Høringsutkast 6.september 2001
Forskrift om kasserte kjøretøy
Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.yy.zzzz med hjemmel i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. kgl. res. av 7. september 1990 nr. 730 og lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) §§ 29 og 33, jf. kgl. res. av 8. juni 1983 og 11. juli 1993 nr. 785. Jf. EØS-avtalen vedlegg xx , Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøy og Kommisjonsvedtak 2001/119/EF.
Kapittel I: Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Formålet med forskriften er å forebygge og redusere miljøproblemer kjøretøy forårsaker når de ender som avfall.
§ 2 Virkeområde
Forskriftens kapittel II , III og VI gjelder for kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, jf. forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
Forskriftens kapittel IV gjelder for alle kasserte kjøretøy..
Kapittel V Utbetaling av vrakpant, gjelder for kasserte kjøretøy i klassene M1 og N1, beltemotorsykler, samt for busser som er under 6 meter lange innrettet for transport av inntil 16 personer foruten fører.
Forskriften gjelder ikke på Svalbard.
§ 3 Definisjoner
a) Med kjøretøy gruppe M1 og N1 menes motorvogn som definert i kjøretøyforskriften.
b) Med kassert kjøretøy menes kjøretøy som er definert som avfall i henhold til forurensningsloven § 27 og som omfatter karosseri (for bil), ramme og den del der understellsnummeret er preget.
c) Med innsamlingsordning menes ordning for innsamling og behandling av kasserte kjøretøy.
d) Med biloppsamlingsplass menes plass for mottak, lagring og behandling av kasserte kjøretøy.
e) Med behandling menes enhver aktivitet etter at kjøretøyet er levert til en biloppsamlingsplass for fjerning av miljøfarlige stoffer og videre demontering, deling, fragmentering, gjenvinning eller forberedelse til fjerning av restavfall etter fragmentering (shredder-fluff), eller andre operasjoner som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av det kasserte kjøretøyet og dets deler.
f) Med farlige stoffer menes kjemiske stoffer og stoffblandinger som omfattes av forskrift av 21.08.97 om klassifisering og merking mv. av farlige kjemikalier, § 3.
Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er nødvendige for å behandle kasserte kjøretøy på en miljømessig forsvarlig måte, herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialer med innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet.
Kapittel II: Produksjon og import av kjøretøy
§ 4 Utfasing av komponenter
Fra 01.07.2003 er det forbudt å importere kjøretøy produsert etter 01.07.2003 som inneholder bly, kvikksølv, kadmium eller seksverdig krom på andre bruksområder enn dem som er unntatt i vedlegg 2 til denne forskrift. Fra samme tidspunkt er det forbudt å produsere slike kjøretøy.
§ 5 Informasjonsplikt
Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy plikter å sørge for at det foreligger demonteringsopplysninger for hver type nytt kjøretøy som produseres eller importeres, senest seks måneder etter at kjøretøyet er tilgjengelig for omsetning.
Den som produserer komponenter til kjøretøyer skal på anmodning fra virksomheter som driver behandling av kasserte kjøretøyer gi demonteringsopplysninger.
Kapittel III: Innsamlingsordninger for kasserte kjøretøy
§ 6 Plikt til å sørge for at kasserte kjøretøy blir samlet inn og behandlet
Den som produserer eller importerer kjøretøy, plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøy. Plikten for hver produsent og importør omfatter den forholdsmessige andel kasserte kjøretøyer som tilsvarer vedkommendes markedsandel for det norske marked samme år.
Plikten etter første ledd skal oppfylles gjennom innsamlingsordninger organisert for den enkelte eller i fellesskap med andre produsenter og importører.
§ 7 Krav til innsamlingsordninger
Innsamlingsordninger for kasserte kjøretøy skal være basert på vederlagsfri levering for bileier av kasserte kjøretøy på oppsamlingsplass. Innsamlingsordninger skal ha god geografisk tilgjengelighet og sikre miljømessig forsvarlig behandling av de utrangerte kjøretøyene i samsvar med kapittel IV i denne forskrift.
