Webside/Webportal & IP-Sone
for
En Kopp Café & Bar
Arkaden Servering AS
Bind 1
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave
Anja Nygård Sjøholt
Erlend Smines
Kenneth Johansen
Leif Gunnar Kristiansen
7. mai 2003
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 2
Innholdsfortegnelse
INNHOLDSFORTEGNELSE........................................................................................................................ 2
FIGURLISTE .................................................................................................................................................. 4
1. PROSJEKTBESKRIVELSE – EN KOPP IP-SONE OG WEBSIDE..................................................... 5
1. PROSJEKTBESKRIVELSE – EN KOPP IP-SONE OG WEBSIDE..................................................... 5
1.1 VISJONER OG MÅL FOR PRODUKTET......................................................................................................... 5
1.2 PROBLEMBESKRIVELSE............................................................................................................................ 5
2. PROSJEKTETS MÅL FOR PARTENE................................................................................................... 7
2.1 OPPDRAGSGIVER ..................................................................................................................................... 7
2.2 LEVERANDØR .......................................................................................................................................... 8
2.3 BRUKERE................................................................................................................................................. 8
3 FORUTSETNINGER................................................................................................................................... 9
3.1 FORUTSETNINGER FOR OPPDRAGSGIVER.................................................................................................. 9
3.2 FORUTSETNINGER FOR LEVERANDØR .................................................................................................... 10
3.3 FORUTSETNINGER FOR BRUKER ............................................................................................................. 11
4 FORSTUDIEANALYSE............................................................................................................................ 12
4 FORSTUDIEANALYSE............................................................................................................................ 12
INNLEDNING ................................................................................................................................................ 12
5 ANALYSE AV ANDRE NETTSTEDER ................................................................................................. 13
5.1 DROMEDAR KAFFEBAR......................................................................................................................... 17
5.2 SIGFREDS KAFFEBAR............................................................................................................................. 19
5.3 KAFFEKOPP KAFÉ.................................................................................................................................. 21
5.4 KAFFERIET............................................................................................................................................. 24
5.5 CAFE STING ........................................................................................................................................... 26
6 ANALYSE AV ANDRE TRÅDLØSE IP-SONER .................................................................................. 28
INNLEDNING ................................................................................................................................................ 28
Situasjonen på En Kopp......................................................................................................................... 28
Hva finnes i dag ..................................................................................................................................... 28
Hva kommer i fremtiden?....................................................................................................................... 29
Utfordringer........................................................................................................................................... 29
6.1 KAFFE &KREM ..................................................................................................................................... 30
6.2 FLERE NORSKE IP-SONER...................................................................................................................... 33
6.3 IEEE 802.11.......................................................................................................................................... 33
7. KONKLUSJONER ................................................................................................................................... 38
7.1 WEBSIDER ............................................................................................................................................. 38
7.2 IP-SONER............................................................................................................................................... 39
8 PROSJEKTSTYRING............................................................................................................................... 40
8.1 FUNDAMENTALE FEIL ............................................................................................................................ 40
8.2 DÅRLIG PLANLEGGING .......................................................................................................................... 41
8.3 MANGLENDE OPPFØLGING..................................................................................................................... 43
8.4 UKLAR ORGANISERING .......................................................................................................................... 44
8.5 DÅRLIG UTFØRELSE AV ARBEIDET ......................................................................................................... 44
9 NOEN ASPEKTER VED SYSTEMUTVIKLINGEN............................................................................. 46
9.1 UTVIKLINGSPROSESSEN......................................................................................................................... 46
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 3
9.2 UNIFIED PROCESS.................................................................................................................................. 47
9.2.1 Noen aspekter ved Unified Process: ............................................................................................. 48
9.2.2 Innledende fase (Inception): ......................................................................................................... 48
9.2.3 Utdypingsfasen (Elaboration): ..................................................................................................... 49
9.2.4 Byggefasen (Construction): .......................................................................................................... 49
9.2.5 Overføringsfasen (Transition): ..................................................................................................... 49
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 4
Figurliste
FIGUR 1: UTSNITT AV WEBSIDEN TIL DROMEDAR KAFFEBAR........................................................................... 18
FIGUR 2: UTSNITT AV WEBSIDEN TIL SIGFREDS KAFFEBAR.............................................................................. 20
FIGUR 3: UTSNITT AV WEBSIDEN TIL KAFFEKOPP KAFÉ................................................................................... 23
FIGUR 4: UTSNITT AV WEBSIDEN TIL KAFFERIET.............................................................................................. 25
FIGUR 5: UTSNITT AV WEBSIDEN TIL STING CAFÉ OG NATTKLUBB. ................................................................. 27
FIGUR 6: DET TRÅDLØSE IEEE802.11B NETTET PÅ EN KOPP........................................................................... 28
FIGUR 7: UTSNITT AV INNLOGGINGSVINDUET TIL IPZONE/KAFFE &KREM. .................................................... 32
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 5
1. Prosjektbeskrivelse – En Kopp IP-sone og webside
1.1 Visjoner og mål for produktet
Innledning.
Prosjektnavn: En Kopp IP-sone, webside og webportal.
Bakgrunnen for prosjektet er at oppdragsgiver ønsker å få opprettet en webside for
bedriften. Videre var det også et ønske om å gjøre det lettere å administrere samt begrense
tilgangen til Internett via deres allerede operative IEEE 802.11b nettverk.
Involverte parter i prosjektet:
x
Oppdragsgiver: Arkaden Servering AS - En Kopp.
x
Veileder: Terje Fallmyr.
x
Brukere: Interne brukere(kunder på keféen), Eksterne brukere og ansatte på
kaféen.
x
Leverandør: Oss.
1.2 Problembeskrivelse
Dette prosjektet er delt inn i to ulike deler, med veldig forskjellige innfallsvinkler.
Dette er:
x
Opprette en webside for en kafé, En Kopp.
x
Gjøre det enklere for oppdragsgiver å tilby kunder på den samme kaféen tilgang
til Internett via en trådløs oppkobling.
Opprette en Internettside for en kafé, En Kopp:
Løsningen her bør være dynamisk og lett å oppdatere for personer uten noe særlig
kjennskap til HTTP, PHP eller lignende. Dette innebærer at man helst bør ha et
webgrensesnitt opp mot administrasjonen av webserveren. Det visuelle er også viktig i
denne delen av prosjektet, denne delen vil vi i gruppen ta oss av i samarbeid med
oppdragsgiver.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 6
Gjøre det enklere for oppdragsgiver å tilby kunder på den samme kaféen tilgang til
Internett via en trådløs oppkobling:
Kaféen har per i dag en løsning som man kan si er manuell. Det vil si at personalet i kaféen
må passe på hvor lenge en person er pålogget. Man kan heller ikke være sikker på at ingen
uvedkommende er pålogget systemet. Det er meningen at en kunde skal kunne komme inn
i kaféen med sin bærbare PC å koble denne til Internett via en 802.11b løsning. Løsningen
bør være mest mulig automatisert, mens den delen som krever menneskelig administrasjon
er så enkel at de ansatte på kaféen kan klare dette uten alt for mye opplæring. Den
opplæringen som vil være aktuell vil vi selvfølgelig ta oss av. Denne delen av prosjektet
medfører at vi må se på en del forskjellige løsninger mht. innlogging/utlogging, betaling
o.l.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 7
2. Prosjektets mål for partene
2.1 Oppdragsgiver
Oppdragsgiver for dette prosjektet er Arkaden Servering AS - En Kopp. De har et svært
spesielt konsept innen kafé og bar feltet, da de satser på flere ulike områder. Deriblant kan
det nevnes at de tilbyr alle typer kaffedrikker, te, samt at de har alle rettigheter for
servering av alkohol. I tillegg tilbyr de konserter, dybdeintervju med kjente personligheter
og sist men ikke minst en trådløs IP-sone.
Oppdragsgiver ønsker en ekstern webside som blant annet kan fungere som en
reklameplakat utad. Denne siden skal også oppdateres etter hvert som det kommer nye
tilbud, nye menyer, nye konserter etc. En mulighet for bestilling av billetter o.l. vil også
være ønskelig.
Oppdragsgiver ønsker også en intern webportal som alle som ønsker å bruke den trådløse
IP-sonen blir ”tvunget” inn på når de kobler seg opp mot IP-sonen. Dette er både for å tilby
et fyldigere tilbud til kundene samt å kunne begrense tilgangen til det trådløse nettverket.
Det vil på denne portalen være et passordfelt hvor det må skrives inn et passord før man
kommer ut på Internett. Portalen skal videre tilby de samme mulighetene som den eksterne
websiden, men den skal ha en del tilleggsmuligheter. Deriblant er det tenkt litt på linker til
aviser o.l. som En Kopp kan abonnere på og lignende.
For at en slik webside og portal skal fungere til oppdragsgiverens beste, er det vesentlig at
den blir enkel å oppdatere. Dette er av den enkle grunn at de som skal gjøre denne jobben
ikke kan forventes å ha videre mye kompetanse på dette feltet.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 8
2.2 Leverandør
Leverandøren i dette tilfellet er oss. Vi har som mål for dette prosjektet å gi
oppdragsgiveren et komplett og ferdig produkt som i størst mulig grad svarer til
forventningene. Det er vesentlig både for oss og oppdragsgiver at prosjektet blir ferdigstilt.
