Innledning

Om personifisering i fotballreportasjer
Innledning
Hypotese
Metode
Beskrive Adresseavisen og Dagbladet
Utvikling fra 1990 til 2003
Tilfeldig utvalg
Kategorier
Vår rolle som forskere
Personifisering, personfokusering og personorientering
1. Empirisk analyse og vurdering av funn
2. Forskjellige avisformat
3. Kategorier for tema
  1. Resultat
    1. Sportslig fokus
  2. Personfokus
4. Helt/syndebukk
Tallene
Mediemangfold
Mest helt
Eksempel
Vi har tidligere nevnt eksemplet med Rosenborgs keeper Espen
Melodrama
1. ”Ståle kåret til helt” - en kvalitativ analyse
Symbiose mellom journalist og utøver
Nærhet og identifikasjon
Prisnivå
Spilleres psyke
Inferens
Laget
Intervju og bruken av ”jeg”
Ufullstendige setninger
Bilde
1. Kontrakt/overgang
Eggen forbannet
Eksempel
1. Konflikt
Konflikt huskes bedre
Konfliktorienterte journalister
1. Form/innstilling - spiller
2. Trener/støtteapparat
  1. Kamp/klubb
3. Kampfokus
4. Når enden er god - en kvalitativ analyse
Likheter med det gamle kampreferatet
Reportasjens opprinnelse
Faktaboks og spillerbørs
Muntlig språk
Synlig forfatter
Presentasjon av saken
1. Spillestil
”Rævvafotball”
1. Klubb/økonomi/arrangement
2. Form/innstilling til lag
Mange kommentar
1. Privatliv
Presseetikken
Uskyldig privatfokusering
Tilfredsstiller nysgjerrigheten
1. Person- og privatfokus
  1. Sportsjournalistikken i framtiden
    1. Bilder
    2. I vår undersøkelse, fant vi mindre privatbilder enn vi hadde
      - Konklusjon
2. Sammenlikning av avisene
  1. Bibliografi
    1. Tilleggspensum til semesteroppgaven

Ballen eller mannen?

Om personifisering i fotballreportasjer

Semesteroppgave

ved Senter for journalistikk,

Høgskolen i Bodø, våren 2004

Emnekode JO102U 001

Anita Arnøy og Katrine Hatlen Nylund

Kandidatnummer: 16 og 11

Innholdsfortegnelse

FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

EMPIRISK ANALYSE OG VURDERING AV FUNN

FEIL! BOKMERKE ER IKKE

FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

Sportslig fokus

Feil! Bokmerke er ikke definert.

Feil! Bokmerke er ikke definert.

Feil! Bokmerke er ikke definert.

Person- og privatfokus 30

Sportsjournalistikken i framtiden 31

KONKLUSJON 32

BIBLIOGRAFI/LITTERATURLISTE 35

TILLEGGSPENSUM TIL SEMESTEROPPGAVEN 36

”Frelseren Strand” var navnet på en artikkel som sto i Adresseavisen dagen etter serieåpninga

I ingressen står følgende: ”Roar Strand varmet benken i nesten 70 minutter før

han varmet trønderne på Lerkendal.” Artikkelen er vinklet på ”helten” Roar Strand, som kom

inn som innbytter og reddet Rosenborg fra et pinlig nederlag mot erkerivalen Brann.

Sportsjournalistikken i dag handler mer om hver enkelt idrettsutøver enn om laget og idretten

som helhet. Dette er inntrykket vi sitter med etter å ha vært interesserte lesere av norske aviser

i flere år. I denne undersøkelsen skal vi se på om vårt inntrykk er korrekt.

Undersøkelser viser at personifisering har eksistert i en eller annen form i alle tider, men har

blitt særlig fremtredende de siste årene. Allern skriver at ”[å] knytte begivenheter til konkrete

personer og deres skjebne, er like gammelt som litteraturen og historieskrivingen” (Allern

2001:32). Går man tilbake i tid, ser man tydelig at sportsjournalistikken har utviklet seg mye

de siste årene. Åpner man en avis dagen etter en fotballkamp i for eksempel 1980, får man en

grundigere presentasjon av kampens hendelsesforløp enn man gjør i dag. Dersom spillerne

overhodet blir nevnt, blir de på ingen måte trukket fram i saken. Laget som helhet er det mest

Mediemangfoldet har ført til at de forskjellige mediene må kjempe om å få publikums

oppmerksomhet. Å skrive om kjendiser og deres liv har etter hvert blitt et salgstriks. Media

har skapt et behov i oss til å hele tiden ville vite mer om disse kjente personene som vi hele

tiden ser på tv. Idrettsutøvere går under begrepet kjendiser. Til tross for at folk blir mer

interessert i sport, og sportssidene får større plass i avisene, er det få som har forsket på dette

feltet. Steinar Eggen og Jørn Fremstad (referert i Roksvold 1993) har imidlertid gjennomført

en undersøkelse om hvordan fotballjournalistikken har utviklet seg i VG og Dagbladet fra

1960 til 1990. Konklusjonen deres er at journalistikken har gått fra å ha fokus på kamp til å bli

mer personfokusert. I vår analyse har vi analysert sportsjournalistikken i Adresseavisen og

Dagbladet, for å prøve å beskrive og sammenlikne avisene. Vi skal også undersøke hvordan

utviklingen har gått fra 1990.

Dagbladets nettutgave 12. april 2004. (Føy til i bibliografien.)

Før vi startet med undersøkelsen, hadde vi noen hypoteser for hvilke resultater vi trodde vi

ville komme fram til.

Personifisering er vanligere i dekningen av norsk fotball i dag enn tidligere

Dagbladet bruker personfokusering i større grad enn Adresseavisen

Dagbladet inneholder mer om utøvernes privatliv enn Adresseavisen

Journalister har en tendens til å ofte vinkle på konflikter mellom ulike parter

Innholdsanalysen i denne oppgaven har vi valgt å gjennomføre både kvantitativt og

kvalitativt. Med kvantitativ innholdsanalyse mener vi ”dataregistrering og analyseteknikker

som søker mot en systematisk, objektiv og tallfestet beskrivelse av innholdet i et budskap”.

(Østbye, Helland, Knapskog, Larsen, 2002:215) Undersøkelsen skal forsøke å beskrive

mønstre og utviklingstendenser i fotballreportasjer om Rosenborg de siste 14-15 årene. Vi har

valgt en kvantitativ metode fordi målet vårt var å få en tallmessig beskrivelse av materialet.

Vi har i tillegg til den kvantitative analysen også plukket ut noen tekster som eksempler på de

funnene vi har gjort i denne undersøkelsen. Med disse tekstene gjennomfører vi en kvalitativ

innholdsanalyse. I en kvalitativ innholdsanalyse ser vi nærmere på meningsinnholdet i hver

enkelt tekst. Kvalitative undersøkelser bygger på en friere tolkning av innholdet, for eksempel

en vurdering av trekk, tendenser og budskap som ligger ”mellom linjene” (Allern 2001:76).

Beskrive Adresseavisen og Dagbladet

Vi valgte å se på forskjellene på sportsdekningen til en regions- og abonnementsavis i forhold

til en riks- og løssalgsavis. Vi avgrenset oppgaven til å gjelde fotball, nærmere bestemt

Trondheimslaget Rosenborg. Derfor falt valget på Adresseavisen, ettersom den kommer ut i

samme by som Rosenborg holder til. Vi valgte å sammenlikne avisen med Dagbladet. Vi har

kun sett på sportssidene, ikke tatt med det som eventuelt står andre steder i avisen eller i bilag

som Ukeadressa og Magasinet.

I ettertid har vi også brukt mikrofilm for å se gjennom Adresseaviseavisen i de tre årene på

nytt. Årsaken til det var at vi forandret én kategori etter hvert som vi allerede var i gang med

undersøkelsen.

Utvikling fra 1990 til 2003

Tiden vi hadde til disposisjon på denne oppgaven, førte til at vi måtte begrense mengden stoff

vi kunne analysere. Dessuten ville vi se på utviklingen til begge avisene. Vi avgrenset dermed

stoffet til å gjelde Rosenborg i månedene april til november i årene 1990, 1997 og 2003,

nemlig i den tiden den norske serien pågår.

I oppgaven inkluderer vi artikler som dreier seg om eliteseriekamper, Champions League og

den norske cupen. Artikler om Rosenborg-spillere på landslaget eller tidligere Rosenborg-

spillere på sitt nye klubblag, har vi valgt å se bort i fra, ettersom de i denne sammenhengen

ikke representerer Rosenborg. Ved å ta for oss et så avgrenset materiale, søker vi å si noe om

det generelle ved sportsjournalistikken gjennom å se på det spesielle.

Tilfeldig utvalg

Utvalget av artikler i de to avisene ble gjort tilfeldig. Meningen var først at vi skulle ta for oss

alle artiklene som var skrevet om fotballaget i eliteserien de tre nevnte årene. På grunn av

tidsaspektet, innså vi at vi måtte redusere ambisjonene våre. Vi endte til slutt med å analysere

alle artiklene som var skrevet i en tilfeldig uke hver måned i de tre periodene.

En annen mulighet kunne vært å ta for oss en artikkel hvert år, basert på prinsippet om

konstruerte uker.

