Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo
Vår ref.: 98/2741-155 408/88-065
98/3825-138 408/88-091
Eramet Norway AS - Tillatelse til utslipp av kvikksølv
Oversendelse av klager
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
|
SFTs vedtak av 29.05.00 om tillatelse til utslipp av kvikksølv fra Eramet Norway Sauda og Eramet Norway Porsgrunn er påklaget både av Eramet Norway AS og av Miljøstiftelsen Bellona. Saken oversendes Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Som klagesak behandles de to sakene samlet. SFT endrer vedtaket om vilkår for spesialavfall. For øvrig tilrår SFT at vedtakene opprettholdes. |
SFTs vedtak av 29.05.00 om tillatelse til utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller fra Eramet Norway Sauda (ENS) og Eramet Norway Porsgrunn (ENP) er nå påklaget av
1) Eramet Norway AS i brev av 16.06.00
2) Miljøstiftelsen Bellona i brev av 20.06.00
2 Sakens historie
De 2 mangansmelteverkene i Sauda og Porsgrunn ble overtatt av Elkem i 1966 og solgt videre til Eramet 01.07.99. I forbindelse med overtagelsen ble det kjent at Eramets hensikt var å dekke en betydelig del av behovet for manganmalm ved de 2 verkene fra selskapets egen gruve i Gabon (Comilog-malm). Comilog-malmen er mer forurenset av kvikksølv enn andre vanlig benyttede manganmalmer.
I forbindelse med overtagelsen krevet SFT at Eramet Norway AS, som er driftsselskapet for de 2 smelteverkene, måtte søke om utslippstillatelse for kvikksølv. Etter en samlet vurdering ble det besluttet å gi utslippstillatelse i 2 trinn. Første trinn var en midlertidig tillatelse som skulle gjelde inntil permanent tillatelse ble gitt.
Den permanente tillatelsen skulle utarbeides etter at bedriften hadde klarlagt utslippsnivå, konsekvenser av utslippene samt muligheter for å redusere utslippene.
Midlertidig tillatelse ble gitt i brev av 30.08.99. Den midlertidige tillatelsen ble påklaget av flere miljøvernorganisasjoner, og Miljøverndepartementet tok endelig avgjørelse i saken 25.05.00, etter at saken på Miljøverndepartementets anmodning hadde vært ute på utvidet høring. Oppsummering av forhold knyttet til overtagelsen og den midlertidige tillatelsen er gitt i SFTs brev av 13.12.99 og 13.04.00 til Miljøverndepartementet.
I brev av 29.05.00 ga SFT permanent tillatelse til utslipp av kvikksølv fra de to smelteverkene. Formelt sett ble dette gjennomført som endring av bedriftenes utslippstillatelser av 19.11.92 for ENS og 24.08.92 for ENP. I de permanente tillatelsene er det fastsatt følgende utslippsgrenser:
For ENS er utslippsgrensene følgende:
- Fra renseanlegg for kvikksølv er installert og senest fra 01.06.01 gjelder en grense for maksimalt tillatt utslipp på 28 kg kvikksølv, beregnet som samlet utslipp i løpet av de siste 12 måneder. Omsøkt mengde er 36 kg/år. For støv er det fastsatt en grense på 10 mg/Nm3, hvilket også vil føre til at utslippet av andre tungmetaller enn kvikksølv kommer ned på et nivå som vurderes som akseptabelt også på lenger sikt.
For ENP er utslippsgrensene følgende:
- Fra renseanlegg for kvikksølv er installert og senest fra 01.06.01 gjelder en grense for maksimalt tillatt utslipp på 12 kg kvikksølv, beregnet som samlet utslipp i løpet av de siste 12 måneder. Omsøkt mengde er 15 kg/år. For støv er det fastsatt en grense på 10 mg/Nm3.
Inntil de nye utslippsgrensene gjøres gjeldende, gjelder de utslippsgrenser som Miljøverndepartementet fastsatte i brev av 25.05.00 etter at departementet hadde behandlet klagene på de midlertidige utslippstillatelser av 30.08.99.
