• Kommentarer til bestemmelsene
• Vedlegg 1: Normverdier
• Veiledning
• Annen veiledning og informasjon

Fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) §§ 9, 52a og 85.

§ 1 Formål

Forskriften har til formål å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre fare for negative miljø- og helseeffekter i omgivelsene.

§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder ved terrenginngrep i områder hvor det er grunn til å tro at det er forurensning i grunnen.

Forskriften gjelder ikke for saker som omfattes av Forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4.12.1997.

Reglene i forskriften gjør ingen innskrenkninger i de plikter den ansvarlige for forurensningen har eller kan pålegges etter Lov av 13. mars Nr. 6. 1981 om vern mot forurensninger og om avfall.

§ 3 Definisjoner

I denne forskriften menes med:

Forurenset grunn:
Grunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger SFTs normverdier for følsom arealbruk, jfr. vedlegg 1.

Tiltakshaver:
Den person eller foretak som den forurensende aktivitet utføres på vegne av og som er ansvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med myndighetskrav.

Terrenginngrep:
Graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre økt skade eller ulempe av eksisterende forurensning, at forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak.

Forurensningsmyndigheten:
Fylkesmannen eller kommunen.

§ 4 Krav om undersøkelser

Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Undersøkelsene skal som minimum avklare om SFTs normer for følsom arealbruk, jfr. vedlegg 1, er overskredet.

Hvis normene for følsom arealbruk er overskredet kreves ytterligere undersøkelser og vurderinger for å klargjøre ev. konflikter med miljøhensyn og brukerinteresser og behov for tiltak.

§ 5 Krav til tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn

Ved terrenginngrep i forurenset grunn, plikter tiltakshaver å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at

a) grunnen etter tiltak tilfredsstiller nødvendige krav til miljøkvalitet for å ivareta miljøvernhensyn og brukerinteresser.
b) anleggsarbeidet, herunder oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø.

Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen skal leveres til godkjent deponi eller sluttbehandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven.

§ 6 Krav til tiltaksplan

For å sikre at kravene i § 5 oppfylles skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan, som skal inneholde følgende punkter:

1) Redegjørelse for de undersøkelser av forurensning i grunnen som er foretatt, jfr. § 4, og mål for miljøkvalitet/hvilke konsentrasjoner av de aktuelle stoffene som ikke bør overstiges med tanke på planlagt bruk av eiendommen og hensynet til andre berørte miljø- og brukerinteresser (jfr. § 5, pkt. a).
2) Vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet (jfr. § 5, pkt. b).
3) Redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i § 5 samt tidsplan for gjennomføring
4) Redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres.
5) Redegjørelse for hvilke sikrings-, beredskaps- og kontrolltiltak som skal iverksettes. For virksomheter som omfattes av internkontrollforskriften skal dette inngå i tiltakshavers internkontrollsystem.
6) Redegjørelse for hva som vil bli iverksatt av etterkontroll og overvåking dersom det er behov for dette.
7) Redegjørelse for om det er behov for å registrere at området er forurenset, jf. lov om eiendomsregistrering (oppdateres)
8) Dokumentasjon for at tiltaket vil bli gjennomført av godkjent foretak.

Tiltaksplan skal sendes kommunen.

Dersom terrenginngrepet også krever søknad om bruksendring, byggetillatelse eller melding etter plan- og bygningsloven, skal tiltaksplanen sendes sammen med denne.

§ 7 Plikt til å stanse igangsatt terrenginngrep dersom det oppdages forurensning i grunnen

Dersom det først oppdages forurensning i grunnen eller det oppstår mistanke om slik forurensning etter at terrenginngrepet er igangsatt, skal arbeidet straks stanses. Tiltakshaver plikter da å gjennomføre undersøkelser i henhold til § 4. Dersom undersøkelsene viser at grunnen er forurenset, inntrer pliktene etter §§ 5 og 6. Regelen om nabovarsel i § 8 gjelder tilsvarende.

Plikten til å stanse arbeidet etter denne bestemmelsen gjelder ikke tiltak som er nødvendige for å redusere eller stanse forurensning eller fare for dette.

§ 8 Nabovarsel

Forurensningsmyndigheten kan bestemme at naboer og eventuelle andre berørte interesser skal varsles om det planlagte terrenginngrepet.

§ 9 Forurensningsmyndighetens ansvar og myndighet

Kommuner som er forurensningsmyndighet etter forskriften skal ta stilling til om tiltaksplan skal godkjennes.

Der fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter forskriften, skal kommunen sende tiltaksplanen til fylkesmannen sammen med ev. merknader av betydning for behandling av tiltaksplanen.

