Rapport nr.:

16/2004 (endelig)

Bedrift:

Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk AS

Bedriftsnummer: 912 151 584

Bedriftens adresse:

Emas registrert : 

ISO- 14001 sertifisert : 

2626 Lillehammer

Nei

Ja

  

SFTs arkivkode:

Anleggsnummer:

408/94-039

A23042

Utslippstillatelse av:

18.11.96 m/ endr. 12.05.01 og 01.01.02

  

Antall sider i rapporten:

10

Bransjenr. (NACE-koder):

17

  

Forrige kontroll:

10.01.01

Kontrollklasse:

3

  

Tidsrom for kontrollen:

16.01.04

Kontaktperson fra bedriften under kontrollen:

Bjørn Rydjord

  

Inspektør:

Bent Bolstad

      

Andre tilstede:

  

Rapportens status: Endelig

Rapportens innhold:

Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Følgende hovedtema ble kontrollert: Status mhp. bruk og utslipp av bromerte flammehemmere, vedlikehold av utslippsrelatert utstyr og internkontroll mhp. ytre miljø.

Hovedkonklusjon

Under inspeksjonen ble det konstatert følgende avvik:

- Utslippsgrensen for krom (til vann) ble overskredet i ukesprøven for august i 2003

SFT har forøvrig følgende anmerkninger i forbindelse med inspeksjonen:

- Det er ikke utarbeidet en plan for forebyggende vedlikehold av utslippsrelatert utstyr
- Bedriftens risikokartlegging har ikke fokusert på alle relevante forhold innen ytre miljø
- Bedriften har ikke et oppdatert kartverk over avløpssystemet

Utarbeidet dato : 19.02.04

Godkjent dato: 

    

Sign.: 

Sign.: 

    

Inspektør: Bent Bolstad

Overordnet: Grete Strand


1. Innledning

Denne rapporten er skrevet etter en uanmeldt rutine inspeksjon. Inspeksjoner gjennomføres i hovedsak for å verifisere at gjeldende krav med hensyn til ivaretakelse av ytre miljø overholdes. Inspeksjonen fokuserer på overholdelse av krav. Rapporten omhandler eventuelle avvik og anmerkninger som er konstatert under kontrollen og som ligger innenfor SFTs forvaltningsområde. Rapporten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av bedriftens miljøarbeid eller miljøstatus.

2. Dokumentunderlag

Dokumentunderlag for inspeksjonen var :

Aktuelle lover og forskrifter med vekt på :

- Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
- Forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS- forskriften)
- Utslippstillatelse av 18.11.96 m/ endr. 12.05.01 og 01.01.02
- Forrige kontrollrapport nr. 5/2001
- Egenkontrollrapport (årsrapport til SFT) for 2002
- Div. korrespondense ang. bruk og utslipp av bromerte flammehemmere:
- Bl.a. pålegg av 05.06.03 og 19.06.03, bedriftens svarbrev av 13.08.03 og SFTs tilbakemelding av 13.11.03

3. Omfang

Hovedtema for inspeksjonen var status mhp. bruk og utslipp av bromerte flammehemmere :

- Status mhp. bruk av bromerte flammehemmere
- Status mhp. utslipp av bromerte flammehemmere
- Produksjon/prosess i forhold til utslipp til vann
- Avløpsnett/utslippsledninger
- Lagring/sikring av kjemikalier
- Vedlikehold av utslippsrelatert utstyr
- Håndtering/disponering av slam
- HMS/internkontroll mhp. ytre miljø og med fokus på flg.:
- Risikokartlegging og avviksbehandling

For nærmere spesifisering, se skjema i vedlegg 1.

4. Avvik

Følgende avvik ble konstatert under inspeksjonen:

Avvik 1: Utslippsgrensen for krom (til vann) ble overskredet i ukesprøven for august i 2003

Avvik fra : Utslippstillatelsen av 12.05.01, vilkår 2

Kommentarer

I ukesprøven for august i 2003 ble utslippsgrense for krom (0.5 mg/l) overskredet. Målt verdi var 39.3 mg/l. Bedriften opplyser at forholdet ble avviksbehandlet og at de ikke fant noen prosessrelatert årsak/forklaring på overskridelsen men mener at forholdet kan skyldes uren prøveflaske (prøveflasker blir levert fra laboratoriet som analyserer prøvene).

