Måløy Sildoljefabrikk A/S |
| Dato: 19.03.01 |
Vår ref.: 2000/1098 - , 408/2000-040 |
Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse |
Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 10.05.2000.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven §18 og § 11, jfr. § 16.
Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.
At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jfr. forurensningsloven § 56.
Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.
Begrunnelse for avgjørelsen
Fiskeolje-/fiskemelindustrien ble meddelt tillatelser for utslipp til vann og luft på syttitallet. På grunn av den teknologiske utviklingen innen bransjen og den generelle utviklingen av miljøkrav til industriell virksomhet, fant SFT å ville oppdatere/revidere disse utslippstillatelsene. Alle bedriftene i bransjen ble derfor pålagt å søke nye utslippstillatelser.
Måløy Sildoljefabrikk A/S, Avd. Ulvesund har i forbindelse med oppdateringen søkt om utslippstillatelse for utvidet produksjon for å kunne ha mulighet for å prosessere råstoffet når det er tilgjengelig. Det er søkt om tillatelse til å øke driftstiden fra 170 døgn til 350 døgn pr. år. Derved vil produksjonen av fiskemel kunne øke fra ca. 17.000 til inntil 33.000 tonn pr. år og produksjonen av fiskeolje fra ca. 5.000 til inntil ca. 10.000 tonn pr. år.
Produksjon av fiskemel og fiskeolje til fôr for oppdrettsnæringen er en viktig utnyttelse av fiskeressursene. Prosessene medfører imidlertid utslipp til luft, som kan gi luktulemper i nærområdene til fabrikkene. Dessuten medfører virksomheten relativt betydelige utslipp til vann av organisk stoff, ikke minst av nitrogenholdige forbindelser.
Måløy Sildoljefabrikk A/S Avd. Ulvesund har gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene (vasking av røykgassene og forbrenning, samt utslipp gjennom skorstein) og vurderer kontinuerlig ytterligere tiltak. Deler av prosessavløpsvannet renses i renseanlegg og fettfelle. Alt prosessavløpsvann ledes ut på 33 m dyp i Ulvesund. Bedriftens beliggenhet medfører at det i liten grad er støyulemper fra bedriften. Alt avfall fra bedriften sorteres og leveres til godkjente ordninger.
Økt produksjon vil medføre økte utslipp til vann og økt risiko for episoder med luktulemper. SFT har tatt hensyn til dette, samt til de merknader som naboer, kommunen, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og andre har gitt, ved behandlingen av søknaden.
SFT har satt krav til råstoffkvaliteten, siden denne påvirker utslippet til vann og mulige luktulemper. Videre er kravet til utslipp av suspendert stoff til vann skjerpet, og bedriften skal rense prosessavløpsvannet for fett og suspendert stoff i tilstrekkelig dimensjonert renseanlegg. Selv med de skjerpede kravene vil utslippene til vann, særlig av nitrogenholdige forbindelser, være relativt betydelige, på grunn av økt produksjon. Utskiftningsforholdene i Ulvesundet er imidlertid gode, og bedriftens utslipp på 33 m dyp vil neppe gi negative virkninger i resipienten.
SFT er opptatt av at luktulempene fra bedriften skal reduseres. Bedriften er derfor som tidligere pålagt å rense prosessluften før utslipp og å begrense diffuse utslipp mest mulig. Det er en målsetning at driften ved anlegget ikke skal bidra til lukt i boligområdene med mer enn 5 ganger luktterskelverdien. Ved dette nivået vil folk flest ikke kunne identifisere luktulemper. Bedriften er pålagt å kartlegge sitt bidrag gjennom målinger og beregninger og eventuelt også redegjøre for tiltak som sikrer at den fastsatte grensen overholdes. Dette kravet er i tråd med tilsvarende krav til danske fiskemelbedrifter, men er noe strengere enn tilsvarende krav Fylkesmannen har gitt til fôrprodusenter.
Siden det er en teoretisk mulighet for dannelse av dioksinforbindelser i forbrenningsprosessene, har SFT funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få klarlagt dette. Vurderingene kan gjerne gjøres som et samarbeid innen bransjen.
