Egersund Sildoljefabrikk A/S Postboks 100 4379 Egersund

Dato: 19.03.01

Vår ref.: 2000/1117 - , 408/2000-037

Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse

Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 12.05.2000.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 18 og § 11, jfr. § 16.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jfr. forurensningsloven § 56.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Begrunnelse for avgjørelsen

Fiskeolje-/fiskemelindustrien ble meddelt tillatelser for utslipp til vann og luft på syttitallet. På grunn av den teknologiske utviklingen innen bransjen og den generelle utviklingen av miljøkrav til industriell virksomhet, fant SFT å ville oppdatere/revidere disse utslippstillatelsene. Alle bedriftene i bransjen ble derfor pålagt å søke nye utslippstillatelser.

Egersund Sildoljefabrikk A/S har i forbindelse med oppdateringen søkt om utslippstillatelse for utvidet produksjon for å kunne ha mulighet for å prosessere råstoffet når det er tilgjengelig. Det er søkt om tillatelse til å øke driftstiden fra 180 døgn til 350 døgn pr. år. Dette vil innebære at produksjonen av fiskemel vil kunne øke fra ca. 30.000 til inntil ca. 45.000 tonn pr. år, mens produksjonen av fiskeolje vil kunne øke fra ca. 10.000 tonn til inntil ca. 20.000 tonn pr. år.

Produksjon av fiskemel og fiskeolje til fôr for oppdrettsnæringen er en viktig utnyttelse av fiskeressursene. Prosessene medfører imidlertid utslipp til luft, som kan gi luktulemper i nærområdene til fabrikkene. Dessuten medfører virksomheten relativt betydelige utslipp til vann av organisk stoff, ikke minst av nitrogenholdige forbindelser.

Egersund Sildoljefabrikk A/S har gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene (vasking og forbrenning av røykgassene, samt fortynning ved utslipp gjennom skorstein) og vurderer ytterligere tiltak. Deler av prosessavløpsvannet renses i sil og fettavskiller. Alt prosessavløpsvann ledes ut på 7 m dyp i havnebassenget i Egersund. Bedriftens beliggenhet medfører at det er lite støyulemper for nabobebyggelsen. Bedriften mottar avfall fra fiskeforedlingsindustrien som råstoff og benytter også noe eget avfall i produksjonen. Alt øvrig avfall fra bedriften leveres til godkjente ordninger.

Økt produksjon vil medføre økte utslipp til vann og økt risiko for episoder med luktulemper. SFT har tatt hensyn til dette, samt til de merknader som naboer, kommunen, Fylkesmannen i Rogaland og andre har gitt, ved behandlingen av søknaden.

SFT har satt krav til råstoffkvaliteten, siden denne påvirker utslippet til vann og mulige luktulemper. Videre er kravet til utslipp av suspendert stoff til vann skjerpet og bedriften skal rense prosessavløpsvannet for fett og suspendert stoff i tilstrekkelig dimensjonert renseanlegg. Utslippene til vann er selv med skjerpede krav relativt betydelige, også ved dagens produksjon. Siden utskiftningsforholdene i havnebassenget er dårlige, er bedriften pålagt å utrede og å etablere et alternativt utslippssted for deler av prosessavløpsvannet. Bedriften er videre pålagt å delta i en resipientundersøkelse, når bedriftens og kommunens tiltak er gjennomført. Resultater fra denne undersøkelsen kan medføre pålegg om ytterligere utslippsreduserende tiltak eller overføring av resten av utslippet til bedre resipient. Den vil også bli lagt til grunn ved vurdering av en eventuell fremtidig produksjonsøkning.

Selv om virksomheten ved Egersund Sildoljefabrikk A/S indirekte kan medføre utslipp til vann fra fiskebåtenes vask av utstyr, lensing og spyling, er det båtenes eget ansvar å etterleve gjeldende regler. SFT mener derfor at dette ikke kan reguleres gjennom utslippstillatelsen til Egersund Sildoljefabrikk A/S.

SFT er opptatt av at luktulempene fra bedriften skal reduseres. Bedriften er derfor som tidligere pålagt å rense prosessluften før utslipp og å begrense diffuse utslipp mest mulig. Det er en målsetning at driften ved anlegget ikke skal bidra til lukt i boligområdene med mer enn 5 ganger luktterskelverdien. Ved dette nivået vil folk flest ikke kunne identifisere luktulemper. Bedriften skal kartlegge sitt bidrag gjennom målinger og beregninger og eventuelt også redegjøre for tiltak som sikrer at den fastsatte grensen overholdes. Dette kravet er i tråd med tilsvarende krav til danske fiskemel-bedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav Fylkesmannen har gitt til fôrprodusenter.

Med den beliggenhet bedriften har, kan lukta påvirke ganske mange mennesker i Egersund. SFT har derfor ikke villet gi tillatelse til økt produksjon ut over dagens produksjon, før det er avklart at bedriften overholder de nye luktkravene.

Siden det er en teoretisk mulighet for dannelse av dioksinforbindelser i forbrenningsprosessen, har SFT funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få gjennomført en vurdering av mulighetene for dette. Vurderingen kan gjerne gjøres gjennom et samarbeid innen bransjen.

Krav til kjelanlegg, til støy og til avfallsbehandling er satt i tråd med nasjonale retningslinjer og forskrifter. Våtorganisk avfall fra bedriften vil i fremtiden trolig ikke bli tillatt utnyttet i produksjonen, og bedriften er pålagt å utrede fremtidig disponering av dette avfallet. Videre skal bedriften utarbeide et måleprogram for kontroll av at utslippskrav og andre krav overholdes.

