"Vi har fortsatt langt igjen før miljøhensyn tillegges samme vekt i beslutningsprosessen som økonomiske og sosiale hensyn. Å ha tilgang til miljøinformasjon, som denne årlige gjennomgangen av miljøtilstanden, er avgjørende for å kunne vurdere, omlegge og forbedre politikk og andre initiativer. Slike vurderinger og justeringer av politiske initiativer er viktige for å sikre at de bidrar til å nå det overordnede målet om et mer bærekraftig Europa.

Årlige miljøgjennomganger avslører vanligvis ikke dramatiske endringer i miljøtilstanden. Deres verdi ligger snarere i at de identifiserer underliggende trender og forventninger om endringer, samt at de tidlig varsler om mulige problemer. 

Bildet som presenteres av de forskjellige temaområdene i årets rapport, er blandet og avslører ingen store endringer i miljøtilstanden siden den første Miljøsignaler-rapporten ble publisert for to år siden. 

Imidlertid ser vi at de politiske forutsetningene for framtidige endringer nå er i ferd med å komme på plass i EU. EUs strategi for bærekraftig utvikling er vedtatt, det sjette miljøhandlingsprogrammet er ferdigstilt, og innsatsen for å integrere miljøhensyn i sektorpolitikkene pågår uopphørlig. Liikevel har resultatene noen ganger vært skuffende."

Jiménez-Beltrán har trukket følgende tre hovedkonklusjoner av Miljøsignaler 2002:

1. “Dematerialiseringsprosessen” – det vil si at livskvaliteten øker, samtidig som forbruket av energi og materialer reduseres – som var forventet i forbindelse med overgangen til en mer tjenestebasert økonomi - ennå ikke er fullt utnyttet. 
   
   En del av belastningene miljøet utsettes for, er fortsatt nært knyttet til økonomisk utvikling. Eksempler på dette er utslippene av klimagasser fra transport og turisme, land- og jordforringelse, husholdningenes forbruk av energi og ressurser, samt beskatningen av fiskebestandene. Andre belastninger, som avfall fra gruvedrift og industri, øker ikke i samme takt som økonomien, men øker likevel i absolutte tall.
   
   
2. Gjennomsnittlig utnyttes energien i EU mer effektivt, men fortsatt har vi ingen absolutt nedgang i energiforbruket. Selv om enkelte land har klart å nå mål om for eksempel å øke andelen fornybar energi, har energieffektiviteten i andre land gått ned. Arbeidet for å øke bruken av fornybar energi undergraves av den generelle økningen i forbruket av energi, spesielt elektrisitet.
   
   
3. Husholdningenes ansvar for miljøbelastningene blir ofte glemt. Ettersom forbruksnivåene fortsetter å øke i takt med disponibel inntekt, blir det stadig viktigere å hjelpe forbrukerne til å ta informerte valg. Miljømerking og opplysningsarbeid, i form av for eksempel energisparekampanjer, øker, men betydningen av dem er likevel marginal.

Forklaringer

Forsuring er avsetning av forsurende stoffer som kan skade miljøelementer som vassdrag, skog, jord og naturlige økosystemer. De forsurende stoffene stammer fra menneskeskapte utslipp av tre forurensende gasser, nemlig svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk. 

Eutrofiering skjer når vannforekomster tilføres for store mengder næringsstoffer. De skadelige biologiske virkningene fører til redusert oksygeninnhold i vannet, som igjen skader levevilkår for dyr og planter. 

EU har satt opp veiledende mål for å øke fornybare energikilders andel av det totale energiforbruket til 12 prosent og deres andel av strømforbruket til 22,1 prosent, begge innen 2010.

Om EEA
Det europeiske miljøbyrå (EEA) er den viktigste informasjonskilden for Den europeiske union (EU) og medlemsstatene i utviklingen av miljøpolitikken.

EEA har som mål å støtte bærekraftig utvikling og bidra til å oppnå betydelig og målbar forbedring av Europas miljø ved å levere målrettet, relevant og pålitelig informasjon til rett tid til politiske beslutningstakere og allmennheten. Byrået ble opprettet av EU i 1990 og har vært i drift i København siden 1994.

Det er ryggraden i Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (EIONET), som består av rundt 600 organer og institusjoner i hele Europa, og som miljørelaterte data og informasjon blir innhentet og distribuert gjennom.  

Byrået er åpent for alle nasjoner som deler dets mål og har for tiden 29 medlemsland:

• De 15 EU-medlemsstatene
• EØS-landene Island, Norge og Liechtenstein
• 11 av de 13 landene i Sentral- og Øst-Europa og middelhavsområdet som har søkt om medlemskap i EU: Bulgaria, Kypros, Den tsjekkiske republikken, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Romania, Slovenia og Den slovakiske republikken.

EEA er dermed det første EU-organet som har tatt opp søkerlandene som medlemmer. Det forventes at de to siste søkerlandene, Polen og Tyrkia, vil ratifisere sine medlemsavtaler i løpet av de nærmeste månedene. Byrået vil dermed komme opp i 31 medlemsland. For øvrig føres det også medlemskapsforhandlinger med Sveits.

Les mer:

• Ujevn framdrift for å redusere presset på Europas miljø