De fastsatte utslippgrensene er av SFT vurdert som forsvarlige på kort sikt. På lengre sikt ønsker imidlertid SFT å fastsette strengere grenser, og SFT har derfor i tillatelsene av 29.05.00 gitt forhåndsvarsel om at verkenes utslippstillatelser fra 1992 vil bli vesentlig fornyet med virkning fra 01.01.03 og at det i denne sammenheng vil bli fastsatt strengere utslippsgrenser for kvikksølv. SFT antar at det på dette tidspunkt vil være mulig å rense minst 60 % av tillatt restutslipp basert på utslippsgrensen fra 01.06.01. Dette tilsvarer en fremtidig utslippsgrense på 5 kg/år fra ENP og 11 kg/år fra ENS.
3 Klagene
3.1 Klage fra Eramet Norway AS
Klagen omfatter følgende forhold:
Bedriften påklager de fastsatte utslippsgrenser for kvikksølv og anmoder om at gjeldende utslippsgrenser opprettholdes. Følgende forhold legges til grunn for klagen:
- EN hevder at SFT ikke har vært konsekvent mht begrunnelse for endring av tillatelsene. I forhåndsvarsel er det i følge EN benyttet § 18, 1. ledd, pkt 1 som hjemmel, mens det i tillatelsen er benyttet § 18, 1. ledd, pkt 2 og 3 som hjemmel. EN hevder at de ikke har hatt anledning til å belyse de forhold som er knyttet opp mot pkt 2 og 3.
- EN hevder at de økonomiske konsekvenser er for store i forhold til miljøgevinsten til at § 18 kan benyttes til endring av gjeldende tillatelse.
- EN fremholder at dagens utslippsnivå ikke medfører noen risiko for skader på helse og miljø i nærområdene.
- Krav om rensing av kvikksølv er ikke stilt til noen av ENs konkurrenter i noe annet land.
- EN hevder at hvis norsk manganindustri må utfases som følge av for strenge pålegg, vil utslippene fra andre land øke, og det samme gjelder det globale nedfall av kvikksølv.
- Gjeldende utslippsgrenser er basert på foreliggende kunnskaper om renseteknologi. Ifølge EN foreligger det ikke tilgjengelig teknologi som imøtekommer SFTs krav. Det innebærer betydelige kostnader å implementere den teknologien som allerede er kjent.
- EN finner det urimelig at SFT fastsetter utslippsgrenser som i realiteten vil begrense bedriftens bruk av egen malm. Dette vil påføre EN betydelige økonomiske byrder, og forholdet strider mot den praksis SFT har i forhold til andre bedrifter. EN påpeker at investeringskostnader i renseanlegg samt kostnader ved ikke å kunne benytte egen malm før ca 01.06.01, vil beløpe seg til 250-350 mill NOK.
- EN påpeker at det planlagte renseanlegget vil kunne gi lavere utslipp enn det som tilsvarer den forutsatte rensegrad på 95 %, men forutsetningen om 95 % må opprettholdes i en innkjøringsfase. EN har forståelse for at SFT i fremtiden kan endre dagens utslippsramme, dersom høyere rensegrad over tid kan oppnås med tilstrekkelig driftssikkerhet, ut fra et forsvarlig kostnadsbilde og ressursbruk.
- EN hevder at SFTs vedtak om ny utslippsgrense for støv er gjort uten tilfredsstillende forhåndsvarsling. Videre hevdes at kravet er strengere enn tilsvarende krav til annen norsk industri. EN påklager likevel ikke denne delen av vedtaket fordi de planlagte rensetiltak for kvikksølv vil medføre en betydelig reduksjon av støvutslippene til luft. EN anmoder imidlertid om at utslippsgrensen for støv baseres på årsmiddel og ikke på månedsmiddel.
- EN påklager SFTs vilkår om at avfallet fra renseprosessen skal leveres til NOAHs anlegg på Langøya. EN hevder at bedriften må kunne stå fritt til å kunne levere avfallet til godkjente avfallsmottakere.
- EN påpeker behovet for forutsigbarhet mht rammebetingelser, ut fra de betydelige investeringer som må foretas.
Vedrørende bedriftens begrunnelser vises til brev av 19.05.00, 16.06.00, 26.07.00 og 30.07.00.
