Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter
Veiledning til fylkesmennene

Januar 2003 (oppdatert april 2003)

Innhold

• Helhetlig grep med lokal forankring   
• Hva skal gjøres?   
• Arbeidet bør gjennomføres i to faser   
• EUs rammedirektiv for vann   
• Organisering   
• Fjorder med hovedpåvirkning fra industri   
• Kort beskrivelse av de ulike fasene   
• Vedlegg 1. Kommunikasjonsplan fase 1   
• Utvalg av områder som det skal lages tiltaksplaner for i løpet av 2005

Helhetlig grep med lokal forankring
I Stortingsmelding nr 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" er de fylkesvise tiltaksplanene presentert som det helhetlige grepet som skal sikre lokal forankring. Kildene til forurensning og forurensningsnivå varierer med de ulike fjordene. Tilsvarende vil behovet for opprydding vurderes ut fra lokale problemer og behov i de forskjellige områdene. 

De fylkesvise tiltaksplanene er ment å være et verktøy i opprydningsarbeidet i det enkelte området. Planene vil være utgangspunkt for de ansvarlige for å gjennomføre tiltak og for myndighetenes vurdering av bruk av virkemidler som myndighetsutøvelse etter forurensningsloven eller bruk av statlige midler.

Hva skal gjøres?
Det skal lages en plan for hvert av de utvalgte fjordområdene. Dersom det er flere utvalgte områder i et fylke, skal det lages en egen plan for hvert fjordområde. I Stortingsmelding nr. 12 (2001/2002) "Rent og rikt hav" er innholdet i planene beskrevet i følgende punkter: 

• Oversikt over omfang og utbredelse av forurensningene, og en omtale om hvilke problemer det eventuelt skaper for fiske, fangst og fiskeoppdrett.    
• Oversikt over utslippskilder i nedbørsfeltet og deres betydning for forurensningssituasjonen. Også sedimentenes betydning som kilde til forurensning skal beskrives.    
• Beskrive effekter og kostnader ved gjennomføring av evt. tiltak på land og i sjø.    
• Forslag til hvilke miljøkvalitet som skal oppnås i fjordområdet som helhet og eventuelt oppdelt i delområder, med ulike mål blant annet basert på muligheter og kostnader ved å rydde opp    
• Planene skal se opprydding i sedimentene i sammenheng med tiltakene på land, og angi hvem som er ansvarlig.    
• Plan for finansiering av tiltakene

Arbeidet bør gjennomføres i to faser
Målet er at planene for de mest forurensede områdene skal være utarbeidet innen 2005. I følge Stortingsmeldingen er ambisjonene for planarbeidet høye. Det er derfor nødvendig å dele arbeidet inn i faser slik at det legges størst ressurser i de mest forurensede områdene i hvert fjordområde. Formålet med fase 1 er å sammenstille eksisterende informasjon om miljøtilstand i fjorden og kilder til forurensning. På bakgrunn av dette skal områdene som bør prioriteres i fase 2 med tanke på videre undersøkelser/ tiltak velges ut. 

Fase 1 skal gjennomføres i 2003, med rapporteringsfrist 1/11. Etter fase 1 vil antagelig framdriften i arbeidet variere, men planene skal i følge Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) være ferdigstilt i løpet av 2005. 

EUs rammedirektiv for vann
Arbeidet med å oppfylle forpliktelsene i henhold til EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet), vil være nært knyttet til tiltaksplanene for forurensede sedimenter. Siden de fylkesvise tiltaksplanene i de identifiserte områdene vil være ferdigstilt noe tidligere enn det helhetlige arbeidet etter rammedirektivet for vann, er det viktig at dette arbeidet er etterprøvbart og mulig å utnytte i det helhetlige arbeidet.

Hovedformålet med direktivet er å beskytte, og om nødvendig forbedre, vannkvaliteten innen 2015.

