Utkast -120701
Forskrift om begrensning av utslipp av flyktige organiske forbindelser forårsaket av bruk av organiske løsemidler
fastsatt av Miljøverndepartementet den ...... 2001 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 § 9, lov av 11. juni 1976 nr. 79 § 4, jfr EØS-avtalens vedlegg II, kapitel XV, punkt 4 direktiv 99/13/EF om begrensning av utslippene av flyktige organiske forbindelser som skyldes bruk av organiske løsemidler i visse virksomheter og anlegg.
§ 1 Formål
Formålet med denne forskriften er å forebygge eller redusere de direkte og indirekte virkninger av utslipp av flyktige organiske forbindelser i miljøet, hovedsakelig i luften, og de potensielle risikoene for menneskers helse i forbindelse med bruk av organiske løsemidler.
§ 2 Virkeområde
Forskriften gjelder for de typer virksomheter som er angitt i vedlegg I, dersom forbruket av løsemidler er over de grenseverdier som er angitt i vedlegg II A.
§ 3 Definisjoner
I denne forskriften menes med:
1) «anlegg»: en fast teknisk enhet der det utføres én eller flere av de virksomheter som omfattes av virkeområdet for forskriften.
2) «eksisterende anlegg»: et anlegg som før 1. april 2001 er i drift eller har tillatelse til utslipp i henhold til forurensningsloven, eller som det etter forurensningsmyndighetens oppfatning er inngitt en fullstendig søknad om tillatelse for, forutsatt at dette anlegget settes i drift senest 1.april 2002.
3) «lite anlegg»: et anlegg som hører inn under de laveste terskelområdene for løsemidler i nr. 1, 3, 4, 5, 8 ,10, 13, 16 eller 17 i vedlegg II A eller som, for de andre virksomhetene nevnt i vedlegg II A, har et årlig forbruk av løsemidler under 10 tonn.
4) «vesentlig endring»:
- for et anlegg som omfattes av virkeområdet for IPPC-direktivet ( 96/61/EØF), definisjonen i nevnte direktiv.
- for et lite anlegg, en endring av den nominelle kapasiteten som medfører en økning på over 25 % av utslippene av flyktige organiske forbindelser. Enhver endring som etter vedkommende myndighets oppfatning kan ha betydelige negative virkninger på menneskers helse eller på miljøet, anses også som en vesentlig endring.
- for alle andre anlegg, en endring av den nominelle kapasiteten som medfører en økning på over 10 % av utslippene av flyktige organiske forbindelser. Enhver endring som etter vedkommende myndighets oppfatning kan ha betydelige negative virkninger på menneskers helse eller på miljøet, anses også som en vesentlig endring.
5) «driftsansvarlig»: enhver fysisk eller juridisk person som driver eller eier anlegget, eller som eventuelt i henhold til nasjonal lovgivning har fått overdratt den avgjørende økonomiske råderett med hensyn til den tekniske driften av anlegget,
6) «diffuse utslipp»: alle utslipp til luft, jord og vann av flyktige organiske forbindelser, utenom i punktutslipp, og, med mindre annet er angitt i vedlegg II A, løsemidler i produkter. Dette omfatter uoppfangede utslipp som slippes ut til det ytre miljø gjennom vinduer, dører, ventilasjonsåpninger eller lignende åpninger.
7) «punktutslipp»: sluttutslippet til luft gjennom en skorstein eller et renseanlegg av gasser som inneholder flyktige organiske forbindelser eller andre forurensende stoffer. Volumhastighetene skal uttrykkes i m3/time ved normaltilstand.
8) «totale utslipp»: summen av diffuse utslipp og punktutslipp.
9) "utslippsgrenseverdi": massen av flyktige organiske forbindelser, uttrykt ved særskilte parametre, konsentrasjon, prosent og/eller utslippsnivå, beregnet ved normaltilstand (N), som ikke må overskrides i ett eller flere tidsrom.
10) «stoffer»: alle grunnstoffer og deres forbindelser slik de forekommer naturlig eller framstilles industrielt, enten de foreligger fast, flytende eller gassformig.
11) «preparat»: blanding eller oppløsning av to eller flere stoffer.
12) «organisk forbindelse»: enhver forbindelse som inneholder minst grunnstoffet karbon og ett eller flere av grunnstoffene hydrogen, halogener, oksygen, svovel, fosfor, silisium eller nitrogen, med unntak av karbonoksider og uorganiske karbonater og bikarbonater.
13) «flyktig organisk forbindelse»: enhver organisk forbindelse som ved 293,15 K har et damptrykk på 0,01 kPa eller mer, eller som har en tilsvarende flyktighet under de særegne bruksforhold. I forbindelse med denne forskriften anses den kreosotfraksjon som overskrider nevnte damptrykkverdi ved 293,15 K, som en flyktig organisk forbindelse.
14) «organisk løsemiddel»: enhver flyktig organisk forbindelse som uten å endres kjemisk brukes alene eller sammen med andre stoffer til å løse opp råstoffer, produkter eller avfall, eller brukes som rensemiddel til å løse opp smuss, som løsemiddel, som dispergeringsmiddel, som middel for å justere viskositet eller overflatespenning, som mykner eller som konserveringsmiddel.
15) «halogenert organisk løsemiddel»: et organisk løsemiddel som inneholder minst ett brom-, klor-, fluor- eller jodatom per molekyl.
16) «forbruk»: den totale mengde organiske løsemidler som tilføres i et anlegg per kalenderår eller annen tolvmånedersperiode, fraregnet de mengder flyktige organiske forbindelser som er gjenvunnet med sikte på gjenbruk.