SFT vil for øvrig bemerke at avviksbehandlingen ikke er registrert i bedriftens avvikssystem (bedriften har utarbeidet rutiner og avviksrapportskjemaer som også er gjort gjeldende for ytre miljø relaterte forhold. Dokumentasjon ble framvist under kontrollen). SFT gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke var flere overskridelser i 2003 (konsesjonsmålingene for januar 2004 foreligger ennå ikke).

5. Anmerkninger

SFT har følgende anmerkninger i forbindelse med inspeksjonen:

Anmerkning 1: Det er ikke utarbeidet en plan for forebyggende vedlikehold av                            utslippsrelatert utstyr

Kommentarer:

Bedriften opplyser at det utføres forebyggende vedlikehold av utslippsrelatert utstyr i form av ulike sjekk-/inspeksjonsrunder ute i anlegget (bl.a. av tankanlegg og rørsystemer).

SFT vil imidlertid bemerke at forebyggende vedlikehold av utslippsrelatert utstyr ikke er systematisert i en vedlikeholdsplan hvor type vedlikehold og vedlikeholdsintervallene som utstyret er underlagt er nedfelt. Det gjelder feks. ledningsnett/avløpssystemet (inkl. viktige ventiler) i kjelleren, luttank og oppsamlingstanker (for kjemikaliespill) som er plassert over avløpskanalen (jfr. anm. 2) og selve avløpskanalen. Under inspeksjonen ble det registrert 4 ventiler i avløpskjelleren som lakk. SFT gjør for ordens skyld oppmerksom på at disse lekkasjene ikke har noen direkte relevans til utslipp av bromerte flammehemmere men må ses på som en generell bemerkning, som et forbedringspotensiale, til bedriftens forebyggende vedlikeholdsrutiner.

Anmerkning 2: Bedriftens risikokartlegging har ikke fokusert på alle relevante forhold                            innen ytre miljø

Kommentarer:

Bedriften har gjennomført en risikoanalyse som har berørt ytre miljø relaterte forhold men hvor hovedfokuset har vært arbeidsmiljø og sikkerhet. SFT vil bemerke at ikke alle relevante forhold tilknyttet ytre miljø er kartlagt og vurdert. Bl.a. er avløpssystemet i kjelleren (jfr. også anm. 3) og plasseringen av 2 oppsamlingstanker (som er tilknyttet sluket fra kjemikalielagert i 1. etasje) rett over avløpskanalen ikke vurdert. Det samme gjelder plasseringen og sikringen av konsentrert luttank nær sedimenteringsbassenget i kjelleren og overvannsluk/kummer ute på bedriftsområdet i forhold til aktiviteter som foregår her (feks. tankbiler med fyringsolje eller lastebiler med kjemikaliefat etc.). I denne sammenheng kan også nevnes mottak og påfylling av olje og kjemikalier og plasseringen av et sluk i kjemikalielageret (sluket leder til ovennevnte oppsamlingstanker men disse er uheldig plassert over avløpskanalen).

Anmerkning 3: Bedriften har ikke et oppdatert kartverk over avløpssystemet

Kommentarer:

Forgreiningen av ledningsnett og avløpssystem i kjelleren er noe uoversiktlig og vanskelig å få full oversikt over. Bedriften har et ledningskart men dette er i følge bedriften ikke oppdatert på mange år og er derfor ikke helt i samsvar med de modifikasjonene som er gjort bl.a. med omlegging til kommunalt nett. Et ajourført og oversiktlig ledningskartverk som viser hvordan prosessvannet fra produksjonen/fargemaskinene blir ledet bort er viktig bl.a. som et underlag for å kunne gjennomføre en kartlegging og vurdering av risiko/utslippsfare (jfr. anm. 2).