Følgende delmål gjelder:

• Innen 2004 skal det være opprettet et register over alle områder innen hvert nedbørfelt som krever særlig beskyttelse, samt at karakteriseringen av nedbørfeltdistriktene skal være gjennomført.    
• Innen 2009 skal det for hvert nedbørfeltdistrikt utarbeides en forvaltningsplan med et handlingsprogram for de tiltak som må gjennomføres for å oppfylle målene.

Første prikkpunkt vil være oppfylt for sedimentenes del med fase 1 i tiltaksplanarbeidet, mens andre prikkpunkt vil være tilstrekkelig besvart for sedimentenes del når tiltaksplanene er ferdigstilt innen 2005.

Organisering
I første fase anser vi at det er hensiktsmessig med en enklere organisering av arbeidet enn i fase2. Fylkesmannen er ansvarlig for å få gjennomført den nødvendige sammenstillingen/ kartleggingen, og tar kontakt med de som kan forventes å ha opplysninger om dette. Resultatene bør imidlertid gjøres kjent i lokalmiljøet gjennom offentliggjøring og mulighet for innspill for å korrigere/ supplere opplysningene.

I fase 2 er det viktigere med en god forankring i lokalmiljøet og blant problemeiere. Dette gjelder både de som skal betale for eventuelle tiltak, og representanter for de viktigste brukerne av fjordområdene.

Fjorder med hovedpåvirkning fra industri
En del av fjordene som er valgt ut er har industribedrifter der SFT er myndighetsutøver som hovedpåvirkningskilde. Dette stiller ekstra krav til koordinering fra fylkesmannens side slik at SFT og fylkesmannen opptrer koordinert.

SFT ser for seg at fylkesmannen vil være koordinerende instans i arbeidet, og må ta kontakt med saksbehandler i SFT når det er behov for å koordinere. SFT vil bidra med opplysninger og sørge for å opprette kontakt mellom fylkesmannens representant og de enkelte bedriftene. 

Områder med deponier eller forurenset grunn er sjelden hovedkilder på samme måte som industribedrifter, men mange seder vil slike områder være kiler som ikke kan neglisjeres. Dersom SFT er myndighetsutøver for slike områder, vil dette fremgå av grunnforurensningsdatabasen som ligger på internett (http://www.sft.no/grunn). På dette systemet vil det også være mulig å få opplysninger om saksbehandler som kan kontaktes for koordinering og evt. ytterligere opplysninger.

Kort beskrivelse av de ulike fasene
Fase 1 Gjennomgang, oversikt og nærmere prioritering, ferdig innen 01.11.2003

• Sammenstilling av eksisterende undersøkelser - her vil det være mange kilder til opplysninger. Aktuelle kilder er:
  - Forurensningsmyndighetenes saksarkiv
  - Overvåkingsrapporter både regionale og nasjonale.
  - Undersøkelser mhp. kostholdsråd m.v    
• Identifikasjon av kjente kilder til spredning av forurensning - både i sedimentene og på land. 
  - Grunnforurensningsdatabasen
  - BMI/ Inkosys
  - Tidligere og nåværende kommunale avløp/ overløp fra avløpsledninger/ overvann fra byområder
  - Oversikt over forurensende bedrifter, nåværende og historiske gjennom foretaksregister, gule sider, kunnskap hos ressurspersoner m.v.    
• Prioritering av delområder for videre undersøkelser
  - På bakgrunn av gjennomførte undersøkelser, og opplysninger om naturforhold bør det lages en prioritert oversikt over delområder som må undersøkes nærmere før beslutning om tiltak/ ikke tiltak kan fattes.    
• Identifisering av høyrisikoområder
  Formålet med dette er å identifisere konkrete områder som kan "frigjøres" fra resten av tiltaksplansprosessen, slik at tiltak kan settes i verk uten å vente på planprosessen for øvrig. Kjennetegn på høyrisikoområder er:
  -  Høye konsentrasjoner av miljøgifter i forhold til områdene omkring
  - Spredningsfare for miljøgifter til omkringliggende områder
  - Mindre områder i utstrekning 
• Forurensningslovens bestemmelser om at den ansvarlige for forurensningen også skal stå for oppryddingen, gjelder også for forurensede sedimenter. En bør derfor legge vekt på å identifisere sannsynlige forurensere, slik at disse kan bringes med i prosessen så tidlig som mulig. 
• Plan for videreføring i fase 2
  - Etablere styringsgruppe
  Styringsgruppen bør bestå av berørte myndigheter på lokalt og regionalt nivå, mulige ansvarlige bedrifter og miljøorganisasjoner med særlig interesse/ engasjement i arbeidet.
  - Omfang av planen.
  Planen må inneholde de elementene som er beskrevet i avsnittet om fase 2.
  - Budsjett
  Planen for fase 2 må inneholde et budsjett der det går klart fram hvor stor del som må dekkes over SFTs budsjett og hvor stor del som forventes dekket av forurensere evt. ved bruk av forurensningsloven som virkemiddel.
  - Framdrift
  Det er viktig å få fram en realistisk tidsplan der en tar hensyn til tilgjengelig finansiering, og også tar høyde for den tiden tar å nå frem ved helt eller delvis bruk av pålegg etter forurensningsloven som virkemiddel. 
• Rapport fase 1
  Det skal produseres en rapport der resultatene fra arbeidet i fase 1 presenteres. En enhetlig form på planene vil lette prioriteringen og videreføringen av arbeidet. SFT foreslår derfor at rapportene utarbeides etter følgende mal:
  