Forurensningsmyndigheten skal som grunnlag for godkjenning kontrollere at tiltaksplanen oppfyller kravene i § 6.
Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller stille krav om at det skal foretas nærmere undersøkelser for å få saken tilstrekkelig opplyst, og om at ytterligere tiltak må omfattes av tiltaksplanen.

Forurensningsmyndighetens behandling av tiltaksplanen skal så langt det er mulig samordnes med behandlingen av saken etter plan- og bygningsloven.

§ 10 Gjennomføring av tiltak m.m. Bortfall.

Arbeidene kan utføres iht. tiltaksplan når denne er endelig godkjent.

Tiltakshaver skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at arbeidene skjer i samsvar med bestemmelser i denne forskriften og med godkjent tiltaksplan.

Evt avvik fra tiltaksplanen skal godkjennes av forurensningsmyndigheten.

Umiddelbart etter at tiltakene (med unntak for overvåking) er gjennomført, skal tiltakshaver rapportere til forurensningsmyndigheten om gjennomføring av tiltakene iht planen. Rapporten skal ellers inneholde et til enhver tid gjeldende skjema utfylt med data som forurensningsmyndigheten skal legge inn i et register for grunnforurensning av forurensningsmyndighetene.

Tiltak som betinger eller innebærer overvåking i ettertid, må i tillegg rapporteres regelmessig i samsvar med godkjent tiltaksplan, og når overvåking er avsluttet.

Er arbeid ikke satt i gang senest 3 år etter at tiltaksplanen er godkjent av forurensningsmyndigheten, må ny tiltaksplan utarbeides og sendes forurensningsmyndigheten. Det samme gjelder hvis arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år.

§ 11 Tilsyn og kontroll

Forurensningsmyndigheten fører tilsyn med at denne forskriften følges og kan i den forbindelse treffe enkeltvedtak etter bestemmelsene i forurensningslovens §§ 49-51. Forurensningsmyndigheten har også myndighet etter forurensningslovens §§ 7 fjerde ledd, 18, 74, 75 og 76 i saker der forurensningsmyndigheten har myndighet etter forskriften.

§ 12 Gebyr

Forurensningsmyndigheten kan fastsette gebyr for saksbehandling og kontroll etter denne forskrift med hjemmel i forurensningslovens § 52a. Størrelsen på gebyrene beregnes i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven.

§ 13 Unntak

Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra denne forskriften.

§ 14 Klage

Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskriften kan påklages til fylkesmannen. Vedtak truffet av fylkesmannen kan påklages til Statens forurensningstilsyn.

§ 15 Forurensningsgebyr

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av den blir gjennomført, kan forurensningsmyndigheten fastsette forurensningsgebyr til staten i medhold av forurensningslovens § 73.

§ 16 Straff

Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av den, kommer forurensningslovens kap.10 om straff til anvendelse dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse.

Myndighet til å begjære påtale etter forurensningslovens § 78 tredje ledd, ligger hos forurensningsmyndigheten.

§ 17 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forskriften trer i kraft .

Tillatelser til og pålegg om oppgraving, behandling og annen håndtering av forurenset grunn gitt før forskriftens ikrafttredelse, omfattes ikke av denne forskrift.

KOMMENTARER TIL BESTEMMELSENE I FORSKRIFTSUTKASTET

Til § 1 Formål

For å oppnå en mest mulig effektiv og rasjonell regulering av disse sakene er det lagt vekt på at kravene i forskriften fortrinnsvis skal fremgå direkte av bestemmelsene og slik at det fra forurensningsmyndighetens side ikke er nødvendig med omfattende individuelle vurderinger. Dette gjøres ved å stille krav til den som er ansvarlig etter forskriften om å legge fram nødvendig dokumentasjon i forkant av et terrenginngrep. Terrenginngrep i områder med forurenset grunn vil vanligvis også omfattes av byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, jfr. forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, og forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, begge av 22.1.1997, den sistnevnte med endringer av 13.12.99. For å forenkle forurensningsmyndighetens arbeid med saksbehandlingen etter forskriften, er det lagt vekt på å harmonisere denne med byggesaksbehandlingen.

Til § 2 Virkeområde

Forskriften regulerer opprydding og tiltak i områder med forurenset grunn hvor terrenginngrepet utløser eller øker forurensningsfaren eller gjør den mindre tilgjengelig for opprydding. Ofte vil en grunnforurensning i seg selv ikke utgjøre noen fare for ytterligere forurensning der den ligger med eksisterende bruk av området. En planlagt endring av arealbruken kan imidlertid medføre slik forurensningsfare, eller at eksisterende forurensningsfare øker. Videre kan utfyllingsarbeider tenkes å vanskeliggjøre oppryddingstiltak i en grunnforurensning der dette er nødvendig. I forskriften legges ansvaret for å ivareta de forurensningsmessige sider av utbyggingen på de utbyggings-interesser som knytter seg til den forurensede lokaliteten (dvs. tiltakshaver, se § 3).