6. Andre forhold

6.1 Driftsstatus

Under inspeksjonen var det normal produksjon/drift.

Uhellsutslipp

Bedriften opplyser at det ikke har vært uhellsutslipp til vann/avløp fra bedriften, hverken fra kjemikalielageret eller produksjonslokalene, eller i forbindelse med lagring, tillaging og bruk av bromerte flammehemmere.

6.2 Endringer i prosess/produksjon (mhp. ytre miljø)

Bedriften opplyser at det ikke lenger brukes bromerte flammehemmere (jfr. pkt. 6.3) og at

det for øvrig ikke er gjort endringer i forhold til hva som er regulert i utslippstillatelsen.

6.3 Status mhp. bruk og utslipp av bromerte flammehemmere

A. Bruk av bromerte flammehemmere

Bedriften opplyser at det i perioden 1997 til høsten 2003 ble brukt 2 typer bromerte flammehemmere (BFH), hhv. penta brom difenyleter (penta) og dinatrium tetrabrom ftalat (tetra). Gjennomsnittlig årlig forbruk (fra 1997- 2002) har i følge bedriften vært på

ca. 74 kg penta (med maks 137 kg i 2002) og ca. 1240 kg tetra, regnet hhv. som 50 % penta

(innkjøpt vare) og 99 % tetra (innkjøpt vare). I 2003 var forbruket av BFH mindre enn ovennevnte gjennomsnittstall fordi all bruk av bromerte flammehemmere (penta og tetra) stoppet permanent i september 2003. I følge bedriften opphørte imidlertid utslipp av avløpsvann inneholdene rester av penta allerede i midten av juni i fjor og utslipp med rester av tetra ble stanset i slutten av august i fjor. I ukene fra utslippene ble stanset og til ut i september, da også bruken av penta og tetra opphørte, opplyser bedriften at avløpet i trauet under impregneringsmaskinen for penta ble plugget igjen. Den overskytende væsken med rester av fortynnet penta som ikke var tatt opp i produktene, ble i følge bedriften pumpet opp fra trauet under impregneringsmaskinen (med fatpumpe) og brukt om igjen.

B. "Deka" bromerte flammehemmer

Bedriften opplyser at det ikke har vært benyttet "deka bromerte" forbindelser (dekabromdifenyleter). CAS- nr. i HMS- databladene (framvist for SFT) for de 2 bromerte produktene som bedriften har brukt bekrefter at dette er penta og tetra- produkter.

C. Bruk av erstatningsstoffer for BFH

Bedriften benytter nå 4 ulike flammehemmende midler som i følge bedriften er frie for bromerte forbindelser. HMS- datablader for disse stoffene ble framvist og gjennomgått under inspeksjonen. Databladene for 2 av disse stoffene har ikke fullstendige opplysninger om kjemisk sammensetning men bedriften har i etterkant av kontrollen oversendt dokumentasjon som bekrefter at disse stoffene ikke inneholder organiske bromerte forbindelser.

Bedriften opplyser at det i tiden før de bromerte flammehemmerne ble benyttet (før 1997), ble brukt noen av de samme bromfrie stoffene som nå benyttes. Overgangen til de bromerte i 1997 skjedd i følge bedriften pga. krav fra kunder om bedre flammehemmende egenskaper på enkelte av produktene.

D.Utslipp av bromerte flammehemmere (BFH) til kommunalt renseanlegg

I de årene bromerte ble brukt (1997 til 2003) anslår bedriften at utslippene av penta

(1 % styrke) til kommunalt nett/renseanlegg kan ha vært ca. 3- 4 kg pr. år regnet som ren penta, med et noe mindre utslipp i 2003 (pga. at utslippene av penta ble stoppet i juni 2003). Utslippsmengden av tetra (også til kommunalt renseanlegg) , regnet som ren tetra, blir i følge bedriftens beregninger anslått til å ha vært ca. 35- 40 kg pr. år, med et noe mindre utslipp i 2003 (pga. at utslippet av tetra ble stoppet i august 2003).

