomi

Sykefiaværskos

tnader

Sykelønn

Tapt omsetning

Produksjonstapl-økning

Verdiskapning/-tap

Kostnader som følge av økt feilproduksjon

Kostnader som følge av manglende motivasjon

Kostnader som følge av at noen sliter tungt

Andre arbeidsmiljørelaterte kostnader

Har beregnet

Kommentarer:

Intervjuguide

prosjektoppgave HMS-studiet våren 2003

Side 5 av 7

22. Hvilken informasjon har evt. beregningen av de ovennevnte HMS-kostnadene gitt,

og hva har det betydd i prioriteringen av HMS-arbeidet?

23. Er de målemodellene som anvendes i dag gode nok, og måler de de rette effektene?

24. Hva skal evt. til for

få til en bedre synliggjaring av verdistigningen av et godt

HMS-arbeid?

De1 5. VIDERE UTVIKLING AV HMS-ARBEIDET.

25. På hvilke områder faler virksomheten behov for

utvikle

HMS-arbeidet sitt?

26. Hva er årsaken til at man ikke har "tatt fatt" på disse områdene?

Intervjuguide

prosjektoppgave HMS-studiet våren 2003

Side 6 av 7

27. På hvilke områder har evt virksomheten behov for nye metoder eller måleparametre

for

oppnå en enda bedre synliggjaring av gevinsteneleffektene ved HMS-arbeidet?

28. Kjenner dere til andre måleparametre eller områder som man kan måle resultatene

av HMS-arbeidet med, men som dere ikke benytter?

Del 6. AVSLUTNING.

29. Hvilke tanker har spsrsmålene som er blitt stilt i denne samtalen gitt deg ift. form,

innhold og prioriteringer av det videre HMS-arbeidet i virksomheten?

30. Er det andre vesentlige forhold knyttet til de ovennevnte sparsmiil& tema som du

snsker

trekke frem?

Takk for at du stilte opp til denne samtalen!

Intervjuguidc

prosjcktoppgavc HMS-studiet våren 2003

Side 7

av 7