Kandidatnummer 26
Reportasje 1:
Kristin J. Nordby
Bakgrunn:
I fellesbrosjyren for folkehøgskoler, ser men knapt forskjell på de kristelige og de
frilynte skolene. Flere elever føler seg lurt fordi mange av de kristelige skolene i virkeligheten
er mer forkynnende en hvordan de framstår i brosjyrene.
Kristelig folkehøgskole – en misjonsmark
De fleste elevene er blitt kristne i løpet av året på Nordhordland folkehøgskole. De rundt
ti ikke-kristne føler seg tilsidesatt etter ett år med forkynnelse.
”Kjenn på det som skjedde med Jesus, det angår deg og meg”. De rundt 140 elevene ved
Nordhordland folkehøgskole sitter trøtte i auditoriet. Dette er den første morgensamlingen
etter to ukers påskeferie.
Noen elever fniser i et hjørne, men tier fort når de blir hysjet på av en annen lærer. ”At Jesus
lever, det er hovedbudskapet i påsken”. Andakten varer rundt 10 minutter. Deretter er det en
bønn for dagen, etterfulgt av en salme. Lærerne på siste rad synger høylytt med. Noen av
elevene stemmer også i, mens de andre enten lytter, eller bare titter sjenert på hverandre.
Vekkelsesmøte
Pia Edvartsen (19) fra Lillestrøm er en av de få ikke-kristne på skolen.
- Jeg har fått mer avsmak mot kristendom etter at jeg begynte her, forteller hun.
Pia hadde en ekkel opplevelse i begynnelsen av året da skolen inviterte til konsert der elever
skulle opptre. Nesten alle møtte opp. Da de kom dit viste det seg å være et vekkelsesmøte. En
kul ung lærer fortalte om hvordan han var blitt frelst, h
an som alltid hadde vært den kuleste på
skolen. Deretter ba han alle som var kristne, eller de som ønsker å bli det rekke opp hånda.
- De som ikke var kristne ble uthengt. Jeg hadde mest lyst til å gå. Jeg ble så sint og bestemte
meg for å aldri mer gå på et slikt møte. Jeg følte meg lurt. Jeg skulle på konsert, jeg hadde
ikke bedt om å bli frelst.
De fleste i Pias vennegjeng på skolen er kristne. De syntes også det gikk altfor langt på møtet.
- Det var som å si: bli med til himmelen og ha det bra, eller vær en taper, legger en til.
En annen forteller at på det neste møtet var det følgende formulering. De som
ennå
ikke har
blitt frelst rekk opp hånda.
Det var også bevegelser til sangene som alle blir oppfordret til å gjøre. Det ble ropt at
bevegelsene til sangene skal vise at du tror, men dette har de sluttet og si nå.
- Fordi flere opplevde det som ubehagelig, er det nå slik at de som vil blir med på
bevegelsene, forteller en annen.
Styrket tro
Vennegjengen valgte skolen på grunn av fasiliteter og linja. Grunnen til at de valgte en kristen
skole er fordi de frykter mer hasjbruk på de frilynte. De tror at det har blitt mange flere kristne
i løpet av året.
- Mange av de tvilende har nå blitt sikre, mener Mia Relling (19) fra Skodje. De andre nikker
bekreftende.
Slik føler de det selv. De var kristne før også, men dette året er de blitt styrket i sin tro.
1
- Vi lærer mye i kristendomstimene. Jeg tror det er mange som vil bli påvirket mens de er her,
så vil det avta når de kommer hjem, sier Mia. Selv har hun hørt lignende historier fra andre
som har vært et år på en kristelig folkehøgskole.
For Ib Henrik Christiansen (19) fra Sandefjord var det tilfeldig at han valgte en kristen skole.
- Det hadde ikke noe med livssyn å gjøre. Skolen så bra ut, men den er mye mer kristen enn
hva jeg trodde. Den legger til rette aktiviteter for de kristne. Jeg føler meg tilsidesatt, forteller
han.