Vi ønsker at prosjektet vårt skal bli tatt i bruk og fungere tilfredsstillende. Dette er et ønske
som er begrunnet med at vi for vår egen del ønsker at alt det arbeidet som vi legger ned i
dette ikke bare skal komme som en karakter på et vitnemål, men at vi også skal ha et ferdig
produkt å vise frem med hensyn til fremtidige jobbsøknader m.m.
I vårt tilfelle er vi så privilegerte at vi har en oppdragsgiver som forventer å få et ferdig
produkt, og som derfor ivrer etter å få ting gjort. Dette er med på å motivere oss til å gjøre
en god jobb i og med at vi føler at vårt produkt kommer til å bli tatt i bruk hvis vi greier å
ferdigstille det som forventet. Vi har selvfølgelig også som mål å dra nytte av den
kunnskapen vi har tilegnet oss de årene vi har studert her, samt det vi stadig lærer. I tillegg
vil vi med dette prosjektet få ny lærdom som ikke inngår i dagens fagplan, men som vi
anser som nyttig. Sist men ikke minst ønsker vi selvfølgelig å oppnå et godt faglig resultat
på dette prosjektet.
Back to top
2.3 Brukere
Brukere skal kunne holde seg løpende oppdatert om kaféens tilbud når det gjelder
arrangement, mat, drikke, IP-sone og så videre. Det kan også være ønskelig med mulighet
for å reservere billetter til konserter, julebord og lignende. Men hovedhensikten er å
fungere som en reklameplakat og informasjonstavle rettet mot eventuelle gjester.
Den interne webportalen skal kunne tilby den samme informasjonen som den eksterne
websiden, men være mer utfyllende og ha en del ekstra tilbud som for eksempel aviser,
søkemotorer, bakgrunnsinformasjon om artister som skal opptre o.s.v. Den skal også, og
det vil være hovedoppgaven, være det grafiske grensenittet mellom brukeren og
innloggingssystemet til IP-sonen. Interne brukere skal kunne benytte kaféens webportal
som en hvilken som helst startside. Man skal kunne ha denne portalen som et utgangspunkt
for videre surfing på Internett.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 9
3 Forutsetninger
Slik vi ser det er det tre grupper som blir påvirket av et slikt system. Det er
oppdragsgiveren, Arkaden Servering AS - En Kopp, oss som leverandør og brukerne som
består av kunder på kaféen og besøkende på websiden. Det er enkelte forutsetninger som
må være tilstede hos de nevnte gruppene for at et slikt prosjekt skal være gjennomførbart
og for at prosjektet skal ha noen nytteverdi.
Back to top
3.1 Forutsetninger for oppdragsgiver
For at oppdragsgiver skal kunne benytte seg av et slikt system må han ha et domene for å
kunne legge ut siden. Slik vi har forstått det, er dette allerede på plass og domenet
www.en-kopp.no er kjøpt og betalt. Oppdragsgiver må også ha en webserver for å legge ut
websiden og portalen, dette er ikke på plass enda, men det finnes mange som tilbyr plass
på deres server mot betaling. Eventuelt kan det kjøpes inn en maskin som kan stå som
webserver. Vi vil uansett være avhengig av å ha en maskin for å sette opp servere for å
administrere tilgangen til IP-sonen. Videre må oppdragsgiveren ha en datamaskin med
Internett-tilgang for å kunne administrere websidene, og portalen. Oppdragsgiver må
selvfølgelig også få tilstrekkelig opplæring i administrering av systemet. Denne
opplæringen må gis videre til alle som skal ha tilgang til å administrere sidene.
Opplæringen vil bli gitt gjennom en fyldig brukerveiledning og litt hjelp fra oss til å
komme i gang.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 10
3.2 Forutsetninger for leverandør
Vi som leverandører er nødt til å velge en implementasjon av systemet som muliggjør
enkel oppdatering for folk som ikke er videre datakyndige. Det finnes mange forskjellige
innfallsvinkler på dette, felles for dem alle er at man bør ha en eller annen form for
database for å legge inn den informasjonen som i sin tur skal vises på nettsiden. Noen av
de forskjellige metodene vi kan gjøre dette på er som følger; PHP (Hypertext
Preprocessor), JSP (Java Server Pages) eller ASP (Active Server Pages). Alle disse brukes
da i sammenheng med en MySQL database eller en annen egnet SQL database. Ved å
bruke en av disse implementasjonsformene vil vi kunne tilby et velegnet brukergrensesnitt
for innholdsmessig oppdatering av websidene. Med innholdsmessig menes tekst, bilder og
lignende innhold. Grafisk oppdatering vil ikke være mulig å endre nevneverdig på uten
kyndig hjelp.
Vi som leverandører må tilegne oss ny kunnskap innenfor et av disse områdene, har i
denne forbindelse valgt å se på PHP, og sammenkoblingen av PHP og MySQL. SQL har vi
vært innom i fagene databaser 1 og 2, men å koble dette opp mot et web-grensesnitt er nytt.
Dette ser vi på som en nyttig utfordring i og med at PHP er i sterk vekst.
Vi trenger også å tilegne oss en del kunnskaper om hvordan det trådløse nettverket på En
Kopp er implementert og hvordan vi kan bidra til en bedre og sikrere utnyttelse. Dette vil i
praksis si å sette seg inn i protokollen IEEE 802.11 som er dagens standard for trådløse
LAN. Vi må også sette oss inn i andre aspekter i forbindelse med trådløse nett. Dette er
blant annet sikkerhet og personvern.
Når det gjelder en eventuell utforming av påloggingsmekanismer for den interne IP-sonen
er det her nødvendig for oss å tilegne oss ny kunnskap i programmeringsspråk.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 11
3.3 Forutsetninger for bruker
Brukerne kan deles inn i to grupper. De som er besøkende på den eksterne websiden, og de
som er besøkende på kaféen og benytter seg av webportalen der. De som er på utsiden må
ha tilgang til en datamaskin med Internettoppkobling. Utover det er det ingen
forutsetninger. Den andre brukergruppen er kaféens gjester, som enten har tilgang til
kaféens egen maskin, egen bærbar PC med trådløst nettverkskort(kort kan også leies i
kaféen, krever PCMCIA-slot på maskinen), eller PDA e.l.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 12
4 Forstudieanalyse
Innledning
I forbindelse med prosjektoppgaven vår har vi kommet frem til at det kan være en fordel å
foreta en forstudieanalyse før vi setter i gang med selve prosjektet. Dette velger vi å gjøre
for å skaffe oss en oversikt over hva som finnes av andre lignende prosjekter, og samle
gode ideer som kan gi oss et bedre grunnlag for et godt resultat på vårt prosjekt.
Prosjektet vårt har to hoveddeler:
x
Den ene delen er å lage en ekstern webside for oppdragsgiveren vår, En Kopp Café
& Bar. Websiden skal være tilgjengelig for alle som har Internett forbindelse.
x
Den andre delen består i å videreutvikle den allerede eksisterende IP-sonen på En
Kopp. Det skal utvikles et system for å kontrollere betaling og tidsbruk på IP-
sonen. I den forbindelse skal det utvikles en intern portal. Portalen skal fungere
som en startside internt på En Kopp. Planen er at portalen skal fungere som en
innloggingsside på den trådløse IP-sonen med et innloggingsfelt. Når en kunde har
kjøpt seg passord og skrevet det inn på portalen, skal den brukeren få tilgang til
Internett for den perioden han har betalt for.
Denne forstudieanalysen omhandler mest den eksterne websiden og IP-sonen. En intern
webportal for selve kaféen er en ting vi ikke har funnet noen andre som har og det er derfor
vanskelig for oss å finne mye informasjon om det. Dette vil vi komme tilbake til utover i
prosjektet.
Vi vil først gå gjennom en del Internettsider for noen kafeer i Norge samt en i Danmark.
Deretter ser vi litt på andre IP-soner og skriver generelt om trådløse nettverksstandarder og
relevante temaer som hvordan de kommuniserer, sikkerhet og rekkevidde.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 13
5 Analyse av andre nettsteder
For å få et inntrykk av hvilke tilbud vi bør implementere i et slikt prosjekt og hvordan vi
best mulig bør utforme en webside og en webportal for å gi ønsket inntrykk av En Kopp,
har vi sett på en del andre aktuelle sider. Der har vi sett på
x
Design
x
Brukervennlighet
x
Tilbud og fasiliteter til brukeren
Med
design
tenker vi på sidens utseende, fargebruk, oppdeling, bildebruk og lignende. Vi
ser etter om navn og logo er synlig, og om det er enkelt for besøkende å oppfatte hvilket
nettsted dette er. Vi vil også se på hvordan siden er inndelt og om det er elementer som går
igjen på alle undersidene. Ellers vil vi se litt på bruken av bilder, om det er mange eller få
bilder, og om nedlastingstiden påvirkes av mengden bilder på websiden. Vi vil også
undersøke om de utvalgte nettstedene er i drift, om de oppdateres jevnlig.