  Kap. 1. Beskrivelse av fjordområdet med oppdeling i hensiktsmessige delområder. 
  
  Kap. 2 Nærmere beskrivelse av de enkelte delområder
  - Miljøtilstand (forurensningsgrad, strøm, dybdeforhold, erosjons/sedimentasjonsmønster)
  - Kilder til forurensning for hele nedbørfeltet.
     - Nåværende kilder med oversikt over ansvarlige
     - Tidligere kilder
  - Viktige interessekonflikter
  
  Kap.3 Plan for fase 2
  - Organisering
  - Framdrift
  - Prioritering av delområder med tilhørende kostnader

Fase 2: Fokus på prioriterte delområder
Planen skal være ferdig i løpet av 2005. -Individuell tidsplan fastsettes for hvert enkelt område i fase 1.

Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av hva som skal omfattes av fase 2 i tiltaksplansarbeidet. SFT kommer tilbake til en nærmere veiledning i løpet av 2003.

• Oversikt over omfang og utbredelse av forurensningssituasjonen i fjorden
  Det betyr at vi, med basis i resultatene fra fase 1, skal velge ut de områdene det er riktig å gå videre med for eventuelt å forbedre miljøkvaliteten. Det må gjøres undersøkelser som går langt nok til endelig å bestemme mål for miljøkvalitet og behov for tiltak. Det er viktig at planene ikke bare tar opp i seg direkte tiltak i sedimentene, men at de også ser på landbaserte kilder til spredning av miljøgifter. Videre må planen også beskrive hvilke problemer forurensningsnivået skaper for brukerinteresser i området som for eksempel fiske, fangst og fiskeoppdrett. 
• Forslag til miljøkvalitet som skal oppnås
  Forslaget skal baseres på muligheter og kostnader ved å rydde opp. SFT vil komme nærmere tilbake til metoder for effektvurderinger av miljøforbedringene. Kostnadene kan være vanskelig å finne et realistisk mål på uten å ha prosjektert tiltakene nærmere. Det er allikevel viktig at en søker å komme fram til realistiske kostnadsanslag basert på alternative metoder. Metodene bør være realistiske i forhold til hva som er mulig få til. 
• Planene skal være et godt redskap for forurensningsmyndighetene i det videre arbeidet på dette feltet. Det er derfor viktig at en ser tiltakene i sammenheng med tiltak på land. Hovedregelen er at tiltakene i sjø ikke bør starte før landbaserte kilder er stanset. En plan som angir riktig rekkefølge av aktuelle oppryddingstiltak er derfor viktig å få fram. Områdeangivelsene må være konkrete, og det bør følge med en identifikasjon av eventuelle ansvarlige i henhold til forurensningsloven i hver enkelt sak. 
• Planen bør inneholde et forslag til finansiering av tiltakene. Forslaget må være basert på bestemmelsene om hvem som er ansvarlige i forurensningsloven. 

