ADHD
En søkelysserie om barn og unge med ADHD
Semesteroppgave
ved Senter for journalistikk,
Høgskolen i Bodø, våren 2004
Emnekode JO102U 001
Tinna Gudmundsdottir
Kandidatnummer: 33
Tekstdokument
Tinna Gudmundsdottir, Kandidatnr. 33
2/10
(Ritalin-reportasje)
Ungdom selger egne medisiner som festdop
Medikamentet Ritalin skal hjelpe unge med diagnosen ADHD å mestre hverdagen. Isteden selges
pillene som festdop.
Tekst og foto: Tinna Gudmundsdottir
En stor guttegjeng står utenfor gymsalen på Asphaugen skole. De snakker høylytt og ler. Guttene forteller at
de aller fleste drikker alkohol på fest og at hasjbruken bare øker. De nevner sterkere stoffer som Rohypnol og
Ecstacy, før ”Ole” uoppfordret forteller at han har ADHD.
-Noen ruser seg på Ritalin. Jeg har heldigvis aldri fått spørsmål om å selge, men venner av meg har solgt
medisinen, sier 17- åringen.
Med hetta dratt langt over hodet lytter ”Anders” nysgjerrig på at Ole forteller. Han går fram og tilbake og
ruller en utent sigarett mellom fingrene. Ole vinker ham bort til benken.
-De blir speeda og hysteriske, forteller Anders og demonstrerer hvordan blikk og bevegelser forandrer seg i
Ritalin-rus.
Han og Ole forteller om et kaos i hodet som medisinen Ritalin hjelper dem å kontrollere.
-Uten medisiner blir jeg fort sint og havner i slåsskamp. Dessuten er det så mange tanker i hodet på en gang
at det er umulig å konsentrere seg på skolen, sier Ole og blir avbrutt av Anders.
- Folk som ikke har ADHD vil oppnå motsatt effekt, derfor er de ute etter medisinen vår. Jeg har solgt
mange piller. Alle kjenner jo noen som har ADHD, så det er ikke vanskelig å skaffe.
”Anders” er én av omtrent 4000 barn og unge i Norge som gis sterke medisiner mot ADHD. Ritalin er
klassifisert som et forbudt narkotisk stoff. Men dagens bruk av legemiddelet skjer som en unntaksordning
fordi utallige studier viser at sentralstimulerende stoffer som Ritalin er det eneste som har dokumentert effekt
mot ADHD. Tablettene som skal bidra til å gi unge med ADHD-diagnosen bedre livskvalitet, er også blitt et
populært festdop. Mens medikamentet virker beroligende på folk med ADHD, vil andre oppleve en
amfetaminliknende rus.
Flertallet av ungdom Avisa har vært i kontakt med forteller at det er enkelt å skaffe Ritalin. Også
Utekontakten og politiet kan bekrefte at tablettene selges som rusmidler.
-Jeg vet at misbruk av Ritalin skjer. Ungdommer forteller at medisinen er mulig å få kjøpt av folk som har
ADHD-diagnosen, sier feltarbeider Lene Wisth i Utekontakten i Bodø.
Tekstdokument
Tinna Gudmundsdottir, Kandidatnr. 33
3/10
Sammen med fem kolleger sørger hun for å være synlig i byens ungdomsmiljøer. De oppsøker unge i gatene, i
glasshuset og på skolene.
-Det var en periode for omtrent ett år siden at det var veldig mye Ritalin i omløp. Jeg har ikke hørt om
misbruk i senere tid, sier Wisth.
En dagsdose med Ritalin for barn med ADHD består av tre til fire tabletter. De tas om morgenen, til lunsj og
på kvelden. Vanligvis tar voksne hånd om tablettene. Hvis barnet skal ha én rundt lunsj, er det gjerne læreren
som tar ansvaret for dette. Fra 16-årsalderen hender det at ungdommene selv passer på å ta skoletabletten.
Avdelingsoverlege Harald Åsheim ved Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling på Nordlandssykehuset har
ikke hørt om salg og misbruk av Ritalin.
-Det er slik vi frykter at kan skje, men jeg kan ikke tenke meg at det er utbredt. Tablettene gis i svært lave
medisinske doser. Man må opp i 20-25 tabletter eller sju dagsdoser for å oppnå rus.
-Hvordan effekt har medikamentet i kombinasjon med alkohol?
-En generell regel er at folk som går på Ritalin bør være forsiktige med alkohol. Da kan tablettene få en
uventet effekt. Man kan oppleve å plutselig bli mer bedugget, forklarer Åsheim.