Brukervennlighet
går på hvor enkel siden er å bruke. Altså hvor oversiktlig den er,
hvilken informasjon som finnes og hvor enkelt det er å finne fram til ønsket informasjon.
Design inngår også litt i brukervennlighet. Hvis det er et gjennomgående design på siden,
er den som oftest mer oversiktlig og enklere å finne fram på da menyer og lignende vil
være å finne på samme sted til en hver tid. Ellers ser vi litt på hvilken informasjon som
ligger tilgjengelig på hjemmesiden. Men det er noe som kommer mer i siste punkt, tilbud
og fasiliteter.
Tilbud og fasiliteter
For eksempel:
x
Kaféens adresse og telefonnummer
x
Meny med prisliste.
x
Oversikt over eventuelle arrangementer og om websiden gir mulighet for å
bestille billetter til slike.
x
Linker til andre nettsteder
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 14
Det finnes i tillegg en mengde andre tilbud og fasiliteter som kan legges tilgjengelig på en
nettside.
Gjennom denne analysen skal vi som nevnt skaffe oss en viss oversikt og gode ideer til
aktuelle løsninger vi kan ta i bruk på den websiden og den webportalen vi skal lage til En
Kopp. Vi får gjennom denne analysen sett hva som er vanlig å ha med av innhold på en
webside og litt typiske design på slike nettsteder. Vi kan da se litt på hva vi ønsker å ha
med og hva vi synes fungerte dårlig, og dermed utelate eller løse på en bedre måte.
Ut fra denne analysen vil vi blant annet lage rene designforslag som vår oppdragsgiver, En
Kopp, kan se på og kommentere.
Ut fra de nevnte kriteriene har vi analysert en del sider som vi har kommet over etter å ha
lett en del på Internett. Vi har plukket ut fem sider som vi har analysert. Det er følgende
sider:
x
Dromedar Kaffebar
x
Sigfreds Kaffebar
x
Kaffekopp Kafé
x
Kafferiet
x
Café Sting
I tillegg til å vurdere nettstedene har vi også forsøkt å komme i kontakt med de utvalgte
kaféene, ved hjelp av e-post adresser funnet på hjemmesidene deres.
Vi sendte dem følgende e-post:
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 15
Hei!
Vi er en gruppe på fire studenter som studerer IT ved Handelshøgskolen i Bodø. Nå i
år jobber vi med en prosjektoppgave hvor oppdragsgiveren vår er en kaffebar i Bodø.
Oppgaven er ganske omfattende, men en av de tingene vi skal gjøre er å utvikle en
webside og en webportal for kaféen. Vårt mål er å få til en dynamisk side som til en
hver tid er oppdatert, og en side som er så enkel å oppdatere at alle ansatte kan gjøre
det omtrent uten opplæring.
I forbindelse med forstudiene til denne oppgaven ønsker vi å kartlegge litt hvordan det
er vanlig at andre kafeers hjemmesider fungerer, og hvilke mål dere hadde når dere
opprettet hjemmesiden. Disse målene vil sikkert nok variere en god del fra bare å
opplyse om at ”her er vi”, til å fungere som en dynamisk reklameplakat med stadig nye
arrangementer og lignende som legges ut.
Vi håper dere tar dere tid til å svare på de spørsmålene som er nevnt nedenfor. Vi
kommer ikke til å spesifisere svarene i prosjektrapporten vår, men vi vil bruke de som
generell informasjon for å kartlegge hvilken virkning en webside har mot kunder og
hvilken innvirkning en webside har på de ansattes hverdag, om noen innvirkning.
Vi håper på positivt og snarlig svar!
Spørsmål:
1. Er oppdatering av hjemmesiden satt ut til en ekstern bedrift eller er det kaffebaren
som gjør det selv?
2. Hvis kaffebaren selv står for oppdateringer på hjemmesiden, har da de vanlige
ansatte på kaffebaren noen mulighet for å redigere på hjemmesiden? Eller er det
kun en person, eventuelt leder eller lignende, som har slike muligheter?
3. Hvordan oppdateres eventuelt hjemmesiden? Brukes det et web-grensesnitt med
standardiserte redigeringsfunksjoner (for eksempel: legg inn nyhet, legg inn
konsert, rediger meny, slett nyhet o.s.v.), eller går man inn i selve koden for å
endre?
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 16
4. Brukes hjemmesiden aktivt i annonsering, reklame etc., eller er den mest en statisk
side som forteller at her er kaféen, men ikke så mye mer.
5. Synes Dere websiden fungerer etter formålet? Har dere merket noen effekt etter at
hjemmesiden ble lagt ut? Fått tilbakemeldinger fra kunder, økt besøk etc. Eventuelt
hva er Dere fornøyd/ misfornøyd med?
Vennlig hilsen
Erlend Smines med flere
Det kom ingen overveldende respons på de utsendte e-postene. Kun to av fem steder
svarte, disse var Kafferiet og Kaffebønna. De svarene vi fikk er lagt til i analysen av de
ulike websidene.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 17
5.1 Dromedar Kaffebar
http://www.dromedar.no/
Design:
x
Navn og logo til siden er plassert øverst på siden, og er synlig fra alle undersidene.
For en førstegangs besøkende er det dermed enkelt å forstå hvilken side en er
kommet til.
x
De har en enkel og grei fargebruk med to farger og noe bruk av ”stemningsbilder”
på siden noe som forsterker inntrykket av at dette er en kafé.
x
Websiden er enkelt oppbygd uten noen avansert funksjonalitet.
x
Siden har ingen frames, og laster hele siden på nytt for hver gang du klikker på en
link.
x
Tar i bruk vanlig HTML i kombinasjon med litt Macromedia Flash.
Websiden har et eget punkt på menyen for nyheter.
Punktene under ”Nyheter” er kun delt inn på måned og uten spesifikk dato eller årstall,
dermed fører det til unødvendig tidsbruk og ekstraarbeid for besøkende for å finne ut om
siden er i drift..
Brukervennlighet:
x
De har en oversiktlig meny i venstre marg, det er lett å finne fram til de ulike
tilbudene som websiden tilbyr.
x
Menyen er synlig fra alle undersider.
x
Det føres en delvis lite helhetlig design på de ulike undersidene, med tanke på
skrifttyper, marger, og overskrifter.
x
Siden er på grunn av sin enkle utforming også enkel å bruke.
Tilbud og fasiliteter til brukeren:
Det ligger informasjon om adresser til de ulike avdelingene av Dromedar, samt
telefonnummer direkte til kaféen og til daglig leder på hvert sted.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 18
Opplysninger om åpningstidene finnes ikke på siden. Det er noe tungvindt å måtte ringe
den enkelte kaféen om en ønsker å finne ut av dette. God bakgrunnsinformasjon om
konsept, historie og målene med kjeden. I tillegg legges det ut nyheter om hva som skjer til
enhver tid, og menyer.
Av annen informasjon som ligger på sidene finner besøkende litt om ulike kaffetyper,
oppskrifter på kaffedrikker og tilberedning av disse. Dette er informasjon som for mange
kan være kjekt å se på til hjemmebruk.
Figur 1: Utsnitt av websiden til Dromedar Kaffebar.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 19
5.2 Sigfreds Kaffebar
http://www.sigfreds-kaffebar.dk/
Design:
x
Navn og logo er godt synlig plassert øverst på siden, og er synlig fra alle
undersidene.
x
Inneholder fine stemningsbilder av kaffe i ulike varianter, men ingen bilder fra
selve kaffebaren.
x
Inneholder ingen store bilder, så websiden laster raskt og har god responstid mot
brukerne.
Websiden har et enkelt og forseggjort design, med gjennomgående og behagelig fargebruk.
Hver underside har samme design, noe som gjør siden oversiktlig og skaper et godt
helhetsbilde.
Siden bruker PHP som programmeringsspråk.
Ett av punktene på menyen heter ”Bestill” og lenker til en underside som er ”under
oppbygging”. Vi har tittet innom siden med jevne mellomrom og har ikke kunnet registrere
at noen endringer har blitt gjort. ”Under konstruksjon” og lignende er mye brukt uttrykk på
websider, og minst like forhatt av folk som jobber med webdesign (Jakob Nielsen
1
). Dette
gir siden ett litt uferdig preg, en hadde ikke behøvd å informere de besøkende på siden om
at noe mangler.
Brukervennlighet:
x
Siden er svært oversiktlig med en meny på toppen. På grunn av at alle undersidene
har samme layout, er det enkelt å lese og fint å se på.
x
Ettersom at alle menyene er samlet på en plass, og det ikke er noen undermenyer
som kommer fram når du er på en av undersidene finner du fram veldig lett.
1
Jacob Nielsen, Funksjonell Webdesign, Vett & Viten 2000.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 20
Tilbud og fasiliteter til brukeren:
Det gis en del generell informasjon om kaffebrygging, kaffens historie og kaffesorter.
Siden inneholder en fullstendig meny, med priser.
Kaféens åpningstider og adresse ligger godt synlig til enhver tid.
Under punktet ”Om oss” ligger følgende tekst;
”Nystartet kaffebar i Århus
Den 30. november 2001 åbnede Sigfreds Kaffebar for første gang.”
