Til § 2-1 Formål
For å oppnå en mest mulig effektiv og rasjonell regulering av disse sakene er det lagt vekt på at kravene fortrinnsvis skal fremgå direkte av bestemmelsene og slik at det fra kommunens side ikke er nødvendig med omfattende individuelle vurderinger. Dette gjøres ved å stille krav til den som er ansvarlig om å legge fram nødvendig dokumentasjon i forkant av et terrenginngrep. Terrenginngrep i områder med forurenset grunn vil vanligvis også omfattes av byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk, og forskrift 24. juni 2003 nr. 749 om saksbehandling og kontroll i byggesaker. For å forenkle kommunens arbeid med saksbehandlingen, er det lagt vekt på å harmonisere saksbehandlingen etter reglene i kapittelet her med byggesaksbehandlingen. 

Til § 2-2 Virkeområde 
Kapittel 2 regulerer opprydding og tiltak i områder med forurenset grunn hvor et planlagt terrenginngrep utløser eller øker forurensningsfaren eller gjør området mindre tilgjengelig for opprydding. Bestemmelsene omfatter altså ikke oppryddingstiltak i forurenset grunn som skjer uavhengig av planlagt bygging og graving, og som forurensningsmyndigheten selv tar initiativ til i form av tillatelse eller pålegg gitt i medhold av forurensningsloven. Sistnevnte vil ofte være de mer alvorlige grunnforurensningssakene hvor oppryddingstiltak er sterkt prioritert. 

Når det er fare for forurensning i strid med forurensningsloven, har den ansvarlige for forurensningen en selvstendig plikt etter lovens § 7 til å undersøke hva som ligger i grunnen og til å gjennomføre tiltak for å motvirke forurensningen eller forurensningsfaren. For tiltak knyttet til akutt forurensning, gjelder reglene i forurensningslovens kap. 6. 

Ofte vil en grunnforurensning i seg selv ikke utgjøre noen fare for ytterligere forurensning der den ligger med eksisterende bruk av området. En planlagt endring av arealbruken kan imidlertid medføre slik forurensningsfare, eller at eksisterende forurensningsfare øker. Videre kan utfyllings- og byggearbeider tenkes å vanskeliggjøre senere oppryddingstiltak i en grunnforurensning der dette er nødvendig. Ansvaret for å ivareta de forurensningsmessige sider av utbyggingen legges på de utbyggingsinteresser som knytter seg til den forurensede lokaliteten (dvs. tiltakshaver, se § 2-3). 

Kapittel 2 omfatter ikke tiltak som faller innenfor virkeområdet til forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag. Ved tvil om hvilket regelsett som gjelder i det enkelte tilfelle, bør kommunen ta spørsmålet opp med fylkesmannen eller SFT. Det vises også til havnelovens § 18 og plan- og bygningslovens § 84 som har bestemmelser som gjelder arbeid og anlegg i sjøområder. 

De fleste utbyggingstiltak som omfattes av kapittel 2 vil også falle innenfor plan- og bygningslovens (pbl) søknads- og meldesystem. I henhold til pbls § 93 pkt. i, jf. § 84, kreves det tillatelse ved vesentlige terrenginngrep. Terrenginngrep dekker bl.a. masseuttak og fylling. I henhold til forskrift 24. juni 2003 nr. 749 om saksbehandling og kontroll i byggesaker (byggesaksforskriften) kap. II, faller visse terrenginngrep utenfor pbls søknads- og meldesystem. For mindre tiltak gjelder unntakene bare under forutsetning av at de ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Byggesaksforskriftens § 7 unntar også visse tiltak som behandles etter annet lovverk fra pbls saksbehandling og/eller andre bestemmelser i pbl. Disse tiltakene vil likevel kunne omfattes av bestemmelsene om opprydding i forurenset grunn. 

Videre kan det ved vedtekt til pbls § 69 og/eller ved reguleringsplan være satt begrensninger for plassering og størrelse på fylling eller for planering av terreng. Pbls § 68 som setter forbud mot at grunn kan deles eller bebygges dersom det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, gjelder også dersom det er forurenset grunn som innebærer en fare eller vesentlig ulempe for byggetiltaket. 

Etter bestemmelsens tredje ledd kan Statens forurensningstilsyn (SFT) i det enkelte tilfelle bestemme at saken skal behandles av SFT eller den SFT bemyndiger. I praksis vil den SFT bemyndiger være fylkesmannen. Dette kan gjelde saker som SFT/fylkesmannen behandler i tilknytning til en samlet industrikonsesjon, i saker hvor det for eksempel er behov for en samordnet nasjonal praksis eller hvor sakens kompleksitet m.m. tilsier sentral behandling etter forurensningsloven. 

