Kvinnebilde i media,
Et forslitt kjønnsrollemønster?
Semesteroppgave
ved Senter for journalistikk,
Høgskolen i Bodø, våren 2003
Emnekode JO102U 001
En undersøkelse av Marianne Steffensen.
Kandidatnummer 16.
INNHOLDSFORTEGNELSE:
Innledning................................................................................................................................... 3
Hoveddel .................................................................................................................................... 4
1.0 METODE ......................................................................................................................... 4
1.1 Innholdsanalyse............................................................................................................ 4
1.2 Undersøkelsens variabler ............................................................................................. 5
1.3 Temaene ....................................................................................................................... 6
1.4 Kildene ......................................................................................................................... 6
1.5 Byline ........................................................................................................................... 8
2.0 HYPOTESER...................................................................................................................8
3.0 Analyse................................................................................................................................. 9
3.1.0 ULIKHETER I AVISENE ............................................................................................ 9
3.1.1 Kvinnelige kilder i artiklene...................................................................................... 9
3.1.2 Type Kilder ............................................................................................................. 10
3.1.3 Hva får spalteplass?................................................................................................. 12
3.1.4 Kvinnelige temaer ................................................................................................... 13
3.2.0 SAMLEDE RESULTATER AV UNDERSØKELSEN ............................................. 15
3.2.1 Kvinner og menn..................................................................................................... 15
3.2.2 Hvor snakker kvinner.............................................................................................. 16
3.2.3 kvinnelige kilder...................................................................................................... 16
3.2.4 Er kvinner lite interessante? .................................................................................... 17
3.2.4 Kvinnelige journalister, flere kvinnelige kilder?..................................................... 19
3.2.5 Temaer for kvinnelige journalister.......................................................................... 20
Oppsummering......................................................................................................................... 22
Litteraturliste. ........................................................................................................................... 24
Vedlegg. ................................................................................................................................... 24
2
Innledning
Når man sitter med et rykende ferskt eksemplar av lokalavisen en torsdag kveld, eller blar i
siste utgave av riksavisen en tirsdag morgen, er det normalt å være mest opptatt av hva som
har skjedd, fremfor avisens kjønnsrollemønster.
Få tenker kanskje gjennom hvilket kjønn kilden eller journalisten har, og at oppimot 80
prosent av de som kommer til ordet i avisen faktisk er menn. Mønsteret er så innarbeidet at
folk flest ikke reagerer.
Før jeg begynte på journalistutdanningen for knapt to år siden, hadde jeg tenkt lite over
kjønnsrollene i norske medier, selv om jeg alltid har vært en flittig leser, lytter og seer.
Kamp om likestilling har for min generasjon vært historie, og feminist og rødstrømpe brukes
hånlig som skjellsord. Likestilling er noe dagens ungdom tror er en selvfølge i Norge.
Men etter hvert har jeg skjønt at det faktisk i år 2003 fortsatt er store forskjeller på menn og
kvinner, i hvert fall hvis man bruker medienes øyne.
Tidligere undersøkelser har vist at kvinner langt sjeldnere enn menn benyttes som kilder. I
1984 gjorde Odd Vaage en undersøkelse av 550 avisartikler
1
, som viste at bare 16 prosent av
intervjuobjektene var kvinner.
Ved inngangen til 1990-årene gjorde Elisabeth Eide
2
en omfattende undersøkelse, som viste at
kvinneandelen i norske medier lå på om lag 19 prosent.
Den globale Media Watch undersøkelsen
3
som kartla blant annet medienes intervjuobjekter
etter kjønn i 1995, viste at tallet på kvinnelige kilder på verdensbasis fortsatt ikke var høyere
enn 17 prosent.
Hvordan er situasjonen i dag? Kanskje har det skjedd en drastisk økning i bruken av
kvinnelige kilder de siste årene? Er likestillingen i mediene kommet lengre?
Er årsaken til liten kvinnerepresentasjon i mediene at samfunnet har for få kvinner i
viktige posisjoner? Er rett og slett ikke kvinner og deres meninger interessant lesestoff?
1
Odd Vaage, Kritikk av journalistikk, Norsk journalisthøgskole 1985. (Kilde: Kvinnebilde i norsk dagspresse,
Elisabeth Eide.(1991:10)
2
Elisabeth Eide, Kvinneblide i norsk dagspresse ved inngangen av 1990-årene, forskningsrapport nr.6. (1991)
3
Media Watch 1995 kartla kildebruken i medier i 71 land en dag i januar 1995. (Kilde Sigurd Allern,
Nyhetsverdier.(2001:187)
3
Hvordan fremstilles kvinner når de skrives om i avisene? Og bruker kvinnelige journalister
oftere kvinnelige kilder enn sine mannlige kolleger?
Dette var noen av spørsmålene jeg ønsket å finne svar på, da jeg bestemte meg for å
gjennomføre en undersøkelse om kvinnenes roller i avisene.
Mitt formål er å skaffe informasjon om hvor mye spalteplass kvinnelige kilder får i avisene i
2003. Jeg vil også se på hvilke typer kvinnelige kilder som kommer til ordet i artiklene, og om
bruken av kvinnelige kilder gjenspeiler samfunnet for øvrig.
Jeg håper at resultatene mine vil gi noen svar, og bidra til nye innspill i debatten om kvinners
rolle i mediene.
Hoveddel
1.0 METODE
Jeg vil begynne med å vise litt av den teoretiske bakgrunnen for oppgaven, og forklare noen
avgrensninger jeg har lagt til grunn for undersøkelsen.
Tidsaspektet avgrenser i seg selv undersøkelsen, når det er satt av fem uker til oppgaven.
Mengden stoff jeg har mulighet til å analysere er derfor begrenset. Jeg håper likevel at tallene
jeg kommer frem til, vil gi bilde av i hvor stor/liten grad avisene lar kvinner være
fremtredende i sine spalter i 2003.
1.1 Innholdsanalyse
Jeg skal i denne undersøkelsen utføre en innholdsanalyse i tre ulike dagsaviser, med ulike
regionale dekningsområder. En definisjon på innholdsanalyse har jeg lånt fra Sigurd Allern.
Formålet med en innholdsanalyse er å kunne presentere et representativt bilde av vesentlige
trekk ved journalistikken i den enkelte avis og kunne sammenligne avisene innbyrdes
.(Allern
2001:79)
Avisene jeg har valgt å se nærmere på i denne undersøkelsen er
Verdens Gang
(riksavis),
Avisa Nordland
(regionsavis) og
Lofotposten
(lok
alavis).
4
At nettopp disse avisene ble valgt, kommer litt av mine egne lesevaner. Jeg har valgt å ta
utgangspunkt i de avisene jeg selv kjenner best. Dette er avisene jeg har vokst opp med, og til
en hver tid har hatt i huset.