Vi diskuterte det, men vi syntes det ble litt vanskelig å si noe om

sportsjournalistikkens utvikling ved å analysere så få artikler i hver avis. Vi så det mer

hensiktsmessig i vår oppgave å heller analysere så mange tekster som overhodet mulig. På

denne måten kunne vi få et større tallmateriale på hvordan norske sportsjournalister vinkler

En artikkel kan ta for seg flere temaer samtidig. For å kunne lage en skjematisk framstilling

av hvilke temaer som oftest er prioritert i norsk sportsjournalistikk, har vi valgt å se på

Her mener vi at en konstruert uke er mandag 1990, tirsdag 1991, onsdag 1992 og så videre. Da ville vi fått et

utvalg på to konstruerte uker.

vinklingen til hver enkelt sak. Til sammen har vi sett på vinklingen til 344 artikler i

Adresseavisen og 92 i Dagbladet. Vi har regnet ut prosent for totalsummen til alle kategoriene

i forhold til det totale antall artikler det året, for lettere å kunne sammenlikne tallene til begge

avisene, alle årene. Det at vi har et så lite utvalg fra Dagbladet, kan bli problematisk når vi

regner ut prosent. Hvis en kategori inneholder én artikkel i Dagbladet, er det fare for at denne

kan utgjøre en relativt stor prosentandel på grunn av det begrensede utvalget artikler. Dette er

det viktig å være oppmerksom på.

Alle sakene som er skrevet om Rosenborg i eliteserien, cupen og Champions League er tatt

med i denne undersøkelsen. Det vil si alt fra kommentarer og notiser til helsider og

dobbeltsider. Dette for at vi skal kunne si noe om hvordan de forskjellige stoffkategoriene blir

prioritert i de forskjellige avisene. Vi har regnet ut prosent av disse størrelseskategoriene etter

behov. Planen om å også merke oss hvilke saker som ble førstesidestoff falt i grus av

praktiske grunner. I sportsarkivet til Adresseavisen, hadde vi nemlig ikke tilgang på forsiden

til avisene fra de tre årene. Vi har laget en tabell for å kunne holde styr på forholdet mellom

temaet i de forskjellige artiklene og størrelsen på dem.

Under analysen av avistekstene gikk vi ut bredt med tanke på kategoriene. I etterkant har vi

måttet stryke noen og slå sammen noen av temaene, dette for at resultatene som man skal

kunne lese ut av tabellen skal bli mest mulig interessante. Mange av kategoriene er basert på

undersøkelser som Knut Helland har gjort om sportsjournalistikk. Nærmere beskrivelse av de

forskjellige temakategoriene blir gitt under kapittelet om den empiriske undersøkelsen.

Vår rolle som forskere

Problemet med å jobbe to stykker med den samme analysen, kan være det at to personer aldri

tenker likt. Faren er at vi kan ha forskjellige vurderinger av hva som er temaet i teksten. Vi

løste dette ved at vi gjennomgikk hver enkelt kategori nøye før vi startet med undersøkelsen,

og diskuterte hvilke typer artikler vi mente burde plasseres under hver enkelt kategori. Kom vi

over tekster vi likevel var i tvil om, diskuterte vi dem og kom til enighet.

Se vedlegg 1 til 6 bakerst.

Subjektivitet er også et tema når en skal undersøke avisartikler. Selv om vi hadde jobbet én og

én, hadde vi måttet være bevisst på vår egen rolle som forsker. En analyse vil til en viss grad

være subjektiv uansett, siden alle har forskjellige forutsetninger for å analysere.

Personifisering, personfokusering og personorientering

To sentrale begrep i denne undersøkelsen er personifisering og personfokusering. De to

begrepene betyr det samme, og vi bruker de om hverandre gjennom hele oppgaven. Med

personifisering, eller personfokusering, mener vi nyhetssaker som er vinklet på en eller flere

personer. På denne måten belyses en sak gjennom et intervju med en person og gjerne med

bilde. Personifisering trenger ikke være synonymt med saker som handler om folks privatliv. I

vår oppgave har vi nemlig skilt mellom personfokusering som går på personen som utøver og

det som går på privatpersonen.

Østlyngen og Øvrebø skiller mellom personifisering og personorientering. ”God

personifisering dreier seg først og fremst om å belyse en sak, ikke bare å ”brette ut” personen

du intervjuer. I personorientert journalistikk er det derimot personen, oftest en kjendis, som er

fokus for intervjuet.” (Østlyngen og Øvrebø 1999:286) I vår undersøkelse hører ”privatliv”-

kategorien til det man kaller personorientering. Vår oppgave har ikke som mål å vurdere om

personifisering og personorientering er bra eller dårlig, men å beskrive forekomsten av de.

Empirisk analyse og vurdering av funn

Forskjellige avisformat

Formatet til Adresseavisen og Dagbladet er forskjellig. Dagbladet har tabloidformat, mens

Adresseavisen opererer i fullformat. Når vi ser på størrelsen til de forskjellige artiklene, må vi

ta hensyn til dette. Mens en artikkel ofte går over to sider i Dagbladet, skjer dette så å si aldri i

Adresseavisen. Det er også veldig sjelden at en sak går over en hel side i Adresseavisen. Til

sammen kunne vi finne fire artikler på den størrelsen fordelt på de tre årene. Vi ser også at

antall artikler om Rosenborg er mye større i Adresseavisen. Dette er helt naturlig med tanke

på at Adresseavisen kommer ut i Trondheim, samme byen som Rosenborg spiller sine

hjemmekamper. Mens Dagbladet, som er en riksavis, bør skrive om alle tippeligalagene i

Norge, kan Adresseavisen konsentrere seg kun om Trondheimslaget. Dette gjør at vi har et

Se vedlegg 1 til 6 bakerst.

mye bredere materiale for å kunne si noe om hvordan utviklingen av sportsjournalistikken har

vært i Adresseavisen enn i Dagbladet. Når vi snakker om prosent i forbindelse med

Dagbladet, ser vi at dette er tallet ofte blir veldig høyt. Årsaken her er at det materialet vi

regner prosent ut fra, er så lite. Én artikkel i Dagbladet ser vi kan utgjøre flere prosent av det

totale antallet.

Kategorier for tema

For å kunne si noe om hva norske sportsjournalister skriver om, har vi fordelt de forskjellige

artiklene inn i kategorier, som forteller noe om tema i sakene. Vi definerte først to

hovedtemaer som vi skulle se etter, artikler som handler om det

og artikler som går

liv. Artiklene som handler om sportslige aktiviteter kan både være

klubben/laget

. For å gå nærmere inn på hvilket tema hver artikkel

handlet om, delte vi hovedkategoriene inn i 15 nye mindre kategorier. Noen av kategoriene

har vi funnet i Sport, medier og journalistikk (Helland 2003:175), mens andre har vi funnet

selv etter hvert som vi analyserte artiklene. Før vi går inn på de enkelte funnene i oppgaven,

skal vi først gå nærmere inn på hver enkelt kategori og beskrive dem.

helt/syndebukk

inkluderer saker der enkeltspillere roses opp i skyene eller

pålegges skylden for et tap eller nederlag. Et eksempel er fra Dagbladet i 2003. ”Ofret

finger’n for Rosenborg”

handler om Rosenborg-keeper Espen Johnsen som pådro seg en

skade for å hindre at laget hans skulle gå på en smell mot Sogndal. Selv om artikkelen også

kunne vært under kategorien skader, ser vi på ordet ”ofre” som så positivt ladd, at Johnsen i

denne sammenhengen blir dyrket som en helt.

”I skyggen av 5-0…lurer oppkjøperne fra utlandet”

er eksempel på en artikkel som handler

kontrakt/overgang.

Etter å ha slått Lyn 5-0 på Lerkendal, setter avisen fokus på

fenomenet om at utenlandske fotballklubber kjøper opp norske fotballspillere. Først helt mot

slutten, skriver avisen om kampen.

skade/karantene

slo vi sammen fordi begge handler om spillere som av en eller

annen grunn må stå over neste kamp. Til denne kategorien tilhører også artikler om spillere

som må byttes ut på grunn av skade.

Dagbladet 1. september 2003.

Adresseavisen 12. mai 1997.

Laguttak/spillestall

er neste kategori. Til denne hører både artikkelen ”Riseth klar mot

og ”Proffdrømmen lever - i RBK”

. Den første artikkelen handler om Vidar

Riseth som er tilbake på laget igjen etter skade. Den handler om lagets rekruttering.

Rosenborg-spillere som blir tatt ut til landslaget, har vi også valgt å legge inn under denne

Vi leser stadig litteratur som sier at journalister i sitt arbeid søker

-stoff. Til kategorien

konflikt hører artikler som er vinklet på uenigheter og konfrontasjoner mellom ulike parter til.

Form/innstilling

har vi valgt å dele i to, saker som handler om personers form og innstilling

og de som dreier seg mer om klubbens form. Sitatoverskrifter faller ofte inn under denne

kategorien. ”Trygg på cupfinale”

handler om Hareides tanker og innstilling om en eventuell

finaleplass i den norske cupen. Denne artikkelen har vi valgt å kategorisere under personens

form/innstilling, fordi det er trenerens personlige syn som kommer fram.

Vi diskuterte om saker som den sistenevnte kanskje skulle gå inn under neste kategori,

trener/støtteapparat.

Kategorien inkluderer saker som handler om folk i Rosenborg, men som

ikke er om spillerne. Eksempler på saker som hører til denne klassen, er saker som handler

om taktiske vurderinger treneren har gjort under kamp.

Noen få artikler handler om at dommerens avgjørelser har vært med på å avgjøre

kampresultatet. Saker av sånn art har vi kalt

er etter hvert blitt et kjent begrep i norsk fotball.

poengsanking”

er en artikkel som handler om hvordan Rosenborgs spillestil

hjalp dem til å

vinne en kjedelig fotballkamp mot Ålesund.