Bedriften er pålagt å gjennomføre en ny teknisk miljøanalyse og skal vurdere alternativ behandling av våtorganisk avfall. For øvrig er det satt krav til fyringsanlegg, til støy og til avfallsbehandling i tråd med nasjonale retningslinjer og forskrifter. Videre skal bedriften utarbeide et måleprogram for kontroll av at utslippskrav og andre krav overholdes.
SFT vurderer det slik at hvis de fastsatte kravene overholdes/følges opp vil økt produksjon ikke medføre nevneverdige miljømessige ulemper. Derved vil bedriften kunne få den nødvendige fleksibilitet til å kunne prosessere fiskeråstoffet når det er tilgjengelig uten at dette gir vesentlige negative miljøvirkninger. I denne sammenheng er det av stor betydning at bedriften skal arbeide målrettet og systematisk for å kartlegge og å minske luktulempene, samt redusere utslippene til vann.
Tillatelsen og en mer omfattende beskrivelse av saksgangen og begrunnelse følger som vedlegg til dette brev.
Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Tiltak |
Frist |
Henvisning til vilkår |
Dokumentasjon av tiltak knyttet til støvutslipp |
31.12.2001 |
4.2 |
Kartlegging og beregning av spredning av luktstoffer |
30.09.2001 |
4.2 |
Utredning av eventuelle tiltak med tidsplan, for å overholde luktkrav |
31.03.2002 |
4.2 |
Overholdelse av luktkrav |
30.09.2002 |
4.2 |
Utredning av alternativ disponering av våtorganisk avfall |
31.12.2001 |
7 |
Innsendelse av vurdering av mulige dioksinutslipp |
30.09.2001 |
9.1 |
Innsendelse av teknisk miljøanalyse, inkl. avfallsplan |
31.12.2001 |
9.2 |
Innsendelse av måleprogram for vannutslipp, utslipp fra fyringsanlegg og støy i omgivelsene |
30.09.2001 |
11.2 |
Årlig rapportering |
01.03. |
11.2 |
Klageadgang
Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.
Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.
Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.
Med hilsen
Per Antonsen (e.f.)
seksjonssjef
Egil Strøm
overingeniør
Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilkår
Begrunnelse for tillatelsen
Kopi til:
Vågsøy kommune Kommunelegen i Vågsøy
Postboks 294 6700 Måløy
6701 Måløy
Kristen Sunde og Magnus Trollebø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Trollebø Postboks 37
6718 Deknepollen 6861 Leikanger
Sogn og Fjordane Fiskarlag Arbeidstilsynet 9. distrikt
Postboks 173 Postboks 8160 Spjelkavik
6701 Måløy 6022 Ålesund
Nærmiljøet Ytre Deknepoll
Postboks 1037
6703 Måløy
Utslippstillatelse
for
Måløy Sildoljefabrikk A/S
Avd. Ulvesund
gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16 og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 12.05.00, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 9. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.
Tillatelsen gjelder fra d.d. og erstatter utslippstillatelse av 18.12.75, gitt av Miljøverndepartementet, med senere endringer.
Bedriftsdata:
Bedrift: |
Måløy Sildoljefabrikk A/S Avd. Ulvesund |
Beliggenhet: |
gnr.103, bnr. 6 |
Bransje: |
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer |
Kommune: |
Vågsøy |
Postadr: |
Fylke: |
Sogn og Fjordane | |
Poststed: |
6718 Deknepollen |
SFTs referanse:
Arkivkode: 408/2000 - 040 | |
Tillatelse gitt: |
Endringsnummer: |
Endret: | ||
|
Egil Strøm overingeniør |
Per Antonsen (e.f.) seksjonssjef | |||
1. Produksjonsforhold/utslippsforhold:
Tillatelsen gjelder for en årlig produksjon av inntil 33.000 tonn fiskemel og inntil 10.000 tonn fiskeolje.
For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.
Tillatelsen omfatter også fyringsanlegg.
De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Tillatelsen omfatter også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkårene, i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.
2. Generelle vilkår
2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig
All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.
2.2. Energieffektivitet
Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.
2.3. Utnyttelse av spillvarme
Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.