Ved opprydding i forurenset grunn gjøres det oppmerksom på at eventuelle kultur minneinteresser knyttet til de aktuelle lokalitetene må være avklart på en betryggende måte. Det vises til kulturminnelovens § 8 og § 9. Lovens § 25 fastsetter en generell varslingsplikt for offentlige organ er som kommer i berøring med tiltak som omfattes av lovens regler. Uten særskilt tillatelse kan det ikke gjennomføres tiltak som berører kulturminner som har formelt vern etter kulturminneloven. 

Til § 2-3 Definisjoner 

Forurenset grunn 
Vilkåret for at grunnen skal karakteriseres som forurenset etter forurensningsforskriften kapittel 2 er at konsentrasjonene av kjemiske stoffer overstiger normverdier for mest følsom arealbruk som er hentet fra SFT Veiledning 99:01A, Risikovurdering av forurenset grunn (TA-1629/1999). Det presiseres at også andre stoffer enn de som er listet i tabellen i vedlegg 1 til kapitel 2 kan medføre helse- og miljørisiko som gjør at grunnen karakteriseres som forurenset grunn. Tiltakshaver har en selvstendig plikt til å vurdere om også andre stoffer enn de listet i tabellen kan være relevante ved vurdering av om det er grunn til å tro at det er forurenset grunn på eiendommen. Når det forekommer stoffer som ikke finnes i tabellen, skal det gjennomføres en risikovurdering av disse for å fastsette normverdier for mest følsom arealbruk knyttet til de aktuelle stoffene, jf. Risikovurdering av forurenset grunn, SFT veiledning 99:01A. 

Tiltakshaver 
«Tiltakshaver» er et mye anvendt begrep i plan- og bygningsloven (pbl). I forskriften legges det til grunn at begrepet har samme innhold som i pbl i de sakene som også behandles etter pbl. I saker som ikke behandles etter pbl vil normalt tre kriterier være bestemmende for hvem som er tiltakshaver. Hvem som har bestemmelsesretten over virksomheten, hvem som betaler kostnadene ved den, og hvem som har umiddelbar interesse av den. Bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 2 er ikke til hinder for at det kan være andre som i siste instans må bære kostnadene ved de tiltak som gjennomføres. Dette kan bl.a. bero på privatrettslige forhold. I forhold til kravene etter kapittel 2 er det imidlertid tiltakshaver som er ansvarlig for gjennomføringen. 

Akseptkriterier 
Akseptkriterier er mulig å fastsette som konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen basert på nærmere undersøkelser og vurderinger, og er aktuelt i tilfeller der normverdiene overskrides, jf. vedlegg 1 til forurensningsforskriften kapittel 2.. Se nærmere om fastsettelse av akseptkriterier i SFTs veiledning 99:01A Risikovurdering av forurenset grunn. Dersom akseptkriteriene som beregnes er svært høye, må det i tillegg godtgjøres at det ikke vil være uakseptabel utlekking til økosystemet. 

Til § 2-4 Krav om undersøkelser 
Av veiledning til forurensningsforskriften kapittel 2 fremgår eksempler på tilfeller hvor det erfaringsmessig vil være grunn til å tro at en eiendom kan ha forurenset grunn og hvor det ut fra dette bør gjennomføres undersøkelser. 

Dersom det ikke er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området eller at undersøkelser viser at normverdiene for mest følsom arealbruk ikke er overskredet (jf. vedlegg 1 til forurensningsforskriften kapittel 2), er det ikke behov for videre undersøkelser. Resultatene vedlegges eventuell melding eller søknad etter plan- og bygningsloven som oversendes kommunen. 

Hvis normverdiene er overskredet skal det gjennomføres utvidet risikovurdering i henhold til SFT Veiledning 99:01A, Risikovurdering av forurenset grunn, for å avklare ev. konflikter med planlagt arealbruk, og andre undersøkelser for å avklare ev. forurensningsrisiko for berørte arealer og resipienter for øvrig. Dette omfatter også en vurdering av hvorvidt overskridelsen av normverdiene skyldes forurensningskilden eller lokalt bakgrunnsnivå. Risikovurderingen skal konkludere med om det er behov for tiltak mot forurensningene eller ikke. 

Kommunen kan kreve at undersøkelser og risikovurderinger utføres av foretak med særlig faglig kompetanse på området, jf. forurensningsforskriften § 2-7. For øvrig vises til plan- og bygningslovens forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett. 

For tiltak som strekker seg ut i sjø, og hvor sjøsedimentene kan være forurenset, må det foretas en særskilt vurdering av forurensningsrisiko og behov for tiltak for de forurensede sedimentene. Fylkesmannen er myndighet i disse sakene. SFT Veiledning 99:01A, som det er henvist til ovenfor, gjelder ikke for sedimenter i sjø. 