Hvis vi forenkler og regner litt grovt på dette kan bedriftens totale utslippsmengde av penta til kommunalt renseanlegg (dvs., ikke direkte til Mjøsa) for alle disse årene ha utgjort

ca. 20- 25 kg, regnet som ren penta. Tilsvarende kan den totale utslippsmengden til kommunalt renseanlegg for tetra ha utgjort ca. 210- 240 kg, regnet som ren tetra.

E. Utslipp av BFH til Mjøsa

Bedriftens utslipp av prosessvann inneholdene rester av BFH ble sluppet ut via bedriftens renseanlegg og deretter ledet til kommunalt nett og det kommunale renseanlegget i Lillehammer som har sitt utløp i Mjøsa. I begge disse renseanleggene blir det felt ut slam hvor en viss andel av BFH i bedriftens utslippsvann har bundet seg til slampartiklene. Dette slammet (både kommunens og bedriftens) er tatt ut og levert godkjent mottak for slambehandling. Den reelle utslippsmengden BFH som bedriften har sluppet ut i Mjøsa har derfor vært mindre enn de utslippstallene som er nevnt ovenfor. Hvor stor andel BFH som har bundet seg til slammet og hvor mye som har fulgt med "vannfasen" videre og havnet i Mjøsa, i de aktuelle årene (1997- juni 2003) som bedriften har hatt BFH- utslipp, er det ikke sikre tall på. Men en analyse av det slammet som bedriften genererte i 2003 viste et høyt innhold av BFH (like under grenseverdien for farlig avfall). Dette slammet ble levert og håndtert som farlig avfall (jfr. også rapportens pkt. 6.7).

Når det gjelder hva som har kommet fram til kommunens renseanlegg av bedriftens utslipp, og hvilke mengder som eventuelt har gått utenom renseanlegget, har dette vært avhengig av hvor tett den aktuelle kommunale avløpsledningen har vært og hvor ofte overløpet på denne avløpsledningen (nedstrøms bedriften) har trådt i kraft. Overløpet leder direkte ut i Mjøsa via en avløps-/overvannskanal på Strandtorget.

Et annet forhold som også kan ha påvirket hvilke mengder BFH fra bedriftens utslipp som har havnet i Mjøsa (via Lillehammer renseanlegg) er "slamflukt". Dvs., hvis noe av slammet fra bedriftens sedimenteringsbasseng har fulgt med bedriftens avløpsvann fram til Lillehammer renseanlegg og det i samme periode ikke har vært optimale driftsbetingelser ved dette renseanlegget, kan noe av dette slammet til slutt ha havnet i Mjøsa.

Sammenligner vi det gjennomsnittlige årsforbruket av BFH med ovennevnte anslag over utslippsmengder utgjør utslippene ca. 3- 5 % av forbruket.

F. SFTs beregninger av utslippene

SFT har med utgangspunkt i de driftsbetingelsene som bedriften har oppgitt for bruk av BFH i sin produksjon/prosess foretatt beregninger og kommet til at de anslag over utslippsmengder til kommunalt renseanlegg som bedriften har oppgitt, jfr. ovenfor, kan stemme som anslag (+/-). Ved beregningene har bl.a. følgende underlag, oppgitt fra bedriften, vært lagt til grunn:

1) Forbruk/innkjøpt mengde pr. år (SFT har bedt om å få ettersendt kopier av alle fakturaer som gjelder      innkjøp av BFH (både penta og tetra) for hele perioden fra 1997 til 2003).

2) Konsentrasjoner av innkjøpt penta (50 %) og tetra (99 %, dvs., ren tetra i pulverform)

3) Utblanding med ant. liter vann (fortynningsgraden) til ferdig prosessbadløsning, dvs.,      konsentrasjonen av BFH i prosessbadet og størrelsen på badet (badvolumet)

4) Ca. gjennomsnittlig antall "batcher"/bad pr. år med ferdig fortynnet BFH- løsning

5) Opptaksprosenten (tetra); hvor mye tetra ble tatt opp i produktet og hvor sikre er disse tallene.