3. Utslipp til vann
3.1. Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsgrenser gjelder:
Utslipps- komponent |
Utslipps- kilde |
Utslippsgrenser |
Gjelder fra | |
Konsentrasjons-grense g/tonn råstoff |
Midlingstid |
|||
Suspendert organisk stoff (S-TS) |
Prosessanlegget* |
300 |
døgn |
d.d. |
* Inkludert utslipp fra rengjøring, lossing, spylevann, o.l.
3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.
Vannforbruket skal generelt begrenses i så stor grad som mulig.
Fettholdig prosessavløpsvann fra rengjøring, spyling, lossing, o.l. skal passere en tilstrekkelig dimensjonert sedimenteringskum og fettavskiller før utslipp. Fettavskilleren skal dimensjoneres slik at utslippet av fett ikke overstiger 100 mg/l. Fettavskiller, etc. skal etterses og tømmes regelmessig.
Lagertanker og lignende skal sikres på en slik måte at eventuelle uhell ikke medfører utslipp til sjø.
3.3. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.
Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jfr. internkontroll-forskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983. Ny forskrift forventes å tre i kraft 1. kvartal 2001.
3.4. Sanitæravløpsvann
Sanitæravløpsvannet kan ledes til utslipp via septiktank til sjø.
Bedriften kan senere bli pålagt å tilknytte sanitæravløpsvannet til kommunalt nett på vilkår som kommunen setter.
3.5. Utslippssted for prosessavløp
Prosessavløpsvannet skal ledes ut i Ulvesundet på 33 m dyp.
Der det er skipsfart, skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven, § 6, 3. ledd/§ 18, 1.ledd. Myndighet for dette er havnestyret i områder der det er etablert lokal havneadministrasjon, og ellers Kystverkets distriktskontor.
3.6. Mudring
Dersom det på grunn av sedimentering på grunn av bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jfr. forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997.
4. Utslipp til luft
4.1. Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsgrenser gjelder:
Utslipps- komponent |
Utslipps- kilde |
Utslippsgrenser* |
Gjelder fra | |
Konsentrasjons-grense, mg/Nm3 |
Midlingstid |
|||
NOx |
Fyringsanlegg |
300 |
12 timer |
dd |
Støv |
Fyringsanlegg |
30 |
12 timer |
dd |
CO |
Fyringsanlegg |
10 |
1/2 time |
dd |
*Gjelder ved 3 volum% O2
Krav til luktutslipp fremgår av pkt. 4.2.
4.2. Bedriftsinterne tiltak, renseanlegg m.m.
Alle aktiviteter som kan føre til utslipp av lukt til omgivelsene, må foregå mest mulig innelukket. Lasting, lossing, lagring av råvarer/ferdigprodukt og eventuell ventilasjon fra produksjonsområder, må skje på en slik måte at minst mulig luft slippes urenset ut i omgivelsene. Bedriften skal være særlig aktpågivende ved eventuelt mottak av råstoff av dårlig kvalitet (jfr. pkt. 5).
Aktivitetene må være lagt opp på en slik måte at sjenerende støv ikke slipper ut av produksjons- og transportsystemene. Bedriften skal innen 31.12.2001 dokumentere at nødvendige tiltak for å hindre utslipp av støv, er gjennomført.
All prosessluft skal renses før utslipp til luft.
Diffuse utslipp skal ikke gi vesentlige luktsjenanse utenfor bedriftens område. Bedriften skal i sin daglige drift begrense luktsjenanse fra diffuse utslipp mest mulig.
Innen 30.09.2002 skal driften av virksomheten ikke medføre at virksomhetens samlede bidrag til luktbelastningen overskrider fastsatte luktgrenseverdier. Disse grenseverdiene er 5 LE/Nm3 i bolig- og byområder og 10 LE/Nm3 i industriområder, med en midlingstid på 1 minutt (LE = luktekvivalenter).
Bedriften skal innen 30.09.2001 gjennomføre kartlegging og beregning av spredningen av luktstoffer for å dokumentere bedriftens bidrag til luftimmisjonen. Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal skje i henhold til danske retningslinjer, jfr. pkt. 11.2.
Om nødvendig skal bedriften innen 31.03.2002 beskrive tiltak og en tidsplan for å redusere luktende utslipp og derved bringe bedriftens bidrag til luktimmisjonen innenfor fastsatte grenser.