Det er ingen tvil om at en lokalisering av en fiskemelfabrikk i nærheten av bymessig bebyggelse vil gi konflikter knyttet til lukt. SFT vurderer det slik at det gjennom målrettet og systematisk arbeid vil være mulig å redusere luktulempene fra bedriften. Inntil dette har gitt resultater, vil imidlertid SFT, som nevnt, ikke gi tillatelse til den økningen i produksjonen som det er søkt om, selv om dette betyr at bedriften ikke får full fleksibilitet til å utnytte tilgjengelig råstoff. I denne vurderingen ligger også behovet for å begrense utslippene til vann til en relativt dårlig resipient.

Tillatelsen og en mer omfattende beskrivelse av saksgangen og begrunnelse følger som vedlegg til dette brev.

Frister

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Per Antonsen (e.f.) 
seksjonssjef 

Egil Strøm
overingeniør

Vedlegg: 
Utslippstillatelse med vilkår
Begrunnelse for avgørelsen

Kopi til:

Eigersund kommune 
Miljøavdelingen 
Postboks 580
4379 Egersund

Eigersund Havnevesen
Postboks 117
4379 Egersund

Arbeidstilsynet 7.distrikt 
Postboks 3133 Hillevåg 
4095 Stavanger

Fylkesmannen i Rogaland
Postboks 59
4001 Stavanger

Norges Fiskarlag 
Pirsenteret 
7462 Trondheim

Fiskarlaget Vest
Postboks 4091 Dreggen
 5835 Bergen

Utslippstillatelse

for

Egersund Sildoljefabrikk A/S

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16 og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 12.05.00, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 9. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen gjelder fra d.d. og erstatter utslippstillatelse av 18.12.75, gitt av Miljøverndepartementet, med senere endringer.

Bedriftsdata:

Bedrift:	Egersund Sildoljefabrikk A/S	Beliggenhet:	gnr.47, bnr. 11
Bransje:	Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer	Kommune:	Eigersund
Postadr:	Postboks 100	Fylke:	Rogaland
Poststed:	4379 Egersund

SFTs referanse:

Arkivkode: 408/2000 - 037

Tillatelse gitt:	Endringsnummer:			Endret:
Egil Strøm overingeniør			Per Antonsen (e.f.) seksjonssjef

1. Produksjonsforhold/utslippsforhold:

Tillatelsen gjelder for en årlig produksjon av inntil 30.000 tonn fiskemel og inntil 10.000 tonn fiskeolje.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

Tillatelsen gjelder også fyringsanlegg.

De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Tillatelsen omfatter også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår, så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

2. Generelle vilkår

2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig

All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

2.2. Energieffektivitet

Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

2.3. Utnyttelse av spillvarme

Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.

3. Utslipp til vann

3.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder:

Utslipps- komponent	Utslipps- kilde	Utslippsgrenser		Gjelder fra
		Konsentrasjons-grense g/tonn råstoff	Midlingstid
Suspendert organisk stoff (S-TS)	Prosessanlegget*	300	døgn	d.d.

* Inkluderer også avløpsvann fra rengjøring, lossing, spyling, o.l.

3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.

Vannforbruket skal generelt begrenses i så stor grad som mulig.

Avløpsvann fra lossing, vaske- og spylevann o.l. skal passere en tilstrekkelig dimensjonert sil og fettavskiller før utslipp. Fettavskilleren skal dimensjoneres slik at utslippet av fett ikke overstiger 100 mg/l. Sil og fettavskiller skal etterses og tømmes regelmessig.

Lagertanker og lignende skal sikres på en slik måte at eventuelle uhell ikke medfører utslipp til sjø.

3.3. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.

Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jfr. internkontroll-forskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983. Ny forskrift forventes å tre i kraft 1. kvartal 2001.

3.4. Sanitæravløpsvann

Sanitæravløpsvannet skal etter rensing i 2-kamret tank ledes til utslipp i havnebassenget.

Bedriften kan senere bli pålagt å tilknytte sanitæravløpsvannet til kommunalt nett på vilkår som kommunen setter.

3.5. Utslippssted for prosessavløp

Avløpsledningen for prosessavløp skal inntil videre føres ut i havnebassenget på minst 7 m dyp.

Innen 31.12.2001 skal bedriften utrede alternativt utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg og urent kondensat. Nytt utslippsted for dette avløpsvannet skal være etablert innen 31.12.2002.

Ledningene skal være godt forankret og klart avmerket på kart.

Der det er skipsfart, skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven, § 6, 3. ledd/ §18, 1.ledd. Myndighet for dette er havnestyret i områder der det er etablert lokal havneadministrasjon, og ellers Kystverkets distriktskontor.

3.6. Mudring

Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jfr. forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997.

4. Utslipp til luft

4.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder:

Utslipps- komponent	Utslipps- kilde	Utslippsgrenser*		Gjelder fra
		Konsentrasjons-grense, mg/Nm3	Midlingstid
NOx	Fyringsanlegg	300	12 timer	dd
Støv	Fyringsanlegg	50	12 timer	dd
CO	Fyringsanlegg	10	½ time	dd

*Gjelder ved 3 volum% O₂

Krav til luktutslipp fremgår av pkt. 4.2.

4.2. Bedriftsinterne tiltak, renseanlegg m.m.

Alle aktiviteter som kan føre til utslipp av lukt til omgivelsene, må foregå mest mulig innelukket. Lasting, lossing, lagring av råvarer/ferdigprodukt og eventuell ventilasjon fra produksjonsområder, må skje på en slik måte at minst mulig luft slippes urenset ut i omgivelsene. Bedriften skal være særlig aktpågivende når vindretningen er mot byen, og ved eventuelt mottak av råstoff av dårlig kvalitet (jfr. pkt. 5).

Aktivitetene må være lagt opp på en slik måte at sjenerende støv ikke slipper ut av produksjons- og transportsystemene. Bedriften skal innen 31.12.2001 dokumentere at nødvendige tiltak for å hindre utslipp av støv er gjennomført.

All prosessluft skal renses før utslipp tl luft.