Siden ser ikke ut til å bli oppdatert særlig ofte, et inntrykk som ble forsterket da vi ikke
mottok noe svar på vår utsendte e-post. Det er lite på siden som kan lokke besøkende
tilbake, den er for det meste en statisk side ment som ren informasjon om kaffebaren.
Figur 2: Utsnitt av websiden til Sigfreds Kaffebar.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 21
5.3 Kaffekopp Kafé
http://www.kaffekopp.no/
Design:
x
Navn og logo er plassert godt synlig på hjemmesiden, men er ikke synlig når man
går på de andre sidene.
x
Websiden har et svært behagelig fargevalg. Også her går det på fargespekteret som
finnes i kaffedrikker fra mørk brun/svart til de litt lysere latte-fargene. I tillegg er
det tatt inn en varm gul farge som gjør at det hele blir svært behagelig å se på.
x
Siden har et helhetlig design hvor alle sidene har de samme gjennomgående
trekkene. Dette gir en oversikt som er svært tilfredsstillende for brukere.
x
Websiden inneholder ingen bilder, og medfører at siden laster raskt.
x
Siden er laget i ren HTML, og derfor enkel å lage, men man må være kyndig for å
kunne oppdatere siden.
Det er ikke mulig å finne ut om websiden oppdateres, da det ikke finnes noen datoer noe
sted. Websiden ser ut til å være en statisk side ment som ren informasjon om kaffebaren.
Brukervennlighet:
Alle sidene har en gjennomgående stil som gjør siden oversiktlig og god. En menylinje på
toppen av websiden er enkel og oversiktlig, og er hele tiden synlig fra alle undersider.
Tilbud og fasiliteter til brukeren:
Siden inneholder svært dekkende informasjon om menyer både for mat, drikke og kafe i
løsvekt samt prislister på alt dette. Det er en side med adresse og kart for å lettere orientere
seg hvor kaffebaren befinner seg. Side for bestilling av catering o.l. er under utvikling.
Adressen til de to avdelingene av kaféen vises på alle undersidene, samt at det er en egen
side som også har kart som viser nærmere lokasjon til den ene av de to kaféene. Det
kommer noe uklart fram hvor i Norge disse to kaféene holder til. Det står med liten skrift
nederst på hver underside, men det medfører delvis scrolling for å se denne.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 22
Det første som møter de besøkende til websiden er et popup vindu av den sorten en ofte
finner i dataprogrammer, som kommer med dagens tips. Vinduet presenterer artige og litt
uvanlige fakta om kaffe av sorten:
”Visste du at….Menneskekroppen kun kan ta opp 300
milligram med koffein av gangen? Øvrige mengder har ingen virkning.”
Det fører til noe
irritasjon hos brukere at dette popup vinduet lastes hver gang man trykker ”home” på
menylinjen.
Websiden har en oversiktlig liste med linker til andre nettsteder. Listen presenteres med et
skjermbilde fra hvert nettsted med tilhørende en beskrivelse om hva nettstedene nneholder.
Linker til mer informasjon om mat og drikke (Norsk Kaffeinformasjon) eller for å støtte en
god sak (WWF).
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 23
Figur 3: Utsnitt av websiden til Kaffekopp Kafé.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 24
5.4 Kafferiet
http://www.kafferiet.no/
Design:
x
Navn og logo er plassert meget tydelig øverst på siden, og følger med på alle
undersider.
x
Førsteinntrykket for besøkende er at websiden er noe rotete og uoversiktlig. Det er
mange vinduer og mye tekst. Det er ingen punkter som umiddelbart drar
oppmerksomheten til besøkende.
Websiden er veldig aktivt brukt, det står ingen dato for siste oppdatering, men på
førstesiden står ett aktivitetsprogram for 2003, med aktiviteter sortert på dato.
Informasjonen på websiden endres ved at en går inn i koden. Den er laget av iSee
Communications som leverer tjenester innen digital kommunikasjon og
informasjonsdesign.
Det eneste gjennomgående elementet er logo og menylinje, ellers er ingen sider like med
tanke på design. Siden tilpasser seg ikke til ulike monitorer. Det kommer opp både
horisontale og vertikale scroll-barer. Dette skjer også på relativt høy oppløsning.
Brukervennlighet:
x
Siden har en grei meny plassert på venstre side, men det er ikke alltid at
menyteksten stemmer overens med innholdet på den aktuelle siden.
x
Sidene er rotete med ulike marger, og bilder er satt inn på steder hvor de får teksten
til å se rotete ut.
x
Besøkende på denne siden skal ha litt god tid for å få oversikten over siden, det blir
mye informasjon på en gang.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 25
Tilbud og fasiliteter til kunden:
x
Kunden finner fyldig informasjon om hva de tilbyr av kaffesorter, kaker, lunsj,
smakssiruper og kaffe i løs vekt.
x
En oppdatert aktivitetskalender inneholder innformasjon de ulike utstillinger sortert
på måned.
x
De har også en egen nettbutikk hvor de selger kaffe artikler.
x
Der finnes egne sider for kontaktadresse og en liten side med linker til ulik
presseomtale.
Figur 4: Utsnitt av websiden til Kafferiet.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 26
5.5 Cafe Sting
http://www.cafe-sting.no/
Design:
x
Navn er plassert øverst i venstre hjørne, men der står kun ”Sting”, noe som ikke
forklarer hva slags nettsted dette er for en førstegangsbesøkende.
x
Websiden har en gjennomgående mørk farge, og med en forholdsvis mørk farge
også på skriften gjør at det enkelte steder er anstrengende for besøkende å lese.
x
Førstesiden har en liste med rektangluære bilder som ved første øyekast ser ut som
reklamebannere. Men ved en nærmere titt viser det seg å være linker til nærmere
omtale om artister og andre arrangementer som skal og har funnet sted. Disse er
ikke sortert på noen form, og er derfor uoversiktlige å finne fram i med mindre en
kjenner til stedet personlig.
x
Websiden inneholder ingen bilder og er derfor rask å laste.
Websidene ser ut til å oppdateres jevnlig, det ligger oppdatert program på siden.
Den er implementert i Microsoft Frontpage 5.0.
Brukervennlighet:
Siden har en enkel og grei meny liggende i overkant av siden, og den er enkel å finne fram
i. Alle meny-elementene er selvforklarende foruten ett; som heter ”e-post”. Her er det lett
tro at det er en link til et e-post skjema der man kan kontakte Sting. For å fjerne tvilen har
de lagt til lenketittelen ”Påmelding på e-post liste”. Ikke alle meny-elementene inneholder
noe informasjon og brukere får informasjon om at det er under utvikling. Noe
inkonsekvent bruk av norsk og engelsk på siden. Det ser ut til at siden er tilnærmet ny av
dato.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 27
Tilbud og fasiliteter til kunden:
x
Førstesiden viser en oversiktlig liste over aktiviteter som skjer den nærmeste
framtid sortert på måned og dato.
x
Websiden gir ellers informasjon om de ulike konseptene kaféen har og en del linker
til ulike band o.l. som har opptrådt der.
x
Linkene til artister og arrangementer ser som nevnt over ut som reklamebannere.
Inneholder mye informasjon hvis man har tid til å klikke på alle.
Figur 5: Utsnitt av websiden til Sting Café og Nattklubb.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 28
6 Analyse av andre trådløse IP-soner
Innledning
Situasjonen på En Kopp
Dagens situasjon på En Kopp er som følger: Det er en linje inn med en båndbredde på 2
Mbit/s. Denne linjen går via en ISDN Router som er koblet til en trådløs basestasjon basert
på IEEE 802.11b. Fra denne trådløse basestasjonen er det mulig å koble til inntil tre
datamaskiner slik det er i dag med 3 IP-adresser.
Nedenfor er det en illustrasjon av nettet slik det er på En Kopp i dag.
Figur 6: Det trådløse IEEE802.11b nettet på En Kopp
Hva finnes i dag
Mens flere og flere bedrifter allerede har egne IP-soner i sine lokaler, er det nye at trådløst
Internett også tas i bruk på offentlige steder. Målgruppen for slike åpne soner vil være
mobile brukere med bærbare PC-er og lignende. Det vanligste i dag er å benytte et trådløst
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 29
nettverkskort (PCMCIA-kort) i en bærbar PC for å oppnå kommunikasjon i et trådløst
nettverk (IP-sone). Det finnes flere standarder for trådløse overføringer som støtter
overføringshastigheter på inntil 54Mbps, blant annet IEEE 802.11 og Bluetooth. Begge
disse baserer seg på radiobølger. Den mest utbredte standarden innenfor trådløs
datakommunikasjon i Norge, er IEEE 802.11b som støtter overføringshastigheter på inntil
11Mbps. Også PDAer og lomme PC-er støtter trådløs kommunikasjon, men utbredelsen av
disse har stagnert og vi ser på det som et lite aktuelt marked å satse på. I Norge er såkalte
trådløse IP-soner blitt et mer og mer etterspurt og utbredt tilbud. Begrepet ble innført i
Norge i 1999 da selskapet WAN Norge offentliggjorde en IP-sone på Park Hotell i
Halden. Hotellet påberopte seg da å ha den første fungerende trådløse IP-sonen i Norge.