17) «tilførsel»: den mengde organiske løsemidler, i ren tilstand eller i preparater, som brukes ved en virksomhet, herunder løsemidler som er gjenvunnet innenfor eller utenfor anlegget, og som skal medregnes hver gang de brukes ved virksomheten.
18) «gjenbruk av organiske løsemidler»: bruk av organiske løsemidler som er gjenvunnet i et anlegg, i teknisk eller kommersielt øyemed, herunder til brensel; dette omfatter ikke gjenvunne løsemidler som til slutt disponeres som avfall.
19) «massestrøm»: mengden av flyktige organiske forbindelser som slippes ut, uttrykt i masseenhet/time.
20) «nominell kapasitet»: maksimumsmassen av organiske løsemidler som tilføres i et anlegg, som gjennomsnitt over en dag, ved normale driftsforhold og den produksjonsstørrelse anlegget er konstruert for.
21) «normal drift»: samtlige perioder da et anlegg eller en prosess er i drift, bortsett fra oppstarting og stansing samt vedlikehold av utstyret.
22) «innesluttede forhold»: forhold der driften av et anlegg gjør at de flyktige organiske forbindelsene som frigjøres under virksomheten, samles opp og slippes ut på en kontrollert måte gjennom en skorstein eller renseutstyr og derfor ikke er bare diffuse.
23) «normaltilstand», en temperatur på 273,15 K og et trykk på 101,3 kPa.
24) «24-timers middelverdi»: det aritmetiske gjennomsnitt av alle gyldige avlesninger foretatt i løpet av en 24-timersperiode ved normal drift.
25) «oppstarting og stansing»: operasjoner der et anlegg, en utstyrsdel eller en beholder settes i eller ut av drift eller tomgang. Regelmessig svingende faser i en virksomhet anses ikke som oppstarting og stansing.
§ 4 Registrering
Anlegg som omfattes av forskriften skal registreres hos forurensningsmyndigheten. Registering skjer ved å fylle ut og sende inn et standardisert meldingsskjema som fås hos forurensningsmyndigheten. Registrering skal skje innen de frister som er satt i § 16.
Enhver vesentlig endring skal også meldes til forurensningsmyndigheten.
§ 5 Utslippskrav
Alle anlegg skal overholde
1. grenseverdiene for punktutslipp og diffuse utslipp, eller grenseverdiene for totale utslipp, og andre krav som er angitt i vedlegg II A, eller
2. kravene i reduksjonsplanen i vedlegg II B, jfr. § 16 siste ledd.
Løsemidler med alvorlige helse- og miljøvirkninger skal overholde kravene i § 7.
For virksomheter som ikke følger reduksjonsplanen i vedlegg II B, skal alt utstyr for reduksjon av utslipp som tas i bruk etter at forskriften trer i kraft, overholde alle krav i vedlegg II A.
Alle egnede tiltak skal settes i verk for å holde utslippene så små som mulig under oppstarting og stansing.
Dersom et eksisterende anlegg gjennomgår en vesentlig endring, eller for første gang omfattes av forskriften etter en vesentlig endring, skal den del av anlegget som gjennomgår den vesentlige endringen, anses som et nytt anlegg. Den kan imidlertid anses som et eksisterende anlegg hvis det gjennomføres øvrige tiltak som medfører at totalutslippet fra hele anlegget ikke overstiger det som ville vært resultatet om den delen som er vesentlig endret, hadde måttet tilfredsstille kravene til et nytt anlegg.
§ 6 Unntak
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra den fastsatte grenseverdien for diffuse utslipp fra et enkelt anlegg, hvis den finner det påvist tilfredsstillende at det ikke er teknisk og økonomisk mulig å overholde denne verdien, og at det ikke kan ventes vesentlige risikoer for menneskers helse eller miljøet. Den driftsansvarlige må for ethvert unntak påvise tilfredsstillende overfor forurensningsmyndigheten at beste tilgjengelige teknikk blir brukt.
Virksomhet som ikke kan gjennomføres under innesluttede forhold, kan unntas fra kravene i vedlegg II A, hvis denne mulighet er uttrykkelig nevnt for vedkommende virksomhetstype i dette vedlegget. Reduksjonsplanen i vedlegg II B skal da anvendes, med mindre forurensningsmyndigheten finner det påvist tilfredsstillende at den ikke er teknisk og økonomisk gjennomførbar. I så fall må den driftsansvarlige påvise tilfredsstillende overfor forurensningsmyndigheten at beste tilgjengelige teknikk blir brukt.
§ 7 Særlige krav ved utslipp av løsemidler med alvorlige helse- og miljøvirkninger
Løsemidler som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoff- eller reproduksjonsskadelige, og som derfor skal merkes med risikosetningene R45, R46, R49, R60, R61 i henhold til forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier, skal så snart dette er mulig, erstattes med mindre skadelige alternativer.
For utslipp av samlet 10 gram eller mer pr time av disse forbindelsene skal en grenseverdi for punktutslipp på 2 mg/Nm3 overholdes. Verdien viser til samlet masse av enkeltforbindelsene.
For utslipp av samlet 100 gram eller mer pr time av halogenerte løsemidler merket med risikosetningen R40, skal en grenseverdi for punktutslipp på 20 mg/Nm3 overholdes. Verdien viser til samlet masse av enkeltforbindelsene.