Forskriften omfatter også tilfeller hvor det er en begrunnet mistanke om forurenset grunn, for eksempel fordi en vet eller har grunn til å tro at området har vært benyttet til forurensende aktiviteter tidligere. Når det er fare for forurensning i strid med forurensningsloven, har den ansvarlige for forurensningen en selvstendig plikt etter lovens §7 til å undersøke hva som ligger i grunnen og til å gjennomføre tiltak for å motvirke forurensningen eller forurensningsfaren.

De fleste utbyggingstiltak som omfattes av forskriften vil også falle innenfor plan- og bygningslovens (pbl) søknads- og meldesystem. I henhold til pbls § 93 pkt. i, jfr. § 84, kreves det tillatelse ved vesentlige terrenginngrep. Terrenginngrep dekker bl.a. masseuttak og fylling. I henhold til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker av 22.1.1997, ved endringer av 13.12.1999 (byggesaksforskriften) § 7 pkt. 3 g), faller visse terrenginngrep utenfor pbls søknads- og meldesystem. Unntakene gjelder bare under forutsetning av at de ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. En gjør videre oppmerksom på byggesaksforskriftens §§ 5 og 6 som unntar visse tiltak som behandles etter annet lovverk fra pbls saksbehandling og/eller andre bestemmelser i pbl. Disse tiltakene vil likevel kunne omfattes av denne forskriften. Videre kan det ved vedtekt til pbl § 69 og/eller ved reguleringsplan være satt begrensninger for plassering og størrelse på fylling eller for planering av terreng. Pbls § 68 som setter forbud mot at grunn kan deles eller bebygges dersom det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, gjelder også dersom det er forurenset grunn som innebærer en fare eller vesentlig ulempe for byggetiltaket.

Forskriften omfatter ikke tiltak som faller innenfor virkeområdet til Forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4.12.1997 (mudre-/dumpeforskriften), jf. § 2 Dette betyr at all mudring fra skip, og all dumping og plassering av materiale fra skip, innretninger og fly omfattes av mudre-/dumpeforskriften, mens utfylling/dumping fra land som har sammenheng med tiltak knyttet til forurenset grunn omfattes av Forskrift om opprydding i forurenset grunn (jfr. også kommentarene til § 4). Det vises også til havnelovens § 18 og plan- og bygningslovens § 84 som har bestemmelser som gjelder arbeid og anlegg i sjøområder.

For tiltak knyttet til akutt forurensning, gjelder reglene i forurensningslovens kap. 6.

Til § 3 Definisjoner

Virksomhet innenfor ulike bransjer kan ha medført at miljøfarlige stoffer er kommet på avveie. Dette kan bla. skyldes tidligere tiders mangelfulle regulering og håndtering av forurensning fra driften, særlig relatert til kjemikalier og spesialavfall, og dårlig kunnskap om konsekvensene av forurensningen. Vilkåret for at grunnen skal karakteriseres som forurenset etter denne forskriften er at konsentrasjonene av kjemiske forbindelser overstiger SFTs normverdier for følsom arealbruk som er hentet fra SFTs veileder 99:01 a: Risikovurdering av forurenset grunn.

"Tiltakshaver" er et mye anvendt begrep i plan- og bygningsloven (pbl). I forskriften legges det til grunn at begrepet har samme innhold som i pbl. i de sakene som behandles etter pbl. I saker som ikke behandles etter pbl vil tiltakshaver være den som er ansvarlig for oppryddingsarbeidene etter forskriften. Det er normalt tre kriterier som bestemmer hvem som er tiltakshaver. Hvem som har bestemmelsesretten over virksomheten, hvem som betaler kostnadene ved den, og hvem som har umiddelbar interesse av den. Forskriften er ikke til hinder for at det kan være andre som i siste instans må bære kostnadene ved de tiltak som gjennomføres. Dette kan bl.a. bero på privatrettslige forhold. I forhold til kravene etter forskriften er det imidlertid tiltakshaver som er ansvarlig for gjennomføringen.

Forurensningslovens alminnelige regel om forbud mot å forurense og tiltaksplikt ved fare for eller ved inntrådt forurensning, jfr. forurensningslovens § 7 første og annet ledd, gjelder i tillegg til denne forskriften, jfr. § 2 tredje ledd.

Til § 4 Krav om undersøkelser

Dersom undersøkelsene viser at normverdiene for følsom arealbruk ikke er overskredet (vedlegg 1), er det ikke behov for videre undersøkelser. Resultatene vedlegges eventuell byggemelding som oversendes kommunen.