Diffuse utslipp skal ikke gi vesentlige luktsjenanse utenfor bedriftens område. Bedriften skal i sin daglige drift begrense luktsjenanse fra diffuse utslipp mest mulig.

Innen 30.09.2002 skal driften av virksomheten ikke medføre at virksomhetens samlede bidrag til luktbelastningen overskrider fastsatte luktgrenseverdier. Disse grenseverdiene er 5 LE/Nm³ i bolig- og byområder og 10 LE/Nm³ i industriområder, med en midlingstid på 1 minutt (LE = luktekvivalenter).

Bedriften skal innen 30.09.2001 gjennomføre kartlegging og beregning av spredningen av luktstoffer for å dokumentere bedriftens bidrag til luftimmisjonen. Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal skje i henhold til danske retningslinjer, jfr. pkt. 11.2.

Om nødvendig skal bedriften innen 31.03.2002 beskrive tiltak og en tidsplan for å redusere luktende utslipp og derved bringe bedriftens bidrag til luktimmisjonen innenfor fastsatte grenser.

Bedriften skal etablere et system for registrering av klager. Oversikt over registrerte klager skal vedlegges den årlige egenrapporteringen, jfr. pkt. 11.2.

4.3. Forbruk av brensel

Det kan brukes inntil 10.500 tonn/år av fossilt brensel, propan og lavsvovlig (LS) fyringsolje med maksimalt 1 % svovel. Ved en vesentlig overgang fra propan til LS-olje i forhold til forbruket i 1999, skal SFT informeres.

4.4. Krav til utslippshøyde

Røykgassene fra fyringsanlegget skal ledes ut minimum 20 m over bakken.

Det må sikres at avgasser og røykgasser får tilstrekkelig løft for å unngå nedslag, gjennom tilstrekkelig utslippshastighet og røykgasstemperatur, samt tiltak som jethette el.

SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn antatt.

5. Kjemikalier og råstoffer

Bedriften skal etterstrebe å benytte råstoff av god kvalitet. Totalt flyktig nitrogen (TFN) skal ikke overskride 100 mg/100 g råstoff. Dette er normalkravet, men dersom det unntaksvis behandles råstoff av dårligere kvalitet enn 100 mg/100 g råstoff skal SFT varsles. Råstoff med mer enn 200 mg TFN/100 g råstoff er å betrakte som avfall og skal behandles deretter.

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jfr. punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for negative effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Dette skal også inkludere prosedyrer med sikte på å redusere luktulemper ved håndtering av råstoff av dårlig kvalitet.

Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper eller ved sin bruk i bedriften kan medføre helse- eller miljøskader, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader.

6. Støy

6.1. Maksimalt tillatt støynivå

Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:

Hverdager 0600-1800	Kveld 1800-2200 Søn- og helligdager 0600-1800	Natt 2200-0600	Gjelder fra
50	45	40	d.d

Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.

7. Avfall

Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense genereringen av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til produksjonen, eventuelt benyttes i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt. Forbrenning av avfall er ikke tillatt uten særskilt tillatelse.

Produksjonsavfall og rester av råstoff skal til enhver tid tas hånd om på en slik måte at det ikke gir ubehagelig lukt, hverken inne i produksjonslokalene/lager eller utenfor bedriften.

Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall eller utnyttes i egen produksjon. Bedriften skal innen 31.12.2001 utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall, inkludert råstoff av dårlig kvalitet, gjerne i samarbeid med andre virksomheter med tilsvarende avfall.

For øvrig skal forbruks- og produksjonsavfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.

Spesialavfall skal håndteres i samsvar med forskrift om spesialavfall av 10. september 1996, med senere endringer.

8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

8.1. Miljørisikovurdering

Den gjennomførte miljørisikoanalysen og en beskrivelse av gjennomførte riskoreduserende og forebyggende tiltak skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jfr. punkt 10.1.

Bedriften skal kontinuerlig vurdere tiltak for å redusere risiko for akutte utslipp, som kan gi helse- eller miljøskade, inkludert luktulemper, så vel inne på bedriftens område som utenfor.

8.2. Beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og iverksatte risikoreduserende tiltak, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.

8.3. Varsling

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.

9. Videre undersøkelser og utredninger

9.1. Utredninger i forbindelse med utslipp samt støy og avfallsbehandling

Bedriften er ansvarlig for at det blir gjennomført en vurdering av om bedriftens prosesser kan føre til utslipp av dioksinforbindelser. Rapport skal leveres SFT innen 30.09.2001.

Bedriften kan bli pålagt ytterligere utredninger med sikte på å redusere utslipp til vann, luktulemper og støyulemper, dersom SFT finner det nødvendig. Bedriften kan også bli pålagt ytterligere kartlegginger av luktulemper i nærområdet. Bedriften skal i samarbeid med kommunen delta i en eventuell fremtidig resipientundersøkelse, når tiltak knyttet til bedriftens vannutslipp og kommunal kloakk er gjennomført.

9.2. Teknisk miljøanalyse

Bedriften skal innen 30.06.2001 sende SFT en redegjørelse for oppfølgingen av den tekniske miljøanalysen fra 1996.

10. Internkontroll og driftsregularitet

10.1. Internkontroll

I henhold til forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

10.2. Overholdelse av grenseverdier

Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.

Bedriften skal innen 24 timer varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

10.3. Vedlikeholdsplikt

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

10.4. Driftsregularitet og renseeffekt ved renseanleggene

Ett år etter at nye renseanlegg er satt i drift, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for anleggets driftsregularitet og renseeffekt. Dersom renseanlegget ikke har virket tilfredsstillende, skal bedriften legge frem forslag til forbedringer. Bedriften plikter å varsle SFT når nye renseanlegg m.v. settes i drift.

11. Målinger av utslipp og rapportering

11.1. Kontrollklasse

Bedriften er plassert i kontrollklasse 3.