For å beskytte helse og miljø skal utslipp av alle forbindelser som det er referert til ovenfor, i den grad det er teknisk og økonomisk mulig, begrenses som utslipp fra et anlegg som driver under innesluttede forhold.
Kravene i denne bestemmelsen gjelder også stoffer hvor merkeplikten inntrer etter at denne forskriften er trådt i kraft.
Reduksjonsplanen i vedlegg II B fritar ikke en virksomhet fra å overholde ovennevnte krav.
§ 8 Utslippstillatelse
Forurensningsmyndigheten kan kreve at det søkes om tillatelse etter forurensningslovens regler. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse, og hvilke krav som bør stilles, skal det tas hensyn til de til enhver tid gjeldende krav til bruken av organiske stoffer og de veiledninger som måtte være gitt med hensyn til bruken av stoffer og teknikker som har færrest potensielle virkninger på miljø og helse.
Dersom et eksisterende anlegg har utslippstillatelse, gjelder forskriftens krav dersom disse er strengere enn tillatelsens krav, eller om løsemiddelutslippet ikke er regulert i utslippstillatelsen.
§ 9 Anlegg med flere virksomheter
I et anlegg der det foregår to eller flere virksomheter som hver for seg overskrider tersklene i vedlegg II A, skal
1. hver av virksomhetene oppfylle kravene i § 5, eller
2. totalutslippet ikke overstige det som ville vært resultatet dersom punkt 1 var blitt oppfylt.
For de stoffer som er nevnt i § 7, gjelder kravene der for hver enkelt virksomhet.
§ 10 Målinger
Dersom renset utslipp er høyere enn gjennomsnittlig 10 kg C pr time i noe utslippspunkt, skal dette utslippet måles kontinuerlig.
I de øvrige tilfellene skal det fra alle anlegg hvor det er nødvendig med renseutstyr for å overholde kravene, foretas utslippsmålinger ved representativ drift 1 gang pr år. Det skal foretas minst tre avlesninger (timesmiddelverdi) ved hver anledning. Forurensningsmyndigheten kan etter søknad fastsette større intervall mellom målingene. Forurensningsmyndigheten kan også, om den finner det nødvendig, pålegge hyppigere målinger.
§ 11 Overholdelse av grenseverdier og rapportering
Den driftsansvarlige skal hvert år innen 1.mars rapportere til forurensningsmyndigheten om utslippene det foregående kalenderår. Rapporten skal dokumentere overholdelse av følgende:
- grenseverdiene for punktutslipp, diffuse utslipp og totale utslipp eller
- kravene i reduksjonsplanen i vedlegg II B.
Vedlegg III om løsemiddelbalanse gir en veiledning om hvordan overholdelse av disse parametrene skal godtgjøres.
Eventuell gass som er tilsatt for kjøling/fortynning av avgassen, skal ikke tas i betraktning ved beregningen av massekonsentrasjonen av det forurensende stoff i avgassen.
Ved periodiske målinger anses grenseverdiene overholdt hvis gjennomsnittet av alle avlesninger ikke overskrider grenseverdiene, og ingen timesmiddelverdier overskrider 1,5 ganger grenseverdien. Ved kontinuerlige målinger anses grenseverdiene overholdt hvis ingen 24-timers middelverdier ved normal drift overskrider grenseverdien, og ingen timesmiddelverdier overskrider 1,5 ganger grenseverdien.
Utslippsrapporten danner grunnlaget for forurensningsmyndighetens videre rapportering til EU. Ansvaret for denne rapporteringen ligger hos SFT, som hvert tredje år oversender Kommisjonen en rapport på grunnlag av et skjema utarbeidet av Kommisjonen.
§ 12 Myndighet og tilsyn
Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger er forurensningsmyndighet etter denne forskrift og fører tilsyn med at bestemmelsene i den overholdes.
§ 13 Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften blir gjennomført, kan forurensningsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt til staten i medhold av forurensningsloven § 73.
§ 14 Klage
Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn kan påklages til Miljøverndepartementet. Vedtak truffet av Fylkesmannen kan påklages til Statens forurensningstilsyn.
§ 15 Straff
Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften kan straffes etter forurensningsloven § 78 hvis ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.
§ 16 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Denne forskrift trer i kraft den 1. oktober 2001.
For nye anlegg gjelder kravene fra forskriften trer i kraft. Forurensningsmyndigheten kan etter søknad fastsette overgangsordninger for anlegg som vil bli fullført innen 1 år etter ikrafttredelsen.
For eksisterende anlegg skal kravene være overholdt senest 31. oktober 2007, og registreringsmelding må være innsendt innen 31. oktober 2006.
Eksisterende anlegg som bruker eksisterende renseanlegg og overholder følgende grenseverdier for punktutslipp:
- 50 mg C/Nm3 ved forbrenning
- 150 mg C/Nm3 ved bruk av annet renseutstyr
er fritatt for å overholde grenseverdiene for punktutslipp i vedlegg II A inntil 1.april 2013 dersom de totale utslipp fra hele anlegget ikke overskrider de som ville ha vært resultatet dersom samtlige krav i vedlegg II A var blitt overholdt. Dette gjelder ikke stoffer som er særskilt regulert i § 7.
Hvis den driftsansvarlige i stedet for å overholde kravene i vedlegg II A ønsker å redusere utslippene basert på reduksjonsplanen i vedlegg II B, må dette for nye anlegg meldes til forurensningsmyndigheten senest 30. april 2002, og for eksisterende anlegg senest 30. april 2005.