Klubbøkonomi/Arrangement/Publikum

var i utgangspunktet tre kategorier som vi valgte å

slå sammen til én. Alle har mer eller mindre enn viss tilknytning til Rosenborgs økonomi. Et

eksempel er notisen ”Har solgt 8000 sesongkort”

. Økende publikumsoppslutning er med på

å gi Rosenborg penger i kassa.

Adresseavisen 7. oktober 2003.

Adresseavisen 5. juni 2003.

Adresseavisen 2. oktober 2003.

Artikkelen er hentet fra Dagbladet 5. mai 2003.

Adresseavisen 9. april 2003.

inkluderer stort sett de saker som handler om senderettigheter til de

forskjellige kampene og arrangementene. Artikkelen ”Alle håper vi på mesterliga

dette. Den forteller om hvor viktig mesterligaen er for TV3.

-kategorien er den kategorien som ligner mest på det tidligere kampreferatet.

Artiklene i denne kategorien er alltid vinklet på laget og kampen som helhet. ”Når enden er

. Hele artikkelen handler om kampen, hvem som spilte bra, hvordan laget spilte osv. Vi

kommer nærmere tilbake til denne artikkelen under analysedelen.

Artiklene som omfatter spillernes og trenernes privatliv, har vi delt inn i tre,

hobby/fritid og personlighet.

Hvilke kategorier som hører til førstnevnte kategori, sier seg

selv. Til gruppen som omhandler spillernes hobby og fritid finner vi forskjellige saker. Alt fra

spillernes private økonomi til feiring og interesser faller inn under denne kategorien.

”Fotballfolket fristes av travet

er et eksempel på en sånn type artikkel. Med saker som går

på spillernes og trenernes personlighet mener vi litt mer nærgående intervjuer, der utøveren

forteller om mer ukjente sider av seg selv. Dette kan gjerne være portrettintervjuer.

Vi har undersøkt vinklingen i totalt 436 artikler i Adresseavisen og Dagbladet. I det følgende

vil vi ta for oss de funnene som utmerket seg i vår undersøkelse, i tillegg til at vi

sammenlikner de med annen teori.

Sportslig fokus

Vi har delt analysen inn i de samme delene som tabellen

, det vil si en sportslig del og en del

som omhandler privatlivet.

Naturlig nok ser vi at begge avisene skriver mer om sportslige

prestasjoner enn om privatlivet. I 1997 handler alle artiklene om sportslige aktiviteter. Ellers

ligger i begge avisene dette tallet på omtrent 90 prosent i alle tre årene

Adresseavisen 5. august 2003.

Adresseavisen 28. mai 1990.

Adresseavisen 4. oktober 2003.

Se vedlegg bakerst.

Se vedlegg bakerst.

Personfokus

Den totale andel

personvinklede

forandrer seg fra år til

år i begge avisene.

Utviklingen ser likevel

ut til å være stabil i

Dagbladet, de ligger på

mellom 54 og 63

prosent alle de tre årene vi undersøkte. I Adresseavisen, derimot, har de hatt en voldsom

utvikling. I 1990 var omlag halvparten av deres artikler personvinklet, mens i 1997 hadde

andelen økt til hele tre fjerdedeler. Der ser den ut til å ha stabilisert seg de senere år. Nå ligger

faktisk Adresseavisen foran Dagbladet hva gjelder personfokuserte artikler, totalt.

Totalt antall personvinklede artikler

Denne situasjonen kan ha en sammenheng med tabloidiseringen som pågår i de fleste aviser.

(Allern 2001:18 refererer Esser) Allern skriver i

Nyhetsverdier

at ”[e]n sentral hypotese er at

de kommersielle populæravisene, sammen med reklamefinansierte, underholdningsorienterte

fjernsynskanaler, har en «smitteeffekt» på andre nyhetsmedier”. Dagbladet begynte

antakeligvis også tabloidiseringen tidligere, derfor kan det hende det fins et liknende hopp i

Dagbladet fra tidligere år.

En viktig nyanseforskjell på de to avisene kan vi finne når vi ser på størrelsen av artiklene. I

Dagbladet er de personvinklede artiklene oftest fra en halv til en dobbel side, mens i

Adresseavisen dominerer de mindre artiklene. Dette kan tyde på at løssalgsavisen Dagbladet

på person, mens Adresseavisen har flere saker som går på oppfølging av

skadede spillere og liknende.

I det følgende vil vi gå inn på de forskjellige formene for personfokusering som utmerket seg.

Tabloidisering er ”[e]n overføring av tabloide nyhetsverdier fra populærpressen til kvalitetspressen”. (Allern

Helt/syndebukk

Helt/syndebukk er den

kategorien som vi i

Dagbladet fant flest

artikler i 2003. I

Dagbladet var rundt en

fjerdedel av artiklene

vinklet på kampens helt eller syndebukk. Dette er nesten halvparten av alle personorienterte

saker i Dagbladet i 2003. I tillegg var fem av seks av artiklene dobbel- eller helside.

Helt/syndebukk

Mediemangfold

En årsak til økende personifisering kan være det store mediemangfoldet som er i dag. Nyere

medier som radio, TV og sist Internett har gjort at kampresultater blir løpende oppdatert. Å

lese kampreferat i avisene dagen etter kamp, føles derfor overflødig. ”Avisene måtte gripe fatt

i det radio og fjernsyn ikke rakk over” (Roksvold (red) 1993:89). Det gjør de ved å analysere

kamper og gå nærmere innpå spillerne. Her er intervjuet viktig

. Men også TV-kanalene har

begynt å lage mer og mer ut av kampene, særlig i forbindelse med mesterskap:

”Det å få mereksponering, få mer ut av karamellen, det er jo viktig. Ikke overlate til avisene

det etterpåmarkedet, som det heter. Det er slutt på den tida da TV kun viser det som skjedde,

og så fortsetter de andre på en måte.” (Forskningsintervju med sportsredaktør Bjørn Taalesen

i TV2 i Helland 2003:157)

Før vi slo sammen de to kategoriene helt og syndebukk, så vi at de to avisene oftere har

fokusert på helter enn på syndebukker. I 1990 var omtrent 15 prosent av artiklene i Dagbladet

helt- eller syndebukkartikler, noe som er mer enn vi hadde forventet. I 1997 er det kun to og

en halv prosent. 1997 er annerledes på mange områder, noe vi vil kommentere mot slutten av

Se avsnitt om intervju og bruken av jeg.

I Adresseavisen var 1/7 artikler vinklet på helter eller syndebukker. Det er mer enn vi forutså,

men nesten ti prosent mindre enn i Dagbladet. Både i 1997 og i 1990 la tallet på rundt syv

prosent, altså halvparten av prosenttallet for 2003.

Vi har tidligere nevnt eksemplet med Rosenborgs keeper Espen Johnsen: ”Ofret finger’n for

Her vinkles kampen på Johnsens ”kanskje beste redning noen gang”. Dette er

et godt eksempel på at en utøver blir gjort til helt. Journalisten klarer faktisk å gjøre både

spissen som skjøt og keeperen som reddet til helter.

”- Jeg fikk drømmetreff. Og fatter ikke hvordan Espen klarte å redde det skuddet. Det

kommer jeg aldri til å gjøre, sukker Sogndal-kapteinen [Håvard Flo] etter det som var

kampens store prestasjon fra de to landslagsspillerne.”

Helt/syndebukk er en av de mest innlysende personifiseringskategoriene. ”De [publikum] vil

lese om sine helter, enten det er positive eller negative vinklinger. Helter og syndebukker er

det mediene i stor grad presenterer i melodramatisk inspirerte vinklinger.” (Helland 2003:196-

197) Dramaturgien i reportasjer kan ofte minne om oppbygningen av melodramaet med

helter og skurker og andre svart/hvitt-fremstilte personer. Gode historier selger godt. ”Her [i

den underholdende dimensjonen] kan melodramaet utvikles, konflikter kan bli stående i

sentrum, og idrettens stjerner kan brukes i helte- og skurkeroller.” (Helland 2003:190-191)

Et eksempel på medienes trang til å skape melodrama er Englands landslagsspiller David

Beckham. Hans status gikk fra syndebukk da han ble utvist i Frankrike-VM i 1998, til

Englands store helt da han scoret på straffe i VM 2002.

”Føljetongen ble forvandlet til en fortelling om triumfer, frelse og forsoning, både for

mannen, fotballspilleren og nasjonalidolet Beckham.” (Helland 2003:192)

”Ståle kåret til helt”

- en kvalitativ analyse

Artikkelen ”Ståle kåret til helt” sto på trykk mandagen etter at den norske fotballsesongen

sluttet. Lørdag var siste kamp, og dermed inneholdt mandagsavisen - i tillegg til artikler om

kampen - en rekke artikler om beste spiller, toppscorer og liknende.

Dagbladet 5.september 2003.

Adresseavisen 3. november 2003.

Artikkelen tar utgangspunkt i at Rosenborgs tidligere utskjelte back, Ståle Stensaas, ble kåret

til årets spiller i 2003. Denne artikkelen er et godt eksempel på en typisk ”helteartikkel”.

Ingressen sier blant annet: ”Lørdag ble mobbeofferet løftet opp til helt.”

Til og med tittelen

inneholder ordet helt.

Dette er et synlig tegn på at dette er hovedfokus i teksten.