3.2 Miljøstiftelsen Bellonas bemerkninger til klagen fra Eramet Norway AS
Bellona har fått tilsendt Eramets klage, men har ikke kommentert den.
3.3 Klage fra Miljøstiftelsen Bellona
Bellona mener at utslippsgrensen for kvikksølv er satt for høyt, både før og etter at renseanlegg er installert. Bellona synes det er spesielt beklagelig at installering av renseanlegg kun gir en reduksjon på 11 kg kvikksølv totalt, med andre ord vil dette lett bli oppfattet som at industrien pålegges dyr rensing med marginal miljøeffekt.
Bellona viser til at Eramet har kunnet holde kvikksølvutslippet nede ved å benytte malm fra andre gruver enn selskapets egen gruve i Comilog og mener at selskapet ikke har noe krav på å benytte egen malm, selv om de derved stiller svakere i konkurransen med andre selskaper som har gruver med renere malm. Det påpekes at utslippsgrensen bør fastsettes ut fra en forutsetning om at det også skal brukes malm med lavt kvikksølvinnhold.
Bellona konkluderer med forslag om en 3 trinns utslippstillatelse med følgende utslippsgrenser:
- 5-6 kg ved hvert av verkene frem til renseanlegg er på plass, senest 1. april 2001.
- En utslippstillatelse fra 1. april til 1. oktober 2001 som baseres på rensegrad 97 % og på en råvaresammensetning som ikke bare er basert på Comilog-malm.
- Utslippstillatelse som er "miljømessig forsvarlig på lengre sikt" etter at drift av renseanlegg er optimalisert og har oppnådd en rensegrad på tilnærmet 99 %.
Bellona anmoder prinsipalt departementet om å treffe nye vedtak i saken. Det anmodes om at det fastsettes utslippsgrenser også for de andre tungmetallene. Bedriftene må pålegges å ha renseanlegg på plass senest 1. april 2001, og tillatelsen utformes i overensstemmelse med forslaget i foregående avsnitt.
3.4 Eramets bemerkninger til klagen fra Miljøstiftelsen Bellona
EN påpeker at en rensegrad på 98 % kan være mulig, men at dette forutsetter store ressurser for å optimalisere renseutstyr og forbedre eksisterende produksjonsutstyr og
-teknikker. EN ser det som et viktig mål å oppnå en slik rensegrad på sikt. En slik forbedring vil kreve investeringer i tillegg til de 80 mill NOK som forventes benyttet for å oppnå en rensegrad på 95 %.
EN gir også uttrykk for uenighet med Bellona om nytteverdien av renseanleggene. Videre begrunner bedriften sitt syn på at de lokale effekter av kvikksølvutslippene i Grenland er minimale.
Bedriften hevder også at mindre bruk av Comilog-malm i Norge sannsynligvis ikke automatisk medfører lavere forbruk av Comilog-malm globalt. Derved er det mulig å tenke seg at et redusert forbruk av Comilog-malm ved de norske verkene som er utstyrt med renseanlegg, vil bli kanalisert ut i markedet til manganprodusenter som ikke har renseanlegg.
4 SFTs vurdering av klagene
4.1 Klagen fra Eramet Norway
I deler av bedriftens klage er det referert til gjeldende tillatelse. SFT antar at Eramet her mener de midlertidige tillatelser av 30.08.99 til utslipp av kvikksølv for ENS og ENP.
Hjemmel for endringer
Enten endringsvedtak treffes med hjemmel i forurensningsloven § 18 første ledd nr 1 eller nr 2 og nr 3, skal det ved avgjørelsen legges vekt på kostnadene endringene vil påføre forurenseren sammenholdt med de fordeler og ulemper endringene for øvrig vil medføre, jf § 18 andre ledd. Dette er i stor grad den samme avveining som må foretas ved vedtak truffet med hjemmel i forurensningsloven § 11, jf § 11 fjerde ledd.