Bedriften har fra sin konsulent fått oppgitt en opptaksprosent på 95- 98 % men det er ikke gjort    analyser/målinger som kan bekrefte dette.

6) Samme konsentrasjon av penta i prosessbadet (1 %) som i utslippsvannet. Mao. ikke fratrekk for     opptak i produktet som det er for tetra (pentaprosessen er mer en impregneringsprosess)

7) Rutiner for utslipp av prosessvannet fra en ferdig behandlet batch (ulikt for penta og tetra)

Bl.a. "dødvolumet" i pentabadet som er den restmengden som har blitt sluppet ut pr. batch.

For tetramaskinen har hele volumet etter endt prosessering blitt sluppet ut.

8) Utslippene av både penta og tetra har vært som prosessvannutslipp; ingen skyllinger før utslipp

9) Avløpssystemet; inkl. rørsystemer, sluk, oppsamlingsrenner etc., og avløpskanalen til eget renseanlegg

6.4 Utslippsmålinger

Bedriften tar ut 6 utslippsprøver (konsesjonsmålinger) pr. år hvor hver prøve er en ukeblandprøve. Prøvene blir sendt til eksternt laboratorie for analyse. Jfr. forøvrig avvik 1 mhp. overskridelse av utslippsgrense for krom i august i fjor.

A. Tidligere målinger av bromerte flammehemmere (BFH)

Bedriften har tidligere, etter pålegg av SFT (05.06.03 og 19.06.03), foretatt analyser av sitt avløpsvann og slam for å få undersøkt innhold av BFH (BFH er ikke en utslippskomponent som er direkte regulert i bedriftens utslippstillatelse). Resultatet fra undersøkelsen ble oversendt SFT 13.08.03 og SFT gav en tilbakemelding til bedriften 13.11.03.

B. Prøvetaking under inspeksjonen

SFT tok ut 1 stikkprøve fra målekummen under inspeksjonen. Prøven blir analysert på BFH. Resultatet av analysen foreligger ikke ennå.

6.5 Renseanlegg

Bedriftens utslipp av prosessavløpsvann blir ledet til kommunalt nett via et eget renseanlegg som består av en sil (mekanisk rensing av partikler), sedimenteringsbasseng (ikke kjemisk utfelling, kun oppholdstid), utjevningsbasseng og et nøytraliseringsbasseng (pH- justering med lut). I målestasjonen er det mengdeproporsjonal prøvetaker og mengdemåler. Avløpssystemet/renseinnretningene med målestasjonen ble befart under kontrollen. Det er utarbeidet rutiner, inkl. en journal, for drift og ettersyn av ovennevnte innretninger. Journalen ble framvist under inspeksjonen og SFT har ingen merknader til føringen av den (et tilfeldig utvalg i journalen ble gjennomgått).

6.6 Utslippledning

A. Prosessvann/vaskevann

Bedriften opplyser at i 1997 da de bromerte flammehemmerne ble tatt i bruk, ble avløps-/utslippsledningene for prosessvann fra farge- og impregneringsbadene lagt om slik at alle prosessavløp/utslippsledninger ble tilknyttet kommunalt nett og renseanlegg.

I tiden før 1997 var alle bad utstyrt med to- delte avløp hvorav bedriften opplyser at det ene avløpet gikk til Mesna, via en felles målekum, mens det andre gikk til kommunalt nett/renseanlegg.