Symbiose mellom journalist og utøver

I samme artikkel blir han også beskrevet som ”den sindige snekkeren”

. Adjektivene er her

med på å gjøre artikkelen mer subjektiv. Slike beskrivelser av fotballspillerne, kan være et

resultat av den tette kontakten mellom journalist og kilder. Journalistene er så mye sammen

med fotballspillerne, så man kan si at de nesten blir en del av fotballmiljøet. Dette forholdet

beskriver Helland som en symbiose. Han sier dette er en årsak til at norske journalister fikk så

bra tilgang på interessant nyhetsstoff under fotball-EM 2000. ”Mye av årsaken til den gode

tilgjengeligheten under EM var et utstrakt samarbeidbasert på felles interesse mellom

Fotballforbundet og Norske Sportsjournalisters Forbund. Det var derfor få

”samarbeidsproblemer” mellom media og Fotballforbundet, og slik sett var begge fornøyde.”

(Helland 2003:154)

Nærhet og identifikasjon

Gjennom hele teksten, bortsett fra ett sted, bruker journalisten fornavnet til Ståle Stensaas.

Det viser at spilleren ikke beskrives først og fremst som fotballspiller, men som person. Dette

skaper nærhet til kilden for leserne. I tillegg skriver journalisten mye om hans kallenavn.

”Heretter skal Ståle Tversover kalles Ståle Fremover”.

Teksten bærer også preg av nærhet, ved at journalisten er subjektiv, slik vi så eksempel på

med adjektivbruken overfor. Her skriver journalisten på vegne av leserne og viser seg selv i

teksten. ”Det er sånne idrettsfolk

har ekstra forkjærlighet for”

. (Vår utheving.)

Nærhet og identifikasjon er et viktig element i all journalistikk i dag, noe Eggen og Fremstad

også erkjenner i sin analyse. ”Aspekt som sensasjon og identifikasjon har kommet stadig mer

Samme kilde som 18.

”Ståle kåret til helt”

Samme kilde som 18.

Ståle Stensaas har blitt kalt Ståle Tversover fordi han slo en del farlige pasninger en periode av karrieren.

Samme kilde som 18.

i forgrunnen.” (Roksvold (red) 1993:60) Dette er legitimt i dag, og det etterstrebes av de fleste

journalister. Gudmund Hernes kaller personifiseringen for konkretisering:

”En demonstrasjon kan avbildes, men ikke en departementsrutine. Det er enklere å rapportere

om et enkelt problem enn å fremstille hva som er felles for en serie – en problemtype som

krever abstrakte kategorier. Dermed vil presentasjonen av det særskilte forhold lett kunne

fordrive analysen av det almene, ikke minst fordi en ved å ta for seg et særtilfelle kan gi

historien ”human touch”.” (Hernes (red) 1978:188)

I artikkelen om Ståle Stensaas, er det også fokus på penger. ”- Er du bedre nå enn da skottene

betalte 20 millioner for deg?”

spør journalisten. Det er en utvikling at det er spillerne som

tjener mest som er mest interessante for media, sier Ellen Horn. ”At mediene dyrker vinnerne

innen idretten er ikke noe nytt. Men dette skjer nå ikke bare ut fra de idrettslige resultatene,

men i stadig større grad i forhold til hvilke inntekter utøverne har” (Helland 2003:191

refererer kulturminister Ellen Horn på en konferanse om sport og medieretninger i Oslo i mai

Også spillere som er kjapp i replikken og som gjør uventede ting, kan forvente seg mye

spalteplass. ” Myggen gir av seg selv og er helt uforutsigbar. Det er begrunnelsen for at

sørlendingen er TV-kanalenes favoritt.” (Helland 2003:169 refererer Oddleiv Moe i VG)

Dette skrev Moe i sin daglige EM-spalte i år 2000 i VG. Bakgrunnen var at Mykland i et

intervju med TV2 hadde fortalt at landslagets keeper, Frode Olsen, hadde bedt han barbere

Under utførelsen av undersøkelsen vår, la vi merke til at Mini Jakobsen ofte var å se i både

Adresseavisen og Dagbladet i de årene han var aktiv fotballspiller. Selv om vi ikke har

konkrete tall på det, noterte vi oss at Jakobsen stadig ble brukt som kilde i saker som

omhandlet Rosenborg. De som kjenner Mini, enten som fotballspiller eller som fotballreporter

på TV2, vet at han kommer med mange morsomme utspill og kommentarer. Dette er gull

verdt for journalister, som trykker slike kommentarer til sitt bryst, og gjerne til og med vinkler

hele saken på den type utspill. Det gjør han heller ikke mindre populær det at han i både 1990

og 1997 var angrepsspiller på et av Norges beste lag,

og av den grunn scorer mange mål.

Samme kilde som 18.

Rosenborg Ballklubb kom på førsteplass både i 1990 og i 1997.

Spilleres psyke

Hele artikkelen om Ståle Stensaas er vinklet på han som person. Først og fremst hans

kvaliteter på fotballbanen, men også hans psyke blir diskutert. ”Nå er det ikke lenger noe å

diskutere. Ståle har taklet det.”

Dette kan man kalle en privatopplysning. Roksvold sier at

”[d]a vi senere fikk se utøverne også i fjernsynet, økte avisene personifiseringa ved å formidle

privatopplysninger.” (Roksvold (red) 1993:5)

Et annet interessant språklig fenomen ved artikkelen, er at det er brukt mye inferens

står ikke at Ståle Stensaas er back på Rosenborg, det er forventet at folk skal vite det. – Og det

gjør folk flest. Men likevel skriver journalister som regel ”Statsminister Kjell Magne

Bondevik” når de skriver om han, selv om folk i alle fall burde vite det.

Rosenborg som lag, nevnes først i tredje siste avsnitt i artikkelen. ”Akkurat nå er Stensaas litt

bekymret over at laget ikke fungerer bedre.”

Dette er en klar indikasjon på at den er mindre

viktig i saken, på grunn av prinsippet om nyhetstrekantens fallende viktighet.

øvrig eneste sted i teksten at Ståle Stensaas refereres til med etternavn. Det kan tyde på at

journalisten tillater seg å være mer personlig når han snakker om spilleren, men går tilbake til

å bli mer profesjonell når laget nevnes.

Intervju og bruken av ”jeg”

”Ståle kåret til helt”

er basert på intervju, både som metode og i formidlingsfasen. De fleste

avsnittene inneholder sitater. Også i bruken av intervju er det Dagbladet og VG som er først

ut. Lea og Nesbø sammenliknet Eggen og Fremstads funn i løssalgsavisene Dagbladet og VG

med abonnementsavisen Aftenposten (Roksvold (red) 1993),. ”I hele tredveårsperioden vi har

undersøkt, har intervjuet vært mindre viktig i Aftenpostens enn i VGs og Dagbladets

fotballjournalistikk.” (Roksvold (red) 1993:89) Et annet poeng er at indirekte tale i stedet for

Samme kilde som 18. Journalisten henspeiler på hvordan Ståle Stensaas taklet å bli uthengt når han slo

Inferens betyr at en går ut fra at leserne har forkunnskaper.

Samme kilde som 18.

I en nyhetsartikkel skal det viktigste komme først.

Samme kilde som 18.

direkte sitat, gir et mye tyngre språk. Eggen og Fremstad sier også at ”[j]eg- bruken øker i takt

med bruken av intervjuer i reportasjene. Leseren får en følelse av at intervjuobjektet

henvender seg direkte til han, uten å bruke journalisten som mellomledd.” (Roksvold

I ”Ståle kåret til helt”

finnes det mange eksempler på bruken av ”jeg”: ”- Jevnt over har det

vel vært min beste sesong i Rosenborg-trøya.”

Her forteller spilleren om hendelsen med

egne ord, mens journalisten ville kommet inn som et ekstra ledd i formidlingen, dersom han

skulle fortalt indirekte hva spilleren sa: Dette har vært Ståle Stensaas’ beste sesong i

Rosenborg-trøya.

Roksvold kaller utviklingen med mer bruk av pronomenet ”jeg” for intimisering.

”Pronomenbruken viser at trekantforholdet mellom leser, journalist og utøver er blitt tettere.”

(Roksvold 1993:104) Intervjuet er en viktig årsak til at journalistikken har blitt mer

personfokusert, sier Helland. Intervju var nemlig ikke vanlig i Norge før på begynnelsen av

1900-tallet. ”Perioden etter krigen skulle bli radioens gullalder, og åpnet for en

individorientert sportsdekning. Utviklingen viser seg blant annet gjennom nye typer intervjuer

med sportsstjerner, hvor radioens og pressens rolle som opplevelsesformidler blir styrket.”

(Helland 2003:65)

En annen grunnene til at denne artikkelen er så personfokusert med så mye intervju, kan også

være at den ikke skal referere kampen. Den er vinklet på at Ståle Stensaas ble kåret til beste

spiller etter sesongen.

Ufullstendige setninger

Gjennom hele teksten går bruken av ufullstendige setninger igjen. ”- Artig å få en slik honnør

fra supporterne.”

Denne setningen mangler subjekt. Det naturlige i skrift, ville være å si: Det

er artig å… De ufullstendige setningene står i sitatene, og det gir et mer muntlig språk.

Journalisten understreker på denne måten hvordan intervjupersonen snakker.

Samme kilde som 18.

Samme kilde som 18.

Samme kilde som 18.

Bildet som er blitt brukt i artikkelen, utgjør to tredjedeler av saken. Bildet viser Ståle Stensaas

og barna i en privat sammenheng. Bildeteksten lyder: ”I går brukte Ståle Stensaas fridagen til

å gå i Pirbadet med Andreas (8) og Hanne (5)”.