Produsenter og importører av kjøretøy skal innen den 01.01.2006 sørge for at de innsamlingsordninger som de etablerer i henhold til denne forskriften sikrer at 85 prosent av de kasserte kjøretøyene gjenvinnes, målt etter vekt, hvorav minst 80 prosent materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.
Produsenter og importører av kjøretøy skal innen den 01.01.2015 sørge for at de innsamlingsordninger som de etablerer i henhold til denne forskriften sikrer at totalt 95 prosent av de kasserte kjøretøyene gjenvinnes, målt etter vekt, hvorav minst 85 prosent materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.
Innsamlingsordninger for kasserte kjøretøy skal godkjennes av Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, på forhånd.. Det skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kravene i denne forskriften. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan stille nærmere vilkår til godkjenningen..
§ 8 Dokumentasjon av deltakelse i innsamlingsordning
Den som importerer eller produserer kjøretøyer skal kunne dokumentere at de kjøretøyer de importerer/produserer er tilknyttet en godkjent innsamlingsordning. Dokumentasjonen skal på forespørsel fremlegges for Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger.
Kapittel IV: Behandling av kasserte kjøretøy
§ 9 Krav om særskilt tillatelse
Den som driver biloppsamlingsplass, må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningslovens § 11, jf. § 29.
§ 10 Standardiserte krav i tillegg til særskilt tillatelse
Den som driver biloppsamlingsplass skal tilfredsstille kravene i vedlegg 1 i denne forskrift.
Den som driver biloppsamlingsplass skal fjerne komponenter og materialer som er merket eller på andre måter gjort identifiserbare etter vedlegg 2 til denne forskrift før videre behandling..
Kapittel V: Utbetaling av vrakpant
§ 11 Vrakpant
Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy som ble registrert (påskiltet) etter 1. januar 1977 eller ble registrert (påskiltet) tidligere og som fortsatt var registrert 1. januar 1977.
Minstekrav til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til en godkjent biloppsamler med hel, og ikke oppdelt ramme, chassis eller selvbærende karosseri, hvor understellsnummeret er preget.
§ 12 Utbetalingsmyndighet
Utbetaling av pant for kasserte kjøretøy som blir levert til biloppsamlingsplass som er godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakpantmelding eller som har avtale med en godkjent innsamlingsordning, jf. § 8, foretas av Oslo distriktstollsted (senere kalt Distriktstollstedet).
§ 13 Utfylling av vrakmelding
Ved mottagelse av kassert kjøretøy på biloppsamlingsplassen skal det fylles ut melding om kjøretøyet på blankett fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet. Opplysning om kjøretøyets siste kjennemerke skal dokumenteres ved forevisning av vognkort, kvittering fra Statens vegvesen, trafikkstasjonen for innleverte skilter eller kvittering for betalt forsikring. Kjøretøyets understellsnummer skal dokumenteres med eventuelt vognkort og kontrolleres mot vraket så fremt det er leselig.
Den som leverer kjøretøyet skal legitimere seg ved forevisning av pass, førerkort eller tilsvarende dokument. Legitimasjonsdokumentets nummer samt person- eller foretaksnummer skal påføres vrakmeldingen.
§ 14 Journalføring og innsending av vrakmelding
Vrakmeldingene skal registreres på biloppsamlingsplassen i journal i stigende løpenummerorden. Den 1. og 15. i hver måned skal vrakmeldingene sendes samlet til Distriktstollstedet.
Faller nevnte dato på lørdag eller helgedag, utskytes avsendelsen til nærmeste følgende virkedag som ikke er lørdag.
Elektronisk overføring av vrakmeldinger fra biloppsamlingsplasser er tillatt for brukere som er godkjent av Toll- og avgiftsdirektoratet. Slike meldinger kan overføres daglig. Overføringen innebærer ikke endringer i plikten for utfylling og oppbevaring av vrakmeldinger.