4
Undersøkelsen gjennomfører jeg kvantitativt, som er en metode for måling av egenskaper som
kan telles(Allern 2001:76)). Jeg valgte denne metoden fordi den gir mulighet til å holde
oversikt over store mengder tallmateriale. Metoden gjør det også mulig å hente ut de
opplysningene jeg trenger for å se på hver enkelt av avisenes bruk av kvinnelige kilder, noe
som igjen gir mulighet for sammenligninger. Jeg kan også se på et samlet resultat av
undersøkelsen.
Jeg gjorde et tilfeldig utvalg i avisene, basert på
prinsippet om syntetiske uker
, hvor man
konstruerer en avisuke(Allern 2001:80). Jeg begynte med mandagsavisen i uke en, og
fortsatte med tirsdagsavisen i uken etter, og så videre. Dette var for å unngå at saker som går
over lengre tid og får mye spalteplass, skulle føre til misvisende resultater i undersøkelsen.
For eksempel hadde Lofotposten rullet opp en sak om unge jenter som ble utnyttet seksuelt av
en gjeng eldre menn i bygda Kabelvåg i Lofoten. Den første uken fikk saken flere førsteside
oppslag, og mange jenter og mødre ble intervjuet. Dersom jeg hadde valgt å undersøke alle
ugavene av Lofotposten denne uken, ville nok kvinnerepresentasjonen blant kildene vært
langt høyere enn det den pleier å være.
Et sentralt begrep i denne undersøkelsen er likestilling. Grunnbetydningen av ordet
likestilling, er at begge kjønn skal stille likt. Når jeg benytter begrepet mener jeg ikke at det til
en hver tid skal være 50/50 i antall kvinner og menn i avisspaltene og redaksjonene. Dersom
tallene ligger på 40/60 eller 60/40 vil jeg se det også som så godt som likestilling.
1.2 Undersøkelsens variabler
For at undersøkelsen skal være så aktuell som mulig, har jeg valgt å gjøre utvalget i aviser
utgitt i løpet av de tre første månedene i 2003, januar, februar og mars. Til sammen har jeg
analysert 19 aviser. Seks utgaver av Lofotposten fra perioden 6. januar til 15. februar, seks
utgaver av Avisa Nordland fra perioden 17. februar til 29. mars, og syv utgaver av Verdens
Gang fra perioden 3. februar til 23 mars.
4
Før fusjonen mellom Nordlandsposten og Nordlands Fremtid vinteren 2002 skapte Avisa Nordland, var det
5
Med utgangspunkt i hva jeg ønsket å finne ut, satte jeg opp undersøkelsens variabler.
Underveis har flere kommet til, mens andre har blitt strøket, alt etter hvilken informasjon jeg
har sett som nyttig og unyttig. Det har vært en dialogisk prosess hvor informasjon fra
artiklene har hjulpet meg til å finne ut hva jeg egentlig ville ha svar på, og hvilke variabler
som ikke var nødvendig for å finne disse.
For å lettere kunne hente ut interessant informasjon, har jeg også laget noen ekstra variabler i
etterkant, som kvinnelige kilder ja/nei, og mannlige kilder ja/nei. Disse har gjort det lettere å
lese ut de faktiske resultatene fra undersøkelsen.
Til slutt endte jeg opp med 16 variabler som jeg mener dekker de mest interessante
opplysningene på feltet(se vedlegg 1. Undersøkelsens variabler).
1.3 Temaene
Jeg har delt artiklene inn i 13 ulike temaer for å kunne se innenfor hvilke områder kvinnelige
og mannlige kilder blir benyttet, og hva kvinnelige og mannlige journalister oftest skriver om.
Temaene har jeg valgt ut ifra hva Elisabeth Eide og Sigurd Allern tidligere har basert sine
undersøkelser på. Dette er temaer som ofte går igjen i avisene. I alt kom jeg opp i 13
kategorier(se tema, Vedlegg 1). Alle disse har jeg registrert kilder i.
Krig er for øvrig et tema som etter hvert gikk igjen i de to største av de undersøkte avisene.
Jeg har likevel valgt å ikke bruke krig som et eget tema, men legge det under politikk og
kriminalitet.
Også store ulykker, som romfartsulykken over Texas og Kongstind forliset, samt ski-VM, har
vært med på å sette dagsorden i de ulike redaksjonene i perioden jeg har undersøkt. Det kan
være greit å ha i bakhodet med tanke på resultatene av undersøkelsen. Dersom det for
eksempel er et overraskende høyt antall kvinnelige kilder i VG-sporten i denne perioden, kan
det komme av at Bente Skari vant to VM gull, før hun ble slått ut av sykdom i Val di Fiemme.
1.4 Kildene
For å kunne se nærmere på hvilke roller kvinnelige kilder ikles når de benyttes som kilde, har
jeg laget
fire grupper med kildetyper,
som jeg har plassert kildene i.
sistnevnte avis jeg hadde best kjennskap til.
6
Den første kategorien er
ekspertene
. Her legger jeg inn personer som intervjues fordi de har
mye kunnskap om en sak, som oftest gjennom utdanning. Hovedsaklig er det forskere og
professorer som tilhører denne kategorien.
Den andre kategorien er
ledere
. Her legges alle typer mennesker som kan kalles ledere i
samfunnet, med hovedvekt på ledere i jobbsammenheng. Men også fotballtreneren, idoler og
forbilder har havnet i denne kategorien.
Jeg burde kanskje delt lederkategorien i to, med en egen kategori for idoler/kjendiser. Hvis
man tenker på ledere bare som bedriftsledere, kan kategorien nemlig gi et direkte misvisende
bilde på avisenes kildevalg.
Årsaken til at jeg ikke har gjort dette, er fordi jeg mener det stort sett bare er avisen Verdens
Gang i min undersøkelse som vier kjendiser og idoler spalteplass. Denne kategoriene tror jeg
derfor ville gitt et nærmest ubetydelige utslag i de to andre avisene. Jeg syntes derfor det er
mer spennende å se om dette faktisk har betydning, og om leder kategorien dermed er
betydelig større i Verdens Gang enn de to andre avisene.
Den tredje kategorien kilder er
politikere
. Grunnen til at politikere har fått en egen kategori er
rett og slett at de svært ofte får mye spalteplass i avisene, uten at de kan sies å høre hjemme i
noen av de andre kategoriene jeg benytter i denne undersøkelsen. Under kategorien politiker
har jeg registrert alle kilder som uttaler seg på bakgrunn av politiske verv.
Ledere for politiske partier, går under kategorien politikere, ikke ledere.