Glassgaten på Bodin videregående skole er tom. Snart fylles den av lunsjsultne elever. Det er som om noen
trekker for gardinene når regntunge skyer passerer over skolebygningen. Utenfor kantinen sitter tre
ungdommer. De snakker lavt sammen. Det er 2.klassingene ”Anne”, ”Kristian” og ”Peder”. Ungdommene
forteller det samme som elevene på Asphaugen. De fleste drikker alkohol, mange røyker hasj og noen
eksperimenterer med sterkere stoffer. Avisa rekker ikke å dreie samtalen inn mot Ritalin, før Peder forteller at
han har ADHD.
-Jeg blir ofte spurt om å selge pillene mine, fortsetter 17-åringen.
-Det blir kalt fjortisspeed fordi det ikke er så sterkt som vanlig amfetamin. Fjortiser trenger jo ikke så mye for
å bli rusa. De tar pillene sammen med alkohol, utdyper Kristian”
I motsetning til Åsheim ved Nordlandssykehuset forteller ungdommene at fem piller er tilstrekkelig for å
oppnå rus.
Anne har sittet helt taus og sett på de to vennene fortelle.
-Jeg har også ADHD. En venninne fikk piller av meg en gang. Jeg tror hun utnyttet meg fordi jeg går på
sterke medisiner, sier 17-åringen.
Med unntak av at Anne har gitt venninnen medisin, hevder de to aldri å ha solgt medisinene.
-Jeg er glad for at pappa henter og oppbevarer medisinene, da slipper jeg mistanken om salg, sier Peder.
17-åringene føler seg trygge når foreldrene passer på. Men sier at de uansett ikke kunne tenke seg å selge.
-Hvis jeg ikke tar medisinene blir jeg hyper. Jeg slår vilt rundt meg og tåler ingenting før jeg blir sint.
Dessuten blir det helt umulig å konsentrere seg på skolen, forklarer Anne.
-Medisinen hjelper meg, men for andre er den farlig. Jeg forstår ikke at folk selger pillene, undrer ”Peder”.
Han er fast bestemt på å aldri selge medisinen sin. ”Anne” trekker på det, tenker seg lenge om før hun svarer.
Tekstdokument
Tinna Gudmundsdottir, Kandidatnr. 33
4/10
-Jeg ville vurdert det hvis jeg var i pengeknipe. Men jeg vet at jeg trenger den selv.
Ungdommene forteller at Ritalin har en gateverdi på omtrent 400 kroner for et brett eller mellom 20 og 25
kroner for én pille. Den ulovlige omsetningen av legemiddelet skjer i skolegården, over telefon, i Glasshuset
eller andre steder der ungdommer møtes. Verken rektor Anne Berit Vikhals på Asphaugen videregående
skole eller rektorkollega Brynjulf Hildal ved Bodin videregående skole er kjent med at det foregår ulovlig salg
av Ritalin på skolens område.
-Det er helt forferdelig. Elever med rusproblemer er noe vi må forholde oss til året rundt. Men det har aldri
falt meg inn at ADHD-medisin kan misbrukes. Vi står helt maktesløse. Det er umulig å ha kontroll hele
tiden, sier Vikhals.
Politiet i Salten ser ikke på misbruk av Ritalin som et stort problem.
-Vi har hørt om misbruk. Men jeg tror ikke det er særlig utbredt, sier Per Sverre Steinbakk hos Salten
politidistrikt.
Lederen i ADHD-foreningen i Nordland, Tove Risbøl Hanssen, er selv mor til en gutt med ADHD. Hun blir
sjokkert da Avisa forteller at det foregår salg og misbruk av Ritalin. Risbøl Hanssen tror den eneste løsningen
er å be foreldrene ta ansvar.
-Foreldre må være obs på at ADHD-ungdom er i en risikosone. Fordi mange av dem har vanskelig for å få
venner, havner de lett i dårlige miljøer. Man kan tenke seg at de lar seg presse til salg av egne medisiner.
Foreldre og skole må hjelpe dem å stå i mot dette presset ved å ta vare på tablettene, sier foreningslederen.
I løpet av et skoleår triller et sted mellom to og tre millioner piller innom skolene. Det finnes i dag ingen
kontroll fra helsemyndighetene om disse pillene svelges eller selges. Assisterende fylkeslege i Nordland, Odd
Herder forteller at det er foreldrene som har ansvar for medisinering av barn i grunnskolealder.
-16 år er helserettslig myndighetsalder. Da sier helselovgivningen at man er voksen og skal kunne ta ansvar
for egen behandling, sier den assisterende fylkeslegen.