Dette er for øvrig et av de få bildene av en

spiller ”i sivil” som vi har funnet i vår undersøkelse.

Bildet blir brukt som et virkemiddel for å skape medfølelse og sympati hos leseren.

Medfølelse, fordi Ståle Stensaas har vært en utskjelt spiller tidligere, men som nå har fått

”sympati”. At barna også er med på bildet, ufarliggjør hele reportasjen. Det er en ukritisk

gladreportasje i utgangspunktet, men barna gir sympati uansett. Se også den kvantitative

undersøkelsen av bilder.

Kontrakt/overgang

I vår undersøkelse fant vi ut at Adresseavisen prosentvis har flere kontrakt/overgangssaker,

enn Dagbladet. Vi la også merke til at det florerte med slike artikler hvert år, spesielt i

Adresseavisen. En av grunnene til dette, kan være at Adresseavisen går mer i detalj rundt

overgangsspekulasjoner, siden den er en regionsavis. Den informerer til enhver tid sine lesere

og Rosenborg-patrioter om tilstanden rundt overganger og kontrakter. Derfor er også mange

av sakene små eller i notisform. Dagbladet vil sannsynligvis konsentrere seg mer om de store

linjene. Likevel var dette en nokså stor kategori totalt sett. Det er et tegn på at det vurderes

som interessant stoff i avisene.

Eggen forbannet

Kontrakt/overgang

Det var spesielt mye

overgang og kontrakt i

1997. En viktig grunn

til dette, er at

Rosenborg-trener Nils

Arne Eggen året før

gikk ut og sa at det var

for mange utenlandske

Samme kilde som 18.

Se for øvrig drøftingen av bildebruk i den kvantitative analysen.

oppkjøpere ”på jakt” i Norge. Denne debatten fortsatte også i 97-sesongen. Problemet

engasjerte mange norske, og temaet har fått plass på kommentarplass både i Adresseavisen og

Artikkelen ”I skyggen av 5-0 …lurer oppkjøperne fra utlandet” kommer dagen etter en

Rosenborg-kamp i 1997.

Her har Rosenborg slått Lyn 5-0, men saken er vinklet på at når

Rosenborg vinner, blir spillerne mer og mer attraktive for utenlandske oppkjøpere. I perioder -

når overgangsvinduet er åpent

- blir fokuset på spilleroverganger ofte stort. Ofte kan disse

sakene gå på spekuleringer og rykter.

Konfliktkategorien ble mye mindre enn det vi hadde trodd på forhånd. (Fotnote: hypotesen?)

Vi hører ofte snakk om hvor mye media fokuserer på konflikter mellom ulike parter. Derfor

hadde vi trodd at antall artikler under denne kategorien kom til å være mange. En teori på

hvorfor vi ikke fant noe nevneverdig her, kan være at det rett og slett ikke er så mye konflikt i

media som folk flest skal ha det til.Gjennomsnittet ligger på rundt to og en halv prosent. Det

året med flest konflikter er faktisk 1990. I Dagbladet var 7,14 prosent av artiklene vinklet på

konflikt dette året.

Konflikt huskes bedre

Det kan virke som at de

inneholder konflikt,

fester seg bedre i folks

journalister har rykte på

seg for å være

konfliktsøkende. Truls

Dæhlie i VG forteller at salgstallene sier noe annet. Han hevder at ”det eneste vi vet om det

når det gjelder sport, det eneste som selger sport, det er entusiasme. (...) Hvis det har gått bra

Adresseavisen 12. mai 1997.

Det er kun lov å kjøpe og selge spillere i visse perioder av året.

så skyter salget i været. Men konflikter og den type ting er bare salgshemmende.” (Truls

Dæhlie referert i Helland 2003:93)

Konfliktorienterte journalister

Journalister som dekker landslaget er av forskjellige grunner mer opptatt av konflikter enn de

som dekker norsk klubbfotball. Helland skriver at det var en del konfliktorienterte journalister

til stede under EM i Belgia og Nederland. ”Utgangspunktet kunne ofte være en uttalelse fra en

av spillerne der journalisten ønsket en kommentar på den uttalelsen fra andre spillere. I en del

tilfeller kunne denne framgangsmåten skape både tilsynelatende og reelle motsetninger i

landslagstroppen.” (Helland 2003:117). Det kan hende at journalister som dekker landslaget

er mer ”desperate” etter stoff, siden det er mye dødtid mellom kamper i et mesterskap.

Dette stemmer med det Hernes sier i artikkelen ”Det mediavridde samfunn”. Han sier at

polarisering er en av fem måter informasjon presenteres på.

”Skal en holde på

oppmerksomheten må kontraster i synsmåter holdes frem, gjerne ved å la dem representeres

av meningsmotstandere.” (Hernes (red) 1978:188)

Form/innstilling - spiller

Form/innstilling er en kategori som følger vår forventninger om at personfokuset blir sterkere

med årene. I Adresseavisen øker andelen slike artikler fra omtrent fire prosent i 1990 og så

gradvis til rundt 19 prosent i 2003.

Denne kategorien f

derimot ikke våre

antakelser om at det er

løssalgsavisen. I alle

fall ikke i 2003. I

Adresseavisen er e

femtedel av artiklene

fokusert på formen ell

innstillinga til en utøver, mens tallet for Dagbladet er 15 prosent dette året. Både i1990 og

Form/innstilling

De andre er tilspissing, forenkling, intensivering og konkretisering. Se forklaring av konkretisering i avsnittet

”Nærhet og identifikasjon”.

1997 hadde Adresseavisen mindre slike artikler enn Dagbladet. Men Adresseavisen har en

jevn og rask stigning.

Kategorien form/innstilling er vid, siden den omfatter mange typer artikler. Artiklene i denne

gruppen kan både vinkles på en uttalelse fra en person eller handle om formen til en spiller. Et

eksempel kan være en artikkel om Harald Martin Brattbakk som forteller om han tror han blir

toppscorer neste år.

Trener/støtteapparat

Vi ser at det i de to siste årene har blitt større fokus på trenerne i begge avisene, spesielt i

Adresseavisen. Mens bare 4 prosent av sakene i Adresseavisen handler om trenerne i 1990,

har prosentdelen økt til 11 prosent i 2003. I Dagbladet er forskjellen noe mindre. Dette kan ha

sammenheng med at det i de siste årene har blitt mer tillatt å kritisere trenerne. For noen år

siden var det så å si aldri snakk om å sparke treneren midt i en sesong på grunn av for dårlige

prestasjoner. I dag er dette fenomenet helt annerledes.

Vi kan nevne et

fotballsesongen 2004.

Etter et firemålstap mot

Tromsø, begynte

skriveriene i avisene om

at Viking-trener Kjell

Inge Olsen ikke var den

rette mannen til å lede

Stavanger-laget. Kort tid etter valgte imidlertid Olsen selv å trekke seg fra trenerjobben. Han

følte ikke at han hadde mer å tilføre laget, var grunnen han ga til pressen.

Trener/støttespiller

En annen grunn til at trenerkategorien er så stor i 2003, er at Rosenborgs sportsdirektør, Rune

Bratseth, dette året ble kåret til tidenes beste norske fotballspiller. Av den grunn var det flere

artikler enn vanlig om han i både Adresseavisen og Dagbladet dette året.

Totalt i 1990 handlet

mer enn to av fem

artikler i Adresseavisen

om Rosenborg som lag

eller klubb. Dette tallet

er det dobbelte av hva

som er tilfelle i 2003. I

Dagbladet har det totale antall saker som handler om Rosenborg som klubb eller lag holdt seg

stabilt på rundt 30 prosent i alle de tre årene vi har undersøkt. Nedenfor skal vi gå nærmere

inn på noen av kategoriene som handler om laget eller sportsklubben Rosenborg, og se på

utviklingen til hver enkelt av de.

Kampfokus finner vi i artiklene dagen etter kamp dersom teksten er vinklet på selve kampen,

og ikke på utøverne eller utenforliggende forhold. I 1990 fant vi at omtrent 15 prosent av

artiklene var vinklet på kamp i Adresseavisen. I 2003 fant vi derimot ingen slike artikler. Det

er altså et tydelig skifte av fokus i denne fjortenårsperioden. Artiklene som i dag står i avisen

dagen etter en ferdigspilt serierunde, er ofte heller vinklet på en enkelthendelse eller en

spillers uttalelse etter kampen. Sammendrag fra kampen, kommer ikke før et godt stykke ut

teksten, gjerne mot slutten eller til og med bare i en bisetning. Også i Dagbladet ser vi at

kategorien kampfokus har krympet betraktelig fra 1990 til 2003. I 1990 hadde Dagbladets

journalister vinklet rundt 15 prosent av sakene sine på kampen, men antallet i 2003 var bare 4

prosent. Dette kan

imidlertid forklares m

at utvalget artikler fra

Dagbladet er vese

Adresseavisen. Dermed

utgjør en liten artikkel

om kampfokus i avisen

hele fire prosent.