11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT

Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft fra fyringsanlegget og utslipp til vann. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen 30.09.2001. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.

Ved klage på støy og lukt kan bedriften bli pålagt målinger for å dokumentere henholdsvis støynivåene og luktimmisjonsbidraget knyttet til bedriftens virksomhet. Disse målingene av luktimmisjonsbidraget vil komme i tillegg til den kartleggingen som er krevet i pkt. 4.2.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.

Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal foretas etter retningslinjer gitt i "Vejledning nr. 4/1985 om begrænsning af lugtgener fra virksomheder", gitt av Miljøstyrelsen i Danmark.

Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.

Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Heri skal inngå en rapportering av klager på lukt og støy, samt av tiltak som er gjennomført i tilknytning til dette. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av forurensningsmyndigheten.

12. Utskifting av utstyr

Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jfr. § 19 i forurensningsloven.

13. Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

14. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eier eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

15. Inspeksjoner

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid.

Vedlegg til tillatelse

SFT-ref. 408/2000-037

Begrunnelse for avgjørelsen

1 Hva saken gjelder

Egersund Sildoljefabrikk A/S ble meddelt utslippstillatelse med brev av 18.12.75 fra Miljøverndepartementet. I forbindelse med at SFT ønsket å revidere/oppdatere utslippstillatelsene for sildolje-/sildemelindustrien, ble hele bransjen bedt om å sende inn fornyet søknad om utslippstillatelse. Egersund Sildoljefabrikk A/S søkte i brev av 12.05.00 om tillatelse til å øke produksjonskapasiteten, knyttet til utvidet driftstid ved anlegget. Driftstiden ønskes utvidet fra 180 til 350 døgn pr. år, slik at bedriften kan ta imot fisk når den er tilgjengelig. Dette vil innebære en ca. 50% økning av produksjonen, dersom driftstiden utnyttes fullt.

Denne utslippstillatelsen er en oppdatering av tidligere utslippstillatelse, i tråd med endringer i lovverket og med den tekniske utvikling innen bransjen, både når det gjelder produksjonsprosesser og renseprosesser. Det er lagt an på å følge nasjonale og internasjonale standarder for tilsvarende saker/bransjer.

2 Beliggenhet, nabo- og resipientforhold

Egersund Sildoljefabrikk A/S ligger på sørvestlige enden av Eidet mellom Kontrari og Lindøy i Egersund med grense mot sjøen mot vest og øst. Området er regulert til industri. Tilstøtende område i nord er regulert til LNF-område, og tilstøtende område i sør båndlagt til kulturformål. By- og boligområdet i Egersund ligger øst og sørøst for bedriften på andre siden av Vågen. Nærmeste bebyggelse, ett enkelthus og industri, ligger ca. 100 m fra fabrikken. Korteste avstand til bymessig bebyggelse er ca. 250 m.

Nabolaget opplever til tider luktulemper knyttet til driften av begge sildoljefabrikkene i Egersund.

Utslipp til vann (prosessavløp og sanitæravløpsvann) ledes til sundet mellom Egersund og Eigerøya. Eigersund kommune og annen industrivirksomhet leder også sitt avløpsvann til havnebassenget. Denne delen av fjordsystemet er relativt grunn og har dårlige utskiftningsforhold. Resipientundersøkelser viser at resipienten er negativt påvirket, av forurensninger, bl.a. synes bløtdyrsfaunaen å være påvirket av organisk forurensning. Eigersund kommune er derfor i gang med å lede den kommunale kloakken bort fra havnebassenget til rensing og utslipp ved Hestnes.

3 Produksjonsforhold

Aktivitetene knyttet til produksjon av fiskemel og fiskeolje kan deles i tre hovedaktiviteter:

1. Lossing av råstoff skjer ved pumping, hovedsakelig fra båt.

2. Produksjon

Råstoffet pumpes fra råstofftankene til kokerne. Fritt vann fjernes ved siling, og fiskeråstoffet går til pressing. Presskaken går til tørking. Vann fra pressing blir dekantert, separert og inndampet. Deretter blir det blandet i presskaken og tørket.

Olje blir skilt ut under separeringen og blir deretter renset og lagret.

3. Energiproduksjon. Generelt er prosessene energikrevende. Egersund Sildoljefabrikk A/S benytter både olje og gass.

Bransjen har gjennom mange år søkt å redusere energiforbruket, og etter 1990 har det vært en nedgang i CO₂-utslippet pr. produsert enhet på ca. 25%. Ytterligere mulige reduksjoner i energiforbruket er beregnet til ca. 15% av dagens nivå.

4 SFTs saksbehandling

Den nye tillatelsen vil erstatte tidligere tillatelse av 18.12.75.

Søknaden er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11.07.83.

Søknaden har vært sendt på høring til Eigersund kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Fiskarlaget Vest. Et sammendrag av søknaden er kunngjort i pressen og sendt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Havnevesenet i Eigersund og Arbeidstilsynets 7.distrikt. Søknaden ble utlagt til offentlig innsyn i Eigersund kommune.

SFT har mottatt uttalelser fra Eigersund kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Norges Fiskarlag/Fiskarlaget Vest og Arbeidstilsynet 7.distrikt.

5 Uttalelser til søknaden

Eigersund kommune, Miljøavdelingen peker på at fabrikken ligger i/nær tettbebygd område og grenser til Egersund by. Dette medfører at det må stilles nødvendige krav til støy og lukt for å unngå ulemper for beboerne i disse områdene.

Bedriften ligger i område avsatt til industri. Det er tidligere avgjort av sildoljefabrikkene selv skal stå for rensingen av avløpsvannet. Det er derfor ikke tatt høyde for at prosessavløpet skal inn på det kommunale nettet eller renses i Hestnes Renseanlegg.

Eigersund kommune, Miljøstyret peker på at havneområdet er viktig for båtlivet og annet friluftsliv i kommunen. Det er derfor flere utspill i kommunen med sikte på å bedre vannkvaliteten i havnebassenget.