Hensikten med å gi kvikksølvtillatelser i to trinn var nettopp at bedriften skulle få tilstrekkelig anledning til å belyse de forhold som er av betydning ved avveiningen etter § 18, første ledd nr 2 og 3, jf andre ledd. Senere har bedriften redegjort både for resultatene av forsøkene med renseanlegg, investeringskostnader ved renseanlegg samt de økonomiske konsekvenser ved ikke å kunne benytte egen malm. I bedriftens klage er det ikke nevnt forhold som SFT ikke er gjort kjent med på forhånd.
Økonomiske konsekvenser av SFTs vedtak
Dersom de 2 smelteverkene kun benyttet annen malm enn Comilog-malm, ville kvikksølvutslippene pr verk være 5-10 kg pr år, og SFT hadde i denne situasjonen på det nåværende tidspunkt neppe stilt krav om utslippsreduksjoner som ville medføre rensetiltak. Eramets begrunnelse for oppkjøpet av de to bedriftene er bl.a. å kunne benytte ca 400.000 tonn Comilog-malm pr år, hvilket innebærer et samlet kvikksølvinntak på 600 - 1.000 kg pr år (det er visse variasjoner i kvikksølvinnholdet i Comilog-malmen). Dette tilsvarer en andel Comilog-malm på 55-65 %.
Dersom bruk av vesentlige mengder Comilog-malm skal være mulig, må det en stund fremover aksepteres at kvikksølvutslippene blir høyere enn 5-10 kg pr verk pr år, selv om det installeres renseanlegg.
For SFT har derfor spørsmålet i praksis vært om det skal gis anledning til bruk av Comilog-malm. Forurensningsmessig ville det være gunstigst å sette grenser slik at det kun ville være mulig å bruke annen malm. Ved å vurdere de forurensningsmessige ulemper sammen med andre fordeler og ulemper, finner SFT det likevel forsvarlig å sette utslippsgrenser som tillater bruk av en viss mengde Comilog-malm. Men samtidig ønsker SFT å sette grensene så lavt at planlagt mengde Comilog-malm kun kan benyttes dersom verkene oppnår maksimalt optimalisering av drift av ovner og renseanlegg. I motsatt fall må bruk av Comilog-malm reduseres for at verkene kan overholde utslippsgrensene.
Dette er årsaken til at SFT har satt utslippsgrensene 20 % lavere enn de grensene Eramet har søkt om. Forskjellen tilsvarer 11 kg lavere kvikksølvutslipp pr år.
Dersom hele denne forskjellen må oppnås gjennom redusert bruk av Comilog-malm, vil dette medføre en kostnadsøkning for EN på totalt 14 mill NOK pr år
(jf utslippstillatelsene av 29.05.00).
Med den vekt som legges på reduksjon av kvikksølvutslipp i samfunnet for øvrig, er forholdet mellom miljøgevinst og ekstrakostnader ikke urimelig.
SFT er derfor ikke enig med bedriften i at forholdet mellom kostnader og miljøgevinst i dette tilfellet hindrer SFT i å benytte § 18 som hjemmel for nevnte endring av utslippsvilkårene.
SFT antar at en ekstrautgift på inntil 14 mill NOK først og fremst kan være aktuell i forbindelse med innkjøring av kvikksølvrenseanlegget, og at det senere gjennom optimalisert drift av smelteovner og renseanlegg vil være mulig helt eller delvis å unngå å måtte redusere bruken av Comilog-malm.
Bedriften gir i sitt brev av 16.06.00 uttrykk for at rensegraden bør kunne overstige 95 % på litt sikt. SFT har lagt vekt på bedriftens utsagn i møtet 27.07.00 om at rensegraden vil være svært avhengig av driftsstabiliteten på smelteovnene og at det her foreligger et forbedringspotensiale. Etter SFTs vurdering vil en forbedring også gi en rekke andre driftsmessige fordeler, og SFT antar derfor at bedriften vil satse maksimalt på dette.
Bedriften vil ikke ha noen nytte av så romslige utslippskrav at den kan øke andelen Comilog-malm ut over den mengde som er forutsatt i utslippssøknaden (350.000 - 400.000 tonn pr år, hvilket tilsvarer 55-65 % av malmbehovet). Økning av Comilog-andelen ut over dette vil øke eksplosjonsfare på ovnene og medføre kvalitetsproblemer.