Den fjerde kategorien er
grasrotkilder
. Her har jeg registrert konsekvenseksperter. Det er
kilder man anses for å være eksperter på sin egen historie, eller kilder som kjenner
konsekvensene av vedtak og beslutninger.
5
Her er også kvinnen og mannen i gata representert, samt utøvere innen idrett, så fremst det
ikke skrives om kjente toppidrettsutøvere. Som idoler for andre aktive, kommer de da i min
undersøkelse under kategorien ledere.
Men det er ikke bare muntlige kilder som gir journalister informasjon. Jeg har derfor også
laget en kategori som jeg har kalt
skriftlige kilder
,
og en jeg har kalt
andre kilder
.
Kategorien
5
Meilby, Mogens: Idé og Research, Ajour forlag, København 1989.
7
skriftlige kilder benytter jeg når for eksempel brev, andre aviser, undersøkelser,
pressemeldinger og domsavsigelser benyttes som kilder.
Internett, Nyhetsbyråer, TV-kanaler og lignende er det jeg kategoriserer som andre kilder. Jeg
bruker også kategorien andre kilder når det hersker usikkerhet om hvor journalisten har hentet
informasjon fra.
1.5 Byline
Til sist vil jeg nevne noen krav jeg har stilt til artiklene, for at de skal være med i
undersøkelsen.
Jeg har valgt å bare benytte artikler med byline i undersøkelsen. Ergo er ikke notiser og saker
uten byline tatt med. Dette er for å begrense antallet artikler uten muntlige kilder, og fordi jeg
ønsker å kartlegge eventuelle ulikheter i mannlige og kvinnelige journalisters kildevalg. Jeg er
derfor avhengig av at artikkelen har en signatur.
Jeg har også valgt å konsentrere meg om sjangere som benytter kilder, og den brede
kommentarjournalistikken til Avisa Nordland og Verdens Gang faller derfor utenfor mitt
forskningsfelt. Også anmeldelser av for eksempel film og musikk er utenfor det området jeg
ønsker å se nærmere på, ettersom disse som oftest ikke benytter muntlige kilder.
2.0 HYPOTESER
Før vi går nærmere inn på resultatene av undersøkelsen, vil jeg vise noen hypoteser jeg satt
med før jeg tok fatt på undersøkelsen.
Min første hypotese er at kvinner benyttes sjeldent som kilde innenfor emner som sport og
politikk, og oftere innen kultur, utdanning og forbrukerstoff.
Min andre hypotese er at kvinner når de benyttes som kilde, oftere er kvinnen i
gaten(Grasrotkilde), enn eksperter, politikere og ledere.
Tredje hypotese: Bruken av kvinnelige kilder har ikke blitt mer utbrett de siste 20 årene.
Fjerde hypotese: Kvinner kommer oftere til ordet når journalisten også er kvinne.
Femte hypotese: Kvinnelige journalister jobber mest innenfor kultur og forbrukerstoff, og
minst med sport og kriminalitet.
Dette var antagelser jeg satt med før jeg foretok min innholdsanalyse. Avslutningsvis vil jeg
kommentere dem opp imot mine resultater.
8
3.0 Analyse.
Vi skal nå gå nærmere inn på resultatene av undersøkelsen. Først vil jeg sammenligne en del
resultater i de ulike avisene, før jeg ser de samlede resultatene av undersøkelsen.
3.1.0 ULIKHETER I AVISENE
Avisene jeg har undersøkt er ulike i størrelse, og dermed har antallet undersøkte artikler i de
ulike avisene også blitt ulikt. Ettersom jeg har valgt å undersøke en syntetisk avisuke i hver av
avisene, har journalister i Verdens Gang skrevet nesten 50 prosent av de undersøkte artiklene.
Det er likevel mulig å se på avisenes individuelt, og se om det er store ulikheter mellom
avisene når det gjelder bruk av kvinnelige kilder.
0
10
20
30
40
50
Artikler
Andel artikler i undersøkelsen
Lofotposten
Avisa Nordland
Verdens Gang
(Tabell 1: Oversikt over de ulike avisenes antall artikler i undersøkelsen. Lofotposten 17,7 prosent av artiklene, Avisa Nordland 33,4 prosent
og Verdens Gang 48,9 prosent. Tallene er basert på artikler samlet fra en syntetisk uke i hver av avisene.)
3.1.1 Kvinnelige kilder i artiklene
Det første jeg vil se nærmere på, er hvor mange av artiklene i de ulike avisene som benytter
kvinnelige kilder.
Jeg må presisere at disse tallene ikke forteller hvor mange prosent av kildene i undersøkelsen
som er kvinner, men hvor mange av artiklene som inneholdt en eller flere kvinnelige kilder.
Dette kommer jeg tilbake til senere i analysen.
I den oppkonstruerte avisuken fant jeg 132 artikler i
Lofotposten
, som kom innenfor mine
rammer i undersøkelsen.
Undersøkelsen viser at det i 24 prosent av Lofotpostens artikler ble benyttet kvinnelige kilder.
Kvinnelige kilder er intervjuet i 33 av de totalt 132 artiklene. Dette er den laveste
prosentandelen i avisene jeg har undersøkt. Likevel er det 8 prosent høyere enn de 16
9
prosentene kvinnelige kilder Odd Vaage fant i sin undersøkelse for snart 20 år siden.
6
Det kan
tyde på at det har skjedd en utvikling i retning likestilling også i mediene, som i samfunnet for
øvrig.
I den yngste av avisene,
Avisa Nordland
, har jeg undersøkt i alt 249 artikler. I litt under 29
prosent av disse ble kvinnelige kilder benyttet. Det utgjør 72 av artiklene i avisen.
I
Verdens Gang
, den mest omfangsrike av avisene, leste jeg 365 artikler. I 109 av disse kom
kvinnelige kilder til ordet. Det gir en prosentandel på litt over 29 prosent og er den høyeste
andelen kvinnelige kilder i artikler i undersøkelsen. Kvinner kommer altså til ordet i nærmere
30 prosent av artiklene i Norges største avis.
Det er selvsagt mulig at nettopp disse dagene jeg har plukket ut har hatt uvanlig mange(eller
få) kvinnelige kilder. Men disse tallene tyder på at kvinner faktisk har fått mer spalteplass i
avisene de siste årene.
0
5
10
15
20
25
30
Lofotposten
Avisa Nordland
VerdensGang
Artikler med kvinnelige kilder
Serie1
(Tabell 2: I ca. 24 prosent av artiklene i Lofotposten ble det benyttet kvinnelige kilder, Avisa Nordland intervjuet kvinner i om lag 29
prosent av sine artikler, og det samme gjorde Verdens Gang.)
3.1.2 Type Kilder
Ved å gå nærmere inn på tallene fra de ulike avisene, kan vi se på hvilken typer kvinnelige
kilder de ulike avisene oftest benytter.