Når enden er god - en kvalitativ analyse

t i Adresseavisen dagen etter at Rosenborg

ikheter med det gamle kampreferatet

som har vært spilt på Lerkendal kvelden i

ittelen ”Når enden er god”

er ikke personifisert, men har derimot informasjon om innsatsen

eportasjens opprinnelse

Teksten hører til under sjangeren reportasje. Helland skriver at sjangeren først kom for fullt

rundt 1920-tallet. På samme måte som med familiestoff, kriminalstoff, trafikk bryggeri og

Nyhetsreportasjen ”Når enden er god”

hadde slått Kongsvinger 2-0 på hjemmebane i den norske serien. Den er et godt eksempel på

motsetningen til personifiserings-fenomenet vi finner i norske aviser i dag, nemlig

”Når enden er god”

fokuserer på kampen

forveien. Ingen spiller på verken Rosenborg eller motstanderlaget Kongsvinger blir i d

tatt nevnt før i andre avsnitt, et godt stykke ned i teksten. Det samme var ofte tilfelle i de

gamle kampreferatene, der spillerne ofte ikke ble nevnt det hele tatt. Thore Roksvold har i

hovedoppgaven Holdningar i avisenes fotballreportasjar gjort en studie av fire Oslo-avisers

dekning av cupfinalen i fotball fra 1910 til 1973. Roksvold skriver at ”i 1910 ble idrettsstoff

presentert i norske aviser som tørre faktaopplysninger på linje med annet nyhetsstoff.

Dekningen fokuserte nesten utelukkende på laget som helhet. Tre av avisene nevnte in

navn på spillere i sine reportasjer ”(Roksvold referert i Helland 2003:47). Ikke en gang

målscorere ble nevnt. Det er ikke tilfelle i reportasjen om Rosenborgs seier mot Kongsvi

Her blir både målscorere og andre spillere som har utmerket seg, nevnt.

til det ene laget. Ved å bruke deler av et kjent ordtak, forteller forfatteren at Rosenborg til slutt

klarte å hale i land en seier i kampen mot Kongsvinger. Når man leser artikkelen om kampen,

minner den mye om de sammendragene vi får av tippeligakampene på tv i dag. Et eksempel er

beskrivelsen av lagets første mål. “Sverre Brandhaug var anonym i 83 minutter. Så slo han en

av sine millimeterpasninger. Mini startet, raste mellom to forsvarere og satte ballen til side for

keeper. Enkelt, slik det står i læreboken.”

Bare tv-bildene mangler for at dette utsagnet

kunne vært hentet fra et tv-innslag.

Adresseavisen 28. mai 1990.

Samme kilde som 39.

Samme kilde som 39.

Samme kilde som 39.

hobby brukte avisene sportsstoffet for å lokke til seg nye lesere. For å dekke dette stoffet var

vn. De andre blir bare

evnt med fellesbetegnelsen ”en del spillere”

. Avisa presenterer ingen spillerbørs etter

en en faktaboks. Dette er et tydelig tegn på at personifiseringen

ringer fra helgens serierunde, illustrert med

oengsummer og terningkast, og gjorde de tradisjonelle kampreferatene overflødige. På denne

terningkast, til nød bare en

urnalistisk vurdering av egen innsats. Det samme gjaldt for 1997, mens i 2003 hadde

det nødvendig å ta i bruk nye sjangere. Notisen, kommentaren og referatet ble nå byttet ut

med intervju og reportasje. De sistnevnte sjangrene var bedre egnet til å skildre et

opplevelsesfenomen som sport. Journalisten som har skrevet ”Når enden er god”

og tydelig at han har vært til stede på kampen. Han forteller hele tiden hva han har sett og

hvilke tanker han har til det han har sett. Han forteller om spillestil, taktiske vurder

enkelthendelser på banen. Samtidig sier han også noe om hvordan prestasjonen til spillerne

var, for eksempel ”Sverre Brandhaug var anonym i 83 minutter.”

Faktaboks og spillerbørs

Kun de spillerne som har gjort en god prestasjon, blir nevnt med na

kampen mot Kongsvinger, m

ikke er kommet så langt i 1990 som i dag. I dag er det nemlig helt naturlig med slike børse

vurderinger. VG hevdet før sesongen 2004 å ha kommet med et revolusjonerende nytt

analysesystem, hvor man kan følge med formutviklingen og liknende for både spillere og lag.

Det er enda et skritt bort fra kampreferatene.

VG var den første avisa som innførte spillerbørs. Det skjedde 30. april 1962.

inneholdt fakta og vurde

måten ga nyvinningen også plass for andre typer stoff, særlig nyhetsorienterte

personfokuserte reportasjer.” (Helland 2003:205-206)

I vår undersøkelse la vi merke til at bruken av spillerbørser i var inkonsekvent i 19

gangene det ble brukt, fikk spillerne aldri poenger eller

spillerbørsen fått fast plass i begge avisene, med poeng og vurdering. Faktabokser som

inneholder lagoppstilling, tilskuerantall og målscorere har vært mer fast gjennom år

spillerbørser. Det nye i 2003-materialet vårt, var at det var kommet en liten faktaboks m

Samme kilde som 39.

Samme kilde som 39.

Samme kilde som 39.

oppsummering av kampen, som likner på det gamle kampreferatet. Dermed har avisene

”alibi” for å vinkle saken på andre faktorer.

Muntlig språk

Ord som sannelig, vel, rett og slett og riktignok, er med på å gi teksten et muntlig preg. Det så

. Det samme gjør alle de ufullstendige setningene som er i

ele artikkelen er, i motsetning til de gammeldagse kampreferatene, gjennomført med et

ournalisten er synlig gjennom bruken av ordet “vi”: “Og først da kom Karl

portsreportasjen har ingen ingress, men begynner derimot rett på et kjent ordtak. “Når enden

re forklarer journalisten ordtaket med å fortelle om Rosenborg som

vi også i artikkel

teksten, for eksempel den siste setningen i det nest siste avsnittet. “Bør kunne forventes”

setningen. Den inneholder ikke noe subjekt, og kan derfor kalles ufullstendig. Journaliste

skildrer også episoder og spillere ved å bruke mange positive adjektiver. Ord som

kjærkommen, god, viktig og solid er med på å farge teksten, og kanskje også til å vise

journalistens holdninger.

Synlig forfatter

subjektivt språk. J

Petter løken og Mini Jakobsen virkelig med i spillet, slik landslagssjef Ingvar Stadheim og

alle vi andre på Lerkendal forventet.”

Gjennom dette utsagnet viser journalisten sin

holdning; det er ingen tvil om at han er Rosenborg-supporter. Dette skiller seg fra dagens

ideal i journalistikken. Det ville vært uvanlig av en journalist i Dagbladet å vise et så k

standpunkt i en fotballkamp. En journalist skal være nøytral og objektiv, men fordi dette er

regionavis som kommer ut i Trondheim, og fordi Adresseavisen er ”avisen” til Rosenborg,

blir sånt i større grad akseptert.

Presentasjon av saken

er god, er alt godt.” Vide

har tatt alle tre poengene på hjemmebane mot Kongsvinger. Teksten inneholder heller ikke et

eneste sitat, bare journalistens skildringer og betraktninger. Dette er et sjeldne fenomener i

”Ståle kåret til helt”.

Samme kilde som 39.

Samme kilde som 39.

Reportasjen står på samme side som artikler om andre fotballkamper, alt fra landskamper til

Rævvafotball”

r som handler om spillestil, får stor plass i avisen. Halvparten av sakene

Ni år etter at Åge Hareide ble beskyldt for ”rævvafotball” i Molde

opplever han at

kretslag i aldersbestemte klasser. Rosenborg har dessuten fått mindre spalteplass enn

Surnadal, et lag som spiller i 3. divisjon. I dag blåser avisene gjerne artikler som hand

fotball til å gå over en helside. Bildet av daværende Rosenborg-spiller, Karl Petter Løken,

som er av han i kampsituasjon, er ofret liten plass. Layouten er i det hele tatt veldig forskje

artikler i 2003

spillestil. En viktig

årsak til dette kan være

at Rosenborg har hatt

stor suksess med denne

innarbeidede spillesti

begrep i Norge. Også i landslagssammenheng blir dette begrepet hyppig brukt. Tidligere

landslagstrener Nils Johan Sembs kritikere etterlyste den samme type spill også på landsla

I 1990 og 1997 falt ingen artikler i riksavisen inn under denne kategorien.

Etter 11 sesonger på rad med gull, har Rosenborgs spillestil blitt et

Vi ser også at sake

som i 2003 er skrevet om Rosenborgs spillestil i Dagbladet står enten på en helside eller en

dobbeltside. ”RBKs kyniske poengsanking”

er tittelen på en artikkel fra Dagbladet om

spillestil. Tittelen er vinklet på Rosenborg som lag, og henspeiler på den kyniske måten

Rosenborg måtte spille på for å vinne over et defensivt Ålesund-lag.

motstanderne bruker tilsvarende taktikk mot Rosenborg på Lerkendal”. Dette er ingres

artikkelen og sier noe om hvor innarbeidet Rosenborgs spillemønster er. Adresseavisen har

Dagbladet 5. mai 2003.

Eggen beskyldte Hareide for å spille ”rævvafotball” da Molde spilte mot Rosenborg i 1994.

aldri lagt så stor vekt på Rosenborgs spillestil. Regionavisen er mer opptatt av å fremheve sine

spillere, og tar kanskje Rosenborgs spillestil mer som en selvfølgelighet.

Klubb/økonomi/arrangement

klubb/økonomi/arrange

ment handler som nevnt

tidligere mer eller

mindre om Rosenborgs

økonomi. Både

publikumstall, salg av

fortjenester fra

Champions League vil i

en eller annen form alltid ha innvirkning på økonomien. Gode resultater i Champions League

har fått publikum til å strømme til Lerkendal for å se Rosenborg på hjemmebane. Økning i

billett- og sesongkortsalget har gjort Rosenborg til en rik fotballklubb i norsk målestokk. I

tillegg har klubben sanket inn store bonusutbetalinger i Champions League.