Vi har forsøkt å finne frem til noen andre slike IP-soner som er i drift per i dag. Dette
skulle vise seg å ikke være så lett, da de fleste som finnes er helt enkle og krever liten eller
ingen form for autentisering. Mangel på autentisering gjør at nettet er åpent for ”hvem som
helst”.
Vi har derimot funnet en IP-sone som har ca samme konsept som det oppdragsgiver
Arkaden Servering AS - En Kopp har/ønsker. Denne har vi sett litt nærmere på under
delkapittel 2.2.1 Kaffe & Krem.
Hva kommer i fremtiden?
I neste generasjon mobilnett snakker man om GPRS (General Packet Radio Service) og
UMTS (Universal Mobile Telecommunications System) der det blir spådd at man vil
kunne oppnå reelle overføringshastigheter på inntil 200-300 kbps for UMTS.
Morgendagens mobile infrastruktur vil bestå av en kombinasjon bestående av 3G-
mobilnett (UMTS), og strategisk plasserte IP-soner der folk vil kunne kommunisere med
meget høye overføringshastigheter. Dette betyr at de nye telefonene/lomme PC-ene må
støtte kommunikasjon både i mobilnettet og IP-sonene.
Utfordringer
Det er meget kostbart å bygge ut tredje generasjons mobile nettverk, og det kan nok enda
ta noen år før dette blir allment tilgjengelig. IP-soner er derimot billig å bygge ut, og det
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 30
trådløse kommunikasjonsutstyret som trengs, er i dag for ”hyllevare” å betegne. Det er
også enkelt kommunikasjonsteknisk å implementere IP-sonen i allerede eksisterende
infrastruktur. Det man i prinsippet trenger er en analog telefonlinje, og dermed kan man
f.eks. tilby gjestene tilgang til trådløst Internett fra hvor som helst i din kafé/ditt hotell. Den
store utfordringen ligger i hvordan man på en sikker, effektiv og brukervennlig måte kan
kontrollere bruken av en åpen IP-sone. For at dette skal bli et reelt tilbud må brukerne av
sonen kunne benytte sin egen private kommunikasjonsinnretning noe som også blir en
teknisk utfordring.
I løpet av de senere år har behovet for trådløs kommunikasjon vokst enormt både
internasjonalt og her i Norge. Brukere som benytter seg av trådløs IP-kommunikasjon kan
man finne i store deler av verden, og hele tiden strømmer det til nye bruksområder og
applikasjoner hvor brukere kan dra nytte av trådløs IP-teknologi.
6.1 Kaffe & Krem
Kaffe & krem er en kafékjede i Oslo som i dag benytter omtrent samme konsept som det vi
skal implementere. Systemet er implementert av et firma som heter Netpower, som har
spesialisert seg på løsninger basert på IEEE 802-11b.
Også her har kundene mulighet for å komme inn i kaféen og logge seg på Internett via et
PCMCIA trådløst nettverkskort, dette kan man leie i kaféen for et gitt tidsrom, en time, en
uke eller en måned.
Innloggingen skjer på følgende måte:
Når du starter Internet Explorer vil deres IPZone-portal automatisk vises på skjermen.
Klikk ”Bli kunde” og fyll ut skjemaet inkludert din ”Kontaktkort kode”, denne vil du motta
ved å fylle ut et skjema på portalen. Login navnet er kundens mobilnummer, og han vil
umiddelbart etter registrering motta passordet sitt pr. SMS.
Deretter legges mobilnummeret og passordet inn på IPZone portalen, og man er
umiddelbart online.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 31
Tekniske beskrivelser:
Systemet består av 5 Servere:
1. Network Access Server - Routing, redirect, proxy server.
x
Krever at hver bruker identifiserer seg før det blir gitt adgang til å koble seg
til nettet. Denne har en interaksjon med Radius serveren(se pkt. 2).
2. Radius Server - Lagrer brukernavn og passord for brukeren.
x
Ble utviklet av Livingston Enterprises.
x
Denne brukes til å autentisere brukere av systemet. Protokollen baserer seg
på en klient/tjener modell der en Network Access Server (NAS) operer som
en klient av RADIUS serveren. Network Access Serveren kommuniserer
med bruker applikasjonen og formidler brukerdata til RADIUS serveren,
som så utfører autentisering og returnerer konfigurasjonsdata som er
nødvendig for å tilby brukeren ønsket tjeneste. En av RADIUS sine styrker
er administrasjon av brukerinformasjon som passord og brukernavn med
mer.
3. Optigold Server - Faktura system, slik at man kan fakturere kunden.
x
Ble utviklet av Digital Point Solutions.
x
Dette er en serverprogramvare som brukes av så vel ring opp-ISPer som en
kafé med trådløs tilkobling. Denne serveren sørger for at man kan innføre et
betalingssystem.
4. Optigold Web Server - Kunden bruker denne for å registrere seg mot Optigold serveren.
x
Utviklet av Digital Point Solutions
x
Gir kundene mulighet til å få en oversikt over sin egen konto og å se sin
brukshistorie online. Kundene får en detaljert oversikt over hva han har
foretatt seg på systemet. Her er det også mulighet for å endre lagret
personinfo om seg selv.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 32
5. Webserver - standard webserver for å åpne websider f.eks. www.ipzone.no og
portal.ipzone.no.
x
Den mest kjente er Apache som kjører på en Unix/Linux plattform. På en
webserver legger man alle filer som skal lastes av en vanlig nettleser.
Systemet benytter et Web-grensesnitt mot kundene, systemet styres av Access Serveren.
Denne serveren tar seg av kundens tilkobling til Internett. Den sørger først for at en som
kobler seg opp mot basestasjonen blir omadressert til en innloggingsportal, for eksempel
de som er på Kaffe&Krem blir omadressert til http://portal.ipzone.no/index.asp?iSiteID=5.
Her vil man på venstre side se innloggingsskjemaet der man taster inn brukernavn og
passord, her er også en mulighet for å registrere seg som ny kunde.
Figur 7: Utsnitt av innloggingsvinduet til IPZone/Kaffe & Krem.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 33
6.2 Flere Norske IP-soner
Det finnes etter hvert flere slike IP-soner i norge, men vi har bare lykkes i å få innblikk i
denne ene(Kaffe & krem). I tillegg vil vi nevne noen andre som finnes.
x
Flyplasser (Sola og Gardermoen)
x
Oslo S
x
Telenor Fornebu
x
Nesodden videregående skole
x
Best Western Gyldenløve hotell A/S
x
Høgskolen I Bodø (innføres i løpet av våren 2003)
Back to top
6.3 IEEE 802.11
Hva er egentlig 802.11?
802.11 er en åpen standard for kommunikasjon mellom datamaskiner vha radiobølger,
dette forgår i frekvensområdet 2,4Ghz. Dette fungerer som et vanlig LAN uten kabler
mellom hver node. Den offisielle betegnelsen er IEEE 802.11, men det foreligger andre
ikke offisielle betegnelser på dette, disse er f.eks. Orinoco, Aironet og AirPort. Med at det
er en åpen standard menes at man kan implementere det på sin maskin uten noen form for
lisenser på forhånd. 802.11 benytter seg av såkalte ISM-band(forkortelse for Industry,
Scientidic and Medical-band) som er frekvens områder som ikke krever at man løser lisens
for det aktuelle produktet. Det mest kjente produktet som benytter seg av en slik frekvens
er microbølgeovnen. Det finnes flere ulike standarder innefor 802.11, den første kom i
1997 (het 802.11) og hadde en fartsbegrensning på 1Mbps, men etter hvert opptil 2 Mbps. I
1999 kom standarden 802.11a som støtter fart helt opp til 54 Mbps. Den mest kjente
standarden per i dag er 802.11b som støtter fart på maks 11 Mbps. Den siste standarden
som er kommet er 802.11g som støtter fart opp til 54 Mbps.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 34
Terminologi:
x
Aksess punkt; har minimum to forkjellig interface, et trådløst og et
kablet. Et aksesspunkt har til hovedoppgave å endre frames som skal fra
et 802.11 nettverk og ut til resten av verden til frames som kan sendes
på et vanlig kablet nettverk og omvendt.
x
Distribusjons system; Når flere basestasjoner er koblet sammen for å
dekke større områder må de kunne kommunisere med hverandre for å
kunne ha kontroll på hvor de forskjellige mobile stasjonene befinner
seg.
x
Stasjoner; alle enheter med trådløs nettverk-interface.
Typer Trådløse nettverk:
x
Infrastruktur nettverk; et nettverk som er avhengig av et eget
aksesspunkt for å sende data til en annen enhet i systemet, dvs
kommunikasjonen må ta to steg, et til aksesspunktet, og et fra
aksesspunktet til mottaker.
x
Uavhengig nettverk; et nettverk som ikke er avhengig av et aksesspunkt
for å utveksle data med andre trådløse enheter.
x
Extended service areas; en sammenkobling av flere infrastruktur
nettverk til et stort nettverk.
Hvordan fungerer dette i praksis?