Han mener skolen legger mye mer opp til at noen skal starte kristne, enn ikke-kristne
aktiviteter.
- Lærerne finner seg alltid en bjellesau til å spre det kristne budskapet. Dessuten er det
obligatorisk andakt og kristendomsundervisning. Dette synes jeg ikke kommer klart nok fram
i skolebrosjyren. Der sto det bare at skolen hadde et kristent grunnsyn. Jeg føler meg lurt, sier
han bryskt. Ib mener det bare er rundt 10 ikke kristne elever av skolens 140 nå på slutten av
året.
Kristen skole
Helse-, terapi- og livsstillinja lager hjemmelaget pizza med grov bunn. Klassen er delt i to.
Andre halvparten har gym. Jentene lærer om kosthold, alternativ medisin, aromaterapi,
trening.
Hanne Salvesen (20) fra Farsund forteller om hvorfor hun valgte en kristen skole mens hun
kjevler ut pizzadeigen.
- Jeg søkte bare kristne folkehøgskoler. Det skjer jo mye kødd uansett, men her skjer det
kanskje litt mindre, mener hun. Hun og de andre jentene er enige i at skolen ikke prakker
kristendommen på elevene.
- Unntatt morgensamlingen og kristendomsundervisningen, legger de til.
At det ikke er lov til drikke på skolen, synes de er bra for miljøet.
- Lærerne sitter i buskene hvis man drikker på skolen, spesielt hvis det er noe spesielt som
skal skje, forteller Hanne.
Hun mener man ikke bør begynne på en kristen folkehøgskole hvis man har noe imot kristne.
- Det er ingen tvang, men det er mye kristne folk.
Bevisst valg
Nordhordland folkehøgskole eies av Normisjon. Cindy Larsen (19) fra Kristiansand valgte
skolen fordi den var kristen, og fordi hun ville gå på musikklinje.
Hun går på 3T som står for Talent Til Tjeneste. Tidligere het linjen musikk og lovsang.
- Jeg gikk først på musikk, men byttet fordi jeg er kristen. Jeg føler at jeg får mer ut av 3T
fordi vi har bibelundervisning i tillegg. Jeg ville få noe ut av skoleåret på den måten og,
forteller hun.
Hun valgte en kristen skole fordi hun syntes det var trygt at alle lærerne er kristne, og fordi
hun ville ha undervisning i kristendom.
- Jeg synes det var trygt fordi jeg kommer fra en kristen familie. Jeg har mange venner som
går på bibelskole. Jeg valgte heller folkehøgskole. Vi synger mest, men lærer også om å
påvirke de andre på skolen. Hver gang vi som har lovsang har fremført noe, har det vært
stappfullt. Skal noen synge, kommer alle, forklarer hun.
Hun skryter av lærerne.
- De er veldig inspirerende. Spesielt en ung lærer. Han er både kul og kristen.
2
Passion of the Christ
Hjemme hos lærer Mona Rennan er det dekket på med is, saft, banan, nonstop og kaffe. Fire
elever er fraværende fra bibelgruppen i dag.
- Da blir det mer is på oss andre, ler de som er tilstede.
- Vi pleier å begynne med litt koseprat og kalorier, deretter diskuterer vi rundt Bibelen,
forteller Mona.
Alle har med hver sin bibel. Noen har pyntet den med fine stofftrekk. Elevene som deltar i
gruppen forteller at å lese i den styrker troen deres. Tema i dag er påsken. De leser høyt etter
tur, og diskuterer rundt det de leser. Mona viser bilder fra Israel slik at elevene skal få se hvor
det skjedde. De sammenligner det som står i Bibelen med filmen
Passion of the Christ
flere
nylig har sett.
- Jeg ble så grepet da jeg så filmen fordi dette er noe jeg har valgt å vie livet mitt til. Jeg gråt
så jeg hulket. De ved siden av meg i kinosalen snudde seg og så bekymret på meg, forteller
Ida Knutsen Alvsvåg (19) fra Bømlo. Ida er ikke sikker på at andre uten den samme gudstro
vil få det samme ut av filmen.