Under inspeksjonen ble bedriftens avløpssystem gjennomgått og befart, bl.a. sluk og renner i produksjonslokalet, avløp og overløp under fargemaskinene (kun 1 avløp under pentabadet), sluk i kjemikalielageret. I "avløpskjelleren" ble også sluk, renner, kummer, ledningsnett og avløpskanalen gjennomgått. Avløpskanalen leder fram til sedimenteringsbasseng, utjevningsbasseng og målekum. 3 gamle utslippsledninger til Mesna (som bedriften opplyser var i bruk før 1997) fikk SFT bekreftet var frakoblet og plugget. Bedriften opplyser at det ikke er overløp på bedriftens avløpssystem som kan lede utenom kommunalt nett og renseanlegg (direkte til Mesna eller Mjøsa) og det ble ikke registrert slike by-passmuligheter under inspeksjonen. Prosessvannet fra fargemaskinene leder, sammen med skyllevannet (der det brukes, ingen skyllebad i penta og tetraprosessen), til en felles avløpskanal (i "avløpskjelleren"). Avløpskanalen fører til bedriftens målekum hvor prøvetaking og mengdemåling foretas. Fra målekummen ledes avløpsvannet til kommunalt nett. Gulvsluk i avløpskjelleren leder også i følge bedriften til ovennevnte avløpskanal (dette ble verifisert under befaringen for en del av slukene ved at kanalen ble åpnet). Jfr. for øvrig anm. 3.

B. Kjølevann og skyllevann

Rent kjølevann går i eget system og resirkuleres fysisk adskilt fra prosesvann og skyllevann. Bedriften opplyser at også skyllevannet som tidligere gikk ut i Mesna ble frakoblet maskinene i 1997 og ledet sammen med prosessvannet (i felles avløpsledning) til kommunalt nett. Denne omleggingen redegjorde bedriften for overfor SFT i brev av 10.12.98.

6.7 Lagring av kjemikalier

Bedriften har et innendørs lokale (betonggulv) for lagring av kjemikalier (ble befart). Kjemikaliene er her stort sett lagret på 200 kg fat/dunker. Det er oppsamlingskant/forhøyning for å hindre spredning av event. søl, uhellsutslipp. Bedriften har valgt å ha et sluk i betongdekket som drenerer event. søl, vaskevann og uhellsutslipp til 2 oppsamlingstanker i kjelleren (jfr. anm. 2). Syre og baser er lagret adskilt og kjemikalielageret virket ryddig og oversiktlig. Lageret var områdemerket (skilt med angivelse av hvor de ulike kjemikaliene skal plasseres) og fatene var merket med innhold.

6.8 Håndtering og disponering av slam

Bedriften opplyser at sedimenteringsbassenget tømmes for slam 1 gang pr. år og at slammet har vært sendt direkte (uten avvanning) til Roverudmyra interkommunale avfallsplass.

Forrige parti med slam, fra den tid hvor bedriften fortsatt benyttet BFH og hvor det ble påvist et restinnhold med BFH i slammet, ble 19.12.03 levert til godkjent mottak som farlig avfall (utfylt deklarasjonskjema ble framvist under inspeksjonen). Bedriften opplyser at BFH- nivået i slammet lå under grenseverdien for farlig avfall men at bedriften valgte å håndtere det som farlig avfall. Oppfølgende analyser vil bli tatt av det slammet som nå er i bassenget for å sjekke at det er fritt for rester av BFH og ikke utgjør en potensiell kilde for utslipp av BFH.

6.9 Deponi

Bedriften opplyser at de ikke har hatt noe eget avfallsdeponi.

I følge bedriften har det kun vært minimalt med vrakprodukter av de produktene som har vært behandlet med BFH og disse produktene har vært solgt som B- varer (dvs., ikke vært nødvendig å håndtere som avfall). I følge bedriften har avkapp kun vært av "tørre" produkter (dvs., av produktene før de har vært behandlet med BFH).

Vedlegg 1:

Følgende områder ble dekket under inspeksjonen:

Hovedtema

  

Sjekket

A. Internkontroll

    
  

1. § 4 Plikt til internkontroll

  
  

2. § 5.1 Ha tilgjengelig/ha oversikt over lovverk og krav

  
  

3. § 5.2 Opplæring av og informasjon til arbeidstakerne

  
  

4. § 5.3 Medvirkning fra arbeidstakerne

  
  

5. § 5.4 Implementerte og dokumenterte mål for miljøarbeid

  
  

6. § 5.5 Implementerte og dokumenterte ansvars-, myndighets- og          organsisasjonsforhold