VEDLEGG I
VIRKEOMRÅDE
Dette vedlegget angir de virksomheter som omfattes av forskriften. Ved overskridelse av tersklene fastsatt i vedlegg II A kommer virksomhet nevnt i dette vedlegg inn under virkeområdet for forskriften. I hvert tilfelle er rengjøring av utstyret inkludert, men ikke rengjøring av sluttproduktet, med mindre annet er opplyst.
Belegging med klebemiddel
- Enhver virksomhet der et klebemiddel påføres en overflate, med unntak av påføring av klebemiddel og laminering i forbindelse med trykking.
Overflatebehandling
- Enhver virksomhet der ett eller flere sammenhengende lag av et overflatebelegg påføres:
- følgende kjøretøyer:
- nye biler klassifisert i gruppe M1 i direktiv 70/156/EØF() og i gruppe N1 såfremt de behandles i samme anlegg som M1-kjøretøyer,
- førerhus i lastebiler, definert som førerkupeen, samt enhver integrert kappe beregnet på det tekniske utstyret i kjøretøyer klassifisert i gruppe N2 og N3 i direktiv 70/156/EØF,
- lastebiler og tilhengere, dvs. kjøretøyer klassifisert i gruppe N1, N2 og N3 i direktiv 70/156/EØF, med unntak av førerhus,
- busser, dvs. kjøretøyer klassifisert i gruppe M2 og M3 i direktiv 70/156/EØF,
- tilhengere klassifisert i gruppe O1, O2, O3 og O4 i direktiv 70/156/EØF,
- metall- og plastoverflater, herunder overflater på luftfartøyer, fartøyer, tog osv.,
- treoverflater,
- tekstil-, stoff-, folie- og papiroverflater,
- lær.
Virksomheten omfatter ikke påføring av metall på underlag ved elektroforese eller kjemisk sprøyting. Dersom overflatebehandlingen omfatter et trinn der den samme artikkelen blir påført trykk, anses dette trinnet, uansett hvilken teknikk som benyttes, som en del av overflatebehandlingen. Trykking som særskilt virksomhet inngår derimot ikke, men kan være omfattet av forskriften når den spesielle teknikken hører under forskriftens virkeområde.
Båndlakkering
- Enhver virksomhet der oppspolte bånd av stål, rustfritt stål, belagt stål, kopperlegeringer eller aluminium påføres et filmdannende belegg eller et laminat i en kontinuerlig prosess.
Kjemisk rensing
- Enhver industriell eller kommersiell virksomhet der det i et anlegg benyttes flyktige organiske forbindelser til rensing av klær, møbler eller andre lignende forbruksvarer, med unntak av manuell fjerning av skjolder og flekker i tekstil- og klesindustrien.
Produksjon av skotøy
- Enhver virksomhet basert på produksjon av skotøy eller deler av skotøy.
Produksjon av overflatebelegg, lakker, trykkfarger og klebemidler
- Framstilling av ovennevnte ferdige produkter, samt mellomprodukter dersom dette skjer på samme sted, utført ved blanding av pigmenter, harpikser og klebende stoffer ved bruk av organiske løsemidler eller andre bærestoffer; produksjonen innbefatter dispergering og predispergering, justering av viskositet og farge samt fylling av ferdig produkt på beholder.
Farmasøytisk produksjon
- Kjemisk syntese, fermentering, ekstraksjon, tilbereding og ferdiggjøring av legemidler samt framstilling av mellomprodukter dersom dette skjer på samme sted.
Trykking
- Enhver virksomhet basert på reproduksjon av tekst og/eller bilder ved at trykkfarge overføres til en overflate ved hjelp av en bildebærer. Denne virksomheten omfatter også tilknyttede teknikker som lakkering, overflatebehandling og laminering. Imidlertid omfattes bare følgende spesifiserte virksomheter av forskriften:
- fleksografi: trykkteknikk basert på bruk av en bildebærer av gummi eller elastiske polymerer med en trykkende del som er opphøyd i forhold til den ikke-trykkende delen, og på bruk av flytende trykkfarge som tørker ved fordampning,
- rotasjons-offsettrykking med varmlufttørking: offsetteknikk med en bildebærer der den trykkende og den ikke-trykkende delen ligger i samme plan. Med rotasjonstrykking menes at materialet som skal påføres trykk, føres inn i maskinen fra en bane, og ikke som enkeltark. Den ikke-trykkende delen av bildebæreren behandles slik at den tiltrekker vann og avviser trykkfargen. Den trykkende delen behandles slik at den mottar og overfører trykkfarge til den overflaten som skal påføres trykk. Fordampningen foregår i en ovn der materialet som er påført trykk, varmes opp ved hjelp av varmluft,
- laminering i forbindelse med trykking: sammenklebing av to eller flere bøyelige materialer slik at det framkommer laminater,
- publikasjonsdyptrykk: dyptrykking av papir til tidsskrifter, brosjyrer, kataloger og lignende produkter ved bruk av toluenbaserte trykkfarger,
- dyptrykk: trykking ved bruk av en sylindrisk bildebærer der den trykkende delen befinner seg i fordypninger og den ikke-trykkende delen er opphøyd, og der det brukes flytende trykkfarge som tørker ved fordampning. Trykkfargen fordeler seg i fordypningene, og den ikke-trykkende delen av bildebæreren rengjøres for trykkfarge før overflaten som skal påføres trykk, kommer i kontakt med sylinderen og løfter trykkfargen opp av fordypningene,
- rotasjons-serigrafi: rotasjonstrykking som består i å avsette trykkfargen på den overflaten som skal påføres trykk ved å presse den gjennom en porøs bildebærer der den trykkende delen er åpen og den ikke-trykkende delen er tildekket. Ved denne teknikken brukes det trykkfarge som bare tørker ved fordampning. Med rotasjonstrykking menes at materialet som skal påføres trykk, føres inn i maskinen fra en bane, og ikke som enkeltark,
- lakkering: virksomhet der lakk eller et klebende belegg påføres et bøyelig materiale med henblikk på senere å forsegle emballasje.