Hvis normene er overskredet skal det gjennomføres utvidet risikovurdering iht. SFT-veileder TA-1629/1999 for å avklare ev. konflikter med planlagt arealbruk, og andre undersøkelser for å avklare evt. forurensningsrisiko for berørte arealer og resipienter for øvrig. Risikovurderingen skal konkludere med om det er behov for tiltak mot forurensningene eller ikke. Vurderingene skal gjennomføres av firmaer med kompetanse på feltet iht. krav i forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett, jfr. plan- og bygningslovens § 93, 2. ledd.

For tiltak som strekker seg ut i sjø, og hvor sjøsedimentene kan være forurenset, må det foretas en særskilt vurdering av forurensningsrisiko og behov for tiltak for de forurensede sedimentene. SFTs veileder TA-1629/1999 Risikovurdering for forurenset grunn som det er henvist til ovenfor gjelder ikke for sedimenter i sjø.

For øvrig vises til veiledningsmaterialet som er utarbeidet til forskriften.

Til § 5 Krav om tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn

I § 5 stilles krav til resultater av tiltakene (pkt. a) og til at tiltaksarbeidene i seg selv ikke skal medføre forurensning (pkt. b). Med "nødvendige krav til miljøkvalitet" som tiltakene skal resultere i (§ 5, pkt. a) menes at konsentrasjonene av de ulike miljøgiftene etter tiltak ikke skal overskride grenseverdiene i vedlegg 1, eller grenseverdiene som er fremkommet som resultatet av utvidet risikovurdering (jf. kommentarene til § 4). I veiledningen til denne forskriften er det gitt eksempler på forholdsregler som bør tas for å unngå forurensning under arbeidene (§ 5, pkt. b).

Forurenset masse (jf. definisjon i forskriftens § 3) som ikke disponeres på eiendommen skal leveres til godkjent deponi i samsvar med Forskrift om deponering av avfall av 21.03.02. Om massene er så forurenset at de er å anse som spesialavfall iht. Forskrift om spesialavfall av 19.05.94 m/endringer, forutsettes innelevering til godkjent mottak for spesialavfall. For ev. disponering av forurenset masse på eiendommen gjelder kravene til miljøkvalitet etter tiltak som følger av § 5 pkt. a, jfr. også kommentarene til § 4.

Til § 6 Krav til tiltaksplan

Der tiltakshaver for utbyggingen kan godtgjøre at påvist forurensning på eiendommen er i samsvar med naturlige forhøyede bakgrunnsverdier i de berørte områdene (områder som kan påvirkes av forurensning fra eiendommen), og at dette ikke vil medføre noen helsemessig risiko ift den bruk som planlegges av eiendommen, vil tiltaksdelen av tiltaksplanen kunne avgrenses til en plan for disponering av de forurensede massene.

Dersom tiltaket ikke utgjør en fullstendig opprydding, kan det være behov for å tinglyse at et område er forurenset for å videreføre informasjon om den aktuelle lokaliteten og fordi endret arealbruk kan medføre behov for nye vurderinger av behov for tiltak (jfr. veiledning til forskriften).

Det er en forutsetning at tiltakshaver benytter foretak med dokumentert oppfylling av systemkrav og faglige kvalifikasjoner, jfr. forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett, kap. V, § 16.

For øvrig vises til veiledningsmaterialet som er utarbeidet for forskriften.

Den nære sammenheng med byggesaksbehandlingen tilsier at saksbehandlingen etter forskriften samordnes med behandlingen etter plan- og bygningsloven. Dette fremgår av bestemmelsens tredje ledd om at tiltaksplanen skal sendes kommunen samtidig med søknads-/meldedokumenter etter pbl. Det vil ellers i stor grad være opp til kommunen, eventuelt i samarbeid med fylkesmannen, å legge opp praktiske systemer og rutiner for håndtering av disse sakene (se også kommentarene til § 9).

Til § 9 Forurensningsmyndighetens ansvar og myndighet

Forurensningsmyndighetens godkjenning av tiltaksplanen innebærer en godkjenning av at opplysningene er dekkende og i samsvar med forskriftens krav. Dersom tiltaksplanen ikke oppfyller kravet, skal forurensningsmyndigheten påpeke dette overfor tiltakshaver slik at planen blir rettet opp. Tiltakshaver har i utgangspunktet selv ansvaret for at tiltaksplanen har en tilfredsstillende kvalitet. Dersom forurensningsmessige hensyn tilsier det, har forurensningsmyndigheten adgang til å kreve at det skal foretas ytterligere undersøkelser i saken og kan stille konkrete krav til innholdet i tiltaksplanen utover kravene i § 6.