Kloakken fra store deler av Egersund sentrum slippes i dag urenset ut i Vågen, men kommunen bygger nå et renseanlegg i Hestnes for å lede dette avløpsvannet bort fra Vågen. Dette anlegget er ikke dimensjonert for å ta imot avløpsvann fra sildoljebedriftene. SFT bør vurdere resipientens evne til sjølrensing og sildoljefabrikkenes muligheter for å lede prosessvannet til en bedre egnet resipient. Videre bør det vurderes å installere måle- og registreringsutstyr som bedre kan dokumentere utslippene fra disse bedriftene. Dette vil bl.a. være viktig for politiets etterforsking av forurensningsepisoder.

Miljøstyret peker videre på at ny og forbedret teknologi, samt stigende krav til råstoffkvaliteten, har resultert i en vesentlig reduksjon av luftforurensninger. Luktplagen kan imidlertid til tider representere et lokalt problem. Fabrikkene bør derfor til enhver tid benytte best tilgjengelig teknologi for å redusere luftforurensningene.

Det er pekt på at det til tider forekommer klager på støy fra i hvert fall en av sildoljefabrikkene. Samtidig opplyses det at Egersund havn er et knutepunkt for sjøfart, med aktiviteter døgnet rundt, og at man oppfatter at sildoljebedriftene inngår som en naturlig del av næringsvirksomheten i en fiskerihavn.

Arbeidstilsynet 7.distrikt uttaler at de ikke har satt krav til arbeidsmiljøtiltak som kan ha betydning for ytre miljø, og de har heller ikke planer om dette.

Fylkesmannen i Rogaland peker på at avstanden til nærmest bolig og til tett bosetting er kort, og at utslipp av lukt sannsynligvis vil føre til reaksjoner i nabolaget. Bedriften bør derfor pålegges målinger av utslipp av lukt og beregninger av sitt bidrag til påvirkning på nabolaget. Bedriften må videre kartlegge rutinene for produksjonsprosesser, f.eks. lufting, renhold, lasting og lossing, med sikte på å unngå diffuse utslipp.

Bedriften har utslipp til Egersund havnebasseng på 7 m dyp. Utslippet av suspendert stoff er beregnet til å tilsvare ca. 3.500 pe. Resipientundersøkelser ha vist at tilstanden i Egersund havnebasseng er svært dårlig. Eigersund kommune har derfor krav om samling av alt kommunalt avløpsvann og høygradig rensing, dersom kommunalt avløpsvann skal ledes til havnebassenget. Alternativt skal alt avløpsvann slippes ut til Nordsjøen ved Hestnes. Fylkesmannen ber om at bedriften pålegges utslippsmålinger for å kartlegge utslippet bedre, og det bør stilles tilsvarende krav til utslippet til vann fra sildoljebedriftene som for kommunalt avløpsvann.

Eigersund Havnevesen opplyser at de til tider mottar klager på at fiskefett flyter i havnen. Det er derfor innført forbud mot spyling og lensing av rom og tanker av fartøyer som leverer råstoff til fiskemelindustrien. Men til tider har det vært overtredelser av dette.

Norges Fiskarlag/Fiskarlaget Vest ser positivt på søknaden om utvidelse, siden utslippene til sjø ikke vil øke på grunn av rensetiltak, og fordi ytterligere forbedringer er planlagt ved en felles lang utslippsledning for Egersund Sildoljefabrikk A/S og Silfas Egersund A/S.

Bedriftens kommentar til uttalelsene

Bedriften har sammen med Silfas Egersund A/S gitt følgende kommentar til uttalelsene:

Utslipp til vann

· Bedriften vil intensivere arbeidet med å informere om lover og regler overfor fartøy som anløper bedriftens kaier, men mener at de ikke kan ha ansvar for at fartøyene etterlever disse

· Beregningen av utslippets størrelse i form av pe er gjort ut i fra maksimalutslipp og full drift 350 dager i året. Omsøkt produksjonsramme er imidlertid langt lavere enn maksimal produksjonskapasitet, og utslippsbelastningen blir derved tilsvarende lavere.

· Det er gjennomført utslippsmålinger i henhold til dagens utslippstillatelse. I tillegg er det gjennomført mer omfattende kartlegginger av næringssaltutslippet i 1989-1991.

· Fiskemelindustrien har redusert sine utslipp til vann betydelig de siste år. Når kommunal kloakk blir ledet til annen resipient, vil havnebassenget ha tilstrekkelig kapasitet for de gjenværende utslipp. Resipientundersøkelser i havnebassenget bør utstå til etter at kommunal kloakk er ledet til annen resipient.

Utslipp til luft

· Bedriften vil i samarbeid med SFT søke å komme frem til fornuftig tiltakspakke med tanke på å kunne fastsette måleverdier for utslipp til luft knyttet til luktulemper

Generelt

· Bedriften har generelt bidratt til å redusere sin miljøbelastning

· Bedriften ønsker utvidete produksjonsrammer for å ha fleksibilitet til å kunne prosessere det råstoffet som til enhver tid landes i Egersund

· Bedriften mottar avskjær og annet avfall fra annen fiskeindustri for produksjon av høyverdig protein

SFTs kommentarer

SFT har vurdert alle kommentarer/uttalelser ved fastsettelse av krav i ny utslippstillatelse for Egersund Sildoljefabrikk A/S.