Etter diskusjonen er stilnet er det tid for å be. Mona spør etter tur hva hver enkelt vil be for.
Deretter begynner hun å be, etterfulgt av de andre som ønsker å si noe. Noen ber til Far, andre
til Jesus. De ber for venner, syke, noen som skal ut å reise, og de takker Jesus for at han tok på
seg folkets synder. De har lukkede øyne mens de ber, og hendene er forsiktig foldet i fanget.
Bønnene er stillferdige, men blir likevel sagt med klare stemmer som om de prater med en i
rommet. Etter bønnen er det en lang stillhet der alle sitter med lukkede øyne. Det er allerede
blitt sent.
Forkynnelsen står sterkt
Det er åtte folkehøgskoler i Hordaland. Bare Nordhordland er kristen. Før var det to andre
kristne folkehøgskoler som måtte legge ned.
- Det er godt samarbeid mellom skolene på tross av ulike grunnsyn, mener rektor Jan Inge
Wiig Andersen.
Han ser at de frilynte og de kristne skolene har nærmet seg hverandre de siste årene.
- Men det er nok vanskelig for de frilynte å svelge den forkynnelsesbiten vi påfører elevene.
Det er det som fortsatt skiller skolene i dag.
Han forteller at forkynnelsestanken ligger sterkt hos lærere og eiere.
- Normisjon ønsker det skal være forkynnelse. Vi har en formålsparagraf som blant annet
inneholder at elevene skal få hjelp til å nå fram til et kristent liv. Det skal synes at skolen er
kristen både på skolen, og i reklamen for skolen. Noe annet vil være å lure elevene.
Han mener det er viktig at elevene på forhånd vet om de skal til en kristen eller frilynt skole.
Han tror skolene ville vunnet på å være klarere på det.
- Det er sunt med to forskjellige skoleslag. Vi tenker forskjellig, men har mye likt.
Han er redd for at skillet kan bli mer utvisket.
- Jeg vet om flere skoler som visker bort den kristne profileringen for å få elever.
Selv mener han så mye som mulig bør stå om det kristne grunnsynet, og beklager hvis elever
ikke alltid har fått det inntrykket.
3
Kristen profil
Wiig Andersen tror at den dagen skolen slutter å profilere seg som kristen, vil ikke Normisjon
ønske å eie skolen mer.
- Eierne er konservative. Før trodde de at å drive folkehøgskole var som å drive et bedehus.
Skulle vi drevet på den måten ville vi ikke fått folk. Fortsatt vil ikke skolen arrangere dans,
men det står ikke i ordensreglene lenger at det ikke er lov til å danse, forteller han.
Han tror mange føler en trygghet ved å velge en kristen skole. Mange tror det er mer fritt på
de frilynte. Han mener dette inntrykket er feil, og at det finnes mange frilynte skoler med
strenge regler.
- Mange foreldre tenker det er mindre stoff på de kristne. Vi har totalforbud mot all type
rusmidler på skolen, også alkohol. Men folk blir tatt med alkohol hvert år og det har vært
tilfeller av hasjrøyking. Jeg er sikker på at alle internat har slike problem. Å tro noe annet er å
være naiv, avslutter han.
Reportasje 2
Kristin Nordby
Faktaboks:
Backpackmission-linja er en misjonslinje med tur til utlandet ved Hurdal verk folkehøgkole.
Linjen fungerer som en bibelskole i folkehøgskolemiljø. Dette er en nyoppstartet linje i år, og
den har til sammen seks elever. Skolen har mellom 80 og 90 elever. Det finnes til sammen
fem folkehøgskoler med misjonslinjer i Norge. Man får tre konkurransepoeng for å gå på
folkehøgskole, men ikke for bibelskole.