SFT synspunkt er følgelig at vedtaket om utslippsgrenser bør opprettholdes. Ved å satse på stabil ovnsdrift og optimalisering av renseanlegget er det etter SFTs vurdering sannsynlig at bedriftens merutgifter blir beskjedne. Det vises for øvrig til at en rekke høringsinstanser har anbefalt SFT å fastsette enda strengere utslippsgrenser.
Tilgjengelig renseteknologi
SFT antar at dersom det avdekkes et behov for forbedret renseteknologi, vil leverandører av renseteknologi forsøke å dekke behovet. SFT minner i den forbindelse om at det for et par år siden ikke forelå tekniske løsninger som passet for manganverk, men at tilpasning av kjent teknologi til manganverk har kunnet gjennomføres relativt hurtig. SFT forventer at den teknologiske utviklingen vil bli videreført og at det på sikt vil være mulig å forbedre første generasjons renseanlegg slik at rensegraden forbedres. En slik utvikling koster penger, og for Eramet blir dette en avveining mellom investering i renseteknologi eller mindre bruk av Comilog-malm.
Skader i nærområdene
Bedriften påpeker at skader av kvikksølvutslipp ikke er noe problem i bedriftenes nærområder. Ut fra det SFT kjenner til, er dette synspunktet riktig.
På grunn av skadevirkninger av kvikksølv på helse og miljø har den norske regjeringen satset sterkt på å redusere norske bidrag til de globale kvikksølvutslipp. Kvikksølv er derfor medtatt på listen over de miljøgifter der utslippene skal elimineres eller reduseres vesentlig innen 2010. Dette målet fremgår av flere stortingsdokumenter, bl.a. Stortingsmeldingene nr 58 (1996-97) og nr 8 (1999-2000). På denne bakgrunn mener SFT at de krav som er stilt til Eramet, er nødvendige.
Konkurransesituasjonen
SFT går inn for å håndheve en tilnærmet lik praksis mht utslippskrav fra alle norske bedrifter som slipper ut kvikksølv. SFT kan likevel ikke forhindre at norske krav kan medføre konkurransemessige skjevheter i forhold til bedrifter i andre land.
Prinsipielt aksepterer SFT ikke at tillatelse til forurensende virksomhet i andre land skal medføre at slik tillatelse også må gis i Norge pga. konkurransesituasjonen. Norske miljømyndigheter vil imidlertid arbeide aktivt gjennom internasjonale fora for at utslippskrav i de forskjellige land skal bli harmonisert.
Videre er det SFTs prinsipielle syn at det ikke er noen selvfølge at en bedrift som benytter råvarer med spesielt forurensningspotensiale, skal ha likeverdige konkurranseforhold med bedrifter som baserer seg på renere råmaterialer.
Deponering av spesialavfall
SFT er for en stor del enig i bedriftens syn på vedtakets pkt 6 under "Øvrige vilkår" og tar klagen på dette punkt til følge (jf pkt 5 nedenfor).
Utslippsgrense for støv
EN hevder at det er mangelfull forhåndsvarsling av at SFT ønsker å fastsette utslippsgrense for støv.
I brev av 01.12.99 fra SFT er bedriften meddelt at det kan bli aktuelt å fastsette utslippsgrenser for enkelte tungmetallkomponenter og at dette ønskes gjort samtidig med fastsettelse av utslippsgrenser for kvikksølv. Senere har bedriften orientert SFT om at det er nødvendig å montere nye renseanlegg for støv i forkant av renseanlegget for kvikksølv. Dette vil automatisk redusere utslippene av tungmetaller som ikke foreligger i dampform. SFT ønsker i første omgang å kontrollere utslippene av tungmetaller gjennom regulering av støvutslippet, fordi dette er enklere å følge opp både fra SFTs og bedriftens side. (SFT har imidlertid tatt forbehold i utslippstillatelsen om at det kan bli aktuelt å fastsette spesifikke utslippsgrenser for enkelte tungmetallkomponenter).
SFT har for øvrig ingen plikt til å forhåndsvarsle konkrete utslippsgrenser som fastsettes i forbindelse med konsesjonssøknader.
