Forslag til endringer i forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter
Dette notatet omhandler noen av SFTs forslag til endringer i forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-forskriften) av 16. mars 1998. Notatet er blitt til som en del av SFTs arbeid med å finne løsninger på gratispassasjerproblemet knyttet til forskriften, igangsatt etter oppdrag fra MD av 10.07.02. Det vises til MDs oppdragsbrev for en omtale av sakens bakgrunn.
SFT ser behov for flere endringer i EE-forskriften i tiden framover. Noen endringer er en del av innsatsen for å redusere gratispassasjerproblemet, og disse er omtalt i SFTs svar på oppdragsbrevet. Andre endringer vil måtte gjennomføres for å implementere EU-direktivet om "waste electrical and electronic equipment" (WEEE-direktivet). En siste gruppe endringer er de som SFT ser behov for av øvrige grunner, basert på erfaringer med forskriften fra den trådte i kraft 01.07.99 og fram til i dag.
Dette notatet beskriver først og fremst de "øvrige" endringene. I tillegg vil flere av forslagene til endringer bidra til å tydeliggjøre bestemmelsene i forskriften, noe som i seg selv antas å redusere gratispassasjerproblemet, jf. SFTs svarbrev til MD.
Hovedforslag
Endring av henteplikten i § 7-1 slik at den omfatter alt innlevert EE-avfall
I § 7-1 sies det at produsent/importør av EE-produkter skal sørge for henting av EE-avfall fra forhandler og kommune. Det sies også at henteplikten omfatter den forholdsmessige andel av EE-avfall innlevert hos forhandler og kommune som tilsvarer vedkommendes omsetningsandel. Her kan det virke som om både avfallet den enkelte produsent/importør henter og den totale mengde innlevert avfall som vedkommende skal hente sin andel av, skal komme fra forhandler og kommune. Dette gjør det vanskelig for SFT å kontrollere den innsamlede avfallsmengden til en produsent/importør siden EE-avfall i virkeligheten hentes fra både forhandler, kommune og andre aktører, og det er umulig å finne ut hvor avfallet skriver seg fra når det først har kommet inn i retursystemet. SFT gjorde, i brev til Renas, Elektronikkretur og Hvitevareretur av 04.06.02, en prinsipiell tolking av forskriften som ryddet opp i problemet ved å knytte henteplikten til alt innlevert EE-avfall. Forskriften bør endres på dette punktet i tråd med SFTs tolking slik at bestemmelsen blir tydeligere og samtidig stemmer mer overens med forskriftens formål.
Endring av mottaksplikten i § 7-2 slik at den ikke er knyttet til oppsamlingsplass
§ 7-2 angir at produsent/importør har plikt til å ta imot EE-avfall vederlagsfritt fra innsamlere av avfall, men bare ved særskilt oppsamlingsplass der slik er etablert. I virkeligheten opererer ikke alle returselskapene med særskilt oppsamlingsplass. Elektronikkretur og Hvitevareretur gjør det f.eks. ikke, idet de henter EE-avfallet direkte hos forhandler og kommune. Det er imidlertid urimelig at innsamlere ikke skal kunne levere EE-avfall også til returselskaper uten oppsamlingsplass, og forskriften foreslås endret for å ivareta dette.
Endring av § 7-3 for å tydeliggjøre plikten til forsvarlig behandling
I § 7-3 står det at produsent/importør har plikt til å sørge for sortering, gjenvinning og annen forsvarlig behandling av EE-avfall. SFTs kontrollerfaring har vist at mange importører ser til at EE-avfallet går til forsvarlig behandling, men de bærer ikke kostnadene ved behandlingen. Etter SFTs tolkning er dette et brudd på bestemmelsen siden "sørge for" også må omfatte et kostnadselement som dekker behandlingen i sin helhet. Forskriften bør endres og tydeliggjøres i tråd med SFTs tolking.