Med Gud som studieveileder
I klasserommet henger håndlagde plakater med tekst og tegninger. ”Jesus stiller
stormen”, ”Eg kjenner han ikkje” og ” Det var Jesus”. Sammen med læreren og en
gjesteforeleser begynner elevene timen ved å lese stille i Bibelen, deretter ber de. Alle
har hver sin bibel.
Ungdommene går på backpackmission-linja på Hurdal Verk folkehøgskole. Linjen fungerer
som en bibelskole i folkehøgskolemiljø, med en fire ukers tur til et land hvor de lærer om
norsk misjonsvirksomhet. De er seks elever. Fire har vært i Kina og to i Bolivia.
Forbereder på evigheten
Det er møteuke, og skolen har besøk av forkynner i misjonssambandet, Wenche Lunde. Det er
hun som holder morgenandakten. Hvem som helst kan holde morgensamling, elever så vel
som lærere. For det meste er et kristent budskap som forkynnes.
- I begynnelsen av året fremførte noen elever blackmetal-musikk med satanistiske symboler.
De ble tilsnakket etter samlingen, men ellers er vi rause på at de som vil formidle noe får lov
til det, forteller lærer for misjonslinjen Morten Olsen.
Auditoriet som rommer 90 elever, minner mest om et kapell. Rommet har rosa vegger og
hvite søyler, det er høyt under taket, og store vinduer. Bak talerstolen henger et stort gullkors i
stoff. Lunde forteller en morsom selvopplevd historie blandet med et kristent budskap. Det
faller i smak, og elevene ler høylytt. Senere skal hun fortelle om sine erfaringer som misjonær
4
i Sør-Amerika. I kveld skal hun også holde et møte på skolen. Møtet vil være åpent for alle
elevene.
- Møteukene er en del av skolens kristne profil. Det er frivillig for elevene om de vil være
med eller ikke, forteller Morten Olsen. Målet med møtene er vekkelse og fornyelse.
- Det er noen som alltid stiller opp uten å bli kristne. Terskelen er lavere for å møte opp her
enn i et bedehus. Vi ønsker å være en åndelig kraftsstasjon. En livsskole på et år, forteller han.
Skolens motto er å dyktiggjøre for livet og forberede for evigheten.
- Rundt 50 prosent av elevene som er kristne ved skolestart, men det er flere mot slutten, kan
Olsen opplyse. Han mener miljøet på skolen fengsler.
- Det er langt unna byen og andre impulser. Få reiser bort. De er redd for å gå glipp av noe.
Det er miljøet som rekrutterer flest kristne, mener han.
Jesus i klasserommet
Klasserommet har samme stil som auditoriet, bare mindre. Det ligger i samme bygning, som
er en gammel herregård. Rommet er hvitmalt, men likevel fargerikt på grunn av alle plakatene
om Jesus, eller invitasjoner til møter på kveldene. På bordet bak i klasserommet ligger en
oppslått utgave av Vårt land. Det er en omtale av filmen
Passion of the Christ
.
”Herre håper du hjelper de som ønsker å bli stipendiat”. Elevene holder hendene foldet foran
ansiktet eller i fanget. De har lukkede øyne. Mellom hver gang noen har sagt noe er det total
stillhet. En av jentene sier sin bønn på tysk i en rasende fart, men likevel stillferdig. De
avslutter med et samstemmig: ”Velsign oss Gud. Amen.”
Misjon og frelse
Wenche Lunde tar ordet. Hun forteller om hvordan hun ble frelst som 13 åring, og hvordan
hun siden fikk et kall i begynnelsen av 20 årene som gjorde at hun ville misjonere. Deretter
beretter hun om Sør-Amerika. Hun er en fargerik dame med karisma.
Hun legger ut om forskjeller og likheter når det gjelder religionene der og kristendommen.
- De katolske tror også på Bibelen, bare ikke på samme måte som oss. Der borte bruker de
Bibelen for beskyttelse, ikke for å lese i den, sier hun og legger ut om religionsblanding. Til
slutt leser hun et vers i Bibelen om kall og tjeneste.