Klubbøkonomi/arrangement/publikum

Til tross for dette er interessen for Rosenborgs økonomi blitt mindre blant journalister i

Dagbladet de siste årene. Nesten 15 prosent av artiklene i Dagbladet handler om dette temaet i

både 1990 og 1997, og flere av sakene med dette temaet er i tillegg ofret stor plass i avisen. I

2003 derimot, finner vi ingen saker som handler om Rosenborgs økonomi. I Adresseavisen

har utviklingen vært stabil. I alle tre årene ser vi at antall artikler som handler om

Trondheimslagets økonomi ligger rundt 11-12 prosent.

Form/innstilling til

Form/innstilling-lag

Som nevnt tidligere

vi valgt å dele

form/innstilling i to.

Kategorien har i

Adresseavisen en naturlig utvikling med tanke på vår hypotese om at det de siste årene har

blitt mer og mer personfokusering i norsk media. I 1990 ser vi ut fra vår undersøkelse at hele

13,7 prosent av alle sakene handlet om Rosenborgs form gjennom sesongen.

Mange kommentar

Vi ser også at nesten halvparten av de artiklene som handler om lagets form og innstilling er

kommentarer. Mye av grunnen til dette, er at daværende Rosenborg-keeper Ola By Rise,

hadde sin egen spalte i avisen. Der skrev han ofte om tingenes tilstand på Rosenborg. På

denne måten blir det mange saker om lagets form og tanker om framtidige kamper. I 1997 og

2003 handler omtrent 1/20 av alle artiklene i Adresseavisen om Rosenborgs form. Dette tyder

på at lagets form blir mindre viktig enn spillernes. Spillernes form blir nemlig oftere og oftere

I Dagbladet ser vi også at form/innstilling-kategorien har krympet fra 1990 til 2003, men ikke

så mye som i Adresseavisen. Det vi legger merke til her er året 1997. Saker som handler om

eliteserielagets form er over dobbelt så stort i 1997 enn i både 1990 og 2003. Det er vanskelig

å foreslå en årsak til dette, det kan også være tilfeldig. Vi kommer nærmere tilbake til dette i

Nyere medier som

radio, TV og sist

Internett har gjort at

kampresultater blir

løpende oppdatert.

Dette er nokså sikkert

en årsak til at avisene

går ett skritt videre,

også når det gjelder kampreferat. ”Avisene måtte gripe fatt i det radio og fjernsyn ikke rakk

over” (Roksvold (red) 1993:89) En av måtene personorienteringa har utviklet seg, er å gå mer

inn på privatlivet, sier Roksvold. I forordet til Sport i avis, sier han at ”[d]a vi senere fikk se

utøverne også i fjernsynet, økte avisene personifiseringa ved å formidle privatopplysninger.”

(Roksvold (red) 1993:5)

I vår undersøkelse i Adresseavisen og Dagbladet fant vi færre artikler om spillernes privatliv

enn forventet. Utviklingen fra 1990 til 2003 i de to avisene var minimal. Begge årene lå antall

artikler om privatlivet på rundt 10 prosent av alle artiklene. Dette er for så vidt en stor

prosentdel ettersom dette er saker som ikke går på det sportslige i det hele tatt. Også på dette

feltet var 1997 et annerledes år. Dette året fant vi ingen artikler som handlet om spillernes

privatliv i Adresseavisen, mens i Dagbladet gikk kun 1 av 20 av artiklene på privatsfæren.

Presseetikken

I Vær Varsom-plakaten (VVP) står det at en ikke skal fremheve ”personlige og private

forhold når dette er saken uvedkommende”

. I presseetikken kan det være vanskelig å trekke

opp klare grenser for hva som hører privatlivet til. Det er i mange saker helt nødvendig å

tenke gjennom hva som hører privatlivet til og hva som hører hjemme i det offentlige liv

(Brurås 2000:220). Hvor tett innpå offentlige personer kan pressen egentlig gå? PFU

trukket et skille mellom hva som er offentlig person og hva som er en kjent person.

Rosenborgspillerne kommer inn under den siste kategorien. Selv om kjente personer må finne

seg i å være mer i medias søkelys enn private personer, bør det også finnes en privatsfære som

man skal få lov til å holde unna rampelyset. Kjendisers familier for eksempel bør få være

anonyme dersom de ønsker det. ”Sammenlignet med pressen i andre land har norsk presse i

stor grad respektert kjendisers ønske om å holde sitt privatliv utenfor offentlighetens

rampelys” (Brurås 2000:223).

Uskyldig privatfokusering

Våren 2004 kunne man lese side opp og side ned om den engelske fotballspilleren David

Beckhams påståtte utroskap mot kona Victoria. De sakene vi fant om spillernes privatliv i

undersøkelsen vår, var veldig uskyldige sammenlignet med sakene om David Beckham. I

Adresseavisen handlet i de to siste årene flere av sakene om Rosenborgspilleres interesse til

trav. I artikkelen ”Fotballfolket fristes av travet”

, som vi har nevnt tidligere, tar de opp

nettopp dette. Artikkelen er vinklet på fotballspilleren Roar Strand, som i de siste årene har

Vær Varsom-plakaten, punkt 4.4

Pressens faglige utvalg.

Adresseavisen 4. oktober 2003. (Samme kilde som 14.)

vært involvert i flere travere. Ingressen starter på denne måten: ”Travsporten har stor

tiltrekningskraft på fotballfolk. RBKs Roar Strand er intet unntak.”

Både kone, barn og venner er nevnt, uten at teksten på noen måte går over streken når det

gjelder privatlivets fred. Spilleren har frivillig gått med på dette intervjuet. På bildet som er til

saken, står Roar Strand i sivile klær sammen med barna, kameraten, kameratens datter og

hesten Crazy Little Devil.

Da Norge var med i fotball-EM i 2000, ble fotballspilleren Ole Gunnar Solskjær far til en liten

gutt midt under mesterskapet. ”Selv om Solskjær stilte opp på pressekonferanse, var han nøye

med å skille mellom det profesjonelle og det private. Han fikk en ”egen avdeling” på

pressekonferansen for at han senere skulle få fred til å konsentrere seg om fotballen” (Helland

Tilfredsstiller nysgjerrigheten

Vanlig folks ”kikkermentalitet” er en medvirkende årsak til at journalister skriver så mye om

spilleres privatliv som de faktisk gjør. Kjendiser dyrkes og skapes både i sportsverdenen og

underholdningsverdenen, som for eksempel i reality-programmer. Samfunnet generelt blir

mer og mer kjendisfiksert, og preges av en kikkermentalitet som ikke akkurat har blitt mindre

etter Big Brother. ”Sett fra tilskuerplass, som er lesernes posisjon, er sport underholdning.”

(Roksvold (red) 1993:5) I sin undersøkelse påpeker Lea og Nesbø påpeker at ” VG og

Dagbladet gjorde fotballspillere til kjendiser.” (Roksvold (red) 1993:89)

Person- og privatfokus

Dersom vi slår sammen

kategorien sportslig

person, og privatliv,

finner vi det totale

antall saker som er

vinklet på mennesker. I

1990 er 58 prosent av

sakene i Adresseavisen vinklet på mennesker, mens i Dagbladet ligger dette tallet på nesten

65 prosent. I 1997 ser vi at nesten ingen av artiklene handler om spillernes privatliv. Likevel

Person- og privatfokus

Dato? Samme kilde som…?

er det totale antall artikler som er vinklet på mennesker, høy, ettersom den andre kategorien

som omhandler folk er høyere enn vanlig dette året. I 2003 ser vi at personifiseringen har økt

ytterligere. Hele 80 prosent av artiklene handlet da om fotballspillerne som idrettsutøvere eller

idrettsutøvere. I Dagbladet lå andelen på nesten 70 prosent.

Selv om både kategorien som omhandler spillere i sportslig sammenheng, og kategorien

privatliv, er vinklet på personer, har vi funnet det hensiktsmessig å skille disse kategoriene.

Det er noe helt annet å fokusere på sportslige ferdigheter enn å skrive om utøvernes liv på

Sportsjournalistikken i framtiden

Helland mener at det er tre utviklingstrekk som synes klare for hvordan sportsjournalistikken

kommer til å utvikle seg i årene framover.

”For det første vil løssalgsavisenes populistisk-kritiske linje basert på melodramatiske

modeller fortsette. For det andre vil det faktum at sport er så populært mediestoff kunne gi en

nisje for mer kritisk og undersøkelsesorientert journalistikk på sportsfeltet. Og for det tredje

vil det i enda sterkere grad enn tidligere bli fokusert på de idrettsgrenene som er populære

medieidretter.” (Helland 2003:199). Som nevnt tidligere, er det også en utvikling at det er

spillerne som tjener mest som er mest interessante for media. Toppidretten ser ut til å bli mer

og mer en del av underholdningsindustrien, hvor det er seeroppslutning, mediedekning og

markedspotensial som er sentrale resultatindikatorer.” (Helland 2003:191 )

undersøkelse, fant

privatbilder enn vi

motiver var fra

treningssituasjon.