Bedriften skal etablere et system for registrering av klager. Oversikt over alle registrerte klager skal vedlegges årlig egenrapport, jfr. pkt. 11.2.
4.3. Forbruk av brensel
Det kan brukes inntil 9.200 tonn destillatolje pr. år med maksimalt 0,2 % svovel. For øvrig henvises det til forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter av 20. juni 1995.
4.4. Krav til utslippshøyde
Røykgassene fra fyringsanlegget skal ledes ut minimum 18,5 m over bakken.
Det må sikres at avgasser og røykgasser får tilstrekkelig løft for å unngå nedslag, gjennom tilstrekkelig utslippshastighet og røykgasstemperatur, samt tiltak som jethette el.
SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn antatt.
5. Kjemikalier og råstoffer
Bedriften skal etterstrebe å benytte råstoff av god kvalitet. Totalt flyktig nitrogen (TFN) skal ikke overskride 100 mg/100 g råstoff. Dette er normalkravet, men dersom det unntaksvis behandles råstoff av dårligere kvalitet enn 100 mg/100 g råstoff skal SFT varsles. Råstoff med mer enn 200 mg TFN/100 g råstoff er å betrakte som avfall og skal behandles deretter.
Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.
Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jfr. punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for negative effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Dette skal også inkludere prosedyrer med sikte på å redusere luktulemper ved håndtering av råstoff av dårlig kvalitet.
Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper eller ved bruk i bedriften kan medføre helse- eller miljøskader, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader.
6. Støy
6.1. Maksimalt tillatt støynivå
Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:
Hverdager 0600-1800 |
Kveld 1800-2200 Søn- og helligdager 0600-1800 |
Natt 2200-0600 |
Gjelder fra |
50 |
45 |
40 |
d.d |
Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.
6.2. Støyreduserende tiltak
Rapport fra støymålinger, jfr. pkt. 11.2, skal inneholde forslag til støyreduserende tiltak, dersom kontrollmålingene viser overskridelse av gjeldende krav.
7. Avfall
Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til egen produksjonen, eventuelt benyttes i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt. Forbrenning av avfall er ikke tillatt uten særskilt tillatelse.
Produksjonsavfall og rester av råstoff skal til enhver tid tas hånd om på en slik måte at det ikke gir ubehagelig lukt, hverken inne i produksjonslokalene/lager eller utenfor bedriften.
Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall, eller utnyttes i egen produksjon. Bedriften skal innen 31.12.2001 utrede alternative disponeringsmåter for våtorganiske avfall, inkludert råstoff av dårlig kvalitet, gjerne i samarbeid med andre virksomheter med tilsvarende avfall.
For øvrig skal forbruks- og produksjonsavfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.
Spesialavfall skal håndteres i samsvar med forskrift om spesialavfall av 10. september 1996, med senere endringer.
8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning
8.1. Miljørisikovurdering
Miljørisikoanalysen fra 1999, inkludert en beskrivelse av gjennomførte risikoreduserende og forebyggendde tiltak skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jfr. pkt. 10.1.
Bedriften skal kontinuerlig vurdere tiltak for å redusere risiko for akutte utslipp, som kan gi helse- eller miljøskade, inkludert luktulemper, så vel inne på bedriftens område som utenfor.
8.2. Beredskap
Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og iverksatte risikoreduserende tiltak, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan, som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.
8.3. Varsling
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.
9. Videre undersøkelser og utredninger
9.1. Utredninger i forbindelse med utslipp samt støy og avfallsbehandling
Bedriften er ansvarlig for at det blir gjennomført en vurdering av om bedriftens prosesser kan føre til utslipp av dioksinforbindelser. Rapport skal leveres SFT innen 30.09.2001.
Bedriften kan bli pålagt ytterligere utredninger med sikte på å redusere utslipp til vann, luktulemper og støyulemper, dersom SFT finner det nødvendig. Bedriften kan også bli pålagt ytterligere kartlegginger av lukt, samt deltakelse i resipientovervåking.
9.2. Teknisk miljøanalyse
Bedriften skal utarbeide en teknisk miljøanalyse, inkludert en avfallsplan. Avfallsplanen skal spesielt vurdere disponeringen av våtorganisk avfall og råstoff av dårlig kvalitet, jfr. pkt. 7. Den tekniske miljøanalysen skal sendes SFT innen 31.12.2001.