6
Odd Vaage, Kritikk av journalistikk, Norsk journalisthøgskole 1985. (Kilde: Kvinnebilde i norsk dagspresse,
Elisabeth Eide.(1991:10)
10
Først ser vi nærmere på lokalavisen
Lofotposten.
Ikke overraskende er den største andelen
kvinner i denne lokalavisen grasrotkilder, faktisk hele 58 prosent av de kvinnelige kildene.
Lederkvinner utgjør 24 prosent av de kvinnelige intervjuobjektene, mens 18 prosent av
Lofotpostens kvinneandel er politikere. Selv om dette er en for så vidt lav andel av kvinnene,
er det faktisk en klart høyere andel kvinnelige politikere enn det man finner i Avisa Nordland
og Verdens Gang.
Årsaken til dette kan være at den største kommunen i Lofoten har kvinnelig ordfører. Den
kvinnelige ordføreren Guri Ingebrigtsen i Vestvågøy kommune er gjenganger som kilde i
politiske sammenhenger i Lofotposten. Dette kan være hovedforklaringen til at Lofotposten
ligger såpass mye høyere enn de andre avisene i bruk av kvinnelige politiske kilder. På
landsbasis er nemlig ikke mer enn 15 prosent av ordførerne i Norge kvinner.
7
(5)
Det som likevel er mest oppsiktsvekkende med Lofotpostens kildebruk, er at kvinnelige
ekspertkilder er helt fraværende i de undersøkte artiklene. Selv om det ikke er fullt så ille i de
andre undersøkte avisene, er det i denne kategorien kvinner brukes absolutt minst. Har
kvinner rett og slett ikke kompetanse å bidra med, eller er kompetansen kvinner innehar
uinteressant for avisenes lesere og journalistene?
Riktig nok benyttes det ikke overveldende mange mannlige ekspertkilder heller, men langt
oftere enn kvinner.
Hvordan benytter så
Avisa Nordland
seg av kvinnelige kilder?
Avisa Nordland har i likhet med Lofotposten klar flest kvinnelige grasrotkilder, som utgjør 43
prosent av de kvinnelige kildene i avisen. 35 prosent av de kvinnelige kildene er lederkvinner,
mens politikerkategorien utgjør 13 prosent av de intervjuede kvinnene i Avisa Nordland.
Færrest er ekspertkvinnene som bare utgjør 10 prosent av de kvinnelige kildene i avisen.
En nærmere titt på tallene fra
Verdens Gang
viser at de i motsetning til de mindre avisene
ikke benytter flest kvinnelige grasrotkilder, men flest kvinnelige leder kilder. Hele 47 prosent
av avisens kvinnelige kilder var ledere. Som jeg nevnte innledningsvis var jeg spent på om
nettopp dette utslaget ville komme i Verdens Gang.
7
Elisabeth Eide, Narrespeil. Tabell ”Likestillings- Norge” -noen tall(prosenter). Tall fra kommune og fylkesvalg
ajourført etter valget 1999.(2000:179)
11
Ved at jeg tidlig i undersøkelsen unnlot å skille idoler fra andre typer ledere, blir denne
gruppen stor i Verdens Gang, som vier mye spalteplass til såkalte stjerner og idoler.
Hadde disse vært en egen type kilder, ville nok Verdens Gang hatt langt færre kvinner i denne
kategorien.
Såkalte kvinnelige grasrotkilder hadde i Verdens Gang 39 prosent av kvinneandelen, noe som
altså er betydelig lavere enn både Avisa Nordland og Lofotposten. Min hypotese er at lokal-
og riksaviser har bedre kontakt med mannen og kvinnen i gaten enn riksavisen, som i større
grad konsentrerer sitt stoff rundt autoriteter.
9 prosent av kvinnene som ble intervjuet i Verdens Gang var eksperter. Klart dårligst ut kom
kvinnelige politikere i riksavisen. Bare 5 prosent av de kvinnelige kildene i avisen var
politikere. Dette var overraskende lite, ettersom blant annet antallet kvinnelige
stortingsrepresentanter har økt kraftig de siste årene. Fra å være 8 prosent kvinner på
stortinget i 1965 har tallet økt jevnt frem til toppåret 1993, hvor 39,4 prosent av
representantene på stortinget var kvinner.
8
Kanskje kan det lave tallet forklares ved at politikk
ikke har så høy prioritet i riksavisen som de to mindre avisene?
For å undersøke dette, vil jeg se på hvilket type stoff de ulike avisene skriver mest om.
3.1.3 Hva får spalteplass?
Det er tre temaer som klart skiller seg ut med mest spalteplass i
Lofotposten
; politikk, sport og
kultur. Dette stemmer godt med avisens prioritering, ettersom avisen har faste sportssider og
kultursider hver dag. Det utgjør nokså mye av stoffet i en liten avis.
Årsaken til at politiskstoff scorer så høyt, velger jeg å tro er at man i et lokalsamfunn har en
helt annen nærhet til de politiske beslutningene enn det man har på riksnivå. Også natur og
fiske, samt kriminalstoff skrives det mye om i Lofotposten.
Hvis jeg ser i motsatt ende av tabellen, viser det seg at helsestoff er helt fraværende i de
utgavene jeg har undersøkt av Lofotposten. Dette synes jeg er overraskende, etter som
helsestoff er såkalt ”populærstoff” i mange redaksjoner, og noe leserne ofte er opptatt av. Det
er også overraskende at det er svært lite økonomistoff i avisen, bare 2 prosent av innholdet.
Dette tror jeg kommer av at mindre aviser stort sett ansetter allround- journalister, og ikke kan
ta seg råd til å ansette spesialiserte journalister på et såpass vanskelig område.
8
Tall fra Stortingets hjemmeside, historie. www.stortinget.no
12
Også i
Avisa Nordland
er det politikk, sport og kultur som stikker av med mest spalteplass i
avisen. Hver av disse temaene innehar over 15 prosent av avisens innhold. Dette tror jeg kan
begrunnes med de samme teoriene som jeg nevnte om Lofotposten.
Minst skriver Avisa Nordlands journalister om minoritetsgrupper/flyktninger, og stoff om
ulykker ligger også lavt i denne avisen. Det siste kan naturlig nok ha sin forklaring i at det har
vært få ulykker i området i den undersøkte perioden.
Som i de andre undersøkte avisene har også
Verdens Gang
ryddet mye plass til sport i
spaltene. Nærmere 30(!) prosent av artiklene i avisen omhandler sport. Også kulturstoff er
prioritert, men politisk stoff hadde som antatt ikke fått fult så mye plass i Verdens Gang som i
Lofotposten og Avisa Nordland. Derimot satses det tungt på kriminalstoff, som riksavisen
dekker i mye større grad en regions- og lokalavisen.