Noe vi la merke til i begge avisene fra 1990, var at det var mye garderobebilder. Det første

som slo oss var at det var teknikken som hindret fotografene fra å ta kampbilder. Men

Roksvold fant at det ble mindre og mindre lagbilder som følge av bedre utstyr allerede på 70-

tallet, så det kan også bare være en trend og en bevisstgjøring. ”Mye av utviklingen skyldes

selvsagt bedre tekniske hjelpemidler, men for oss ser det ut som avisene har blitt mer bevisst i

bruken av bilder.” (Eggen og Fremstad referert i Roksvold (red) 1993:62)

Forskjellen mellom løssalgsavisen og abonnementsavisen er marginal, men det kan se ut som

om det faktisk blir mindre og mindre privatbilder. En av grunnene til dette kan være at

privatbilder kan brukes andre steder i avisen, og derfor ikke gjør utslag på vårt materiale. Vi

har ikke skilt mellom antall personer på bildene i vårt materiale, men vi la merke til at det

sjelden var flere enn tre - fire spillere i fokus på kamp- og treningsbildene. Dermed kan en si

at det er en slags personfokusering også på kampbildene.

Thore Roksvold fant i sin analyse av cupfinalereportasjer at fotografier er blitt viktigere i

sportsjournalistikken. ”Lagbilder forsvant, mens individ-/privatbilder økte.

Situasjonsbilder

var også vanlige.” (Roksvold (red) 1993:113) I undersøkelsen analyserte han blant annet

Dagbladet og Aftenposten fra 1910 til 1973.

”I medier som presse, radio, TV og internett har sporten bl.a. utviklet seg til en

føljetongsdramatikk, en dokumentarsåpe, der en kan følge stjernenes liv på og utenfor

konkurransearenaen, i glede og i sorg.”

Sportsjournalistikken utvikler seg likevel ikke atskilt

fra annen journalistikk og resten av samfunnet. ”Når det gjelder utviklingen innenfor

sportsjournalistikken, kan den sies å være symptomatisk for utviklingen av journalistikken

generelt.” (Helland 2003:205)

Roksvold har ikke skilt mellom bilder fra privatlivet og bilder av enkeltpersoner, slik vi har gjort.

http://ugle.svf.uib.no/ifim/?kategori=710&strid=3395

I artiklene vi har analysert fra 1990, ser vi at saker som er vinklet direkte på Rosenborg som

klubb og deres kamper er mye flere enn det vi finner i dag. De journalistene som dekte

Rosenborg-kamper, vinklet artiklene sine på det som skjedde ute på banen under kamp. Vi ser

dette tydeligere i Adresseavisen enn i Dagbladet.

Rosenborgs økonomi var også et

viktig tema dette året. Selv om

mange av artiklene handler om

laget Rosenborg, er det viktig å

ikke glemme at mange saker

likevel er vinklet på personer.

Personer som skifter klubb, er det

hyppigste temaet i begge avisene dette året. Dette samsvarer med det Eggen og Fremstad fant

ut i sin undersøkelse av VG og Dagbladet. Personifisering hadde kommet for fullt inn i norsk

Dagbladets utvikling

Året 1997 bryter med forventningene vi hadde på forhånd. Etter å ha lest litteratur om

personifisering i media, hadde vi et inntrykk av det aldri har vært så mye personifisering som i

dag. Vi ser ut fra grafene over at våre tall fra undersøkelsen viser noe annet.

Også på flere av

enkeltkategoriene b

dette året med våre

antakelser. I en annen

oppgave hadde det vær

interessant å gå

nærmere inn på hvorfor

dette året er annerledes.

Men på grunn av

mangel på tid og

ressurser, lar vi dette spørsmålet ligge i denne oppgaven. En observasjon vi gjorde i 1997, var

at både Adresseavisen hadde få eller ingen saker som handlet om spillernes privatliv. Til

gjengjeld hadde de flere saker som handlet om det sportslige, som likevel var vinklet på en

Adresseavisens utvikling

I 2003 ser vi at

journalistene i Adresseavisen og Dagbladet

er i full gang med å dyrke

fotballspillerne som helter. Vi fant altså ut at vår første hypotese stemmer. Personifisering er

vanligere i dekningen av norsk fotball i dag enn tidligere. Både i Dagbladet og Adresseavisen

har antall saker som er vinklet på person økt. Dette viser at avisene belyser en kamp gjennom

intervjuer med enkeltspillere. Dagbladet gjør dette i mye større grad enn Adresseavisen.

Referering fra kamper ser vi nesten er blitt helt borte. I stedet vinkles kamper på

enkeltpersoners prestasjoner i eller uttalelser etter kamp.

Norske fotballtrenere spiller i dag en mye større rolle i media enn tidligere. Avisene diskuterer

alt fra trenernes kompetanse til spesielle taktikkvurderinger treneren har gjort under kamp.

Sammenlikning av avisene

Forskjellen på Adresseavisen og Dagbladet var mindre enn vi hadde trodd på forhånd.

Adresseavisen har naturlig nok en bredere dekning av Rosenborg enn hva Dagbladet har.

Trondheimsavisen dekker flere ”uvesentligheter” om Rosenborg, for å holde supporterne

oppdatert om hva som skjer i Rosenborg-leiren. Vi ser i begge avisene at personifisering har

blitt mer gjeldende med årene. Likevel ser vi at Adresseavisen har hatt en mye mer synlig

utvikling innenfor personifiseringen enn det Dagbladet har hatt. Ettersom Dagbladet hadde en

høyere prosentandel artikler som var vinklet på person enn Adresseavisen i 1990, kan det se

ut som at Dagbladet har gjennomgått denne merkbare utviklingen noen år i forveien. I 1990

hadde Dagbladet større grad av personifisering enn Adresseavisen, men de siste årene har

Trondheims-avisen rykket betraktelig i fra. Den andre hypotesen om at Dagbladet bruker

personfokusering i større grad enn Adresseavisen, viser seg dermed ikke å være riktig i dag.

Undersøkelsen vår viser at Dagbladet i alle tre årene har skrevet om Rosenborgs spillestil og

om Rosenborg sine ”helter”. Disse to typene artikler får stor plass i løssalgsavisen.

Adresseaviseavisen er i det store og hele mer opptatt av overganger, fordi de kan være med på

å svekke eller forsterke fotballaget deres.

Vår tredje hypotese er at Dagbladet skriver mer om utøvernes privatliv enn Adresseavisen.

Den hypotesen er ikke korrekt. Vår undersøkelse viser at begge avisene skriver omtrent like

mye om privatlivet til spillerne.

For å fange publikums oppmerksomhet i et informasjonsrikt samfunn, søker journalistene

konflikter som virkemiddel for å fenge leseren. Dette skriver Gudmund Hernes i artikkelen

”Det mediavridde samfunn”, og dette gikk vår siste hypotese ut på. Analysen vår av

Adresseavisen og Dagbladet motbeviser dette. Nesten ingen av sakene er vinklet på konflikter

mellom ulike parter i noen avisene.

Vi kan altså oppsummere med at personifisering ble mer og mer vanlig i vårt materiale. Det er

ingen tegn på at denne utviklingen kommer til å stoppe. Eggen og Fremstad fant i sin

undersøkelse at personifiseringen økte fra 1960 til 1990. Vi fant at utviklingen har fortsatt

oppover helt frem til 2004. Det mest oppsiktsvekkende vi har funnet, er at regionsavisen

Adresseavisen har gått forbi Dagbladet når det gjelder personifisering av fotballkamper og

andre sportslige temaer. Hva gjelder den private arena, er både riks- og regionsavisen

”snillere” enn hva vi hadde trodd. Norske fotballspillerne får ha privatlivet sitt i fred, i alle fall

hvis vi sammenlikner med Europeiske naboland. Vi kan igjen nevne David Beckham som har

fått privatlivet sitt brettet ut i engelske tabloidaviser denne våren. Dette har foreløpig våre

fotballspillere unngått i stor grad. Det kan være et spørsmål om tid.

Bibliografi

Allern, Sigurd (2001):

Nyhetsverdier. Om markedsorientering og journalistikk i ti norske

Kristiansand: IJ-forlaget.

Brurås, Svein (2000):

Etikk for journalister

. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget

Helland, Knut (2003):

Sport, medier og journalistikk. Med fotballandslaget til EM.

Fagbokforlaget.

Hernes, Gudmund (1978): ”Det mediavridde samfunn” Fra Gudmund Hernes (red):

Forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon.

Oslo: Universitetsforlaget.

Roksvold, Thore (1981 [1975]):

Holdningar i avisenes fotballreportasjar. Ein studie i

Fredrikstad: Institutt for Journalistikk.

Roksvold, Thore (red.) (1993):

Sport i avis. 7 analyser av norsk sportsjournalistikk.

Fredrikstad: Institutt for Journalistikk.

Østbye, Helge; Helland, Knut; Knapskog, Karl; Larsen, Leif Ove (2002):

Metodebok for

Bergen: Fagbokforlaget.

Østlyngen, Trine og Øvrebø, Turid (1999):

Journalistikk. Metode og fag.

Utgaver av Adresseavisen og Dagbladet:

1990: 23.-30.04.

1997: 08.-14.04.

2003: 05.-11.04.

Tilleggspensum til semesteroppgaven

Bech-Karlsen, Jo (1999): ”Intimsfæren i medieoffentligheten” (27 sider)

Helland, Knut (2003):

Sport, medier og journalistikk. Med fotballandslaget til EM.

Hernes, Gudmund (1978): ”Det mediavridde samfunn” (14 sider)

Roksvold, Thore (1981 [1975]):

Holdningar i avisenes fotballreportasjar. Ein studie i

Fredrikstad: Institutt for Journalistikk. (198 sider)

Roksvold, Thore (red.) (1993):

Sport i avis. 7 analyser av norsk sportsjournalistikk.

Fredrikstad: Institutt for Journalistikk. (149 sider)