Omdanning av gummi
- Enhver virksomhet som omfatter blanding, knaing, kalandrering, ekstrudering og vulkanisering av naturgummi eller syntetisk gummi samt enhver tilknyttet virksomhet med det formål å bearbeide naturgummi eller syntetisk gummi til et ferdig produkt.
Overflaterensing
- Enhver virksomhet med unntak av kjemisk rensing der det brukes organiske løsemidler for å fjerne urenheter fra overflaten på en gjenstand, herunder avfetting. Rensing som består av mer enn ett trinn før eller etter enhver annen virksomhet, anses som én enkelt overflaterensingsvirksomhet. Denne operasjonen omfatter ikke rensing av utstyret som benyttes, bare rensing av produktenes overflate.
Ekstraksjon av vegetabilsk olje og animalsk fett samt raffinering av vegetabilsk olje
- Enhver virksomhet som består i å ekstrahere vegetabilsk olje fra frø og annet vegetabilsk materiale, bearbeiding av tørrstoffer beregnet på produksjon av fôr, rensing av fett og vegetabilsk olje utvunnet fra frø og fra vegetabilsk og/eller animalsk materiale.
Lakkering og omlakkering av kjøretøyer
- Enhver industriell eller kommersiell virksomhet basert på belegging av overflater samt tilknyttet avfetting i forbindelse med:
- lakkering av veigående kjøretøyer som definert i direktiv 70/156/EØF eller av del av slike kjøretøyer i forbindelse med reparasjon, vedlikehold eller dekorering utenfor produksjonsanleggene, eller
- påføring av originallakk på veigående kjøretøyer som definert i direktiv 70/156/EØF eller på del av et slike kjøretøyer, ved bruk av materialer av samme type som etterbehandlingsmaterialer, når dette utføres utenom den opprinnelige produksjonslinje, eller
- lakkering av tilhengere (herunder semitrailere) (gruppe O).
Belegging av viklingstråd
- Enhver virksomhet basert på belegging av metalledere brukt til vikling av spoler i transformatorer, motorer osv.
Impregnering av tre
- Enhver virksomhet som går ut på å impregnere trelast.
Laminering av tre og plast
- Enhver virksomhet som går ut på å lime sammen tre og/eller plast for å produsere laminater.
VEDLEGG II A
I. TERSKLER OG GRENSEVERDIER FOR UTSLIPP
Virksomhet (terskel for løsemiddelforbruk i tonn/år) | Terskel (terskel for løse-middelforbruk i tonn/år) | Grense-verdi for punktutslipp (mg C/Nm3) | Grenseverdier for diffuse utslipp (i prosent av tilførsel) | Grense-verdier for totale utslipp | Særlige bestemmelser | |||
Nye an-legg | Eksi-ster-ende an-legg | Nye an-legg | Eksi-ster-ende an-legg | |||||
1 | Rotasjons-offsettrykking med varmlufttørking (>15) | 15-25 >25 | 100 20 | 30(1) 30(1) | (1) Løsemiddelrest i ferdig produkt anses ikke som diffust utslipp | |||
2 | Publikasjonsdyptrykk (>25) | 75 | 10 | 15 | ||||
3 | Andre former for dyptrykk, fleksografi, rotasjonsserigrafi, laminerings- eller lakkeringsenheter (>15), trykking ved bruk av rotasjons-serigrafi på tekstil eller kartong (>30) | 15-25 >25 >30(1) | 100 100 100 | 25 20 20 | (1) Terskel for rotasjonsserigrafi på tekstil og kartong | |||
4 | Overflaterensing (1) (>1) | 1-5 >5 | 20 (2) 20 (2) | 15 10 | (1) Ved bruk av forbindelsene nevnt i § 7 første og andre ledd. (2) Grenseverdien viser til forbindelsenes masse i mg/Nm3 og ikke til totalt karbon. | |||
5 | Annen overflaterensing (>2) | 2-10 >10 | 75 (1) 75 (1) | 20 (1) 15 (1) | (1) Anlegg som godtgjør overfor vedkommende myndighet at det gjennomsnittlige innholdet av løsemidler i samtlige rense-midler som anvendes ikke overstiger 30 vekt%, er unntatt fra forskriften. | |||
6 | Lakkering (<15) og omlakkering av biler | >0,5 | 50 (1) | 25 | (1) Overholdelse i henhold til § 11 bør godtgjøres på grunnlag av gjennomsnitts-målinger hvert 15. minutt. | |||
7 | Båndlakkering (>25) | 50 (1) | 5 | 10 | (1) For anlegg som benytter teknikker som muliggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, skal grenseverdien være 150. | |||
8 | Annen overflatebehandling, herunder av metall, plast, tekstil (5), stoff, folie og papir (>5) | 5-15 >15 | 100 (1)(4) 50/75 (2)(3)(4) | 20 (4) 20 (4) | (1) Grenseverdien gjelder for beleggings- og tørkeprosesser under innesluttede forhold. (2) Den første grenseverdien gjelder for tørkeprosesser, den andre for beleggings-prosesser. (3) For anlegg for be-legging av tekstil der det benyttes teknikker som mu-liggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, skal total grenseverdi for beleggings- og tørkeprosesser være 150. (4) Belegging som ikke kan utføres under innesluttede forhold (f.eks. skipsbygging, lakkering av fly), kan fravike disse grenseverdiene i samsvar med § 6 annet ledd. (5) Rotasjonsserigrafi på tekstil omfattes av virksomhet nr. 3. | |||