Til § 2-5 Krav om tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn 
I § 2-5 stilles krav til resultater av tiltakene (pkt. a) og til at tiltaksarbeidene i seg selv ikke skal medføre forurensning (pkt. b). Konsentrasjonene av de ulike miljøgiftene etter tiltak skal ikke overskride normverdiene i vedlegg 1 til foruensingsforskriften kapittel 2, eller akseptkriterier som er fremkommet som resultatet av utvidet risikovurdering (jf. kommentarene til § 2-4 og veiledningen til kapittel 2). I veiledningen er det også gitt eksempler på forholdsregler som bør tas for å unngå forurensning under arbeidene (§ 2-5, pkt. b). 

Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg eller deponi. Om massene er så forurenset at de er å anse som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften, jf. kapittel 11 om farlig avfall, forutsettes innlevering til godkjent mottak for slikt avfall. 

Disponering av forurenset masse på eiendommen er tillatt så lenge dette ikke innebærer at normverdiene eller akseptkriterier, jf. § 2-5, pkt. a overskrides. 

Til § 2-6 Krav til tiltaksplan 
Der tiltakshaver for utbyggingen kan godtgjøre at påvist forurensning på eiendommen er i samsvar med naturlige forhøyede bakgrunnsverdier i de berørte områdene (områder som kan påvirkes av forurensning fra eiendommen), og at dette ikke vil medføre noen helsemessig risiko i forhold til den bruk som planlegges av eiendommen, vil tiltaksdelen av tiltaksplanen kunne avgrenses til en plan for disponering av de forurensede massene. 

Kommunen kan kreve at tiltaksplanen er utarbeidet av foretak med særlig faglig kompetanse, jf. § 2-7. For øvrig forutsettes at tiltakshaver ved utarbeidelse av tiltaksplan og gjennomføring av tiltaket benytter foretak med relevant godkjenning i henhold til krav i plan- og bygningslovens forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett. 

Den nære sammenheng en med byggesaksbehandlingen tilsier at saksbehandlingen etter forskriften samordnes med behandlingen etter plan- og bygningsloven. Dette fremgår av bestemmelsens fjerde ledd om at tiltaksplanen skal sendes kommunen samtidig med søknads-/meldedokumenter etter plan- og bygningsloven. Det vil ellers i stor grad være opp til kommunen selv å legge opp praktiske systemer og rutiner for håndtering av disse sakene (se også kommentarene til § 2-8). 

Til § 2-7 Krav til faglige kvalifikasjoner 
Plan- og bygningsloven stiller krav om at foretak involvert i arbeid knyttet til terrenginngrep i forurenset grunn skal være godkjent i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett. På denne måten sikres at involverte foretak har nødvendige systemer på plass og nødvendig kunnskap om relevante krav i plan- og bygningsloven relatert til forurenset grunn. 

Bestemmelsen i § 2-7 gir kommunen generell adgang til å stille ytterligere kompetansekrav til foretak som gjennomfører undersøkelser etter § 2-4 og utarbeider tiltaksplan etter § 2-6 ut over det som følger av bygningslovgivningen dersom dette anses nødvendig. Det samme gjelder for tiltak som er unntatt fra bygningslovens regler om ansvarsrett. 

Tiltakshaver bør i forbindelse med gjennomføring av undersøkelser og utarbeidelse av tiltaksplan, konferere med kommunen om dennes praksis med hensyn til å kreve bruk av foretak med særlig faglige kvalifikasjoner i henhold til bestemmelsen i denne paragrafen. 

Det vil være naturlig at kommunen bestemmer at kravet om særlig faglig kompetanse skal komme til anvendelse i saker der grunnforurensningen har et vesentlig omfang og/eller der kommunen ikke mener å inneha tilstrekkelig kompetanse eller ressurser til tett oppfølging og vurdering av det faglige innholdet i tiltaksplanen. 

Til § 2-8 Godkjenning av tiltaksplan 
Kommunens godkjenning av tiltaksplanen innebærer at denne er dekkende og i samsvar med kravene i forurensingsforskriften kapittel 2. Tiltaksplan som er utarbeidet av foretak med særlig faglig kompetanse, jf. § 2-7, kan normalt legges til grunn som den er. Dersom tiltaksplanen ikke oppfyller kravet, skal kommunen påpeke dette overfor tiltakshaver slik at planen blir rettet opp. Dette kan f.eks. være basert på at kommunen selv har grunn til å tro at det er forurenset grunn på eiendommen og at dette ikke anses tilstrekkelig undersøkt av tiltakshaver. Tiltakshaver har i utgangspunktet selv ansvaret for at tiltaksplanen har en tilfredsstillende kvalitet. Dersom forurensningsmessige hensyn tilsier det, har kommunen adgang til å kreve at det skal foretas ytterligere undersøkelser i saken og kan stille konkrete krav til innholdet i tiltaksplanen utover kravene i § 2-6. 