- Jeg tror Gud har en plan for hvert menneske, sier hun.
Familietradisjon
Den eneste gutten i klassen, Gjermund Smenes (20) fra Averøya, er stipendiat, det vil si
andreårsstudent. I år har de vært syv andreårsstudenter. Stipendiatene må være aktivt kristne,
og fungerer som faddere for førsteårsstudentene. Siden de er så mange stipendiater i år, får
Gjermund også delta som elev i Backpackmissionklassen. I fjor gikk han friluftslivlinja, med
noen timer bibelundervisning i uka.
For han var det nærmest bestemt at han skulle begynne på Hurdal verk folkehøgskole. Det er
en familietradisjon. Her gikk hans bestefar, foreldrene og søstrene. Han forteller at det sto
mellom folkehøgskolen og bibelskole. Han trives imidlertid så godt at han ønsket å være her
enda et år.
- Jeg ønsket å gå på denne linja. Her kan jeg utvikle min tro, og det er i tillegg god
ledertrening, forteller han. Som stipendiat har han også praktiske oppgaver ved siden av
undervisningen.
5
For andre året på rad har han fått muligheten til å reise til Kina.
- Det er ikke lov til å misjonere der. Men kristne organisasjoner har lov til å hjelpe folk. Hvis
noen spør hvorfor de gjør det, kan de forklare at de er kristne. Hvis de deretter spør hva det
innebærer kan de forklare mer om kristendommen, men de får ikke forkynne, forklarer han.
Behov for frelse
Selv har han villet bli misjonær siden 12-13 års alderen. Motivasjonen fikk han fra misjonærer
som var på besøk i bedehuset hjemme, familien, fra bøker han har lest om misjonering. Og
ikke minst fordi det står i Bibelen at man skal gjøre det. Han mener likevel at det ikke bare er
folk i andre land som trenger frelse.
- Folk i Norge vet om kristendommen, men forstår ikke budskapet. De trenger også frelse,
men det er nok lettere å påvirke folk i andre land som ikke har hørt om religionen før, mener
han.
På skolen prøver Gjermund å påvirke de tvilende elevene fra de andre linjene på skolen.
Stipendiatene har sammen startet en bibel, bønn og samtalegruppe. De har en gruppe for
gutter og fire for jenter.
- Nesten alle guttene har vært innom, det har fungert bra, forteller han stolt. Han mener det er
en overvekt av kristne på skolen, og tror de har innflytelse på de andre elevene.
- Mange er nysgjerrige. Folk jeg snakket med i begynnelsen, som ikke visste noe om
kristendom og som lurte på hvorfor jeg leser i Bibelen, er nå blitt kristne.
Bortsett fra spørsmål om hvorfor han leser Bibelen på skolen, har han aldri møtt motstand
som troende.
- Jeg har en kristen vennegjeng hjemme. Alle har alltid visst at jeg er kristen, forteller han.
Hvis han blir møtt med motstand som misjonær vil han få kraft fra Gud.
- Det er lettere å være nær Gud når man virkelig trenger støtte, mener han.
Han vet ikke hvordan han ville ha reagert hvis en muslim hadde misjonert ovenfor han.
- Det beste som kunne skjedd er at vi kunne hatt en samtale om vår tro. Eller kanskje jeg ville
blitt sint siden jeg tror på noe annet, sier han etter å ha grublet lenge.
Ønsker å påvirke
Kristine Graff (19) fra Gjerdrum og Gunhild Knardal (19) fra Godøy, ønsker begge å bli
stipendiater til neste år. I dag har de vært på intervju. Grunnen til at de vil bli stipendiater er
fordi de synes at jobben er viktig.
- Man må sette i gang aktiviteter, og være flink til å inkludere, være der for de andre elevene.
Men det blir sikkert ikke like gøy som dette året, mener jentene.
Kristine forteller at hun egentlig hadde tenkt på bibelskole dette året, men hadde sett reklamen
som sa: ”Bibelskole i folkehøgskolemiljø”. Da ble det Hurdal verk. Gunhild legger til at turen
til utlandet også fristet veldig. Kristine er enig.