9 | Belegging av viklingstråd (>5) | 10 g/kg (1) 5 g/kg(2) | (1) Gjelder for anlegg der trådens diameter i snitt er _0,1 mm. (2) Gjelder for alle andre anlegg. | |||||
10 | Overflatebehandling av tre (>15) | 15-25 >25 | 100 (1) 50/75 (2) | 25 20 | (1) Grenseverdien gjelder for beleggings- og tørkeprosesser under innesluttede forhold. (2) Den første grense-verdien gjelder for tørke-prosesser, den andre for beleggings-prosesser. | |||
11 | Kjemisk rensing | 20 g/kg (1)(2) | (1) Uttrykt i masse av løsemiddel per kg renset og tørket produkt. 2) Grenseverdien i § 7 andre ledd gjelder ikke for denne sektoren. | |||||
12 | Impregnering av tre (>25) | 100 (1) | 45 | 11 kg/m3 | (1) Gjelder ikke for impregnering med kreosot, jf. § 7. | |||
13 | Overflatebehandling av lær (>10) | 10-25 >25 (>10)(1) | 85 g/m2 75 g/m2 150 g/m2 | Grenseverdiene er angitt i gram løsemiddel sluppet ut per m2 framstilt produkt. (1) For overflate-behandling av lær i møbler og særlige lærvarer brukt som små forbruks-artikler, f.eks. vesker, belter, lommebøker osv. | ||||
14 | Produksjon av skotøy (>5) | 25 g per par | Grenseverdien for totale utslipp er angitt i gram løsemiddel sluppet ut per produsert par. | |||||
15 | Laminering av tre og plast (>5) | 30 g/m2 | ||||||
16 | Påføring av klebemiddel (>5) | 5-15 >15 | 50 (1) 50 (1) | 25 20 | (1) Ved bruk av tek-nikker som mulig-gjør gjenbruk av gjenvunne løse-midler, er grenseverdien for punktutslipp 150. | |||
17 | Produksjon av overflatebelegg, lakker, trykkfarger og klebemidler (>100) | 100-1000 >1000 | 150 150 | 5 3 | 5 % av tilførsel 3 % av tilførsel | Grenseverdien for diffuse utslipp omfatter ikke løsemidler som selges sammen med preparater i lufttette beholdere. | ||
18 | Omdanning av gummi (>15) | 20 (1) | 25 (2) | 25% av tilførsel | (1) Ved bruk av teknikker som muliggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, er grenseverdien for punktutslipp 150. (2) Grenseverdien for diffuse utslipp omfatter ikke løsemidler som selges sammen med preparater i lufttette beholdere. | |||
19 | Ekstraksjon av vegetabilsk olje og animalsk fett og raffinering av vegetabilsk olje (>10) | Animalsk fett: 1,5 kg/tonn Ricinusolje: 3,0 kg/tonn Rapsfrø: 1,0 kg/tonn Solsikkefrø: 1,0 kg/tonn Soyabønner (normal nedmalings-grad): 0,8 kg/tonn Soyabønner (hvite flak): 1,2 kg/tonn Andre typer frø og vegetabilsk materiale: 3 kg/tonn (1) 1,5 kg/tonn (2) 4 kg/tonn (3) | (1) Grenseverdiene for totale utslipp for anlegg som bearbeider enkeltpartier av frø og annet vegetabilsk materiale, bør fastsettes av vedkommende myndighet i hvert enkelt tilfelle ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker. (2) Gjelder for alle fraksjonerings-prosesser med unntak av avsli-ming (fjerning av planteslimholdig materiale fra oljen). (3) Gjelder for avsliming. | |||||
20 | Farmasøytisk produksjon (>50) | 20 (1) | 5 (2) | 15 (2) | 5% av tilførsel | 15% av tilførsel | (1) Ved bruk av teknikker som muliggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, er grenseverdien for punktutslipp 150. (2) Grenseverdien for diffuse utslipp omfatter ikke løsemidler som selges sammen med preparater i lufttette beholdere. | |
II. BILLAKKERINGSBRANSJEN
Grenseverdiene for totale utslipp er angitt i gram løsemiddel som slippes ut i forhold til produktets overflateområde i kvadratmeter og i kilo løsemiddel som slippes ut i forhold til karosseriet.
Overflateområdet for produkter som er oppført nedenfor, defineres slik:
- overflateområdet beregnet på grunnlag av det totale området som skal elektroforesebehandles, og overflateområdet av samtlige deler som eventuelt føyes til i løpet av de påfølgende trinn i behandlingen, og som påføres samme belegg som det som benyttes på vedkommende produkt, eller det totale området av produktet som behandles i anlegget.
Overflateområdet som skal elektroforesebehandles, beregnes ved hjelp av følgende formel:
2 x produktets totalvekt
metallplatens gjennomsnittstykkelse × metallplatens densitet
Denne metoden skal også anvendes for andre belagte deler laget av platemetall.
Dataassistert konstruksjon (DAK) eller tilsvarende metoder skal brukes ved beregning av overflateområdet av de andre delene som føyes til, eller det totale overflateområdet som behandles i anlegget.