  
  

7. § 5.6 Dokumentert risikovurdering, planer og tiltak

x

  

8. § 5.7 Implementerte og dokumenterte rutiner for å avdekke, rette opp og          forebygge overtredelser av krav

x

  

9. § 5.8 Dokumentert tilsyn og vedlikehold av IK-systemet

  
  

10. § 6    Samordning

  

B. Prosessanlegg

Karakterisering

  
  

1. Utslipp regulert i krav, luft

  
  

2. Utslipp regulert i krav, vann

x

  

3. Utslipp ikke regulert i krav, luft og vann

  
  

4. Utslippskontroll luft

  
  

5. Utslippskontroll vann

x

  

6. Drift av utslippsrelatert prosess og renseutstyr

x

  

7. Vedlikehold av utslippsrelatert prosess og renseutstyr

x

  

8. Utslippsreduserende tiltak og installasjoner

x

  

9. Støy

  
  

10. Diverse 

  

C. Produksjons-/forbruks-      avfall

    
  

1. Ulovlige utslipp til luft og vann fra deponi

  
  

2. Ulovlige avfallstyper som leveres til behandling/deponi

  
  

3. Utslipps- og avfallskontroll ved deponi

  
  

4. Drift og vedlikehold av deponi

  
  

5. Utslippsreduserende tiltak og installasjoner ved deponi

  
  

6. Kildesortering

  
  

7. Forskrift om registrering av avfallshåndtering

  
  

8. Forskrift om brunt papir

  
  

9. Forskrift/avtale om kasserte dekk

  
  

10. Forskrifter/avtaler om emballasje

  
  

11. Annet regelverk som regulerer produksjons-/forbr.avfall

  
  

12. Diverse

  

Hovedtema

 

Sjekket

D. Spesialavfall

   
 

1. Levering og deklarering av spesialavfall (spes.avf. forskr. §§ 8 og 11)

x

 

2. Lagring og merking av spesialavfall (spesialavfallsforskriften § 5)

 
 

3. Forskrift om miljøskadelige batterier og akkumulatorer

 
 

4. Spilloljerefusjonsordningen

 
 

5. Forskrift om grensekryssende transport av avfall

 
 

6. Forskrift om forbrenning av spillolje

 
 

7. Rammekrav ( typer avfall, mengder, type prosess) for innsamlere/behandlingsanlegg for spesialavfall

 
 

8. Krav til innsamlere/behandlingsanlegg for spesialavfall om journalføring og samarbeidsavtale med Norsas

 
 

9. Annet regelverk som regulerer spesialavfall og spesialavfallshåndtering

 
 

10. Diverse

 

E. Kjemikalier

   
 

1. Lagring av kjemikalier (PK-loven § 3, F-loven § 7)

x

 

2. Kjemikalieinformasjon råvarer/ferdigvarer (PK-loven § 3)

 
 

3. Helse- og miljøfaremerking (forskrift om klass., merking mv. av farlige kjem. - Merkeforskriften)

 
 

4. Forskrift om HMS-datablad

 
 

5. Deklarering til Produktregisteret (Merkeforskriften)

 
 

6. Regelverk for ozonreduserende stoffer

 
 

7. Forskrift om forhåndsmelding av nye stoffer

 
 

8. Forskrift om eksport/import av visse farlige kjemikalier

 
 

9. Forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer

 
 

10. Begrensningsforskriften

 
 

11. Substitusjon / utfasingskjemikalier

 
 

12. Annet kjemikalieregelverk

 
 

13. Diverse

 

F. Beredskap

   
 

1. Varslingsplikt

 
 

2. Risikoanalyser

 
 

3. Personellressurser

 
 

4. Materiellressurser

 
 

5. Opprydding/overvåking etter akutte utslipp

 
 

6. Beredskapsplan

 
 

7. Diverse.

 

G. Diverse

   
 

1. Endringsbehov i tillatelsen

 
 

1. Egenrapportering

 
 

2. Uhellsrapportering