Saksbehandlingen etter forskriften skal i størst mulig grad samordnes med byggesaksbehandlingen etter pbl. I saker hvor kommunen er forurensningsmyndighet etter forskriften må dette tilpasses det system som den enkelte kommune finner mest praktisk.

I saker hvor fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter forskriften, skal kommunen sende tiltaksplanen til fylkesmannen sammen med ev. merknader av betydning for behandling av tiltaksplanen. Merknadene kan eksempel være knyttet til status i byggesaken, forholdet til planer etter plan og bygningsloven, forholdet til naboer m.v.

Det vises for øvrig til samordningsbestemmelsen i plan- og bygningslovens § 95 nr. 2 annet ledd der det fremgår at kommunen i de saker som skal ha tillatelse fra bl.a. forurensningsmyndigheten, skal forelegge saken for vedkommende myndighet før tillatelse etter plan- og bygningsloven blir gitt. Dette innebærer at i grunnforurensningssaker som kommunen behandler etter pbl. § 93 og hvor kommunen samtidig også er forurensningsmyndighet etter forskriften, skal godkjenning av tiltaksplanen, jfr. forskriftens § 9, foreligge fra den etat i kommunen som har forurensningsmyndighet før byggetillatelse blir gitt. Hvis det er fylkesmannen som er forurensningsmyndighet etter forskriften, må fylkesmannens godkjenning av tiltaksplanen foreligge før eventuell byggetillatelse blir gitt av kommunen.

Til § 10 Gjennomføring av tiltak m.m. Bortfall

Arbeidene skal gjennomføres i henhold til godkjent tiltaksplan og øvrige krav som følger av forskriften og forurensningsloven (fl). Dersom det oppstår fare for forurensningsvirkninger som ikke er forutsatt, har tiltakshaver et selvstendig ansvar etter fls § 7 til å forebygge eller motvirke at slike virkninger oppstår. Det vises også til fls § 40 om beredskapsplikt ved fare for akutt forurensning. Spesielt i oppgravingsfasen kan det oppstå fare for spredning av forurensninger.

Tiltakshaver skal til enhver tid kunne dokumentere at terrenginngrepet skjer i samsvar med forskriften. Videre plikter tiltakshaver å la representanter for forurensningsmyndigheten til enhver tid føre tilsyn med aktivitetene (jfr. § 11).

Tiltakshaver må være forberedt på kontroll av forurensningsmyndigheten etter at tiltak er gjennomført, og i den forbindelse dokumentere at tiltak har fungert etter hensikten.

Plan- og bygningsloven har egne regler for sluttkontroll og godkjenning som gjelder i tillegg til denne bestemmelsen for de utbyggings- og gravesaker som faller inn under plan- og bygningsloven.

Til § 11 Tilsyn og kontroll

Omtale av ansvarlig myndighet vil måtte tilpasses iht utfallet av Stortingets behandling av St.meld. 31 (2000-2001) Kommune, fylke stat - en bedre oppgavefordeling.

Dersom det er fare for eller oppstår forurensninger i strid med forskriften eller kravene i forurensningslovens § 7, kan forurensningsmyndigheten stille nødvendige krav til den ansvarlige om å gjennomføre tiltak. Det kan om nødvendig kreves stans i tiltaksarbeidet dersom det viser seg at skaden eller ulempen ved forurensningen blir vesentlig større eller annerledes enn ventet, jfr. forurensningslovens § 18. En godkjent tiltaksplan begrenser således ikke forurensningsmyndighetens myndighet til å gripe inn med nødvendige tiltak dersom dette anses påkrevd.

Til § 12 Gebyrer

Gebyrreglene og -beregningene skal følge de samme prinsipper som en har lang erfaring med i byggesakene. Det vises her til pbl. § 109, samt til byggeforskriftens § 31 og veiledningsmaterialet til denne.

Vedlegg 1. Normverdier

Tabell 1. Normverdier for mest følsom arealbruk, kfr. definisjonen i §3 og Risikovurdering av forurenset grunn, SFT veiledning TA-1629/1999.

1) Rapporterte data fra SFTs miljøgiftsrapport (Beck og Jaques, 1993).
2) Beregnet basert på data for den mest toksiske PAH-forbindelse, benso(a)pyren.
3) m.d. = mangler data.
4) Utarbeidet på basis av bakgrunnsdata sammenstilt av Naturvårdsverket og Svenska Petroleumsinstitutets arbeider (Naturvårdsverket, 1998).

Når det forekommer stoffer som ikke finnes i tabellen, er systemet i veiledning om risiko-vurdering slik at det er mulig å komme frem til normverdier også for andre stoffer.