6 SFTs vurderinger - fastsettelse av utslippsnivå

6.1 Utslipp til vann

Det er følgende utslipp til vann fra bedriften

· Urent kondensat, ca. 40 m³/time, relativt lav forurensningsgrad

· Utslipp fra vasketårn, ca. 500 m³/time, lav forurensningsgrad

· Utslipp fra renseanlegg for vaske- og spylevann, samt lossevann, 4-5 m³/time, betydelig forurenset

· Sanitæravløpsvann

Mengden prosessavløpsvann er oppgitt å være ca. 550 m³/time. Prosessavløpsvannet inneholder hovedsakelig organisk stoff, fett og næringssalter, samt rester av rengjøringsmidler og andre kjemikalier. Bedriften søker om å få slippe ut inntil 480 kg suspendert stoff pr. døgn, beregnet ut fra eksisterende utslippskrav. Renseanlegget for vaske- og spylevann, samt lossevann består av sil og fettskraper. Alt prosessavløpsvann ledes til sjøen via ledning med utslipp på 7 m dyp i havnebassenget.

Sanitæravløpsvannet ledes via 2-kamret tank til havnebassenget.

Det kan forekomme støtutslipp til vann ved overbelastning på produksjonsanlegg og renseanlegg. For å unngå utslipp ved uhell har lagringstanker for olje doble ventiler i bunn, og det er installert overfyllingsvern og alarm.

Bedriften gjennomførte i 1996 en teknisk miljøanalyse. I denne ble det foreslått følgende tiltak for å redusere vannforbruk og utslipp til vann:

· Membranfiltrering av avløp, anlegget ble innkjøpt og utprøvd

· Bedret driftskontroll

· Redusert forbruk av sperrevann - gjennomført

· Bedret råstoffkvalitet - kontinuerlig forbedringer

· Redusert vannforbruk ved lossing

· Redusert spylevannsforbruk

· Bruk av urent kondensat som skytevann og til utblanding av lut

I tillegg ble kostnadene ved å lede deler av prosessavløpet (urent kondensat +vann fra renseanlegg) til utslipp ved Viberodden, hvor resipientkapasiteten er bedre, vurdert. Anlegget ble i 1996 kostnadsberegnet til NOK 4,5 mill. for de tre sildoljefabrikkene i Egersund.

SFTs vurdering

Bedriftens utslipp består av lett nedbrytbart organisk og nitrogenholdig materiale . Bedriften har utslipp til det indre fjordsystemet i sundet mellom Egersund og Eigerøya. Utskiftningsforholdene kan ikke sies å være gode, og resipienten er funnet å være påvirket av utslippene fra bedriften og fra annen virksomhet.

Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) undersøkte i 1996-97 utslippene av nitrogen, fosfor, totalt organisk karbon og suspendert organisk stoff ved tre sildoljefabrikker. Utslippet fra urent kondensat og sjøvannsvasker ble undersøkt for alle nevnte parametre, mens avløpsvann fra renseanlegget bare ble analysert med hensyn på suspendert organisk stoff. Beregnet ut fra gjennomsnittlige nivå for nitrogenutslippet vil full utnyttelse av den omsøkte produksjonsøkningen medføre at utslippet av nitrogen fra Egersund Sildoljefabrikk A/S tilsvarer inntil ca 18.000 pe på årsbasis, mens dagens produksjon tilsvarer ca. 13.000 pe. Ved økt produksjon vil utslippet av fosfor og av suspendert organisk stoff representere henholdsvis inntil ca. 1.100 pe og ca. 1.600 pe. Det er verdt å merke seg at i disse beregningene er ikke avløpsvannet fra renseanlegg inkludert.

SFT har funnet å ville skjerpe kravene til suspendert organisk stoff i tråd med den utvikling som har funnet sted i bransjen generelt. Dette innebærer at kravet nå blir 300g/tonn råstoff. Dette er en betydelig skjerping i forhold til tidligere krav, i det kravet skal gjelde alt prosessvann fra bedriften, dvs. også avløpsvann fra vasking og spyling, samt lossevann og lensevann fra båter. I tillegg er det satt krav om at renseanlegget skal dimensjoneres tilstrekkelig.

SFT har videre funnet å ville skjerpe kravet til råstoffkvaliteten, først og fremst for å redusere luktulempene, men dette vil også få innvirkning på utslippene til vann.

Selv om utslippskravene er betydelig skjerpet, vil totalbelastningen på resipienten være betydelige, selv med dagens produksjon. SFT finner det derfor nødvendig at bedriften leder sine utslipp til en bedre resipient, slik som kommunen nå gjør med den kommunale kloakken. SFT har derfor satt krav om at bedriften utreder alternativt utslippssted for urent kondensat og avløp fra renseanlegget. Tidligere har det vært vurdert utslipp av denne delen av prosessavløpsvannet ved Viberodden med utslipp på 35 m. På grunn av store avløpsvannsmengder fra vasketårnene synes det ikke aktuelt å lede dette avløpsvannet over store avstander til en bedre resipient nå. Men dette kan bli aktuelt hvis fremtidige resipientundersøkelser viser at det er nødvendig. Bedriften er derfor pålagt å delta i en resipientundersøkelse etter at så vel kommunen som bedriften har gjennomført pålagte tiltak.

Det synes klart at utslipp fra fiskefartøyene knyttet til spyling og lensing, samt vask av utstyr og nøter gir ulemper i form av fett og organisk belastning i havnebassenget. SFT har merket seg at bedriften gir informasjon om gjeldende regler til båtene. SFT er imidlertid enig med bedriften at det er fartøyenes eget ansvar å etterleve disse bestemmelsene og har ikke satt egne krav om dette til bedriften.

6.2 Utslipp til luft

Det er utslipp til luft fra følgende enheter:

· Kjøletørker

· Møller

· Meltransport

· Fyringsanlegg

I tillegg er det diffuse utslipp.

Luft fra punktavsug, samt overskuddsluft fra damptørkekretsen blir ført til dampkjelene og benyttet som forbrenningsluft. Varmlufttørkene har egne brennere som generer varmluft, og i disse kretsene blir også overskuddsluften fra tørkeprosessene benyttet som forbrenningsluft. Derved oppnås en effektiv luktfjerning.