Gunhild vokste opp i en misjonærfamilie. Hun har bodd ni og et halvt år i Sør-Amerika. Nå
har hun akkurat vært tilbake etter åtte år.
- Det var kjemperartig å være der igjen. Det var rart å se igjen kjente uten at resten av familien
var med, forteller hun. For henne sto det også mellom folkehøgskole og bibelskole. Det ble
folkehøgskole, fordi her er det mer aktiviteter, ikke minst turen, påpeker hun.
6
Gunhild har laget de fine plakatene i klasserommet. Hun tenker på å søke utdanning i grafisk
design.
- For meg er det ikke så viktig å jobbe i misjonen. Jeg vil uansett være en aktiv kristen.
- Vi legger livet i Guds hender og lar han lede oss, sier Kristine.
- Også må vi tenke selv, tilføyer Gunhild.
Tryggere og sterkere
I løpet av året føler jentene at de har blitt tryggere på seg selv og at de har fått sterkere tro. De
har måttet lede møter, og Gunhild forteller at hun har vært solist.
- Jeg tør mer og er blitt mer klar over hva jeg er flink til, forteller hun.
Kristine mener hun som kristen lever et annet liv enn ungdom flest.
- Det er en allmenn oppfatning at man ikke skal ha sex før ekteskapet, og det blir færre fester.
Vi har ikke lyst. Vi fyller livet med andre ting, forklarer hun.
Reportasje 3:
Kristin J. Nordby
Folkehøgskole med eller uten forkynnelse
I katalogen for folkehøgskoler har synlige forskjeller mellom kristelige og frilynte skoler
blitt nesten utvisket. Hvert år føler mange elever seg lurt, fordi de ender opp på skoler
som ikke svarer til forventningene. De hadde ikke regnet med at forkynnelse ville være
en del av skolehverdagen.
Rolf Reikvam (SV) leder for kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen på Stortinget
mener det er kritikkverdig hvis skolene ikke gir nok informasjon til søkerne.
- Folkehøgskole koster mye penger. Hvis skolene gir mangelfull informasjon, bør det gjøres
noe med det, konkluderer han.
Han reagerer også på at morgenandakt og kristendomsundervisning er obligatorisk på de
fleste kristelige folkehøgskolene.
- Slikt burde være fritt for ungdommen å velge på en folkehøgskole, mener han.
To skoler - ett navn
Gunnar Fagerås, redaktør i bladet Folkehøgskolen, mener det ville vært ryddigere og ærligere
å legge mer vekt på grunnsynet i folkehøgskolen. Slik utviklingen er i dag er han redd for at
de kristne skolene skal miste sin identitet.
- Det vil være synd for søkerne og deres miljø. Skolene er en forsterkning for kristne familier
i kristne holdninger og moral, sier han.
Han påpeker at det fortsatt er stor forskjell mellom de to folkehøgskolegrenene og at dette bør
tydeliggjøres.
- I den kristelige folkehøgskolen er troen en skolesak. Eiere har et misjonerende forhold til
ungdommen. De ønsker å føre skolemiljøet til evangeliet og Kristus.
Han mener forskjellene også går på det rent pedagogiske og på menneskesynet i skolen.
- De kristelige skolene mener at mennesket er syndig og trenger frelse. Lærerne forvalter
sannheten og budskapet, og har mer makt i forhold til eleven. I det frilynte skolesynet er det
innbakt at enkeltmennesket ikke skal la seg kue. Det spørs om begge egentlig bør hete
folkehøgskole, undrer han.
Fågerås mener at selv om det er konservative frilynte skoler som kan minne om kristne skoler,
og omvendt, så må man se på skoleideene.
7
- På overflata kan det se likt ut, begge har en kristen tradisjon. Forskjellen er om
kristendommen fungerer kun som fundament eller forkynnes, sier han.