Godkjenning av tiltaksplan innebærer at tiltaket er lovlig i henhold til forurensningsloven, jf. lovens § 7 og § 11. 

Varsling av naboer og andre berørte om det planlagte terrenginngrepet, vil normalt være dekket gjennom de varslingsregler som følger av plan- og bygningsloven § 94 nr. 3 og kap V i byggesaksforskriften. Kommunen forutsettes å anvende tilsvarende grunnlag for vurdering av krav om varsling i saker som ikke følger plan- og bygningslovens melde- og søknadssystem. 

Saksbehandlingen skal i størst mulig grad samordnes med byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven (pbl). 

Det vises for øvrig til samordningsbestemmelsen i pbl § 95 nr. 2 annet ledd der det fremgår at kommunen i de saker som skal ha tillatelse fra bl.a. forurensningsmyndigheten, skal forelegge saken for vedkommende myndighet før tillatelse etter pbl blir gitt. Dette innebærer at i grunnforurensningssaker som kommunen behandler etter pbl § 93, skal godkjenning av tiltaksplanen foreligge fra den etat i kommunen som har forurensningsmyndighet, før byggetillatelse blir gitt. 

Forurensingsforskriften kapittel 2 gjelder også terrenginngrep i grunnforurensningssaker knyttet til virksomhet hvor SFT eller fylkesmannen er forurensningsmyndighet. I slike tilfeller må kommunen vurdere å forelegge tiltaksplanen for SFT/fylkesmannen til uttalelse før eventuell godkjenning. Det vises for øvrig til § 2-2 tredje ledd. 

Til § 2-9 Gjennomføring av tiltak, rapportering m.m. 
Arbeidene skal gjennomføres i henhold til godkjent tiltaksplan og øvrige krav som følger av forurensingsforskriften kapittel 2 og forurensningsloven. Dersom det oppstår fare for forurensningsvirkninger som ikke er forutsatt, har tiltakshaver et selvstendig ansvar etter forurensningslovens § 7 til å forebygge eller motvirke at slike virkninger oppstår. Det vises også til forurensningslovens § 40 om beredskapsplikt ved fare for akutt forurensning. Spesielt i oppgravingsfasen kan det oppstå fare for spredning av forurensninger. 

Tiltakshaver plikter til enhver tid å la representanter for kommunen føre tilsyn med aktivitetene, jf. forurensningsforskriften § 2-11. Tiltakshaver må også være forberedt på kontroll fra kommunen etter at tiltak er gjennomført, og i den forbindelse dokumentere at tiltak har fungert etter hensikten. 

Dersom tiltaket ikke utgjør en fullstendig opprydding, dvs. at det fortsatt er forurenset grunn på eiendommen etter at tiltaket er gjennomført, skal det tinglyses en heftelse på eiendommen. Dette for å videreføre informasjon om den aktuelle lokaliteten og fordi eventuell senere endring i arealbruk kan medføre behov for nye vurderinger av behov for tiltak. (Denne bestemmelsen vil bli endret dersom ny lov om eiendomsregistrering vedtas. Opplysninger om forekomster av forurenset grunn og eventuelle pålegg knyttet til dette skal da registreres i matrikkelen.) 

Tiltakshaver plikter samtidig med at sluttrapport sendes kommunen, også å fylle ut og sende inn et nettbasert skjema til kommunen etter kommunens nærmere bestemmelser. Kommunen skal kvalitetssikre innholdet i skjemaet og skal etter nærmere retningslinjer fra SFT, sørge for rapportering av data til et nasjonalt system for grunnforurensning. 

Plan- og bygningsloven har egne regler for sluttkontroll og godkjenning som gjelder i tillegg til denne bestemmelsen for de saker som faller inn under plan- og bygningsloven. 

Til § 2-11 Tilsyn og kontroll 
Dersom det er fare for eller oppstår forurensninger i strid med bestemmelsene i kapittel 2 eller kravene i forurensningslovens § 7, kan kommunen stille nødvendige krav til den ansvarlige om å gjennomføre tiltak. Det kan om nødvendig kreves stans i tiltaksarbeidet dersom det viser seg at skaden eller ulempen ved forurensningen blir vesentlig større eller annerledes enn ventet, jf. forurensningslovens § 7 fjerde ledd og § 18. En godkjent tiltaksplan begrenser således ikke kommunens myndighet til å gripe inn med nødvendige tiltak dersom dette anses påkrevd. 

Til § 2-12 Gebyrer 
Gebyrreglene og beregningene bør følge de samme prinsipper som en har lang erfaring med i byggesaker etter plan- og bygningsloven. Det vises her til plan- og bygningslovens § 109, samt til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (byggesaksforskriften) § 36 og veiledningsmaterialet til denne.