-En 16-åring er altså moden nok til å ta hånd om legemidler som i narkotikaforskriftene er klassifisert som
forbudte narkotika?
-Det må tas i betraktning som en del av den totale behandlingen. Hvis 16-åringen ikke er voksen nok, må
man finne en annen løsning. Da er det ofte foreldrene som tar hånd om medisineringen.
-Men, dette finnes det ingen rutiner for?
-Nei.
17 år gamle Peder hevder ikke å ha solgt Ritalin, men sier at medisinskapet til en hver tid inneholder nok
tabletter til medisinering og salg.
-Jeg vet om leger som er ganske slephendte med reseptene, forteller skoleeleven.
Det er Fylkeslegen i Nordland som har ansvar for å føre tilsyn med legers foreskriving av vanedannende
legemidler. Hos Fylkeslegen er man ikke informert om at det forekommer salg og misbruk av Ritalin.
-Hvilke kontrollrutiner har man for å unngå at pasienten får foreskrevet Ritalin fra både spesialist og
allmennlege?
-Spesialist og allmennlege samarbeider om behandling. Begge journalfører reseptene. Men man kan sikkert bli
gjenstand for manipulering, sier Herder.
-Hva mener du med manipulering?
-At pasienten bevisst går til flere leger og ulike apotek. Det kan vi ikke garantere oss mot. Hvis en ønsker å
være skurk, kan man finne måter å få ut noen ekstra resepter, innrømmer den assisterende fylkeslegen.
Løsningen på pillesalget kan være medikamentet Concerta. Det er laget slik at virkestoffet frigjøres langsomt.
I stedet for tre til fire tabletter daglig er det nok å ta én kapsel hver morgen.
-Lærere slipper å ha ansvaret for skoletabletten og den vil være vanskeligere å misbruke da effekten spres
utover et lengre tidsrom, sier avdelingsoverlege Åsheim.
-Hva er da grunnen til at man ikke utelukkende foreskriver Concerta?
-Medikamentet må prøves ut når behandlingen starter. For å unngå bivirkninger må man prøve ulike doser.
Da Concerta er i depotform kan ikke dette brukes til utprøving. Men etter en tre uker lang prøveperiode
oppfordrer vi alle til å gå over til Concerta. Det er dessverre en liten gruppe som klager over minimal effekt
med Concerta, disse må tilbake til Ritalin, forklarer Åsheim.
I løpet av årene på Bodin videregående har ”Anne” gitt bort tabletter én gang. Hun er redd for at en
pengeknipe kan friste henne igjen.
-Det beste er å holde det hemmelig at jeg har ADHD.
Fakta om ADHD
ADHD står for Attention Deficit/Hyper-activity Disorders.
ADHD kjennetegnes ofte av oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet. Barna har problemer
med å konsentrere seg lenge om gangen, de er lette å avlede og glemmer lett. De fleste har
problemer med impulsivitet og kan snakke som en foss. Ikke alle har hyperaktivitet med utpreget
uro.
3-5 % av barnebefolkningen har ADHD. I 2003 utgjør det et sted mellom 1.500-3.000 barn i
Nordland.
I 1999 var det 199 personer i Nordlands barnebefolkning som brukte Ritalin/Dexamin.
Sentralstimulerende medikasjon som Ritalin har positiv effekt hos omtrent 50-75% av de som har
ADHD.
Kilder: ADHD-foreningen, Folkehelseinstituettet, Statistisk Sentarlbyrå og Nordlandssykehuset.
Tekstdokument
Tinna Gudmundsdottir, Kandidatnr. 33
5/10
Tekstdokument
Tinna Gudmundsdottir, Kandidatnr. 33
6/10
(Undersak Ritalin-reportasje)
Pilleguide provoserer
- De oppfordrer til pillemisbruk. Ungdom mot narkotika reagerer kraftig på at Gratisavisen
Natt&Dag har publisert en guide for hvordan ruse seg på reseptbelagte legemidler.
Tekst og foto: Tinna Gudmundsdottir
I februar lokket en skrikende forside med artikkelen ”Rus på resept”. Saken var bygget opp som en guide for
hvordan ruse seg på reseptbelagte legemidler. ”Veldig digg og helt lovlig”, skriver journalisten. ADHD-
medikamentene Ritalin og Concerta er blant fem legemidler som er nevnt.
-Artikkelen oppfordrer til pillemisbruk blant ungdom. Det er forkastelig, sier organisasjonsleder Ane
Hammerø i Ungdom mot Narkotika.
Truer åpenhet.
Leder Tove Risbøl Hanssen i ADHD-foreningen i Nordland er like sjokkert over artikkelen.