10. Internkontroll og driftsregularitet
10.1. Internkontroll
I henhold til forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.
Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.
10.2. Overholdelse av grenseverdier
Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.
Bedriften skal innen 24 timer varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.
10.3. Vedlikeholdsplikt
For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.
10.4. Driftsregularitet og renseeffekt ved renseanleggene
Ett år etter at nye renseanlegg er satt i drift, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for anleggets driftsregularitet og renseeffekt. Dersom renseanlegget ikke har virket tilfredsstillende, skal bedriften legge frem forslag til forbedringer. Bedriften plikter å varsle SFT når nye renseanlegg m.v. settes i drift.
11. Målinger av utslipp og rapportering
11.1. Kontrollklasse
Bedriften er plassert i kontrollklasse 3.
11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT
Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft fra fyringsanlegget og utslipp til vann, samt støy i omgivelsene. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen 30.09.2001. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.
Ved klage på lukt kan bedriften bli pålagt målinger for å dokumentere luktimmisjonsbidraget knyttet til bedriftens virksomhet. Disse målingene av luktimmisjonsbidraget vil komme i tillegg til den kartleggingen som er krevet i pkt. 4.2.
Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.
Alle målinger og beregninger av luktimmisjonsbidraget skal foretas etter retningslinjer gitt i "Vejledning nr. 4/1985 om begrænsning af lugtgener fra virksomheder", gitt av Miljøstyrelsen i Danmark.
Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.
Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Heri skal inngå en rapportering av klager på lukt og støy samt av tiltak som er gjennomført i tilknytning til dette. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av forurensningsmyndigheten.
12. Utskifting av utstyr
Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jfr. § 19 i forurensningsloven.
13. Eierskifte
Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.
14. Nedleggelse
Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.
Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jfr. forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.
Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.
15. Inspeksjoner
Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid.
Vedlegg til tillatelse
SFT-ref. 408/2000-040
Begrunnelse for avgjørelsen
1 Hva saken gjelder
Måløy Sildoljefabrikk A/S, Avd. Ulvesund, tidligere Ulvesund Fôrmelfabrikk ble meddelt utslippstillatelse med brev av 18.12.75 fra Miljøverndepartementet, senere endret med brev av 25.01.89 fra SFT. I forbindelse med at SFT ønsket å revidere/oppdatere utslippstillatelsene for sildolje-/sildemelindustrien, ble hele bransjen bedt om å sende inn fornyet søknad om utslippstillatelse. Måløy Sildoljefabrikk A/S, Avd. Ulvesund, søkte i brev av 10.05.00 om tillatelse til å øke produksjonskapasiteten, knyttet til utvidet driftstid ved anlegget. Driftstiden ønskes utvidet fra 170 til 350 døgn pr. år, slik at bedriften kan ta imot fisk når den er tilgjengelig. Dette vil innebære en fordobling av produksjonen, dersom driftstiden utnyttes fullt.
Denne utslippstillatelsen er en oppdatering av tidligere utslippstillatelse, i tråd med endringer i lovverket og med den tekniske utvikling innen bransjen, både når det gjelder produksjonsprosesser og renseprosesser. Det er lagt an på å følge nasjonale og internasjonale standarder for tilsvarende bransjer.
2 Beliggenhet, nabo- og resipientforhold
Måløy Sildoljefabrikk A/S, Avd. Ulvesund, ligger i Vågsøy kommune på fastlandet ved Trollebø på østsiden av Ulvesundet. Området er regulert til industri. Kommuneplanen er under revidering, og kommunen ønsker å utvide antallet nyetableringer av industri i området. Terrenget stiger raskt fra vannkant til fjell i 300-500 m høyde. Området er relativt lite attraktivt til friluftsliv og har ikke spesielt verneverdig natur.
Avstand til nærmeste bolig er ca. 200 m, men nærmeste tettere bebyggelse (Måløy) ligger ca. 1500 m fra fabrikken på andre siden av sundet. Nærområdet opplever til tider luktulemper knyttet til driften av fabrikkanlegget.