Tallene fra Verdens Gang viser også at Natur/Fiske/Landbruk ikke er noe satsningsområde for
avisen. Bare 1 prosent av artiklene i Verdens Gang omhandlet et av disse temaene. Også
minoritetsgrupper/flyktninger ble minimalt omtalt, og det var overraskende få artikler som
omhandlet arbeidsliv og forbrukerstoff.
3.1.4 Kvinnelige temaer
Innenfor hvilke temaer bruker så de ulike avisene flest kvinnelige kilder?
I
Lofotposten
slipper kvinner utvilsomt mest til på kultursidene, hvor nesten 1/3 av avisens
kvinnelige kilder kommer til ordet. På en kanskje noe overraskende andreplass kommer
kvinner i politiske saker. En av fem kvinnelige kildene i Lofotposten uttaler seg i politiske
sammenhenger. Som nevnt tror jeg nærheten til de politiske beslutningene i lokalsamfunnet,
og en kvinnelig ordfører i en av de største kommunene i avisens dekningsområde, er sterkt
medvirkende til dette resultatet.
At helsestoff er helt fraværende i de undersøkte utgavene av Lofotposten, kan kanskje være
med på å forklare hvorfor det er færre kvinnelige kilder i artiklene i Lofotposten enn de to
andre undersøkte avisene. I Avisa Nordland og Verdens Gang uttaler om lag 10 prosent av de
kvinnelige kildene seg om helsestoff. Men også i kategorier som utgjør en relativt stor del av
nyhetsstoffet i Lofotposten, som kriminalitet og ulykker, er kvinnelige kilder totalt
13
fraværende. Mannlige kilder er derimot representert i samtlige temaer som har kilder. Det ser
ikke ut til å være noen temaer hvor mannlige kilder er uegnet som intervjuobjekt.
Når kvinner uttaler seg i
Avisa Nordland
blir de oftest viet plass i kulturstoff og politiske
artikler. I motsetning til i Lofotposten blir kvinner brukt som kilder på alle stoffområder,
foruten minoritetsgrupper/flyktninger, en stofftype som også er svært lite representert i avisen.
For øvrig blir også kvinner her minst synlig når det skrives om ulykker og økonomi.
Mannlige kilder er også i denne avisen representert med kilder i samtlige kategorier.
I
Verdens Gang
slipper overraskende nok kvinnelige kilder mest til i sportsartiklene. Hele 24
prosent av kvinnene som kommer til orde i Verdens Gang uttaler seg i sportsartikler.
Dette velger jeg å se i sammenheng med at det under perioden jeg undersøkte ble arrangert
VM på ski Val di Fiemme, og det ble skrevet mange artikler om Bente Skaris gullmedaljer og
sykdom, samt dopingsavsløringen rundt Kaisa Varis.
Som en klar nummer to kom kvinnelige kilder i kultur og underholdningsavdelingen.
Det ser ut til å være vanskeligst for kvinner å komme til ordet i Verdens Gang når ulykker,
minoriteter/flyktninger og forbrukerstoff omtales. Men dette må også sees i sammenheng med
at det er disse kategoriene avisen har skrivet minst om i perioden jeg har undersøkt.
Den klart vanligste typen mannlige kilde i Verdens Gang snakker også om sport. Selv om de
fleste av kvinnene slipper til når det er tale om sport i avisen, er det likevel helt klart
mennenes domene.
Kvinner som kilder etter tema
0
5
10
15
20
25
30
Anne
t
U
lykk
er
N
atur
/fiske/landb
ruk
H
els
e
U
td
anning/o
ppvek
st
Kultur
/unde
rholdning
Minor
itet/flyk
tn
ing
er
Kr
imi
nalitet
Spor
t/fr
itid
For
bruker
Ar
beids
liv
Poli
tik
k
Lofotposten
Avisa Nordland
Verdens Gang
(Tabell 2: Viser hvor sjeldent/ofte kvinnelige kilder benyttes innenfor de ulike temaene i Lofotposten, Avisa Nordland og Verdens Gang.)
14
3.2.0 SAMLEDE RESULTATER AV UNDERSØKELSEN
Etter å ha sett på avisene hver for seg, vil jeg nå gå nærmere inn på de totale resultatene av
undersøkelsen.
3.2.1 Kvinner og menn
Elisabeth Eide registrerte i en av sine undersøkelser mannlige oppslag, kvinnelige oppslag og
nøytrale oppslag.
9
Mannlige oppslag var på 61 prosent av artiklene, mens de kvinnelige bare
var 15 prosent. De øvrige var nøytrale.
Totalt viser tallene fra min undersøkelse at minst en kvinne blir benyttet som kilde i 28
prosent av de 746 artiklene jeg har undersøkt i de tre avisene.
Det disse delene av de to undersøkelser har til felles, er at de sier noe om
kvinnerepresentasjonen i undersøkelsenes artikler, men ikke hvor mange prosent kvinnelige
kilder som faktisk er intervjuet.
Tallene jeg til nå har operert med, har vist det prosentvise antallet artikler hvor minst en
kvinne har kommet til ordet. Men en god artikkel har som hovedregel mer enn bare en kilde,
og både menn og kvinner kan komme til ordet i en og samme artikkel. I teorien kan dermed
hver artikkel med en kvinnelig kilde også ha fem mannlige kilder. Jeg vil derfor nå regne ut
nøyaktig hvor mange prosent av kildene i min undersøkelse som faktisk er kvinner.
For å finne ut om kvinnenes deltagelse i nærmere 1/3 av de undersøkte artiklene gjenspeiler
bruken av antall kvinnelige kilder, har jeg regnet sammen antallet kilder totalt.
I utgangspunktet hadde jeg laget en variabel for antall kvinnelige kilder og en for antall
mannlige kilder. Men da jeg laget disse variablene, tenkte jeg at få artikler ville inneholde mer
enn tre kilder av hvert kjønn, og begrenset derfor det maksimale antallet kilder for hvert kjønn
til tre eller flere.
Det var en feil. I ettertid fikk jeg se at dette faktisk var tilfelle i en god del saker, og jeg føler
derfor at det ikke blir korrekt å telle kildene ut ifra disse variablene, som jeg valgte å slette, da
de ikke gav noen korrekt form for informasjon.
9
Elisabeth Eide, Narrespeil. (2000:183)
15
For å finne et så korrekt som mulig antall kilder valgte jeg derfor å legge sammen de ulike
typene kvinnelige og mannlige kildene. Ekspertene, lederne, politikerne og grasrotkildene.
Det gir antall undersøkte kilder i artiklene.