Veiledning til forskrift om forurenset grunn

Krav til undersøkelser (jfr. § 4)

Tiltakshaver/utbygger har et ansvar for å vurdere hvorvidt eiendommen kan være forurenset, jfr. § 4. Dette skal bl.a. være vurdert og evt. tatt hensyn til (jfr. §§ 5-6) ved oversending av byggemelding til kommunen.

Er det sannsynlig at eiendommen er forurenset?

Dersom det er grunn til å tro at en eiendom er forurenset, må tiltakshaver undersøke om dette er tilfelle, og i så fall finne ut hvor omfattende forurensningene er. Har det tidligere vært tankanlegg, bensinstasjon eller drevet industrivirksomhet som mekaniske verksteder, skipsverft m.v. på eiendommen, vil dette ofte være et klart signal om at grunnforholdene bør undersøkes nærmere (jfr. bl.a. SFT 91:01 Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser, vedlegg B). Det samme gjelder for gammel byggegrunn hvor det er gjennomført gjentatte rivingsarbeider eller rehabilitering av bygninger fra ca 1950 til 1980. I større byer må det påregnes at jorda i indre bydeler kan være forurenset. Kilder til informasjon om eiendommen er bl.a. herreds-/byretten - som kan opplyse om det er tinglyste heftelser i grunnboka, kommunen - som bl.a. kan gi opplysninger om reguleringsbestemmelser og eiendomshistorie, og et nasjonalt register over eiendommer hvor det er registrert eller er begrunnet mistanke om forurensning i grunnen - som er lagt ut på Internet (www.sft.no/grunn). En visuell bedømmelse av eiendommen kan også gi en pekepinn.

Hvis det ikke er holdepunkter for å tro at grunnen kan være forurenset, stilles ikke krav om nærmere miljøundersøkelser. Der det er grunnlag for mistanke om forurensing forutsettes at det gjennomføres miljøtekniske grunnundersøkelser.

Avklaring av forurensningssituasjonen ved miljøtekniske undersøkelser

Undersøkelsene skal gjennomføres av firmaer med kompetanse på feltet iht. krav i forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett, jfr. plan- og bygningslovens § 93, 2. ledd.

Første fase av undersøkelser skal som et minimum fastslå om grunnen som terrenginngrepet skal utføres i, er å anse som forurenset, jfr. definisjonen i §3 og vedlegg 1 til forskriften. Undersøkelsene må dermed som et minimum omfatte de delene av eiendommen hvor forurensning mest sannsynlig vil påtreffes og de kjemiske stoffene som antas å kunne forekomme i forhøyede konsentrasjoner. Dersom tilgjengelig informasjon ikke legger til rette for å innrette undersøkelsene strategisk på denne måte, må de anlegges bredere. Nærmere beskrivelse av hvordan disse kan gjennomføres finnes bla. i Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser, SFT-veiledning TA-720/1991. Dersom resultatene av undersøkelsene viser at normene for mest følsom arealbruk (vedlegg 1) ikke er overskredet (forenklet risikovurdering i SFT-veiledning TA-1629/1999 Risikovurdering av forurenset grunn), er det ikke behov for videre undersøkelser. Resultatene vedlegges evt. byggemelding som sendes kommunen. Hvis normene er overskredet, skal det gjennomføres nærmere undersøkelser og vurderinger.

Utvidede undersøkelser/risikovurdering

Neste undersøkelsesfase skal gi tilstrekkelig grunnlag til å avgjøre hvorvidt forurensning på eiendommen innebærer en risiko for forurensning av omgivelsene slik den ligger eller som følge av evt. gravearbeider, og konsekvensene av dette for berørte resipienter og arealer (§ 5). Dette innebærer at utbredelse og aktuelle eksponeringsveier for forurensningen må klarlegges og at evt. konflikt mellom påvist forurensning og bruk av eiendom og resipient mhp. hvilken helse- og miljømessig risiko forurensningene kan representere må vurderes (utvidet risikovurdering iht. SFT-veiledning TA 1629/1999). Risikovurderingen skal konkludere klart med om det er behov for tiltak eller ikke mot forurensningen.

Undersøkelsene skal gi godt nok grunnlag til å utarbeide en tiltaksplan (§ 6), og oversendes kommunen sammen med denne som vedlegg til byggesøknad.

Konklusjonene og anbefalingene i miljøundersøkelsene skal begrunnes, og usikkerheten i resultatene skal kommenteres i rapportens oppsummering/konklusjon.

Ytterligere undersøkelser kan bli nødvendig når informasjonsgrunnlaget ikke er godt nok til å trekke sikre konklusjoner i risikovurderingen. Dette kan eks. være knyttet til spesielle klimatiske forhold, behov for å få vurdert flere miljøfarlige stoffer osv. I noen tilfeller kan det være enklere og rimeligere å gjennomføre oppryddingstiltak enn å fortsette med detaljerte undersøkelser.