Det fungerer som det velkjente Ethernet, også her må man ha egen egnet hardware som
maskinene kan bruke til å kommunisere med hverandre. I dag er det mest vanlig med
PCMCIA kort i bærbare-pcer , men det finnes også USB-baserte løsninger. Man kan
kommunisere med andre maskiner som har slike kort installert, men dersom man skal sette
opp et større nettverk som skal kobles opp mot Internett kreves det at man har eneller flere
såkalte basestasjoner (aksess-punkt). Basestasjoner finnes i flere varianter av ulik fasong
og merke, og kravet er kun at de støtter standarden IEEE 802.11b. Det er flere kriterier
som er med på å avgjøre hvilken basestasjon man skal satse på. Noen av disse kriteriene er:
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 35
brukervennlighet, rekkevidde og pris. I tillegg er spredningsfelt et vesentlig kriterium, noen
kan ha bare 15-20 grader (Directional) spredning, men desto lengre rekkevidde. Andre har
en spredning på 360 grader (Omnidirectional) og noe kortere rekkevidde, det er nok denne
som vil passe best i en kafé struktur som den vi skal jobbe med.
Hvordan kommuniserer maskinene?
x
Scanning: Å finne et nettverk
o
Passiv scanning; maskinene lytter etter beacon meldinger fra
basestasjonen.
o
Aktiv scanning; Probe request sendes ut for å finne et nettverk
som man kan koble seg til.
o
Scan report; det blir opprettet en liste over alle tilgjengelige
nettverk etter endt scanning.
x
Joining; velge hvilket nettverk (fra Scan Report) man ønsker å koble seg
til.
x
Autentisering; bestemmer om maskinen har lov til å koble seg til det
aktuelle nettverket.
x
Assosiering; forteller distribusjons-systemet hvor maskinen befinner
seg.
x
Strøm sparing; en funksjon som sørger for at basestasjonen har fått
beskjed om at en maskin har gått i strømsparemodus, da må
basestasjonene legge all data i en buffer som sendes ut når maskinen
”våkner”. En basestasjon kan aldri gå i strømsparemodus.
x
Typer meldinger:
o
Unicast; meldinger til en maskin(krever en bekreftelse fra
mottaker).
o
Multicast og Broadcast; meldinger til flere/alle maskinene på
nettverket (krever ingen bekreftelse).
o
NAV; Network Allocation Vector, 802.11s måte å finne ut om
nettverket er ledig for sending.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 36
Rekkevidde?
Rekkevidden varierer veldig fra produkt til produkt. Det finnes også bestemmelser på hvor
sterke signaler slikt utstyr har lov til å sende, disse bestemmelsene varierer fra land til land.
Faktorer som kan ha innvirkning på rekkevidden er ytre omstendigheter, som f.eks. hvilke
hindringer som er mellom punktene, er det betongvegger, eller er det tre/gips, og hvor
tykke er disse. Man kan også bli forstyrret av andre enheter som benytter samme
frekvensbånd. Det går stort sett greit å dekke et firkantet rom. Det blir noe annet dersom
man skal dekke flere etasjer, rom med mange kriker og kroker, da kan det hende man må
koble sammen flere basestasjoner. En basestasjon og en klient bør kunne stå 20 meter fra
hverandre uavhengig av omgivelsene. Vanlig rekkevidde er 40-100 meter, men dette, som
alt annet i dataverdenen, er svært teoretisk. I praksis kan man si at en basestasjon bør
kunne dekke en normal leilighet, det vil si ca. samme rekkevidden som en trådløs telefon.
Hastigheten på dataoverføringen blir lavere dess dårligere forbindelse man har. I teorien er
802.11b på 11Mbit/s, men i praksis får man et sted mellom 7 og 8Mbit/s. Men etter hvert
som signalet blir dårligere faller den teoretiske toppen ned til 5,5Mbit/s, deretter til 2, så
helt ned til 1Mbit/s før forbindelsen brytes. Noen av basestasjonene har muligheter for å
manipulere dette. Man kan øke rekkevidden, men det vil føre til noe fall i hastighet, eller
man kan korte ned rekkevidden, og oppnå så godt som maks båndbredde.
Sikkerhet
Sikkerheten i et 802.11 nettverk er ikke godt prioritert, sikkerheten skal ivaretas av WEP,
wep bruker krypterings algoritmen RC4, denne algoritmen distribueres statisk, dette
medfører at den skiftes ut veldig sjelden. Det er lett å gjette seg til denne med litt kunnskap
om algoritmer, siden den skiftes ut sjeldnere enn tilfelle ville vært med en dynamisk
tildeling har man bedre tid til å knekke den. Et annet problem er dersom en person som har
tilgang til nøkkelen røper den til utenforstående. Dette problemet er delvis løst ved å sette
opp funksjoner for dynamisk tildeling av nøkler.
Alternativt kan man bruke en VPN tunnel for å sikre kommunikasjonen. Denne sørger for
å sette opp en sikker ”tunnel” mellom de to partene som kommuniserer.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 37
I vårt prosjekt er det også et annet sikkerhetsaspekt som belyses, det handler om
autentisering av brukere av IP-sonen, det vil si at man må være autentisert for å kunne
benytte IP-sonen. Dette feltet dekkes av protokollen 802.1x, denne protokollen hindrer
brukere fra å benytte spesifikke porter på maskinen før man er autentisert. Slik
aksesskontroll kontrolleres av en RADIUS-server som sørger for en sentral autentisering
av brukerne.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 38
7. Konklusjoner
7.1 Websider
Etter å ha foretatt analysen av de ulike websidene har vi fått en god pekepinn på hva som
finnes av lignende websider, og hvilke løsninger som velges for å presentere seg selv.
Svært mange av kaféene i dag har statiske sider, som sjelden eller aldri blir oppdatert, og
som fungerer som rene informasjonssider. Det er noe vi har tenkt å unngå hos En Kopp, og
er en av hovedmotivasjonene bak vårt prosjekt. Websiden skal tilrettelegges for at de
ansatte selv aktivt skal kunne bruke og oppdatere den, uten å ha noen forhåndskunnskaper
til teknologien som ligger bak. Vi ønsker heller ikke at websiden skal ligge tilgjengelig på
Internett som et halvferdig produkt. Derfor vil vi også legge vekt på å ha websiden ferdig
før den presenteres offentlig. Vi har sett mye bra sider, men også mange dårlige som ofte
forvirrer de besøkende. Vi har fått mange gode ideer til hva som skal være med på En
Kopps webside, men vi har også notert oss hvordan vi ikke vil at den skal være.
Vi konkluderer med at prosjektet absolutt er gjennomførbart, og vi ser på det som en stor
utfordring å lage et bedre og mer helhetlig produkt enn mange av de eksemplene vi har sett
på per i dag er det ingen av disse kaffebarene som har tilbud om å bestille eksempelvis
billetter o.l. på nettsidene.
Det blir spennende å sette i gang med planleggingen, utformingen og implementasjonen av
nettsidene.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 39
7.2 IP-soner
Det var vanskelig å finne noen slike IP-sone portaler som det var mulig å få noe større
innblikk i arkitekturen bak. Vi sendte ut en del forespørsler via e-post til diverse firma som
hadde satt opp slike, men fikk bare tilbakemelding fra en av disse. Dette svaret var til
gjengjeld veldig utfyllende og gjorde at vi fikk større innsikt i hva oppgaven gikk ut på.
Utfordringene her ligger i å velge løsninger som er både enkle å implementere og
bruke/vedlikeholde. Trådløs IP-sone som en integrert del av en kafé er et område som En
kopp er en av få i Norge som tilbyr per i dag. Men vi ser at dette er et område som vil
utvikles mye i tiden framover. Allerede ser vi at mange firma kjører pilotprosjekt på ulike
steder og dette er nok prosjekter som vil vokse raskt når markedet er klart.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 40
8 Prosjektstyring
Innledning
Vi ser viktigheten av en organisert og gjennomført prosjektstyring. Vi skal i løpet av gitte
tidsfrister levere et bestemt resultat. I en skolesituasjon gir disse datoene oss ingen
mulighet til å levere et forsinket produkt. Vi er klar over at dersom vi ikke er ferdige til
innleveringsfristen, er det ikke mulig å gjøre endringer eller ferdigstille resultatet i ettertid.
I arbeidslivet vil vi ofte ikke oppleve at ferdigdatoer vektlegges så mye som i vår situasjon.
Dette er med på å bevisstgjøre oss på hvor viktig det er at vi til enhver tid har en målrettet
styring av prosjektet. Vi vil derfor i alle faser av prosjektet forsøke å planlegge, organisere
og følge opp prosjektarbeidet vårt. Dette må skje både på overordnet- og detaljnivå. Før vi
starter opp med et prosjekt og prosessen rundt det er det viktig at vi først har satt oss inn i
hva som faktisk kan gå galt under gjennomføringen. Derfor har vi tatt for oss noen feller
som det er lett for oss å gå i og hvilken effekt dette kan ha på resultatet.