Fordi få artikler benytter mer enn tre kilder av samme kjønn og samme type kilde, har jeg
begrenset antallet til tre eller flere også i hver av disse kategori. Her mener jeg det er riktig å
gjøre, ettersom det uhyre sjeldent er mer enn tre mannlige politikere eller tre kvinnelige
eksperter i en og samme artikkel. Dette er også for at enkelte saker med mange kilder av
samme type ikke skal gjøre store utslag i undersøkelsen.
Mitt samlede antall kom på 1209 kilder
. Av disse viser det seg at hele 929 kilder er menn, og
kun 280 av kildene er kvinner. Den kvinnelige andelen i undersøkelsen ligger dermed på 23
prosent, mens 77 prosent mannlige kilder er intervjuet.
Kvinnelige kilder har med andre ord ikke revolusjonert journalistikken nevneverdig de tre
siste årene heller, på tross av deltagelse i nærmere 30 prosent av artiklene.
3.2.2 Hvor snakker kvinner.
De samlede resultatene av undersøkelsen viser at kvinner kommer mest til orde i kultur- og
underholdningsspaltene. 20 prosent av undersøkelsens kvinnelig kilde har tilhørighet der.
Deretter følger (overraskende nok) temaene sport/fritid med 16 prosent av de kvinnelige
kildene, og politikk med 14 prosent.
I motsatt ende av tabellen ser vi at færrest kvinner kommer til ordet i saker som omhandler
kategoriene ulykker, økonomi, flyktning/minoritet og natur/fiske/landbruk. Dette er ikke
spesielt overraskende, og stoffområder som tradisjonelt har vært mannsdominert.
Ettersom jeg allerede har gått en del inn på hvor kvinner kommer til ordet i de ulike avisene,
utdyper jeg ikke disse funnene videre.
3.2.3 kvinnelige kilder.
I undersøkelsen totalt sett, er det kvinnelige grasrotkilder som er mest synlige i avisspaltene. I
alt er 43 prosent av alle de kvinnelige kildene grasrotkilder. Etter følger kvinnelige
lederkilder, som utgjør 39 prosent av de intervjuede kvinnelige kildene. Kvinnelige politikere
utgjør 10 prosent, mens kvinnelige eksperter ikke utgjør mer enn 8 prosent av kvinneandelen.
16
Hva om vi så måler kvinnene opp mot de mannlige kildene, hvor stor prosent av alle
grasrotkilder er for eksempel da kvinner?
Svaret er 36 prosent. Dersom mannen og kvinnen i gaten stilles spørsmål i de undersøkte
avisene, er 64 prosent av de som får svare menn. Dette var for meg egentlig positivt
overraskende, og ikke langt unna det 40/60 som jeg godkjenner som likestilling.
Langt dårligere kommer derimot kvinnelige lederkilder ut, som ikke makter å rive til seg mer
enn 17 prosent av oppmerksomheten fra sine mannlige kolleger. Selv om kvinnelige ledere
utgjør en stor prosent av antallet kvinner som intervjues, er det altså over fire ganger flere
mannlige ledere som får spalteplass i avisene. Mannlige ledere er for øvrig den soleklart
høyeste andelen av kildene som intervjues i avisene.
Det må likevel påpekes at tallene for de kvinnelige kildene er noe høyere enn det tidligere
undersøkelsen til Sigurd Allern og Elisabeth Eide viste, ved inngangen av årtusenskiftet.
Likestillingen ser med andre ord ut til å halte etter, også i media.
Typer kilder i prosent
0
20
40
60
80
100
Eksperter
Ledere
Politikere
Grasrotkilder
Sum
Menn
Kvinner
(Tabell 3: Prosentvis fordeling av ulike typer mannlige og kvinnelige kilder i avisene og samlet.)
3.2.4 Er kvinner lite interessante?
Hvorfor skrives det fortsatt så lite om kvinner?
”Fordi kvinner ikke er generaldirektør i Norsk Hydro, mordere eller Ole Gunnar Solskjær.
Kvinner har kanskje kommet seg opp og frem, men de sitter fremdeles ikke på pengesekken, de
17
dreper ikke så lett og ofte, og de scorer ikke mål for Manchester United. Tre helt essensielle
egenskaper hvis du vil på trykk”
skriver Marie Simonsen.
10
Kanskje har hun et godt poeng. Det er menn som sitter på pengesekkene. Det er menn som
begår flest alvorlige kriminelle handlinger, og det er menn som spiller for Manchester United.
Når Bente Skari vinner VM-gull har hun hovedoppslag i Norges største avis. Men det skjer en
gang i året, Manchester United spiller flere kamper hver uke.
I samfunnet kjemper kvinner seg til stadig større andeler av politiske verv og lederstillinger.
Men fører det til at de også får mer spalteplass i avisene? Nei.
I næringslivet har ikke kvinnene fått samme innpass som i det politiske liv. Omtrent hver
tjuende av topplederne i NHO-bedrifter er kvinner, i følge Statistisk Sentralbyrå.
11
Men det
går likevel fremover.
I ledersjiktet under toppledelsen er kvinneandelen om lag en av ti, mens den i såkalte
rekrutteringsstillinger er enda litt høyere. Der er kvinner en av fem. Men foreløpig gjenspeiler
nok disse tallene at kvinner bare utgjør 17 prosent av lederne som intervjues i avisene.
Når det gjelder politiske kilder er det derimot vanskelig å se sammenhengene mellom
avisenes kildevalg og samfunnsutviklingen.
I undersøkelsen var 22 prosent av de intervjuede politikerne kvinner, mot 78 prosent mannlige
kilder. Etter Stortingsvalget i 2001 har 36 prosent av representasjonen på Stortinget vært
kvinner i følge Stortingets hjemmeside.
12
Likevel er det på fylkestingene det er best kvinnerepresentasjon. Der var det i 1999 42 prosent
kvinner, mens det i kommunestyrene rundt om i landet var til sammen 34 prosent kvinner.
Alle disse tallene er langt høyere enn kildebruken til avisene skulle tilsi. Med andre ord
gjenspeiler overhode ikke avisene den politiske aktiviteten i Norge kildemessig.
Hva kommer dette av? Er kvinners meninger og holdninger ganske enkelt ikke interessante å
lese om?
En undersøkelse Mona S. Brekke og Anette Hobæk har gjort på portrettintervjuet i manne- og
kvinneblader kan tyde på det.
13
I hvert fall i menns øyne. I 1998 fant de to kvinnene bare to
10
Marie Simonsen, Hvor mange kvinner er nok? Bidrag til boken Narrespeil.(2000:210.)
11
Internett, www.ssb.no Hvor likestilte er vi? Av Stein Terje Vikan.