Når fase 2 er gjennomført, anses målet om at det skal lages tiltaksplan for de alvorligst forurensede fjordområdene innen 2005 som nådd.

Den videre prosess har som mål å få gjennomført de planlagte tiltakene. Nedenfor er de ulike fasene kort beskrevet. I de etterfølgende fasene vil fylkesmannens rolle gå fra å være ansvarlig for framdrift og utforming til å bli pådriver og myndighetsutøver overfor de som er ansvarlige for å få gjennomført tiltakene. Fasene tas med i dette dokumentet for oversiktens skyld.

Videre prosess består kort av følgende elementer:

Fase 3: Forberedelser til tiltak
Tidsplan usikker. Gjennomføringstid 1 - 2 år fra beslutning.

• Planlegging/ dimensjonering av konkrete tiltak    
• Utarbeidelse av søknadsgrunnlag for tillatelser    
• Forurensningsmyndighetene behandler tillatelse

Fase 4: Gjennomføring av tiltak
Vanskelig å si noe generelt her. Tid for gjennomføring avhenger av omfang og vanskelighetsgrad.

Fase 5: Evaluering
Det er viktig med en systematisk evaluering av prosessen som ledet fram til tiltak og gjennomføringen av tiltakene inkludert nødvendig etterarbeid.

Vedlegg 1. Kommunikasjonsplan fase 1

SFT planlegger å følge tiltaksplansarbeidet nært i 2003. Denne planen omhandler kommunikasjonen mellom SFT og fylkesmannen, samt den sentrale kommunikasjonen til allmennheten.

Aktivitet	Målgruppe	Tidspunkt	Status
Oppstart av tiltaksplansarbeidet Egen plan for informasjonsopplegg utarbeides i samarbeid mellom SFT og MD.	Publikum/ presse	Uke 5 eller 6	Gjennomført
Oppstartmøte med fylkesmennene– Fagsamling SFT Oslo Plenum Helsfyr	SFT fylkesmennene	3. februar 2003.	Gjennomført
Oppfølgingsmøter regionalt. Det planlegges å dele fylkene inn i grupper, jf. vedlegg. Møtene avholdes regionalt med deltakelse fra SFT.	SFT og fylkesmennene	Uke 12-15 og uke 36-39	Gjennomført
Planlegging fase2 Plenumsmøte Helsfyr	SFT og fylkesmennene	Uke 41 Felles fagsamling med forurenset grunn
Rapportfrist til SFT		1. november (Uke 44)
Presentasjon av rapportene for fase 1 i hvert fylke og sentralt.  (Kan evt. utsettes til starten på 2004 i sammenheng med oppstart av fase 2.)	Publikum/ presse. Egen plan utarbeides.	Uke 50

SFT  foreslår følgende grupper for de regionale oppfølgingsmøtene:

Gruppe 1:

• Østfold
• Oslo/ Akershus
• Buskerud
• Vestfold

Møtested: SFT, Oslo

Gruppe 2:

• Telemark
• Aust-Agder
• Vest-Agder

Møtested: Arendal

Gruppe 3:

• Rogaland
• Hordaland
• Sogn og Fjordane
• Møre og Romsdal

Møtested: Bergen

Gruppe 4:

• Nordland
• Troms
• Finmark

Møtested: Tromsø

Oppfølgingen av Sør-Trøndelag vil bli tatt vare på gjennom oppfølgingen av pilotprosjektet som i hovedsak omfatter samme området.

Utvalg av områder som det skal lages tiltaksplaner for i løpet av 2005.