-Dette er virkelig ille. Vi vet at barn med ADHD blir mobbet på skolen og kalt rusmisbrukere. Her bekreftes
myten om at vi doper ned barna våre. Slike artikler skremmer unge fra å stå frem å fortelle om diagnosen, sier
en sint foreningsleder.
Samfunnskritikk.
Tidligere sjefredaktør Gaute Drevdal i Natt&Dag forstår at representanter fra Ungdom
mot narkotika og ADHD-foreningen blir kraftig provosert over artikkelen. Han synes imidlertid at
foreningene har misforstått sakens budskap.
-Artikkelen er skrevet for å skape debatt om hvor lett det er å få tak i rus på resept. Den er ment som
samfunnskritikk, konstaterer den tidligere redaktøren.
Unge lesere.
Gratisavisen distribueres i 2000 eksemplarer i Bodø. Distribusjonsansvarlig i Bodø bekrefter at
februarutgaven lå tilgjengelig på byens tre videregående skoler. Det bekymrer ikke den tidligere redaktøren at
avisen har lesere fra 16 år og oppover.
-Man kan ikke skjerme 16-åringer fra informasjon om dop. Dessuten skal du være rimelig uintelligent hvis du
ikke forstår at dette er samfunnskritikk og ikke en oppfordring om å ruse seg. Ungdom som er i faresonen vil
uavhengig av vår artikkel finne fram til den informasjonen de trenger på nettet, sier Drevdal.
Tekstdokument
Tinna Gudmundsdottir, Kandidatnr. 33
7/10
(Undersak Ritalin-reportasje)
Kan ikke pålegges å medisinere
Helse-Norge kan ikke gi noe klart svar på hvem som har ansvaret for å håndtere barns
legemidler i skoletiden.
Tekst: Tinna Gudmundsdottir
-Vi mener at man ikke kan pålegge lærere å medisinere elevene, sier Bjørn Saugstad i
Utdanningsforbundet.
Henvendelser fra frustrerte lærere førte i 2002 til at Utdanningsforbundet foretok en vurdering av
rettstilstanden rundt legemiddelhåndtering i skolene. På bakgrunn av denne sendte forbundet ut
informasjon om hvordan de mener deres medlemmer bør opptre i forhold til medisinering.
Uklare ansvarsforhold.
Verken Helsetilsynet, Helsedirektoratet eller Helsedepartementet kan gi et
klart svar på hvem som har ansvar for å håndtere barnas legemidler i skoletiden. Lærere får ikke
opplæring i å observere bivirkninger for å se om elever med ADHD tar medisinen sin eller selger
den til andre. I Bodø har byens barneskoler varierende praksis. Noen får skoletabletten av lærer eller
kontordame, andre har den i matboksen.
Oppbevaring av Ritalin.
Ingen av byens videregående skoler oppbevarer tabletter for elevene.
Anne Marie Strømhaug er inspektør for spesialundervisning på Asphaugen videregående skole. Hun
forteller at skolen strekker seg langt for å imøtekomme elevenes individuelle behov.
-Tidligere år har vi hatt avtaler med foreldre om å gi elever den daglige skoletabletten. I år har det
ikke vært behov for det, sier inspektøren.
Strømhaug har aldri hørt om misbruk om Ritalin og presiserer at oppbevaringen av medikamentet
har vært begrunnet med at elevene glemte å ta medisinen.
Tekstdokument
Tinna Gudmundsdottir, Kandidatnr. 33
8/10
(Skolereportasje)
Vil frata elever rett til spesialundervisning
På skolen får ”Line” (11) hjelp av assistentlærer. Nå ønsker Bodø kommune å frata elever
rett til spesialundervisning. Men, departementet setter foten ned.
Tekst: Tinna Gudmundsdottir
Line har ADHD og dysleksi. Som et vindkast river hun opp døren til stuen. 11-åringen står, ligger
og sitter i sofaen før hun finner seg til rette. Hun vet godt hva som skiller henne fra
klassekameratene.
-Jeg er litt mer vill. Dessuten har jeg vanskelig for å konsentrere meg lenge av gangen. Også skravler
jeg mye, forteller hun og smiler skøyeraktig.
Tilrettelegging er avgjørende for at Line føler at hun får til noe på skolen.
-Jeg forstår ikke så mye når lærerne forklarer på tavla. Det går alt for fort. Hvis assistenten er
sammen med meg kan hun hjelpe meg med det jeg ikke forstår.
Kontroversielt.
-Det skal skrikes mye før vi får det til. Men, nå skal det gamle innarbeidede
systemet utfordres, konstaterer undervisningssjef Per-Oskar Schjølberg.