Grenseverdien for totale utslipp i nedenstående tabell viser til samtlige trinn i prosessen, utført i samme anlegg, fra elektroforese eller enhver annen beleggingsprosess fram til avsluttende voksing og polering, samt til løsemiddelet som benyttes til rensing av utstyr, herunder sprøytebokser og annet fastmontert utstyr, både under og utenom produksjonsprosessen. Grenseverdien er angitt i total vekt av organiske forbindelser per m2 av det totale behandlede område og i total masse av organiske forbindelser per kjøretøykarosseri.
Virksomhet (terskel for forbruk av løsemidler i tonn/år) | Produksjonsterskel (viser til årsproduksjon av det behandlede produkt) | Grenseverdi for totale utslipp | |||
Nye anlegg | Eksisterende anlegg | ||||
Lakkering av nye kjøretøyer (>15) | >5000 | 45 g/m2 eller 1,3 kg/karosseri + 33 g/m2 | 60 g/m2 eller 1,9 kg/karosseri + 41 g/m2 | ||
_5000 selvbærende karosseri eller >3500 chassis-bygd | 90 g/m2 eller 1,5 kg/karosseri + 70 g/m2 | 90 g/m2 eller 1,5 kg/karosseri + 70 g/m2 | |||
Grenseverdi for totale utslipp (g/m2) | |||||
Lakkering av nye førerhus >(15) | _ 5000 >5000 | 65 55 | 85 75 | ||
Lakkering av nye vare- og lastebiler >(15) | _ 2500 >2500 | 90 70 | 120 90 | ||
Lakkering av nye busser | _ 2000 >2000 | 210 150 | 290 225 | ||
Billakkeringsanlegg med løsemiddelforbruk under terskelverdien i ovenstående tabell skal oppfylle kravene for billakkering og omlakkering i vedlegg II A.
VEDLEGG II B
REDUKSJONSPLAN
1. Prinsipper
Formålet med reduksjonsplanen er å tilby den driftsansvarlige muligheten til med andre midler å oppnå en utslippsreduksjon tilsvarende den han ville ha oppnådd ved å overholde grenseverdiene for utslipp. For dette formål kan den driftsansvarlige benytte en hvilken som helst reduksjonsplan som er særskilt utformet for hans anlegg, forutsatt at sluttresultatet er en tilsvarende utslippsreduksjon.
2. Praksis
Nedenstående program kan anvendes i virksomhet som går ut på å påføre overflatebelegg, lakker, klebemidler eller trykkfarger på en overflate. I tilfeller der metoden ikke passer, kan vedkommende myndighet gi den driftsansvarlige tillatelse til å benytte enhver annen metode som etter dens oppfatning oppfyller de prinsippene som er skissert i dette vedlegg. I den forbindelse skal det tas hensyn til følgende forhold:
i) dersom erstatningsstoffer med lavt eller ikke noe innhold av løsemidler fremdeles er under utvikling, må den driftsansvarlige gis en forlenget tidsfrist for gjennomføringen av sine planer for å redusere utslippene,
ii) referansepunktet for utslippsreduksjonen bør så vidt mulig svare til de utslipp som ville ha vært resultatet dersom det ikke var blitt truffet noen form for reduksjonstiltak.
Følgende reduksjonsplan skal gjelde for anlegg der det kan forutsettes et konstant innhold av tørrstoff i produktet, og dette innholdet kan brukes til å definere referansepunktet for utslippsreduksjonen:
i) Den driftsansvarlige skal framlegge en utslippsreduksjonsplan som særlig skal ta sikte på å senke det gjennomsnittlige innholdet av tilførte løsemidler, og/eller på å øke effektiviteten i bruken av tørrstoff med sikte på å redusere de totale utslipp fra anlegget til en bestemt prosentandel av de årlige referanseutslippene, kalt målutslippet. Dette skal gjøres innenfor følgende tidsramme:
Frist | Høyeste tillatte årlige utslipp | |
Nye anlegg | Eksisterende anlegg | |
31.10.2001 31.10.2004 | 31.10.2005 31.10.2007 | Målutslipp x 1,5 Målutslipp |
ii) De årlige referanseutslippene beregnes på følgende måte:
a) Den totale masse tørrstoff i det årlige forbruk av overflatebelegg og/eller trykkfarge, lakk og klebemiddel bestemmes. Tørrstoff er samtlige materialer i overflatebelegg, trykkfarger, lakker og klebemidler som har fast form når vann eller flyktige organiske forbindelser har fordampet.
b) De årlige referanseutslippene beregnes ved å multiplisere den utregnede masse i bokstav a) med den relevante faktor i følgende tabell. Vedkommende myndighet kan justere disse faktorene for anlegg der tørrstoffene brukes på en mer effektiv måte.
Virksomhet | Multiplikasjonsfaktor brukt i forbindelse med nr. ii) bokstav b) |
Dyptrykk, fleksografi, laminering og lakkering i forbindelse med trykking, overflatebehandling av tre, tekstiler, stoffer, folie eller papir; påføring av klebemidler | 4 |
Båndlakkering, lakkering og omlakkering av kjøretøyer | 3 |
Belegging som innebærer produktkontakt med matvarer, belegging i luft- og romfartsindustrien | 2,33 |
Annen belegging og rotasjonsserigrafi | 1,5 |
c) Målutslippet er lik det årlige referanseutslippet multiplisert med en prosentsats som er lik:
- (grenseverdien for diffuse utslipp + 15) for anlegg under nr. 6 og de laveste terskelområdene i nr. 8 og 10 i vedlegg II A,
- (grenseverdien for diffuse utslipp + 5) for alle andre anlegg.
d) Grenseverdiene anses overholdt når det faktiske utslippet av løsemidler, bestemt ved løsemiddelbalansen, er lik eller lavere enn målutslippet.