Utslipp til vann (prosessavløp og sanitæravløpsvann) ledes ut i Ulvesundet på 33 m dyp. Området Måløy Hamn, Deknepollen, Ulvesundet mottar utslipp fra fire fiskeforedlingsvirksomheter i tillegg til de to bedriftene til Måløy Sildoljefabrikk A/S. I tillegg er det utslipp av kommunal kloakk tilsvarende ca. 2.680 pe i området. Kloakkutslippene er planlagt samlet og ført ut i sjøen på sør siden av Måløybrua etter mekanisk rensing,
Resipienten Ulvesundet har relativt stor vannføring og gode strømforhold, og resipientforholdene vurderes å være generelt gode. Gjennomførte resipientundersøkelser viser at forholdene stort sett er tilfredsstillende, selv om det noen steder ble påvist påvirkninger av organisk materiale fra kommunal kloakk og industri.
3 Produksjonsforhold
I prinsippet består produksjonsgangen av:
· Et oppvarmingstrinn som sprenger fettceller og frigjør oljen
· En mekanisk skilling av massen i en fast fase (presskake) og en flytende fase (pressvæske). Dette gjøres vanligvis ved pressing, men sentrifugering anvendes også, undertiden en kombinasjon av de to.
· En ytterligere fraskilling av tørrstoff (grakse) fra væskefasen, som deretter avfettes. Den resterende væskefase (limvann) konsentreres til såkalt konsentrat
· Den faste fase, presskake og sentrifugegrakse, blir deretter sammen med konsentratet overført til holdbart mel ved tørking.
Råstoffene er ulike fiskeslag. I produksjonen benyttes også antioksidanter, i tillegg til vaskemidler (kaustisk soda) og desinfeksjonsmidler. Nesten all transport av råstoff og produkter skjer med båt.
Generelt har bransjen et betydelig energiforbruk, hovedsakelig fossile brensler (olje, gass). Bransjen har gjennom mange år søkt å redusere energiforbruket, og etter 1990 har det vært en nedgang i CO2-utslippet pr. produsert enhet på ca. 25%. Ytterligere mulige reduksjoner i energiforbruket er beregnet til ca. 15% av dagens nivå.
4 SFTs saksbehandling
Den nye tillatelsen vil erstatte tidligere tillatelse av 18.12.75, med senere endringer av 25.01.89.
Søknaden er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11.07.83.
Søknaden har vært sendt på høring til Vågsøy kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Sogn og Fjordane Fiskarlag. Et sammendrag av søknaden er kunngjort i pressen og sendt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Vågsøy Havnevesen og Arbeidstilsynets i 8. distrikt. Søknaden ble utlagt til offentlig innsyn i Vågsøy kommune.
SFT har mottatt uttalelser fra Kommunelegen i Vågsøy, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Fiskarlag, Arbeidstilsynets i 9. distrikt, Kristen Sunde og Magnus Trollebø, og Nærmiljøet Ytre Deknepoll.
5 Uttalelser til søknaden
Kommunelegen i Vågsøy peker på at bedriften forurenser luft og vann, og at det også er kommet klager på støy. Det er luktproblemer knyttet til bedriften. Det er gjort mye de senere år for å redusere ulempene, og forholdene er blitt bedre. Det vil allikevel være en utfordring å begrense sjenansen til omliggende boligmasse og øvrig industri. SFT bør nøye vurdere grunnlaget for ytterligere pålegg i så henseende.
Bedriften er ikke koblet til kommunalt ledningsnett. Resipienten, Ulvesundet, har relativt god vannføring, gode strømforhold og stor dybde, slik at resipientforholdene vurderes å være gode.
Kristen Sunde og Magnus Trollebø opplyser at de er plaget av støy fra fabrikken og har klaget på dette både til fabrikken, kommunen og til SFT. Støyen er blitt mye verre etter at den nye fabrikken kom på plass. De opplever at pumper har et svært høyt støynivå, og frykter at nye vifter også vil øke støynivået. De ber om at det gjennomføres støymålinger og at det blir satt i gang tiltak som får støyen til et akseptabelt nivå for naboene. Det opplyses videre at det til tider kan være en sky av sodadamp som angriper slimhinner, øyne og hud, fra fabrikken.