SFT ønsker ikke å basere utslippsgrensen for støv på årsmiddel fordi dette kan medføre høyere utslipp over lengre perioder.
Langsiktige utslippskrav
Det vises til pkt. 7.
4.2 Klagen fra Miljøstiftelsen Bellona
SFT deler ikke Bellonas syn på miljøeffekten ved de planlagte rensetiltak. Uten bruk av Comilog-malm ville kvikksølvutslippene ha vært ca 5-10 kg pr verk pr år. Hensikten med installering av renseanlegg er å gjøre det mulig for Eramet å benytte egen malm innenfor realistiske rammer og innenfor forsvarlige utslippsgrenser. Den reelle nytteverdien av renseanleggene er at de fjerner ca 95 % av kvikksølv i inngående råmaterialer.
Bellona påpeker at bedriften må forutsettes også å benytte malm som ikke inneholder kvikksølv.
Dette ligger i bedriftens egne forutsetninger om at det av sikkerhetsmessige og kvalitetsmessige grunner bare kan benyttes 55-65 % Comilog-malm, tilsvarende 350.000 - 400.000 tonn Comilogmalm pr. år.
Bellona påpeker at det ved fastsettelse av utslippsgrenser bør forutsettes at rensegraden er minst 97 %. Bedriften har også tro på at det foreligger forbedringsmuligheter utover de 95 % som er garantert av leverandøren.
SFT ønsker i startfasen å fastsette grenser som er i overensstemmelse med nominelle kapasiteter. For det første er renseanlegget ennå ikke prøvet i full skala, og for det andre er reell rensegrad avhengig av driftsstabilitet både for smelteovner og renseanlegg. I denne fasen ønsker SFT å stille krav som bedriften med rimelig sannsynlighet kan klare å oppfylle. SFT har imidlertid fastsatt utslippsgrensene på en slik måte at bedriften har et økonomisk insitament til å drive anleggene så bra som mulig for på den måten å unngå å måtte redusere bruken av Comilog-malm.
SFT viser også til forvarselet om strengere utslippsgrenser på noen få års sikt.
I praksis er det noenlunde samsvar mellom SFTs krav og Bellonas ønsker, men synet på hva som er en realistisk gjennomføringsplan for forbedringene, avviker en del.
SFTs syn på Bellonas øvrige kommentarer skulle fremgå av merknadene under pkt 4.1.
5 SFTs endring av eget vedtak
På grunnlag av bedriftens klage har SFT vedtatt å endre vedtakets pkt 6 i kapitlet "Øvrige vilkår".
Nytt pkt 6:
" Fast og flytende avfall fra støvfilteret foran kvikksølvrenseanlegget og fra kvikksølvrenseanlegget skal leveres til behandlingsanlegg for spesialavfall som har tillatelse til å motta kvikksølvholdig avfall. SFT kan gi særskilt tillatelse til at avløpsvann kan ledes til bedriftens vannrenseanlegg og at fast avfall kan deponeres på bedriftens eget spesialavfallsdeponi. "
6 SFTs anbefaling overfor Miljøverndepartementet
Med unntak av endringen spesifisert under pkt. 5 ovenfor anbefales at SFTs tidligere vedtak opprettholdes.
Vedlagt følger nevnte klagebrev samt de øvrige relevante saksdokumenter.
7 Vedrørende forhåndsvarsel om nye utslippsgrenser med virkning fra 2000
(Kun til orientering)
Som tillegg til tillatelsen av 29.05.00 er det gitt forhåndsvarsel om at SFT vil foreta innstramming av utslippsgrensene for kvikksølv i forbindelse med at bedriftene vil få nye utslippstillatelser fra 2003. Hensikten med å gi forhåndsvarselet i tilknytning til tillatelsen av 29.05.00, er å gi bedriften mer forutsigbare rammebetingelser.
Bedriften har i brev av 30.07.00 og i møte med SFT 27.07.00 gitt sine kommentarer til forhåndsvarselet. Bedriften finner det urimelig dersom utslippsvilkårene skal kunne endres allerede 1 ½ år etter at kvikksølvrenseanleggene er startet opp. Bedriftens krav er at utslippsgrensene som gjøres gjeldende fra 01.06.01, skal gjelde i minst 5 år.