Forskjellig verdiplattform - felles katalog
Før var det en side i felleskatalogen for folkehøgskoler som beskrev de kristelige og de
frilynte skolene. Under kristen folkehøgskole sto det at skolene har som mål at elevene skal
lære seg selv og sin Gud å kjenne. På siden som beskrev de frilynte folkehøgskolene la de
vekt på evnen å tenke selv, kreativitet og utfordringer.
I dag er det bare en liten rubrikk i katalogen som forteller at de kristne folkehøgskolene er
enten eid av eller nært knyttet til kristne organisasjoner eller kirkesamfunn, og at de frilynte
som regel ikke er det. Eleven blir oppfordret til å finne ut av skolens verdigrunnlag på egen
hånd.
Dag Wollebæk, leder for Norsk folkehøgskolelag, forteller at skillet ikke lenger er like tydelig
mellom de kristelige og de frilynte skolene i katalogen, fordi organisasjonene så seg best tjent
ved det.
- Det var ingenting å vinne på å bekjempe hverandre. Katalogen er en produktopplysning som
skal selge, målet er mest mulig elever, forteller han.
Øyvind Brandt er informasjonssjef i Informasjonskontoret for folkehøgskoler (IF).
Informasjonskontoret for kristelige folkehøgskoler (IKF) og IF har gjennom flere år
samarbeidet om felleskatalogen. Brandt mener imidlertid det blir galt slik skolene framstilles i
dag.
- Katalogen bør signalisere de rette forventningene. Meningen er å få en felles oversikt over
hva skolene har å tilby. Hvert år får vi henvendelser fra elever som føler seg lurt, forteller han.
Færre søkere til kristne skoler
Brandt tror grunnen til at det kristne budskapet ikke flagges i dag, er fordi det ikke lenger er
populært å være kristen blant de unge.
- Kristendommen er på vikende front. Søkertallene for de kristne skolene har hatt nedgang
siden 90-tallet, unntatt i år hvor de kristelige skolene har stor framgang. De frilynte skolene
har hele tiden økt. De kristelige skolene har blitt tvunget til å framtre mer som de frilynte for å
få elever.
Den nye loven pålegger skolene å informere tydeligere om sin verdiplattform. Han tror at
dette vil gjøre skillet mellom skolene tydeligere.
- Det bør reflekteres inn i felleskatalogen, understreker han.
Rolf Reikvam mener det er informasjonskontorene som må ta ansvar for at informasjon og
virkelighet ikke alltid stemmer overens i katalogen.
- De som redigerer katalogen må kontrollere at det skolene reklamerer, stemmer.
Verdigrunnlaget er vesentlig for valg av skole og bør fremgå i katalogen, konstaterer han.
Informasjonskontorene kan slås sammen
Det er satt ned en gruppe som diskuterer om informasjonskontorene IF og IKF bør fusjonere,
samlokaliseres eller være slik som i dag.
Gunnar Fagerås er slett ikke overbevist om at fusjon er klokt.
- Det kan føre til at skolene ytterligere mister profil. Hvis meningen er at det skal se ut som en
samlet skolegren må det også være virkeligheten på skolene, mener han.
8
Øyvind Brandt sitter i utvalget og er for sammenslåing.
- Vi jobber så mye sammen at jeg ikke skjønner hvorfor ikke informasjonskontorene kan slås
sammen, sier han tydelig oppgitt.
Han mener folkehøgskolene taper søkere på å ha to kontor, adresser og telefonnumre.
- Det er ikke effektivt. Skal vi opprettholde det slik det er bør vi også flagge de to
skoleslagene tydeligere, poengterer han.
Dag Wollebæk sitter også i utredningsgruppen, men ser skjær i sjøen for en framtidig fusjon.
- Jeg ser at det kan bli vanskelig på grunn av eierforhold. Vi representerer to ulike kulturer,
med ulike måter å være på. Men vi har et godt samarbeid mellom organisasjonene som jeg
tror vi fortsette, sier han.