§ 15 Utbetaling av pant
Distriktstollstedet utbetaler vrakpant, når vilkårene for det er til stede, til den som beløpet i følge vrakmeldingen skal betales til. Vrakpantsatsen bestemmes ved de årlige budsjettvedtak i Stortinget.
Utbetalingen skjer på den måten og til den tid som Toll- og avgiftsdirektoratet bestemmer.
§ 16 Oppbevaring av regnskaper
Biloppsamlingsplassens regnskaper med bilag - herunder kopi av vrakmeldinger og tilhørende journal - skal oppbevares som fastsatt i lov om regnskapsplikt av 13. mai 1977 nr. 35 § 11.
Kapittel VI: Avsluttende bestemmelser
§ 17 Rapporteringsplikt
Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere hvordan forpliktelsene etter denne forskriften oppfylles. Slik dokumentasjon skal på anmodning fremlegges for Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger.
Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan fastsette nærmere retningslinjer for når og hvordan rapportering skal skje.
§ 18 Tilsyn
Forurensningsmyndigheten fører tilsyn med at denne forskriften følges. Med forurensningsmyndigheten menes Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger når det gjelder kapittel II og III, og Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet bemyndiger når det gjelder kapittel IV.
Toll- og avgiftsdirektoratet, eller den Finansdepartementet bemyndiger, fører tilsyn etter kap. V i denne forskrift.
§ 19 Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelser i denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes, kan Statens forurensningstilsyn, Fylkesmannen og Distriktstollstedet treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 12 eller forurensningsloven § 73 innenfor sine tilsynsområder, jf. § 16.
§ 20 Klage
Vedtak truffet av Fylkesmannen i medhold av denne forskrift kan påklages til Statens forurensningstilsyn. Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn i første instans, kan påklages til Miljøverndepartementet. Vedtak truffet av Distriktstollstedet i medhold av kapittel V, kan påklages til Toll- og avgiftsdirektoratet.
§ 21 Straff
Ved overtredelse av denne forskrift eller vedtak truffet i medhold av forskriften kommer produktkontrolloven § 12 eller forurensningsloven kapittel 10 til anvendelse, dersom ikke forholdet omfattes av strengere straffebestemmelser.
§ 22 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Denne forskrift trer i kraft 21.04.2002. Fra samme tidspunkt opphører forskrift av 21.04.1978 nr. 12 fastsatt av Miljøverndepartementet om utbetaling av vrakpant for biler og beltemotorsykler.
Frem til 01.01.2007 gjelder § 6 bare for kjøretøy som er registrert eller importert etter 01.07.2002. Fra 01.01.2007 omfatter § 6 alle kjøretøy uavhengig av tidspunkt for registrering/import.
Vedlegg 1
Tekniske minimumskrav for behandling i samsvar med forskriftens kapittel IV
1. Områder for lagring (inkludert midlertidig) av kasserte kjøretøy før behandling :
- fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning, sandfang og oljeutskiller
- utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg.
2. Områder for behandling (miljøsanering og forberedelse til videre behandling) :
- fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning, sandfang og oljeutskiller
- passende arealer for demonterte komponenter, herunder arealer med fast dekke for oppbevaring av oljeforurensede reservedeler
- passende beholdere for lagring av batterier (med elektrolyttnøytralisering på stedet eller eksternt), oljefiltre samt filtre og kondensatorer som inneholder PCB/PCT
- passende lagertanker til særskilt oppbevaring av væsker fra kasserte kjøretøy; drivstoff, olje, kjølevæske, bremsevæske og eventuelle andre væsker som finnes i det kasserte kjøretøyet
- utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg.