Nedenfor er det nevnt noen punkter hvor det finnes en del fallgruver:
x
Fundamentet for prosjektet
x
Planleggingen av prosjektet
x
Organiseringen av prosjektet
x
Oppfølgingen av prosjektet
x
Det utførende arbeidet i prosjektet
Back to top
8.1 Fundamentale feil
Dette vil i hovedsak kunne komme av feilberegninger i oppstarten av prosjektet med tanke
på utilstrekkelig forankring av prosjektet og svakheter i oppgavebeskrivelsen for
prosjektet. Forankring vil si at det er sammenheng mellom de planer oppdragsgiver ser for
seg med prosjektet og de reelle prosjektplanene. Vi må få fullstendig klarhet i hva
oppdragsgiver vil ha, for å sikre at det endelige produktet samsvarer med de ønsker
oppdragsgiver har.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 41
Prosjektet skal også passe inn i virksomhetens overordnede mål, og være i henhold til den
retningen virksomheten ønsker å bevege seg i. Et prosjekt må til en hver tid ha forankring i
problemstillinger og muligheter som er viktige for virksomheten og dens utvikling. I vårt
tilfelle kan det sies at det ikke er en naturlig progresjon å gå fra å selge kaffe, til å satse
mer på salg av Internett-tid. Derfor er det viktig for oss som prosjektgruppe å være sikre på
at dette er noe oppdragsgiver vil gjennomføre, slik at det ikke bare ender opp som en god
idé, som egentlig ikke er noen vits å gjennomføre. Fallgruven her er at vi gjennomfører
prosjektet, men sitter igjen med et produkt som oppdragsgiver ikke vil ha, fordi hans
holdninger til produktet har endret seg over tid.
En kan si at det ikke er vår oppgave i dette prosjektet å legge oss i hvordan En Kopp velger
og prioriterer sine utviklingsoppgaver, men det er viktig for oss å forvisse oss om at
prosjektet har forankring i bedriften. Dette er noe vi ikke vil prioritee 100 % da dette er et
prosjekt vi utfører for En Kopp uten godtgjørelse, men vi har vært oppmerksom på og tenkt
over og vurdert problemstillingen.
En annen vanlig feil i fundamentet er svakheter i oppgavebeskrivelsen for prosjektet. Dette
er noe vi vil fokuse på, med tanke på at de fleste mislykkede prosjekt kan spores tilbake til
upresise og uklare mål for prosjektet. Det blir ofte lagt for lite arbeid i å presisere hvilke
problemer prosjektet skal løse. I arbeidslivet, spesielt innfor IT, skjer det til stadighet at en
starter med å diskutere løsningene før en har funnet problemene. Det vil si at man starter
med de mer tekniske oppgavene før de abstrakte, programmering kontra diskusjon om hva
som skal oppnås. Dette er noe vi vil unngå i vårt prosjekt, da vi vil styres av målene og
ikke av koden!
8.2 Dårlig planlegging
Når det gjelder planleggingen kommer alt an på hvilket nivå vi legger opp til. Vi kan velge
å legge oss på en veldig detaljert linje hvor vi går dypt inn i hver oppgave som skal gjøres i
prosjektet, eller vi kan legge oss opp en overordnet planlegging hvor vi planlegger i mer
grove trekk. I praksis viser det seg ofte at man velger et litt for unyansert eller upraktisk
nivå. Det blir enten for detaljert eller alt for overordnet. Vi vil prøve å legge opp til å
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 42
bruke to nivåer i vår planlegging for å unngå nevnte problemer. Det er viktig å ha oversikt
til en hver tid, noe som kan bli vanskelig med alt for detaljert planlegging. Vi må ha
mulighet til raskt å se hvor vi befinner oss i prosjektet i forhold til datoer og frister. En
milepælplan vil hjelpe oss med dette. På den annen side er ikke dette nok, vi trenger
detaljplaner som viser hvordan de forskjellige deler av prosjektet skal utføres. Vi må ha
forskjellige planer for hvert av våre medlemmer, slik at vi får gjennomført en
hensiktsmessig arbeidsfordeling.
I vårt prosjekt er fristen for ferdigstillelse mer viktig enn den nok ville vært i de fleste
situasjoner i arbeidslivet. Det hender ofte at prosjekter kan gå utover datoen for
ferdigstillelse, men dette er ikke noe alternativ for oss siden vi er i en skolesituasjon. Det er
derfor ekstremt viktig for oss at vi ikke ender opp i såkalte skippertak i slutten av
prosjektet. Vi må ta sikte på å ha kortsiktige og kontrollerbare mål, og passe på at vi ikke
lager en planleggingshorisont som ligger alt for langt frem i tid. Dette kan vi oppnå med å
bruke detaljplanlegging hvor vi deler inn arbeidsoppgaver med kortsiktige frister. Selve
oppgavedelingen vil vi legge opp til å være et gruppearbeid, mens innfrielsen eller
utførelsen av oppgavene blir et individuelt ansvar.
Det neste vi må tenke på i planleggingen er et kjent begrep innenfor prosjektstyring,
nemlig overoptimisme med henhold til tid og ressursbruk i prosjektet. Vi må være
realistiske med tanke på hva som faktisk kan bli utført innenfor de gitte fristene. Her kan
det sies at siden vi har fått tildelt et ferdig beskrevet prosjekt for utføring, med gitt tidsfrist,
er det ikke gitt mye rom for overdreven tidsforbruk.
Vi må være klar over at vi alle har begrenset med kompetanse og kapasitet. Med det mener
vi tid som kan bli satt av til prosjektet, da vi har prosjektet i tillegg til andre fag på skolen.
Med begrenset kompetanse mener vi at det vil gå med mye tid til å sette oss inn i ny
teknologi. Derfor må vi ikke være overoptimistiske på den måten at vi setter oss
urealistiske mål. Dette er avgjørende i starten av prosjektet. I vår situasjon er det positivt at
vi selv står for planleggingen, at den ikke utføres av noen sjefer på ”kammerset”. Det er jo
faktisk vi som skal leve etter planene, i og med at vi skal realisere dem.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 43
Vi kommer til å utføre planlegging på først et overordnet nivå for å få mest mulig oversikt
over hva som skal oppnås. Alle aktiviteter i prosjektet tar vi etter hvert på et mer detaljert
nivå, dette for at det er vanskelig å se for seg alt som skal gjøres i oppstarten. Vi vil også
være forberedt på at prosjektet kan ta en annen retning enn det vi er klar over under
planleggingen.
8.3 Manglende oppfølging
Med oppfølging menes ikke forfølging, men derimot å vurdere aktuelle situasjoner i
prosjektet, og konstatere om det har forekommet avvik fra planleggingen. Hvis vi finner ut
at der har forekommet avvik må vi prøve å analysere hvorfor det har oppstått, og hvordan
vi kan komme oss på rett bane igjen. Vi vil forsøke å gjøre oppfølgingen til en viktig del av
prosjektarbeidet, nesten på linje med planlegging. Dette er fordi vi vil ha mulighet for å
korrigere utviklingen mens vi enda har tid og anledning. Det er spesielt viktig at
prosjektlederen er klar over dette, og at rapportering fra prosjektmedarbeiderne blir brukt
videre under planlegging av de neste aktivitetene. Vi bør tidlig dele oss inn i roller og gi
prosjektlederen en autoritet som vi respekterer. Dette vil kanskje vise seg vanskelig i og
med at vi jobber som en gruppe og ikke er vant til at noen skal ta styringen på denne
måten.
Prosjektlederen må følge opp medarbeiderne på prosjektet på en gjennomtenkt og fastlagt
måte. Vi håper at vi skal kunne unngå en uformell oppfølging, hvor prosjektlederen nå og
da spør hvordan utviklingen går på prosjektet, og hvor medarbeideren svarer at det går
fremover eller bra. Vi vil forsøke å legge opp et system med faste møter, hvor vi legger
fram det som er blitt gjort, og at vi i fellesskap analyserer om vi har avvik eller ikke.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 44
8.4 Uklar organisering
Klare farer her kan være at man ikke har tenkt over at et prosjekt faktisk kan organiseres på
mange måter. Mange prosjekt har stagnert på grunn av uklar ansvarsfordeling og
manglende eller uklare samarbeidsprinsipper. Valget av organisering kommer selvfølgelig
veldig an på prosjektet man står ovenfor. I vårt tilfelle, med en veldig liten gruppe, er det
klart at vi ikke får behov for en styringsgruppe osv. Men hovedpoenget er at vi må
organisere oss på den måten som gjør det enklest mulig å få gjort de arbeidsoppgaver vi
har foran oss.
Et annet problem som kan oppstå under planleggingen er at prosjektlederen ikke er flink
nok til å delegere arbeidet. Det er lett for at en føler at det går raskere og bedre om de gjør
oppgavene selv. Resultatet kan bli en katastrofe, med en prosjektleder som forsømmer sine
ledelsesoppgaver og arbeider seg nærmest i hjel med alle de oppgavene han eller hun har
tatt på seg selv. Dette er noe vi alle vil være oppmerksomme på og vil unngå i størst mulig
grad.
Vår løsning på organiseringen er å velge en prosjektleder, men videre også å dele oss opp i
en designer og to systemerere. Dette er ”stillinger” som vi vil bevare gjennom hele
prosjektets levetid. Dette er på et overordnet nivå, for at vi på forhånd skal ha de
prinsipielle ansvarsområder kartlagt før vi begynner med den konkrete arbeidsfordelingen.
Her er det viktig at vi setter oss opp et system for arbeidsfordelingen, slik at alle til enhver
tid har noe å gjøre.