For kort tid siden sendte han en søknad til Utdannings- og forskningsdepartementet. Schjølberg
ønsker at Bodø-skolene skal fritas fra paragraf fem i opplæringsloven. Paragrafen som sikrer elevers
rett til spesialundervisning.
Line er én av omtrent 500 elever som får spesialundervisning i Bodø kommune. De som er fysisk
eller psykisk funksjonshemmede er sikret ekstraressurser. Men for alle de andre, de med lese- og
skrivevansker, matematikkproblemer eller ADHD gjelder andre regler. ADHD-foreningen i
Nordland er bekymret for rettssikkerheten til denne gruppen.
Kampklare.
Det er møte i fylkeslaget til ADHD-foreningen i Nordland. Rundt konferansebordet
sitter sju styremedlemmer. Alle forteller om en kamp for at barna deres skal få tilrettelagt
undervisning på skolen. Noen har pugget lover og forskrifter, andre har engasjert advokat.
-Hva skal vi gjøre når barnas rett til spesialundervisning ikke lenger er forankret i loven?, spør
foreldrene. De er sinte, men kanskje mest oppgitt.
-Har Scjhølberg hørt om brukermedvirkning? Foreldre og elever bør bli hørt før
undervisningssjefen tar så drastiske steg, sier styremedlem Jorun Elden.
Tekstdokument
Tinna Gudmundsdottir, Kandidatnr. 33
9/10
Rundt bordet nikkes det i takt med Eldens hamrende hånd mot bordflaten.
Uten effekt.
Undervisningssjefen forstår foreldrenes reaksjon og understreker at han selv synes det
høres brutalt ut å fjerne retten til spesialundervisning.
-Det handler om at elever med en diagnose ikke skal ha en eksklusiv rett. Retten til tilpasset
opplæring skal gis til alle på lik linje, forklarer Schjølberg.
Han har stor tro på prosjektet. Det er to grunner til det.
-Forskning viser at spesialundervisning i dagens form ikke har effekt. I stedet for å ta eleven ut av
klasserommet skal elevene bli undervist i grupper med andre på samme nivå. Dessuten, virker
spesialundervisning ekskluderende. Vi ønsker å utvide normalbegrepet, forklarer
undervisningssjefen.
Misforståelse.
Schjølberg hevder at da Kristin Clemet var på besøk i Bodø høst, gjorde statsråden
det klart at hun ønsker å åpne for forsøk hvor enkelte kommuner får dispensasjon fra paragrafen
om spesialundervisning. Men statssekretær Helge Ole Bergesen i Utdannings- og
forskningsdepartementet tror undervisningssjefens må ha misforstått statsråden.
-Man kan ikke forsøke seg bort fra elevers rettigheter. Det har aldri vært meningen å åpne for forsøk
med denne paragrafen, slår Bergesen fast.
Avdelingsdirektør Jan Ellertsen i samme departement bekrefter at forskning viser at
spesialundervisning ikke alltid har ønsket effekt.
-Men i stedet for å fjerne retten til spesialundervisning, ønsker vi å få gjeldende ordninger til å
fungere bedre, forsikrer avdelingsdirektøren.
Kvalitet.
Schjølberg har ingen kommentar til det fakt
um at loven kan sette en stopper for planene
hans for Bodø-skolen.
-Er ikke undervisningssjefen klar over at norsk lov hindrer fritak fra paragrafen om rett til
spesialundervisning?
-Jo, det er vi fullt klar over.
-Hvorfor ønsker undervisningssjefen at et forsøk med dispensasjon fra paragraf fem, skal skje
nettopp i Bodø-skolene?
-Målet er økt kvalitet. Hvis vi kan få mer igjen for pengene ved å gi tilpasset opplæring til alle i
stedet for spesialundervisning til noen få, er det bra, sier Schjølberg.
-Ønsket om å prøve ut dette er med andre ord begrunnet i økonomi?
-Nei, det er utelukkende begrunnet i kvalitet.
Tekstdokument
Tinna Gudmundsdottir, Kandidatnr. 33
10/10
Kaotisk.
Klasseforstander har akkurat hilst god morgen. Ordklassene tar form med lærerinneskrift
på tavlen. Bak henne hviskes og tiskes det. Hun legger fra seg krittet.
-Line, nå må du heller bruke ørene, sier hun bestemt.
11-åringen har avsporet igjen. Det er en av timene uten assistentlærer.
-Uten assistenten hender det at jeg bare må gi opp. Det blir så mye kaos i hodet mitt, forklarer 11-
åringen. Hun smiler ikke lenger.