12
Tall fra Stortingets hjemmeside, historie. www.stortinget.no
18
portretterte kvinner blant 57 portretter i Vi Menn og Mann. Disse omhandlet to kvinnelige
programledere fra TV, og handlet i motsetning til de mannlige portrettene mest om
kjendisstatus, utseende og kropp. I de undersøkte kvinnebladene fant de derimot like mange
portretterte menn som kvinner. Dette er faktiske tall, årsakene derimot kan vi bare spekulere i.
I bladene for menn er det kun mannlige journalister, ja vel. Men i kvinnebladene er det også
stort sett bare kvinnelige journalister, og her er likevel omlag halvparten av objektene menn.
Dette er et faresignal, som kan tyde på at likestillingen mellom menn og kvinner er kommet
langt kortere enn man skulle tro i 2003. Når menn i liten grad er opptatt av kvinner, og i så
måte bare utseende og kropp, skulle man tro klokken var begynt å tikke tilbake.
3.2.4 Kvinnelige journalister, flere kvinnelige kilder?
Benytter kvinnelige journalister flere kvinnelige kilder enn mannlige journalister? I følge min
undersøkelse gjør de det. For meg kan det se ut som kvinnelige journalister er mer bevist på
likestilling i spaltene enn sine mannlige kolleger. Likevel bruker også de kvinnelige
journalistene flest mannlige kilder.
Teorien om at ”like barn, leker best” er ikke usannsynlig. Kanskje føler kvinnelige
journalister at det er lettere å snakke med kvinnelige kilder enn mannlige, og etterstreber
derfor mer å finne disse?
Oppimot 1 av 4 artiklene i undersøkelsen var skrevet av kvinnelige journalister. Det utgjør til
sammen 210 av de 746 artiklene. I hele 45 prosent av disse artiklene finnes det faktisk
kvinnelige kilder. Dette er så godt som likestilling, selv om man må være oppmerksom på at
antallet kilder i hver artikkel kan variere.
Hvis vi ser på mannlige journalisters kilder, viser tallene at kvinnelige kilder benyttes i bare
23 prosent av artiklene skrevet av menn, altså bare halvparten av det kvinnelige journalister
finner spalteplass til. De samme tallene har Sigurd Allern kommet frem til i sin
undersøkelse.
14
Allerns undersøkelse viste at det blant mannlige journalister kilder bare var 16 prosent
kvinner, mens kvinnelige journalister benytter 33 prosent kvinnelige kilder når de skrev.
13
”Den lille forskjellen,” Bidrag til boken Narrespeil. Av Mona S. Brekke og Anette Hobæk.(2000:97.)
14
Sigurd Allern: Nyhetsverdier. Kapitel 9, ”Pressens kjønnsbilder.” (2001:205)
19
Dette er kanskje det mest interessante funnet i hele undersøkelsen. Hvis kvinner skriver
omtrent like mye om menn og kvinner, hvorfor kan ikke menn gjøre det samme?
Som nevnt er jeg ikke av den oppfating at man til en hver tid må ha samme antall kvinnelige
og mannlige kilder og journalister for at likestilling skal oppnås. Et 50/50 forhold tror jeg
aldri vil kunne la seg realisere. På noen områder har menn mer kunnskap enn kvinner, mens
kvinner har mer kompetanse enn menn på andre områder. Slik mener jeg at det alltid vil være.
Likevel viser forskningen at forskjellene på mannlige og kvinnelige journalisters valg av
kilder er såpass store, at det er viktig som journalist å være bevist på dette.
En ting er i hvert fall sikkert, tallene styrker teorien om at flere kvinnelige journalister i
redaksjonen er med på å synliggjøre kvinner i mediebildet.
Ut ifra de tallene jeg har funnet, kan det tyde på at kvinnelige journalister har et langt mer
bevisst forhold til denne problemstillingen enn sine mannlige kolleger. Mannlige journalister
ser i liten grad ut til å bry seg om medienes forslitte kjønnsrollemønster, og da kan det også
bli vanskelig å komme ut av.
Men kanskje har kjønnforskjeller på de ulike stoffområdene i redaksjonene også litt
betydning. Skriver kvinnelige journalister mest om temaer kvinner har god kompetanse
innenfor, som for eksempel helse og utdanning?
Er det derfor kvinnelige journalister har flere
kvinnelige kilder? Skriver kvinnelige journalister primært ”kvinnestoff?”
3.2.5 Temaer for kvinnelige journalister
Er det en myte at kvinnelige kilder skriver mest ”mykt” stoff? Neppe. Kvinnelige journalister
har tradisjonelt jobbet med temaer som helse, kultur og utdanning, mens menn tar seg av de
”harde” nyhetene, som kriminalitet og økonomi.
15
Min undersøkelse viser at over 1/3 av artiklene kvinnelige journalister har skrevet omhandler
kultur- og underholdningsstoff. Til sammenligning utgjør samme stoffområdet om lag 10
prosent av en mannlig journalists dekningsområde. Undersøkelsen har også vist at det er her
flest kvinnelige kilder kommer til orde.
15
Skillet mellom ”harde” og ”myke” nyheter er noe uklart. Med ”myke” nyheter tenker vi ofte stoff med
menneskelige relasjoner, i motsetning til stoff om ”de harde fakta”. Sigurd Allern: Nyhetsverider. (2001:204.))
20
Det nest største temaområdet for kvinnelige journalister er litt overraskende politikk. Men
også tidligere undersøkelser har vist at kvinnelige journalister har fått en fot innenfor det
politiske dekningsområdet.
Deretter følger tradisjonelle ”kvinne” områder som helse og utdanning. Med andre ord er ikke
disse områdene de mest fremtredene områdene for kvinnelige journalister, som jeg hadde
forventet.
Hvis vi ser i motsatt ende av tabellen, ser vi at ingen kvinnelige journalister i noen av avisene
har skrevet om flyktninger/minoriteter. Men dette er som sagt også en gruppe det skreves
generelt lite om.
For øvrig viser tabellen at ”harde” temaer som økonomi og ulykker er det kvinner skriver
minst om i de tre avisene. Ikke overraskende er det også her man finner færrest kvinnelige
kilder.
0
10
20
30
40
1
Kategorier
Tema
Minoritet/flyktninger
Ulykker
Økonomi
Sport/Fritid
Annet
Fiske/Natur/Landbruk
Kriminalitet
Forbruker
Arbeidsliv
Utdanning/Oppvekst
Helse
Politikk
Kultur/underholdning/me
dier
(Tabell 4: Tabellen viser i hvor stor grad kvinnelige journalister skriver om de ulike stoffområdene, i følge undersøkelsen.)
21
Oppsummering.
Innledningsvis i denne undersøkelsen satte jeg opp en rekke hypoteser jeg ønsket å finne svar
på. Jeg vil nå se nærmere på om det var noe i disse påstandene.