8.5 Dårlig utførelse av arbeidet
Back to top
Selv om planlegging og oppfølging er enormt viktige deler av prosjektarbeidet blir
produktet skapt av de aktiviteter vi utfører til daglig. Når alt kommer til alt avhenger
suksessen av hvor godt vi utfører våre oppgaver og hvor godt vi jobber som en gruppe. I et
slikt gruppearbeid har det avgjørende betydning at alle deltakere føler seg trygge på
hverandre og kan utveksle og bygge på hverandres synspunkter i et tillitsfullt samarbeid.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 45
En fare for prosjektet er at deltakerne velger ulike metoder for arbeid, og at det arbeides
etter egne opplegg. Hvis det i tillegg ikke blir skrevet dokumentasjon vil dette sterkt
redusere samarbeidet i gruppa. Vi vil satse på at vi dokumenterer det vi holder på med slik
at det er enklere for andre å sette seg inn arbeidet som er gjort.
Andre momenter som kan avgjøre om prosjektet blir en suksess eller ikke kan være:
x
Deltakernes evne til å ta seg tid til å diskutere hvilke problemstillinger vi skal løse,
før vi går over til den tekniske biten med hvordan vi faktisk kan løse dem.
x
Om det forekommer ukontrollerte utvidelser av prosjektet, som vil si at vi tar
beslutninger om endringer av prosjektet uten at vi faktisk har satt dette i et
totalperspektiv.
x
At vi ikke påbegynner aktiviteter før vi har analysert grunnlaget for dem på en
grundig måte. Det kan hende vi finner ut under utførelsen at det faktisk ikke var
behov for aktiviteten i det hele tatt, eller det kan hende den må gjøres om igjen
fordi man hadde uriktige forutsetninger under oppstarten.
x
Vi må enkelte ganger akseptere at noe er godt nok til å fortsette, slik at vi ikke blir
hengende og dvele på en ting. Vi må akseptere at vi ikke har tid til å lage den mest
perfekte løsningen, men at vi skal holde oss innenfor de rammer og mål vi satte oss
i begynnelsen av prosjektet.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 46
9 Noen aspekter ved systemutviklingen
Når man skal utvikle systemer er det viktig at man er klar over de fem viktigste faktorene
ved systemutvikling. Disse er:
x
Mennesker
x
Prosjekt
x
Prosess
x
Produkt
x
Verktøy
Med mennesker mener vi de personene som deltar i eller har interesse av at et
systemutviklingsprosjekt gjennomføres. Det kan være arkitekter, utviklere, testere, ledelse,
brukere, kunder eller andre interessenter. For vår del er det våre prosjektmedarbeidere,
oppdragsgiver og veileder. Et system utvikles eller videreutvikles gjennom et prosjekt, som
organiserer hvordan utviklingen av et bestemt produkt skal gjennomføres. Et prosjekt
involverer en gruppe av mennesker som skal lage et produkt innen gitte begrensninger.
Produktet er altså et resultat av prosjektet. Vårt produkt er mer enn bare den kjørbare
koden og hjemmeside for En Kopp, men også alle de artefakter som produseres i løpet av
prosjektet. Med et artefakt menes informasjon som er opprettet, produsert, endret eller
brukt av arbeidere ved utvikling av systemet. Dette kan være artefakter på to plan:
artefakter for utvikling og artefakter for ledelse. I vårt tilfelle kan dette være modeller,
kildekode, kompilert kode og dokumentasjon.
Back to top
9.1 Utviklingsprosessen
En prosess definerer kort hvem som må gjøre hva, når og hvordan for å nå visse mål.
Innenfor programvareutvikling er målet å bygge en programvare eller å utbygge eller
forbedre en allerede eksisterende. En programvare-utviklingsprosess definerer hvordan
prosjekter skal gjennomføres og kan dermed betraktes som en mal for prosjekter. Det er en
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 47
beskrivelse av aktiviteter som ulike mennesker utfører for å omforme brukerkrav til et
programsystem.
En effektiv prosess er bygd opp av klare retningslinjer for effektiv utvikling av
programvare. En slik prosess spesifiserer den beste fremgangsmåten å løse dagens
problemstillinger. Den vil i lengden redusere risiko-faktorer og øke graden av
forutsigbarhet. Den samlete effekten er en felles visjon for hva vi vil oppnå.
Det er klart at en slik prosess må brukes som en retningslinje for alle involverte parter i et
slikt utviklingsprosjekt, dvs. utviklere, brukere og oppdragsgivere. Hvilken prosess skal
man da velge? Det er klart at den prosess vi velger må være det beste alternativet innenfor
industrien for det produkt man utvikler. Vi må også finne en allmenn kjent og tilgjengelig
prosess slik at oppdragsgivere kan forstå dens betydning for utviklingsarbeidet.
Noen fordeler med at vi bruker felles prosess:
x
Enhver involvert i programvare-utviklingen kan forstå hva han/hun skal gjøre til
enhver tid slik at teamet vårt står for byggingen av systemet.
x
Vi kan bedre forstå hva andre medarbeidere i teamet jobber med og på et senere
tidspunkt skal gjøre. Det er lettere å samarbeide når man kjenner til hva de andre
skal gjøre.
x
Prosjektleder og oppdragsgivere kan lettere forstå hva utviklere jobber med og
dermed forbedre oppfølging og styring av prosjektet.
9.2 Unified Process
Vårt valg av programvare utviklingsprosess, nemlig Unified Process er nok den mest
kjente innenfor programvareutviklings industrien. Dette er et generelt prosessrammeverk
som godt kan tilpasses en organisasjon men samtidig er såpass detaljert og strukturert at
hele eller deler av prosessen kan tas i bruk direkte.
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 48
9.2.1 Noen aspekter ved Unified Process:
Unified Process er komponentbasert. Det vil si at programvaren som produseres er bygd
opp av programvare komponenter som er tilknyttet via godt definerte grensesnitt.
Den legger vekt på visuell modellering med UML, det vil si mange viktige delresultater
eller artefakter i prosessen er modeller beskrevet ved hjelp av UML;
UML(Unified Modeling Language) er et språk med en egen form for ord og symboler.
Dette språket benyttes for å visualisere, spesifisere, konstruere og dokumentere et
programvaresystem. Det skaper forståelse for det system som lages, og kommunikasjon
mellom de involverte. Det gjør det mulig å lage presise modeller for å vise både struktur og
oppførsel, som muliggjør selve byggingen og konstruksjonen. En annen fordel med UML
modeller er at de kan kobles til programmeringsspråk som for eksempel Java.
Unified Process har 3 viktige særtrekk:
x
Er drevet av brukstilfeller
x
Arkitektur sentrisk
x
Iterativ og inkrementell
Unified Process er delt inn i 4 faser:
9.2.2 Innledende fase (Inception):
Milepæl: ”Avklart mål og hensikt med produktet”. Vi skal etter denne fasen ha avklart
målet og hensikten med produktet vårt. Vi skal ha en klar formening om hva produktet vårt
skal brukes til og hva vi vil oppnå med det. Vi skal ha fått en grov oversikt over omfanget,
ressurser vi har tilgjengelig, kostnader og en viss formening om det er realistisk og
lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Det er også viktig å avklare om prosjetet er
forretningsmessig gjennomførbart for å oppnå de mål vi har satt. Vi skal gjennomføre en
Forprosjekt
11121 Prosjektoppgave Handelshøgskolen i Bodø 49
generisk arbeidsflyt for å definere omfanget til det foreslåtte systemet og skissere en mulig
arkitektur, med særlig fokus på nye og risikofylte deler.
9.2.3 Utdypingsfasen (Elaboration):
Milepæl: ”Arkitektur Baseline”. Vi skal ha definert systemets viktigste krav i form av
brukstilfeller og oppbygging. Vi skal være rimelig sikre på områder angående valg av
teknologi, oppbyggingen av systemet, eller hvordan vi skal bygge systemet. Vi skal
eventuelt kunne komme med tilbud til oppdragsgiver med plan og estimat, og vi skal være
rimelige sikre med tanke på det økonomiske grunnlaget for resten av prosjektet. Vi må
fokusere på å få frem en stabil arkitektur for systemet og et godt definert estimat og en god
plan for å bygge systemet.
9.2.4 Byggefasen (Construction):
Milepæl: ”Funksjonsverdig funksjon”. Vi skal ende opp med en funksjon som har all
funksjonalitet ferdig implementert men som ikke er fullstendig testet eller feilfritt. Vi skal
gjennomføre den generiske arbeidsflyten for å gradvis bygge systemet ut fra arkitektur
baseline. Vi skal hele tiden legge til mer kjøtt på skjelettet, inntil all funksjonalitet er
implementert. Det er vanlig å gjennomføre flere iterasjoner, der hver iterasjon fokuserer på
å bygge sine brukstilfeller. I hver iterasjon gjennomføres integrasjon, og systemet testes.
9.2.5 Overføringsfasen (Transition):
Milepæl: ”Ferdig Produkt”. Med ferdig produkt menes en kjørbar versjon av systemet,
inklusiv alle modeller og dokumentasjon. Her dreier det seg om utprøving, klargjøring og
feilretting av produktet for det miljøet det skal brukes i.