Krav til utarbeidelse av tiltaksplan (jfr. § 6)

Det skal utarbeides tiltaksplan før det settes i gang terrenginngrep i forurenset grunn. Nedenfor gis en redegjørelse for hvordan arbeidet med en tiltaksplan bør gjennomføres for å oppfylle kravet i § 6. Tiltaksplanen skal oversendes kommunen. Ved oversending av byggesøknad til kommunen skal tiltaksplan vedlegges denne. Det er videre redegjort for hvordan saken bør avsluttes og rapporteres. Alle konklusjoner og sentral dokumentasjon skal presenteres på en måte som er forståelig for aktuelle målgrupper, dvs. beslutningstakere, berørte parter, naboer, etc. Arbeid med prosjektering og utførelse av tiltakene iht. planen, herunder kontroll av disse arbeidene, skal gjennomføres av firmaer med kompetanse på feltet iht. krav i forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett, jfr. plan- og bygningslovens § 93, 2. ledd.

Hva skal tiltaksplanen gi svar på?

Tiltaksplanen skal sikre ønsket miljøkvalitet (jfr. § 5 a)

Tiltaksplanen skal ta utgangspunkt i planlagt bruk av eiendommen, og hvilke krav dette stiller til maksimale konsentrasjoner av ulike miljø- og helseskadelige stoffer (jfr. SFT-veiledning 99:01 vedr. utvidet risikovurdering). I tillegg skal det ta utgangspunkt i brukerinteresser og/eller verneinteresser knyttet til arealer og resipienter som kan utsettes for forurensning fra eiendommen, og hva dette evt. tilsier av tiltak for å unngå forurensningsrisiko knyttet til gravearbeidene eller i form av avrenning fra eiendommen. Berørte bruker-/verneinteresser kan eks være nedfelt i lokalt eller regionalt fastsatte mål for miljøkvalitet i vannforekomster, reguleringsbestemmelser fastsatt av kommunen, nasjonale krav til drikkevannskvalitet, eller det kan være spesielt bevaringsverdige arter som vil være avgjørende for kravet til miljøkvalitet. Det bør fremgå av tiltaksplanen hvorvidt det eksisterer denne type miljømål eller andre viktige brukerinteresser eller verneverdier knyttet til berørte arealer eller resipienter.

Normverdier for mest følsom arealbruk (vedlegg 1), angir hvilke konsentrasjoner av ulike helse- og miljøfarlige kjemikalier som ikke bør overskrides dersom eiendommen planlegges brukt til formål hvor en bør være særlig på vakt mot forurensning i grunnen (såkalt "følsom arealbruk", jfr. SFT-veileder 99:01, TA-1629/1999). Disse normverdiene angir dermed det forurensningsnivået hvor en med stor grad av sikkerhet kan regne med at negative helseeffekter ikke vil oppstå. Ved å overholde disse normverdiene vil en normalt også være sikret at ulike miljøhensyn er ivaretatt, og grunn som ikke overskrider disse normverdiene regnes ikke som forurenset.

Der normverdiene for følsom arealbruk overskrides, er det behov for å gjøre nærmere undersøkelser og vurderinger for å finne frem til hvilke konsentrasjoner som kan aksepteres i lys av den bruk som planlegges av eiendommen og andre stedegne forhold (dvs. utvidet risikovurdering med fastsetting av stedsspesifikke akseptkriterier, jfr. SFT-veileder 99:01 TA-1629/1999). Disse stedsspesifikke grenseverdiene kan anses som maksimalgrenser, i mange sammenhenger kan det være ønskelig å legge et høyere ambisjonsnivå til grunn både sett fra tiltakshavers, kommunens og miljøinteressenes side.

Noen steder kan forhøyede nivåer av enkelte miljøgifter skyldes naturlig høye bakgrunns-nivåer. Der tiltakshaver kan godtgjøre at påvist forurensning på eiendommen er i samsvar med naturlig forhøyede bakgrunnsverdier i de berørte områdene (områder som kan påvirkes av forurensning fra eiendommen), og dette ikke vil medføre noen helsemessig risiko i forhold til planlagt bruk av eiendommen, vil tiltaksdelen av tiltaksplanen kunne avgrenses til en plan for disponering av de forurensede masser.

Anleggsarbeidet skal forebygge forurensning (jfr. § 5 b)

Det må beskrives hvilke tiltak som tenkes gjennomført for å sikre nødvendig miljøkvalitet for eiendommen og unngå forurensning av berørte resipienter og arealer. Det skal herunder redegjøres for hva som vil bli gjort for å hindre skadelig forurensning i forbindelse med graving og øvrig anleggsarbeid. Eksempler på aktuelle tiltak kan bl.a. være utgraving og sortering av forurensede masser etter forurensningsgrad, mellomlagring på egen tomt, behandling på stedet eller ved annet godkjent mottaks-/behandlingsanlegg, forsegling, etablering av eget deponi, overvåking, med mer (se for øvrig forskriftstekst m/kommentarer).