Østfold

• Oslofjorden innenfor Moss/ Horten

Oslo/ Akershus

• Oslofjorden

Buskerud

• Oslofjorden / Drammensfjorden

Vestfold

• Oslofjorden innenfor Moss/Horten    
• Indre del av Tønsbergfjorden Området avgrenses av rette linjer fra Tokneskilen på Nøtterøy til nordspissen av Veierland, fra sydspissen av Veierland til Svelvik på Tjøme og fra nordspissen av Mågerø til Nøtterøy.    
• Sandefjordsfjorden innenfor Tranga.

Telemark

• Skiensvassdraget, Herrevassdraget og andre mindre vassdrag som munner ut i disse eller i Frierfjorden med en ytre avgrensning gitt av en rett linje fra Mølen (nord for Nevlunghavn), til Såsteins søndre odde, og videre via Mejulen, Kråka og Kårsholmen til fastlandet. 

Aust-Agder 

• Tvedestrandsfjorden på innsiden av Sagesund    
• Arendal havneområde avgrenset av Stømsbrua, Galten i Galtesund og Tromøysund til Hastensund    
• Vikkilen øst for Grimstad

Vest-Agder

• Kristiansandsfjorden innenfor Dvergsøya/ Flekkerøya og topdalsfjorden fra Kongsgårdsbukta og utover.    
• Åptafjorden, Lyngdalsfjorden, Lundevågen og Byfjorden v/Farsund. Området avgrenses i sydøst av en linje mellom odden øst for Skjoldnes og odden sydvest for Havik i Spind. Framvaren inkluderes ikke i planen.    
• Fedafjorden innenfor Stolsfjorden.    
• Flekkefjord avgrenset innenfor Straumsundet og Pollsundet ved Kjeøya og Torsøya.

Rogaland

• Gandsfjorden, indre deler sør for en linje trukket mellom Lurahammaren og nordsiden av småbåthavnen i Sandvika.    
• Stavanger havneområder, med følgende avgrensninger: På østsiden av en linje trukket fra Ulsnes til nordsiden av kaiområdet ved Skogstø på Tasta. På vestsiden av en linje trukket langs Bybrua fra Badedammen til sørspissen av Engøy, linjen trekkes videre til Egøysnaget, så rett nord til sundet mellom store og lille Steinsøyna og videre rett nord til Dragaberg på Hundvåg. I tillegg til kaiområdet fra Badedammen og østover til Pannevikodden ved Breidvika, og området ved Hillevågsvatnet på innsiden av en rett linje fra Tjuaskjeret ved Godalen til Kråkeskjeret ved Kvaleberg.    
• Karmsundet, avgrenset i nord av en linje mellom Storøy og Tonjer fyr og i sør av en linje mellom Nordstokke og Krokaneset    
• Saudafjorden ut til Åsnes

Hordaland

• Sørfjorden innenfor en linje mellom Grimo og Krossanes    
• Fjordområdene ved Bergen avgrenset i nord av linjene Ramsøy - Vindenes i Hjeltefjorden, Hjertås - Heggernes i Herdlefjorden og Nordhordalandsbroene i Byfjorden og sør av linjen Klokkarvik - Lerøy - Bjelkarøy - Minde. 

Sogn og Fjordane

• Årdalfjorden innenfor en linje mellom Bermål og Asalneset

Møre og Romsdal

• Borgundfjorden og havneområdet i Ålesund    
• Sunndalsfjorden innenfor en linje mellom Haltvik og Øygardsneset

Sør-Trøndelag

• Trondheimsfjorden ved havneområdet i Trondheim fra Kjerringberget ved Korsvika i øst til tankanlegget ved Fagervika i vest.

Nordland

• Vefsnfjorden avgrenset av en linje mellom Kvalneset og Hammerneset i sør og av en linje mellom Fornesodden og Leirfjord i nord    
• Ranfjorden innenfor Alterneset-Andfiskå

Troms

• Havneområdet i Harstad    
• Tromsøysundet mellom Tromsøya og fastlandet.

Finnmark

• Indre Hammerfest Havn og Rypefjorden    
• Honningsvåg Havn.    
• Båtsfjord Havneområde