3. Krav til miljøsanering for å redusere mulige forurensninger:
- demontering av batteri og tanker for flytende gass
- demontering eller nøytralisering av mulig eksplosive komponenter (for eksempel airbag)
- demontering av oljefiltre
- tapping og separat oppsamling av drivstoff, olje, kjølevæske, bremsevæske, samt alle andre væsker i kasserte kjøretøy med mindre de er nødvendige for ombruk av de aktuelle komponenter
- demontering av kvikksølvholdige komponenter, der det er mulig.
4. Krav til miljøsanering for å fremme resirkulering:
- demontering av katalysatorer
- demontering av metallkomponenter som inneholder kobber, aluminium og magnesium, med mindre disse metaller skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen
- demontering av dekk og større plastkomponenter med mindre disse materialer skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen
- demontering av glass med mindre glass skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen.
5. Oppbevaring og behandling skal utføres på en slik måte at det unngås skader på komponenter som inneholder væsker eller på komponenter og reservedeler som kan gjenvinnes.
Vedlegg 2
Materialer og komponenter som er unntatt bestemmelsene i § 4.
Materialer og komponenter | Skal merkes eller identifiseres |
Bly som legeringskomponent | |
1. Stål (inklusive stål belagt med sink) som inneholder høyst 0,35 vektprosent bly | |
2. Aluminium som inneholder høyst 0,4 vektprosent bly | |
3. Aluminium som inneholder høyst 4 vektprosent bly, i felger, motordeler og vindusheiser | X |
4. Kobberlegeringer som inneholder høyst 4 vektprosent bly | |
5. Lagerskåler og fôringer av bly/bronse | |
Bly og blyforbindelser som metall i komponenter | |
6. Batterier | X |
7. Belegg på innsiden av drivstofftanker | X |
8. Støtdempere | X |
9. Vulkaniseringsmiddel for høytrykks- og drivstoffslanger | |
10. Stabilisatorer i beskyttelsesmaling (farger) | |
11. Glødemetall i elektroniske kretskort og andre anvendelsesområder | |
Seksverdig krom | |
12. Rustbeskyttende belegg på utallige nøkkelkomponenter i kjøretøyet (høyst 2 g pr. kjøretøy) | |
Kvikksølv | |
13. Lyspærer og instrumentbelysning på dashbordet | X |
Bruken av følgende applikasjoner vil med jevne mellomrom bli evaluert:
- bly som legering i aluminium i felger, motordeler og vindusheiser
- bly i batterier
- bly i balansevekter
- elektriske komponenter som inneholder bly bundet i glass eller keramisk materiale
- kadmium i batterier for elektriske kjøretøy,
og det vil på bakgrunn av slike evalueringer bli vurdert om vedlegg 2 skal endres i henhold til dette.
Kommentarer til forskrift
Kapittel I: Innledende bestemmelser
§ 2 Virkeområde
Forskriften gjelder for produksjon og import av kjøretøyer, samt for behandlingen av kasserte kjøretøyer.
M1: Kjøretøy som i hovedsak er innrettet for transport av personer, med høyst åtte seter utover førersetet.
N1: Kjøretøy som i hovedsak er innrettet for transport av gods med en totalvekt som ikke overstiger 3,5 (metriske) tonn.
I tillegg gjelder forskriften trehjuls motorkjøretøy som i hovedsak er innrettet for transport av gods med en hastighet over 45 km/time.
Forskrift om spesialavfall vil i sin helhet ikke gjelde for kasserte kjøretøy, da kapittel IV Behandling av kasserte kjøretøy erstatter kravene i spesialavfallsforskriften. Dette innebærer at biloppsamlingplassene kan ta i mot (mot vederlag) kjøretøy som ikke er omfattet av produsentansvaret. Slike kjøretøy kan dermed tas i mot uten at biloppsamleren må ha en egen tillatelse etter spesialavfallsforskriften.
På Svalbard er kasserte kjøretøy regulert i miljøloven for Svalbard.