VEDLEGG III
LØSEMIDDELBALANSE
1. Innledning
Dette vedlegg inneholder en veiledning for å sette opp en løsemiddelbalanse. Den beskriver de prinsipper som skal anvendes (punkt 2), presenterer en ramme for massebalansen (punkt 3) og angir kravene for kontroll av overholdelsen (punkt 4).
2. Prinsipper
Løsemiddelbalansen har følgende formål:
i) kontroll av overholdelse som angitt i § 11,
ii) identifikasjon av framtidige reduksjonsmuligheter,
iii) muliggjøre informasjon til allmennheten om bruk av løsemidler, utslipp av løsemidler og oppfyllelse av kravene i denne forskriften.
3. Definisjoner
Følgende definisjoner angir en ramme for utarbeidelsen av massebalansen.
Organiske løsemidler som går inn i produksjonen (I):
I1. Mengden av organiske løsemidler, i ren tilstand eller i innkjøpte preparater, som brukes som tilførsel i prosessen i det tidsrom massebalansen beregnes over.
I2. Mengden av organiske løsemidler, i ren tilstand eller i preparater som gjenvinnes og gjenbrukes som løsemiddeltilførsel i prosessen (gjenvunnet løsemiddel medregnes hver gang det brukes i utførelsen av virksomheten).
Organiske løsemidler som går ut av produksjonen (O):
O1. Punktutslipp.
O2. Tap av organiske løsemidler i vann, idet det om nødvendig ved beregningen fastsatt i O5 tas hensyn til behandlingen av spillvann.
O3. Mengden av organiske løsemidler som er igjen i form av urenheter eller restmengder i produktene som prosessen resulterer i.
O4. Uoppfangede utslipp av organiske løsemidler til luft, herunder alminnelig ventilasjon av rom der luften slippes ut til miljøet gjennom vinduer, dører, ventilasjonsåpninger og lignende åpninger.
O5. Tap av organiske løsemidler og/eller organiske forbindelser på grunn av kjemiske eller fysiske reaksjoner (herunder løsemidler og forbindelser som destrueres f.eks. ved forbrenning eller annen behandling av punktutslipp eller spillvann, eller som fanges opp, f.eks. ved adsorpsjon, med mindre de medregnes under O6, O7 eller O8).
O6. Organiske løsemidler i innsamlet avfall.
O7. Organiske løsemidler, eller organiske løsemidler i preparater, som selges eller er beregnet på å selges som produkt med kommersiell verdi.
O8. Organiske løsemidler i preparater, gjenvunnet for gjenbruk, men ikke som tilførsel i prosessen, med mindre de medregnes under O7.
O9. Organiske løsemidler som slippes ut på annen måte.
4. Veiledning for bruk av løsemiddelbalansen i forbindelse med kontroll av oppfyllelsen av kravene
Bruken av løsemiddelbalansen avhenger av de konkrete krav som skal kontrolleres:
i) Kontroll av overholdelse av reduksjonsalternativet i vedlegg II B, med en grenseverdi for totale utslipp angitt i løsemiddelutslipp per produktenhet, eller på en annen måte oppgitt i vedlegg II A.
a) For alle virksomheter omfattet av vedlegg II B bør løsemiddelbalansen utarbeides årlig med sikte på å bestemme forbruket (C). Forbruket kan beregnes ved bruk av følgende ligning:
C = I1 - O8
Parallelt med dette bør mengden av tørrstoff brukt i belegging bestemmes for å beregne de årlige referanseutslippene og målutslippet.
b) Løsemiddelbalansen utarbeides hvert år for å bestemme de totale utslippene (E) og vurdere overholdelsen av en grenseverdi for totale utslipp angitt som løsemiddel sluppet ut per produktenhet eller på en annen måte oppgitt i vedlegg II A. Utslippene kan beregnes ved bruk av følgende ligning:
E = F + O1
der F er det diffuse utslippet som definert i punkt ii) bokstav a). Utslippstallet divideres deretter med den parameter som gjelder for det aktuelle produktet.
c) For å vurdere oppfyllelsen av kravene i § 9 første ledd punkt 2 utarbeides løsemiddelbalansen hvert år for å bestemme de totale utslipp fra alle berørte virksomheter. Dette tallet sammenholdes deretter med de totale utslipp som ville ha vært resultatet dersom kravene i vedlegg II var blitt oppfylt separat for hver virksomhet.
ii) Bestemmelse av diffuse utslipp som skal sammenholdes med verdiene for diffuse utslipp i vedlegg II A:
a) Metode
Diffuse utslipp kan beregnes ved bruk av følgende ligning:
F = I1 - O1 - O5 - O6 - O7 - O8
eller
F = O2 + O3 + O4 + O9
Denne mengden kan bestemmes ved direkte måling av mengder eller ved en tilsvarende beregning, f.eks. på grunnlag av anleggets effektivitet med hensyn til å fange opp utslipp.
Grenseverdien for diffuse utslipp angis som en andel av tilførselen som kan beregnes ved bruk av følgende ligning:
I = I1 + I2
b) Hyppighet
Diffuse utslipp kan bestemmes ved hjelp av en serie korte, men representative målinger. De trenger ikke å foretas på ny før utstyret endres.