Den tekniske miljøanalysen fra 1996 har foreslått økt avsug til forbrenning for å redusere utslippene til luft. Bedriften har i søknaden pekt det foregår kontinuerlig vurderinger av tiltak for å redusere utslipp til luft. Dette vil innebære tiltak som:

· tette skruetransportører

· optimalisere vakum og punktavsug

· godt renhold

· avvise lossing av bedervet råstoff

· optimalisere losset kvantum i forhold til produksjonskapasitet, for å få kortest mulig lagringstid

Til oppvarming benyttes propangass og tungolje med lavt svovelinnhold. Fra fyringsanlegget er det utslipp av CO₂, støv, SO₂, NOx, VOC og metan. Røykgassene fra fyringsanlegget slippes ut gjennom skorstein med høyde 20 m, 12 m over tak. Det søkes om et årlig forbruk på inntil 10.500 tonn/år propan og lavsvovlig tungolje (maksimalt 1% svovel).

Det er mulighet for støtutslipp ved svikt i maskineriet, ved opp- og nedkjøringer av prosessen og ved rengjøring/sterilisering av tørkene.

SFTs vurdering

Det er ingen tvil om at bedriften gir luktende utslipp som til tider kan gi ulemper for nærområdet. Bedriften har gjennomført flere tiltak, som sjøvannsvasker og forbrenning, for å redusere luktulempene. Ytterligere tiltak for å redusere luktulempene er under vurdering.

SFT finner det viktig at luktulempene i nærområdet reduseres. I tråd med krav som er gitt til danske fiskemelbedrifter, er det satt krav om at bedriftens bidrag til lukt ikke skal overstige 5 ganger luktterskelverdien i bolig- og bynære områder og 10 i industriområder. Faktoren 5 er begrunnet med at det normalt først vil være ved dette nivået at folk flest vil kunne identifisere/gjenkjenne lukten.

SFT har pålagt bedriften å gjennomføre målinger og beregninger av sitt bidrag til lukt i nærliggende boligområder og eventuelt utrede tiltak for å tilfredsstille de fastsatte kravene til nivået av luktende stoffer i nærområdene. SFT har videre pålagt at mest mulig av prosessene skal skje innelukket, at all prosessluft skal renses før utslipp og at diffuse utslipp skal begrenses. Bedriften skal være særlig aktpågivende når vindretningen er mot byen. Bedriften skal også etablere et registreringssystem for klager.

Det er videre satt krav til råstoffkvaliteten for å redusere luktulempene. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet er råstoffet å betrakte som avfall og skal behandles deretter.

Med bedriftens beliggenhet i nærheten av tettbebyggelse har SFT funnet at det ikke vil være riktig å gi tillatelse til økt produksjon, før det er avklart hvordan bedriften vil begrense luktulempene i samsvar med de nye kravene. SFT er klar over at bedriften derved ikke får den ønskede fleksibilitet til å motta fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, men har kommet til at hensynet til å unngå luktulemper for en så vidt stor befolkning bør veie tyngst.

Bedriften benytter lavsvovlig fyringsolje og propan i kjelanlegget. Kravene til utslipp fra kjelanlegget er satt i samsvar med krav som generelt settes til kjelanlegg for tungolje av denne størrelsen. Bedriften bruker på vektbasis i dag omtrent dobbelt så mye propan som olje. Dersom det skjer vesentlige endringer i fordelingen mellom de to energiformene, skal SFT informeres.

Siden prosessavgassene vaskes med sjøvann før forbrenning, er det en teoretisk mulighet for at det kan dannes dioksinforbindelse under forbrenningen. SFT har funnet at dette bør avklares og har pålagt bedriften et ansvar for en vurdering av muligheten for dioksindannelse i bedriftens prosesser generelt. Dette kan gjerne skje ved et samarbeid innen hele bransjen.

6.3 Kjemikalier og råstoffer

SFT legger vekt på substitusjonsplikt for kjemikalier som kan medføre skade på helse og miljø, jfr. § 3a i Lov om produktkontroll, som er gjort gjeldende fra 01.01.2000, og har satt et eget vilkår i tillatelsen angående dette.

Som nevnt i pkt. 6.1 og 6.2 er det satt krav til råstoffkvaliteten knyttet til flyktig nitrogen, da dette påvirker utslipp av luktende stoffer betydelig og også utslippet til vann.

6.4 Støy

Bedriften har ikke gitt opplysninger om støykilder i søknaden, men normalt vil det ved sildoljefabrikker være følgende støykilder:

· Motorstøy fra fartøy

· Lossing - sporadiske slag

· Produksjonsmaskineri

Bedriften har ikke mottatt klager på støy.

SFTs vurdering

Bedriftens beliggenhet medfører at det er lite støyulemper fra bedriften. Kravene til støy er satt i henhold til gjeldende nasjonale retningslinjer for industristøy.

6.5 Avfall

Bedriften oppgir at den leverer spesialavfall (spillolje og annet oljeavfall, samt løsemiddelavfall) til godkjent mottak. Brun papp resirkuleres.

Organisk avfall i form av fett og tørrstoff fra renseanlegget, samt bunnslam fra oljetanker, blir i dag tilbakeført i produksjonen og utnyttet som råstoff. Det er usikkert om dette i fremtiden vil bli tillatt, i henhold til ny forskrift om fiskemel, fiskeolje, m.v. fra Fiskeridepartementet. Egersund kommune har opplyst at dette avfallet ikke tillates deponert på den kommunale fyllplassen i fremtiden. Det må i så fall finnes andre måter å disponere dette avfallet på.

Resten av næringsavfallet, hovedsakelig emballasje og industriavfallet leveres til interkommunal fyllplass.

Bedriften mottar avskjær og utkast av lodde og sild fra annen fiskeforedling som råstoff i produksjonen.