§ 3 Definisjoner
Bevaringsverdige kjøretøy ansees ikke som kasserte dersom de er historiske kjøretøy eller kjøretøy som har verdi for samlere, museum osv. og de er holdt i en fornuftig og miljømessig stand. Dette gjelder uavhengig av om kjøretøyet er klart til bruk eller om det er helt eller delvis demontert.
Kapittel II: Produksjon og import av kjøretøy
§ 4 Utfasing av komponenter
Det er fortsatt tillatt å importere kjøretøy som er produsert før 01.07.2003 og som inneholder de nevnte stoffene bly, kvikksølv, kadmium eller seksverdig (hexavalent) krom.
§ 5 Informasjonsplikt
Denne paragrafen gjelder ikke for den som importerer kjøretøy til eget bruk/egen virksomhet .
Kapittel III: Innsamlingsordninger for kasserte kjøretøy
§ 6 Plikt til å sørge for at kasserte kjøretøy blir samlet inn og behandlet
Plikten dekker krav til innsamling av vrak tilsvarende den til enhver tid gjeldende markedsandel og skal være geografisk fordelt over hele landet. Man kan samle inn vrak av alle merker for å oppnå kravet om returandel.
§ 7 Krav til innsamlingsordninger
Alle bileiere kan vederlagsfritt levere sin bil til nærmeste godkjente biloppsamlingsplass.
Kapittel IV: Behandling av kasserte kjøretøy
§ 9 Krav om særskilt tillatelse
Tillatelser som allerede er gitt vil fortsatt gjelde, i tillegg til at krav i vedlegg 1 og 2 til denne forskriften gjelder fra 1. juli 2002. Tillatelse etter denne bestemmelsen vil også gjelde som tillatelse etter forskrift om spesialavfall av 19.05.94 § 6.
Kravene i vedlegg 1 gjelder også for virksomheter som lagrer kasserte kjøretøyer forut for behandling. Etter vedlegg 1, punkt 1, kreves det fast dekke for et passende areal på slik oppsamlingsplass. Hva som skal ansees som passende areal må vurderes konkret. Der hvor kjøretøyer lagres i høyden, det plukkes deler eller kjøretøyene utsettes for annen ytre påvirkning som medfører fare for forurensning, må det være fast dekke. Kjøretøyer som er særlig skadet eller av andre årsaker utgjør en forurensningsfare må lagres på sted med fast dekke.
Forurensningsmyndigheten kan også stille ytterligere vilkår , som for eksempel om støy, skjerming mot innsyn, åpnings-/driftstider med videre.
Spesialavfallsforskriften gjelder for oppbevaring og innlevering av spesialavfall. Det skal
føres oversikt over innlevering til spesialavfallssystemet.
Kapittel V: Utbetaling av vrakpant
§ 11 Vrakpant
Krav til et panteberettiget vrak innebærer i praksis at alle deler som kan skrus av kan være fjernet samt at skjermer som er sveiset fast kan skjæres vekk, for øvrig er skjæring ikke tillatt før innlevering til godkjent biloppsamler. I tillegg kan bileier fjerne og ta med seg hjulene umiddelbart etter at bilen er levert på oppsamlingsplassen.
§ 12 Utbetalingsmyndighet
Oslo distriktstollsted må få beskjed om nye avtaler som inngås mellom innsamlingsordningene og biloppsamlingsplassene.
Kapittel VI: Avsluttende bestemmelser
§ 18 Tilsyn
Tilsynsmyndighetene har innenfor sine tilsynsområder myndighet etter produktkontrolloven §§ 5 og 8, og forurensningslovens tilsynsbestemmelser. Dette innebærer at de når som helst har adgang til biloppsamlingsplassen. Biloppsamlingsplassens eier, ledelse og andre ansatte er pliktige til å yte nødvendig hjelp og veiledning. De plikter å gi relevante opplysninger etter pålegg fra tilsynsmyndigheten. Tollvesenet kan for eksempel kreve innsyn i virksomhetens regnskap med bilag.