Endring av § 7-4 fra rapporteringsplikt til dokumentasjonsplikt
§ 7-4 sier at produsent/importør skal sørge for en årlig rapportering til SFT. Hovedhensikten med denne bestemmelsen er at SFT skal få inn tallmateriale som gjør oss i stand til å vurdere hvorvidt de kollektive returordningene fungerer tilfredsstillende eller ikke. Det har aldri vært tanken at flere tusen produsenter/importører skal rapportere separat, noe som ville skje hvis alle gratispassasjerer tok rapporteringsplikten alvorlig. SFT foreslo i 2000 å endre rapporteringsplikten til en dokumentasjonsplikt, men fikk ikke gjennomslag for dette. Vi vil nå legge fram forslaget på nytt.
På lang sikt kan elektronisk rapportering være en løsning, men dette må i så fall utredes nærmere.
Endring av virkeområdet slik at KFK-holdige kuldemøbler omfattes
KFK-holdige kuldemøbler har i dag et eget retursystem som er regulert av forskrift om handtering av kasserte KFK-haldige kuldemøbel av 10. des. 1996. På dette området er det ikke innført produsentansvar idet kommunene er pålagt å sørge for at det eksisterer en ordning for mottak og behandling av avfallet. SFT finner det uhensiktsmessig at
KFK-holdige kuldemøbler og den øvrige delen av EE-avfallet reguleres i to ulike forskrifter. WEEE-direktivet krever dessuten at produsentansvar innføres også for kuldemøblene. SFT foreslår derfor å oppheve forskriften om KFK-holdige kuldemøbler og å utvide virkeområdet i EE-forskriften slik at kuldemøbler med KFK omfattes her.
Endringer på basis av ny forskrift om farlig avfall
SFTs forslag til ny forskrift om farlig avfall er oversendt MD og vil trolig tre i kraft fra 01.01.03. Ifølge forskriften vil EE-avfall nå regnes som farlig avfall. EE-forskriften bør rettes opp slik at bestemmelser og språkbruk stemmer overens med forskrift om farlig avfall.
Ved å regne EE-avfall som farlig avfall vil for øvrig en del nye bestemmelser komme til anvendelse. Den viktigste av disse er at virksomheter som genererer mer enn 1 kg
EE-avfall pr. år får leveringsplikt for avfallet, jf. § 8 i forslag til forskrift om farlig avfall. Dette har ingenting med selve EE-forskriften å gjøre, men vil påvirke hele EE-systemet.
Forslag som er noe usikre
Følgende forslag til endringer kan betraktes som idéer som må vurderes videre før de ev. kan gjennomføres.
Endring av forhandlers mottaksplikt i § 5-1
I § 5-1 sies det at forhandler har plikt til å ta EE-avfall i retur ved sitt forretningssted. Det er uklart hvilket omfang denne plikten har for forhandlere som opererer uten et naturlig "forretningssted", f.eks. ved postordre- eller Internettsalg. Det bør vurderes å tydeliggjøre forskriften på dette punktet.
Endring av henteplikten i § 7-1
§ 7-1 angir at henteplikten til en produsent/importør er proporsjonal med vedkommendes omsetningsandel av EE-produktene. Denne andelen er det imidlertid vanskelig å skaffe pålitelig informasjon om, så ved kontroll av importører har SFT i stedet benyttet importandel. Det bør vurderes om begrepet omsetningsandel i § 7-1 skal beholdes eller skiftes ut med noe annet.
Endring av hvem pliktene om henting, behandling etc. i § 7 skal gjelde for
Pliktene om henting, behandling, mottak etc. i § 7 er alle rettet til produsent/importør. Dette gjelder uansett, dvs. selv om produsent/importør søker å oppfylle pliktene gjennom medlemskap i et returselskap. Når SFT skal kontrollere om returselskapet oppfyller disse pliktene for sine medlemmer, har det imidlertid vist seg komplisert å måtte forholde seg til hele medlemsmassen, f.eks. ved utsendelse og oppfølging av brev. For å forenkle SFTs kontrollarbeid, bør det derfor vurderes om pliktene i § 7 kan pålegges den part som faktisk utfører dem, dvs. returselskapet. Dette er ikke tenkt å berøre frittstående produsenter/importører som bør beholde pliktene de har i dag.