Håp om styrket samarbeid
Arild Bøe, redaktør for Kristen folkehøgskole mener de kristelige skolene har blitt noe annet
enn hva den var. Skolene var tideligere et tilbud til ungdom fra bygda om å lære praktiske fag
i et kristelig miljø.
- Det var en klar misjon. Elevene skulle på folkehøgskole for å bli kristne. Dette var trygt for
foreldrene. Vekkelsen sto sterkt. Nå er skolene blitt mer varsomme med vekkelsesmøter, fordi
det skremte vekk elevene, forteller han.
Han ser at hvis de kristne folkehøgskolene ønsker å rekruttere må forholde seg til den nye
tiden, der 50 prosent av befolkningen sier de ikke er kristne.
- Spørsmålet blir om man ønsker ta vare på forskjellene som er i folkehøgskolen i dag,
konstaterer han.
Mot en klarere profil
Gunnar Fagerås håper at skolenes profil vil bli tydeligere.
- Hvis statskirken opphører, vil de kristelige skolene måtte tydeliggjøre sitt verdigrunnlag, sier
han og håper det blir mer samarbeid, men klarerere skiller. Fagerås mener det er på grunn av
sitt særpreg folkehøgskolene eksisterer i dag, og at skolene må jobbe for å bevare dette.
Arild Bøe mener det er konkurransen mellom skolene som visker ut de kristelige skolenes
profil. Han synes folkehøgskolene mangler som deltagere i samfunnsdebatten.
- Hvem målbærer den kristelige kulturarven i dag? undrer han.
Fakta om folkehøgskolen:
•
Folkehøgskole er en eksamens- og karakterfri skole.
•
Det er 48 frilynte og 31 kristelige folkehøgskoler i Norge. At skoler er frilynte betyr ikke
nødvendigvis at de er ikke-kristne. Frilynt betyr fordomsfri, tenke selv og utfoldelse. Alle
skolene startet imidlertid som kristne.
•
Ett år på folkehøgskole koster mellom 45 000 og 85 000 kroner.
•
Et fullført år på folkehøgskole gir tre konkurransepoeng.
•
Skolene får midler til drift fra staten etter hvor mange elever de har.
Kort historisk tidslinje
Det var den danske dikteren, historiefilosofen og presten Nikolai Frederik Severin Grundtvig
(1783-1872)
som kom med ideen om folkehøgskoler, som et alternativ til latinskolen.
Grundtvigs mente at trossak ikke er skolesak. I kirken ble grundtviganerene motarbeidet fra
starten i Norge fordi de hadde et livsbejaende kristendomssyn.
1844:
Verdens første folkehøgskole Rødding i Sønderjylland i Danmark.
9
1864:
Norges første folkehøgskole
Sagatun
ved Hamar, har et klart grundtvigiansk
idégrunnlag.
1866:
Bladet Folkehøgskolen ble opprettet.
1875:
Amtsskolene startet som Stortingets motvekt mot folkehøgskolene. Disse skolene
hadde eksamen og var statsstøttede, elevene bodde på skolen eller i nærheten. De ble snart
mange flere enn folkehøgskolene.
1898:
Kristelige ungdomsskoler ble reist som motvekt til folkehøgskolene.
1938:
Bladet Kristen folkehøgskole ble opprettet.
1949:
Lov om folkehøgskolen som omfattet alle tre skoleslagene. Det ble bare laget en lov
fordi departementet ikke ønsket tre skoleslag å forholde seg til. De kristne ungdomsskolene
ble omdøpt til kristelige folkehøgskoler. Dette var de sterkt imot. De satset på yngre elever og
ville ikke forveksles med folkehøgskolen.
Fylkesskolene ble erobret innenfra av grundtvigianske lærere, som kom fra folkehøgskolene
etter hvert som de ble lagt ned. De forandret sakte innholdet i fylkesskolene slik at de lignet
mer på folkehøgskolene. Snart var det bare to skoleslag: de frilynte og de kristelige.
2003:
Ny lov om folkehøgskolen
10