Min første hypotese var at
kvinner benyttes sjeldent som kilde innenfor emner som sport og
politikk, og oftere innen kultur, utdanning og forbrukerstoff.
Dette medførte ikke riktighet.
Resultatene fra undersøkelsen har vist at kvinner kom mest til ordet på kultursidene. Men det
var også den eneste riktige antagelsen. Etter kulturstoff fulgte nemlig sport og politikk som
områder kvinner kom mest til ordet i.
Den andre hypotese var at
når kvinner benyttes som kilde, er de oftere kvinnen i gaten enn
eksperter, politikere og ledere
. Det var riktig. I 43 prosent av sakene hvor kvinnelige kilder
ble benyttet, var kvinnen grasrotkilde. Men kvinnelige lederkilder var ikke langt unna, med
hele 39 prosent av objektene. Politiker- og ekspertkilder kom dermed lite til ordet.
Når det gjelder min hypotese om at
bruken av kvinnelige kilder ikke har blitt mer utbrett de
siste 20 årene
, må det sies å være feil, selv om tallene ikke har skutt i været. Siden Vaages
undersøkelse i 1984, hvor han fant 16 prosent kvinnelige kilder, er tallet steget. Min
undersøkelse viser 23 prosent kvinnelige kilder totalt, og det gir en forskjell på 7 prosent. Jeg
har også kommet frem til at kvinner er representert i om lag 28 prosent av artiklene.
Min fjerde hypotese sa at
kvinner kom oftere til ordet når journalisten også er kvinne
. Dette
var den mest korrekte antagelsen, og slo til så det monnet. Kvinnelige journalister benytter
dobbelt så mange kvinnelige kilder som mannlige journalister. Dette er oppsiktsvekkende, og
viser at kvinnelige journalister i avisredaksjonene også gir flere kvinnelige kilder.
Min siste hypotese omhandlet journalistenes arbeidsfelt. Jeg mente
kvinnelige journalister
jobber mest innenfor kultur og forbrukerstoff, og minst med sport og kriminalitet
.
Det vil jeg si er delvis riktig. Kvinnelige journalister skriver helt klart mest kulturstoff i følge
min undersøkelse, mens forbrukerstoff derimot kommer nokså langt ned på listen. Det er også
riktig at kvinner skriver minimalt om sport, men kriminalstoff har faktisk en del kvinnelige
skribenter.
Innledningsvis stilte jeg også noen spørsmål.
Har bruken av kvinnelige kilder økt drastisk
de siste årene?
22
Nei. Litt økning er det i antall kvinnelige kilder sammenlignet med tidligere undersøkelser,
men langt fra drastisk. Mediene ser ut til å vegre seg for å ta i bruk kvinnelige kilder. Dette på
tross av at kvinner inntar stadig flere lederstillinger og politiske verv, som ser ut til å være de
viktigste kriteriene for å komme på trykk.
Slik jeg ser det etter denne undersøkelsen, er det ikke liten kvinnerepresentasjon i samfunnets
viktige posisjoner som gjør at få kvinner kommer på trykk. Det er rett og slett mannlige
journalister som ikke finner plass for kvinnelige kilder, og holder fast på det gamle
kjønnsrollemønsteret i avisene. Jeg mener ikke at kjønnskvotering i spaltene er løsningen,
men at journalister må bevisstgjøres på sine kildevalg. Og da særlig mannlige journalister.
Kvinnelige journalister benytter faktisk dobbelt så mange kvinnelige kilder som sine mannlige
kolleger, er det ikke bare oppsiktsvekkende, men også urovekkende.
Journalistikk er fortsatt et mannsdominert yrke, selv om andelen kvinnelige medlemmer av
Norsk Journalistlag har de steget jevnt de siste årene. Ved årsskiftet 2002/2003 var tallet oppe
i 39 prosent.
16
Men i følge Elisabeth Eide(Narrespeil 2000:194) er kvinneandelen høyest i
ukebladene og lavest i dagspressen(avisene).
Er rett og slett ikke kvinner og deres meninger interessant lesestoff?
spurte jeg innledningsvis.
En tidligere undersøkelse av magasiner hvor menn er målgruppen
17
, tyder på at de i hvert fall
ikke er det for menn. Kanskje er dette holdninger mannlige journalister tar med seg også inn i
avisredaksjonene?
Dette blir selvsagt bare spekulasjoner, men når mannlige journalister også i dagspressen
benytter såpass mange færre kvinnelige kilder enn det kvinnelige journalister gjør, syns jeg
spørsmålet er berettiget.
Skal likestilling være målet? Jeg mener ja, og da må det begynne å skje noe med
kildeprioriteringen rundt om i avishusene. Det handler om å følge utviklingen i samfunnet, og
ikke bite seg fast i de samme gamle kildene man vet man får det rette svaret hos. Det handler
om å være oppmerksom som journalist på den kvinnelige underrepresentasjonen.
Journalistenes vaktbikkjefunksjon handler om å overvåke makthavere, og tale de svakes sak. I
medieverden er det fortsatt kvinnene. Kanskje er tiden inne for et oppgjør i egne rekker.
16
Medlemskap i Norsk Jornalistlag, kvinneandel i prosent frem til 2002. www.nj.no Se medlemskap, statistikk.
17
”Den lille forskjellen,” Bidrag til boken Narrespeil. Av Mona S. Brekke og Anette Hobæk.(2000:97.)
23
Litteraturliste.
I tillegg til fellespensum, har jeg satt opp følgende litteratur som valgfritt pensum:
Elisabeth Eide, Narrespeil. Kjønn, sex og medier 2000. (211 sider.)
Sigurd Allern, Nyhetsverdier 2001.(222 sider.)
Elisabeth Eide, Kvinnebildet i Norsk dagspresse ved inngangen av 1990-årene. 1991.(160
sider.)
De 19 avisene jeg har undersøkt, er som følger:
Loftposten
Mandag 6. januar 2003
Tirsdag
14.
januar
2003
Onsdag
22.
januar
2003
Torsdag
30.
januar
2003
Fredag
7.
februar
2003
Lørdag
15.
februar
2003
Avisa Nordland
Mandag 17. februar 2003
Tirsdag 25. februar 2003
Onsdag 5. mars 2003
Torsdag 13. mars 2003
Fredag 21. mars 2003
Lørdag 28. mars 2003
Verdens Gang
Mandag 3. februar 2003
Tirsdag
11.
februar
2003
Onsdag
19.
februar
2003
Torsdag
27.
februar
2003
Fredag
7.
mars
2003
Lørdag
15.
mars
2003
Søndag
23.
mars
2003
Vedlegg.
Vedlegg 1: Undersøkelsens Variabler.
Vedlegg 2: Undersøkelsens råtall.
24