Bedriftens begrunnelse er at det vil ta tid å finne ut om første generasjons renseanlegg vil være tilstrekkelig for de fremtidige utslippskravene. Rensegraden vil være avhengig både av selve renseanlegget og av driftsstabiliteten på smelteovnene. For å optimalisere driftsstabiliteten opplyser bedriften at det vil være nødvending både med utviklingsinnsats og investeringer. Det vil også ta tid å få frem forbedret renseteknologi dersom det viser seg at første generasjons teknologi ikke er god nok for de fremtidige kravene.
Dersom utslippsvilkårene endres for raskt, får bedriften heller ikke tilstrekkelig sikkerhet for at investeringen på 80 mill kr i renseanlegg kan finansieres gjennom optimal bruk av egen malm. Eramet hevdet i møtet 27.07.00 at det ikke vil være mulig å investere 80 mill kr i renseanlegg uten at foreliggende utslippsgrenser beholdes over et lengre tidsrom
Bedriften påpeker også at den har som policy å minimalisere utslippene og at den ønsker en åpen og kontinuerlig dialog med SFT om forbedringsmuligheter og utvikling av utslippskrav.
SFT ser bedriftens behov for å unngå for raske endringer av utslippsgrensene, men synes på den annen side at 5 år uten ytterligere reduksjon er for lenge.
Ved fastsettelse av vilkårene i utslippstillatelsene som skal gjelde fra 2003, vil SFT selvsagt legge vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre (jf forurensningsloven § 11 og § 18).
I praksis innebærer dette at SFT ved fastsettelse av nye utslippsgrenser bl.a. vil vurdere hvilke utslipp og hvilken rensegrad som er oppnådd på dette tidspunkt, hvilket forbedringspotensial som foreligger, teknologiske muligheter og investeringskostnader knyttet til nye eller forbedrede rensemetoder, samt hva som er realistisk tidspunkt for endring av utslippsgrenser.
SFT endrer 2. avsnitt i kapitelet "Varsel om endring av utslippstillatelse".
Avsnittet erstattes med følgende:
" I tillatelsen som skal gjelde fra 2003, ønsker SFT å fastsette en utslippsgrense for kvikksølv som er akseptabel også på lang sikt og som er i overensstemmelse med miljømålene i forannevnte stortingsmeldinger. SFT forventer at dette kan muliggjøres gjennom forbedret renseteknologi eller optimalisering av de planlagte renseanlegg i kombinasjon med bedre drift av smelteovnene. Målet er at minst 60 % av tillatt restutslipp basert på utslippsgrensen fra 01.06.01, skal renses så snart som mulig.
Fastsettelse av utslippsgrenser vil bli basert på SFTs vurdering av de forurensningsmessige ulemper sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. I denne sammenheng vil det også bli fastsatt fra hvilket tidspunkt nye utslippsgrenser skal gjelde."
For ordens skyld gjøres oppmerksom på at forhold knyttet til forhåndsvarselet ikke inngår i klagebehandlingen. Når SFT senere gjør vedtak i saken, vil vedtakene kunne påklages til Miljøverndepartementet.
Med hilsen
Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen
Erik Høygaard
Seksjonssjef
Vedlegg: Sakens dokumenter
Kopi:
|
Fylkesmannen i Rogaland |
Sauda kommune |
Norges Naturvernforbund |
|
Miljøstiftelsen Bellona |
Naturvernforbundet i Rogaland |
Kjemisk Forbund |
|
Eramet Norway AS |
Eramet Norway AS |
Grenland Natur og Ungdom |
|
Fylkesmannen i Telemark |
Porsgrunn kommune |
Skien kommune |
|
Naturvernforbundet |
Naturvernforbundet i Grenland |
Telemark fylkeskommune |
|
Arbeidstilsynet |
Nome kommune |
Bamble kommune |
|
Direktoratet for |
Arbeidstilsynet |
|
|
Astrid Lise Pettersen |
Jan Birger Eide |
Les også:
Tidligere dokumenter i forbindelse med kvikksølvutslipp fra Eramet Norway AS i Sauda og Porsgrunn