SFTs vurdering

Bedriften leverer sitt avfall til godkjente mottak eller utnytter det i egen produksjon. Bedriften kan i fremtiden få problemer med disponeringen av organisk prosessavfall, da eksisterende behandling kan bli forbudt og kommunen ikke har tillatelse til å motta denne typen avfall på sin fyllplass. Bedriften må derfor vurdere alternative disponerings-løsninger. Dette kan med fordel gjøres i samarbeid med andre virksomheter som har våtorganisk avfall. Bedriften bør vurdere kildesortering når kommunal ordning for kildesortering er iverksatt.

7 Samlet vurdering - konklusjon

Fiskemel og fiskeolje er viktige ingredienser i produksjon av fôrmidler, i første rekke som fôr til laks og ørret. I dag går ca. 40 - 50 % av all fisk til fremstilling av fiskeolje og fiskemel. Det benyttes i stor grad fiskeslag som ikke går til konsum, men bedriftene mottar også avskjær og annet avfall fra konsumindustrien. Bransjen er således viktig for utnyttelsen av ressursene i havet.

Egersund Sildoljefabrikk A/S har søkt om tillatelse til en ca. 50% produksjonsøkning på årsbasis, for å kunne ha mulighet til å behandle all fisk som blir tilgjengelig. Den omsøkte produksjonsøkningen vil medføre økte utslipp til vann. Den vil også medføre en økning i antall driftsdøgn og dermed økt risiko for episoder med luktulemper.

SFT har tatt hensyn til dette ved fastsettelsen av kravene i utslippstillatelsen. Bedriften skal fortsatt rense prosessavløpsvann i fettfelle og renseanlegg. Kravet til utslippet av suspendert stoff er skjerpet i tråd med den faktiske utviklingen innen bransjen.

Råstoffkvaliteten, målt som flyktig nitrogen, påvirker både utslippet til vann og luft (luktende forbindelser). Det er derfor satt krav til råstoffkvaliteten. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet skal råstoffet betraktes som avfall og behandles deretter.

Til tross for disse tiltakene, er bedriftens utslipp til vann relativt betydelig, særlig når det gjelder utslipp av nitrogenforbindelser. P.g.a. relativt dårlige utskiftningsforhold medfører dette utslippet sammen med andre utslipp av organiske forurensninger og næringssalter i samme område at havnebassenget i Egersund er negativt påvirket. Bedriften er derfor pålagt å utrede og å etablere alternativt utslippssted for de mest forurensede delene av prosessavløpet. Videre skal bedriften delta i en resipientundersøkelse når deler av bedriftens vannutslipp og kommunal kloakk er overført til en bedre resipient.

SFT kan se at det er grunn til å redusere utslippene av fett i nærområdet. Dette synes først og fremst å være knyttet til utslipp fra fiskebåtene. Det faller derfor utenfor bedriftens utslippstillatelse.

Fra produksjonen av fiskemel/fiskeolje vil det bli utslipp av luktende forbindelser. Egersund Sildoljefabrikk A/S har over tid gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene. Dette omfatter kondensering og sjøvannsvasking, samt forbrenning i tilknytning til tørkeprosessene. Videre gis utslippet en fortynning ved utslipp via skorstein.

Til tross for dette, opplever nærmiljøet rundt anleggene luktulemper fra tid til annen. SFT har derfor satt krav til at luktende prosesser skal skje mest mulig innelukket, at prosessluft skal renses og at diffuse utslipp begrenses mest mulig. I tillegg skal Egersund Sildoljefabrikk A/S kartlegge sitt bidrag til lukt i nærområdet, og de skal utrede ytterligere tiltak dersom bedriftens bidrag er mer enn 5 ganger større enn luktterskelverdien, målt som luktekvivalenter (LE)/Nm³. Dette er i samsvar med krav til danske fiskemel-/ fiskeoljebedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav til fôrprodusenter, fastsatt av Fylkesmannen.

Med den beliggenhet bedriften har, kan lukta påvirke relativt mange mennesker i Egersund. SFT har derfor ikke villet gi tillatelse til produksjon ut over dagens faktiske produksjon, før det er avklart at bedriften overholder de nye kravene til luktende utslipp.

Bransjen har gjennom tidene gjennomført tiltak for å redusere energiforbruket. Egersund Sildoljefabrikk A/S benytter lavsvovlig tungolje og propan. Kravene til kjelanlegget er i samsvar med gjeldende praksis. Bruken av kjelanlegget vil trolig ikke gi vesentlige ulemper lokalt. Bedriften bør gjennom systematisk arbeid søke å redusere sitt forbruk av fossilt brensel.

SFT har funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få vurdert muligheten for dannelse av dioksinforbindelser i bedriftens prosesser, siden det er en teoretisk mulighet for dette i forbrenningsprosessen.

Bedriften har fått gjennomført en teknisk miljøanalyse, med sikte på å redusere utslippene, energiforbruket og avfallsgenereringen. Flere av tiltakene vil bli vurdert videre, og bedriften er pålagt å gi en tilbakemelding til SFT om oppfølgingen. Videre er bedriften pålagt å utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall. For øvrig er kravene til avfallsbehandling satt i samsvar med generelle nasjonale retningslinjer og forskrifter. Kravene til støy er satt i samsvar med gjeldende retningslinjer for industristøy.

Det er ingen tvil om at en lokalisering av en fiskemelfabrikk i nærheten av bymessig bebyggelse vil gi konflikter knyttet til lukt. SFT vurderer det slik at det gjennom målrettet og systematisk arbeid vil være mulig å redusere luktulempene fra bedriften. Inntil dette har gitt resultater, vil imidlertid SFT ikke gi tillatelse til den økningen av produksjonen som det er søkt om, selv om dette betyr at bedriften ikke får full fleksibilitet til å utnytte tilgjengelig råstoff. I denne vurderingen ligger også behovet for å begrense utslippene til vann til en relativt dårlig resipient.