Disponering av forurensede masser skal være forsvarlig

Tiltaksplanen må presentere hvordan forurensede masser skal disponeres.

Disponering av forurenset masse (jfr. definisjon i forskriftens § 3) krever tillatelse av fylkesmannen etter forurensningslovens § 29, med mindre den leveres til godkjent deponi. Om massene er så forurenset at de er å anse som spesialavfall iht. spesialavfallsforskriften forutsettes innlevering til godkjent mottak for spesialavfall.

I tiltaksplanen må det redegjøres for hvordan forurensede masser vil bli håndtert på miljømessig forsvarlig måte. Redegjørelsen skal vise om massene søkes levert ved godkjent mottak, eller om det legges opp til disponering av massene i samsvar med tillatelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Mellomlagring og transport av forurenset masse skal foregå slik at spredning av forurensning hindres, for eksempel via utvasking, avrenning, støvflukt og lignende. Disponering av forurenset masse på egen eiendom er tillatt så lenge dette ikke innbærer at konsentrasjonsgrensene for de ulike miljøgiftene stoffene iht. utarbeidet risikovurdering (stedsspesifikke akseptkriterier/grenseverdier) overskrides. Annen disponering av forurensede masser enn levering ved godkjent mottak eller disponering på egen eiendom (jf over) må være avklart med fylkesmannen på forhånd, og fylkesmannens tillatelse forutsettes vedlagt tiltaksplanen.

For en rekke lokaliteter vil en ikke trenge noen omfattende risikovurdering. For disse vil det være tilstrekkelig å sammenholde data om forurensningsnivåene med fastsatte normverdier for aktuell arealbruk (forenklet risikovurdering).

I andre tilfeller kan det være åpenbart at det er konflikt mellom forurensingssituasjonen og planlagt bruk av eiendommen eller bruker-/verneinteresser i berørte områder for øvrig. Da vil det ikke være behov for omfattende undersøkelser og risikovurderinger for å avklare at tiltak må gjennomføres.

Dokumentasjon og rapportering iht. tiltaksplanen

Tiltakshaver skal til enhver tid kunne dokumentere at terrenginngrepet skjer i samsvar med forskriften og godkjent tiltaksplan. Om det seinere oppstår behov for å gjøre endringer i forhold til godkjent plan, må endringene godkjennes av kommunen.

Umiddelbart etter at tiltakene (med unntak av overvåking) er gjennomført, skal tiltakshaver rapportere til forurensningsmyndigheten om tiltaksgjennomføringen sett i forhold til tiltaksplanen med evt. godkjente endringer. Rapporten skal ellers inneholde et til enhver tid gjeldende skjema utfylt med data som skal legges inn i et register for grunnforurensning av forurensningsmyndigheten. Gjeldende rapporteringsskjema er vist i vedlegg til denne veilederen.

Samtidig skal det redegjøres for om det er behov for videre overvåking og for å tinglyse at området er forurenset (jfr. § 6 med kommentarer). Eksempel på tinglysingstekst:

Grunnen på denne eiendommen inneholder forurensninger av miljøgifter. Bygge- og gravearbeider på tomten kan ikke finne sted uten at kommunen er varslet. Denne heftelse kan bare slettes etter samtykke fra kommunen.

Etter at tiltak er gjennomført kan etterkontroll være påkrevd for å dokumentere at tiltaket har fungert etter hensikten.

Tiltak som betinger eller innebærer overvåking i ettertid, må i tillegg rapporteres regelmessig (f.eks. årlig) iht. kommunens krav, og når overvåkingen avsluttes.

Annen veiledning og informasjon

A. Risikovurdering av forurenset grunn. SFT-veiledning 99:01A (TA-1629/1999)

B. Risikovurdering av forurenset grunn. Eksempelsamling. SFT-veiledning 99:01B (TA-1648/1999)

C. Beregningsverktøy til SFT-veiledning 99:01, excel-program på http://miljoringen.no

D. Håndtering av grunnforurensningssaker. Foreløpig saksbehandlingsveileder. SFT-rapport 95:09 (TA-1145/1994)

E. Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser. SFT-veiledning 91:01 (TA-720/1991)

F. Forurenset grunn. Metoder for kjemiske analyser. SFT-rapport 97:34 (TA-1498/1997)

G. Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn. Sluttrapport. SFT-rapport 91:01 (TA-719/1991)

H. Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn. Håndbok. NGU-Rapport 89.116