Vedlegg 1:

LITTERATURLISTE:

P=

Forhåndsgodkjent pensum

 

Hansen, Marianne:Interviewets psykologi, HiBo, 2002

Fjeldsaa, Herø og Irgens:Aktivitør 3,Tell Forlag, 1997

Bech- Karlsen, Jo:Reportasjen,Universitetsforlaget, 2002

Hagerup, Inger:Våre små søsken, http://77970502.home.icq.com/søsken.html

 

Norsk Journalistlag: Vær- varsom plakaten, www.nj.no - journalistikk- etikk, Desember 2002

Gården, Snorre: Eventysjangeren,

http://159.81.108.10/snorreg/index_norsk.htm,

2001

Jonsson, Letty: Mennesker med psykisk utviklingshemming, NKS- forlaget, 1993 (P)

Lindstad og Fjeldstad: Pressen og de fremmede, IJ- forlaget, 1999 (P)

Olsen, Terje: - Litt av en jobb!, NF- rapport nr 12, 2003 (P)

Ljuslinder, Karin: Pâ nâra håll âr ingen normal, 2002 (P)

Bogen, Hanne: Arbeidsmuligheter for psykisk utviklingshemmede, NF- rapport, 1986 (P)

Eriksen og Solheim:Vernede bedrifte- fungerer de etter sin målsetting, Hibo, 1982 (P)

 

1

(Ljuslinder, 2002:118) Når et portrett tegnes av en funksjonshemmet person gjøres

aktivitet eller et arbeid som, om det hadde blitt gjort av en ikke funksjonshemmet person ville det ikke vekket noen

medieoppmerksomhet. Karin Ljuslinder bruker disse stereotypiene om folk som har en veldig synlig funksjonshemming. Jeg

har brukt dem om psykisk utviklingshemmede fordi de bli også sett på som ”annerledes” og man kan trekke mange

paralleller mellom mennesker med funksjonshemminger og psykisk utviklingshemming.

I mange tilfeller har også psykisk utviklingshemmede personer en funksjonshemming i tillegg. (Fjeldsaa, Herø, Irgens,

1997: 118)

 

2

Psykisk utviklingshemming er ikke en sykdom i seg selv, men en samlebetegnelse på forskjellige tilstander. Betegnelsen

psykisk utviklingshemmede er en fellesbetegnelse på dem som tidligere ble kalt evneveike eller åndssvake. Med betegnelsen

psykisk utviklingshemmet blir det lagt vekt på at det dreier seg om mennesker med utviklingsmuligheter, i stedet for å

understreke at de er veike og svake. Felles for mennesker med utviklingshemming er at de har;

•

 

lærevansker

•

 

vanskelig for å trekke slutninger

•

 

vansker med å overføre erfaringer til nye situasjoner (Fjeldsaa, Herø, Irgens, 1997:118)

Man ser også på i hvilken grad man er psykisk utviklingshemmet. (Lett, moderat, alvorlig og dyp) ved å se på IQ en.

(Fjeldsaa, Herø, Irgens, 1997: 128)

 

3

For å få kontakt med mennesker i intervjusituasjoner er det ikke bare den verbale kommunikasjonen som teller. Lytting,

observasjon, talemåter, kroppsholdning, øyekontakt, ansiktsuttrykk osv. er med på å avgjøre hvordan kommunikasjonen blir

mellom intervjuer og intervjuobjekt. (I tillegg er det viktig for intervjueren og være oppmerksom på seg selv som feilkilde.

Vi tolker det vi ser, og ser det vi ønsker og se. (Hansen, 2002: 28))

 

4

Vær- varsom plakaten (VVP) er journalistenes egne retningslinjer. Det er etiske retningslinjer som sier noe om hvordan vi

journalister bør opptre når vi er på jobb. VVP 3,9 sier følgenede;

”Opptre hensynsfullt i den journalistiske

arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine

uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg

er mer sårbare enn andre.”

. VVP kan du finne på www.nj.no under linken journalistikk og videre derfra på etikk.

5

VVP 3,2

: ”Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme

kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk”.

(www.nj.no )

6

( Bech- Karlsen, 2002:168) Kravene om en reporteres tilstedeværelse på et sted går tilbake til reportasjens urform,

øyevitneskildringen. Som øyenvitne til begivenheter på et sted henter reporteren mye av sin troverdighet.

7

I et eventyr er det visse trekk som går igjen. Det er ikke alle eventyr som inneholder de samme elementene. De som jeg har

brukt i mitt eventyr, er av de aller mest kjente. I min reportasje har jeg brukt;

•

 

tretallsregelen

•

 

alle er på fornavn

•

 

Det var en gang

•

 

”Helten” får sin belønning til slutt

•

 

Den av personene som presenteres sist er viktigst. Kilde: http://159.81.108.10/snorreg/index_norsk.htm

---

8

VVP

 

3,1:

”Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i

konflikt med behovet for å verne kildene”.

( www.nj.no )

9

(Ljuslinder, 2002: 81). Lineær beretning er uten tvil den vanligste måten å strukturere mediehistoriene om funksjonshinder,

handikapp og mennesker med funksjonshinder i Tv. Det finnes i disse programmene, i prinsippet alltid, en kronologisk

ordning.