Nærmiljøet Ytre Deknepoll tilrår at bedriften får konsesjon for et begrenset tidsrom, f.eks. 5 år, for å få mulighet til utbedring og utvikling av renseanleggene. Målsetningen må være en luft- og luktforbedring på 50 - 70% i forhold til dagens nivå.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane opplyser at området Måløy Hamn, Deknepollen, Ulvesundet mottar utslipp fra fire fiskeforedlingsbedrifter i tillegg til utslippene fra de to bedriftene til Måløy Sildoljefabrikk A/S. I tillegg er det kloakkutslipp tilsvarende 2.680 pe i området. Disse skal samles og føres ut i sjøen på sørsiden av Måløybrua etter mekanisk rensing.
Gjennomførte resipientundersøkelser viser at forholdene stort sett er tilfredsstillende, selv om det noen steder ble påvist påvirkninger av organisk materiale fra kommunal kloakk og industri. Økt utslipp av organisk materiale til Ulvesundet synes ikke å ville ha store konsekvenser for resipienten på grunn av de gode strømforholdene.
Fylkesmannen har ikke mottatt klage på hverken lukt eller støy fra de to anleggene til Måløy Sildoljefabrikk A/S. Gjennom oppslag i avisen er de gjort oppmerksom på at naboer er plaget av støy fra fabrikken.
Sogn og Fjordane Fiskarlag viser til uttalelse fra Vågsøy Fiskarlag, som ikke vil motsette seg utslippet, men ber om et minimalt utslipp av organisk stoff, på grunn av fugleansamlinger i havnebassenget. De har ingen ytterligere merknader til søknaden.
Arbeidstilsynet 9.distrikt uttaler at de ikke har noen pålegg rettet mot bedriften.
Bedriftens kommentar til uttalelsene
Bedriften har i sine merknader til uttalelsene gitt opplysninger om at følgende utbedringstiltak er gjort med hensyn på støy:
· Pumpe for levering av ferskvann til båter er blitt innebygget og leveringshastigheten nedsatt
· Utblåsing og innsug av luft til melkjøleren og mølle er blitt flyttet
· Utblåsningsrør for steam fra limvannsanlegget er kartlagt som en betydelig støykilde, og det er satt i gang tiltak ved denne støykilden
· Det er foretatt støymålinger ved naboenes boliger. Støynivået er målt til ca. 55 dBA.
I tillegg er opplegget for oppblanding av soda er endret, og man får nå flytende soda levert med tankbil, slik at man unngår sodadamp både inne og ute.
SFTs kommentarer
SFT har vurdert alle kommentarer/uttalelser ved fastsettelsen av krav i ny utslippstillatelse for Måløy Sildoljefabrikk A/S, Avd. Ulvesund.
6 SFTs vurderinger - fastsettelse av utslippsnivå
6.1 Utslipp til vann
Det er prosessavløp fra:
· Inndamping (urent kondensat)
· Vasketårn
· Rengjøring, lasting/lossevann, o.l
Avløpsvannsmengden er oppgitt å være ca. 500 m3/time. Den omsøkte produksjonsøkningen medfører at mengden prosessavløpsvann kan øke til 700 m3/time. Prosessavløpsvannet inneholder hovedsakelig organisk stoff, fett og næringssalter, samt rester av rengjøringsmidler og andre kjemikalier og passerer renseanlegg/fettfelle før utslipp gjennom dypvannsledning på 33 m dyp i Ulvesundet. Bedriften søker om å få slippe ut inntil 300 kg suspendert stoff pr. døgn.
Sildoljetanker og fyringsoljetanker er påmontert alarm for å hindre overfylling. Tankene med tilhørende pumpeledninger inspiseres/kontrolleres regelmessig. Fyringsoljetankene har doble ventiler i bunnen.
Bedriften har utarbeidet en beredskapsplan og har etablert industrivern.
Det kan forekomme støtutslipp ved:
· tømming av fettfelle/renseanlegg
· rengjøring og nedvasking av fabrikken
Sanitæravløpsvannet ledes via septiktank til sjø. Det er ikke mulighet for tilknytning til kommunalt nett.
SFTs vurdering
Prosessavløpsvannet ledes til Ulvesundet på 33 m dyp. Deler av prosessavløpet ledes via renseanlegg og fettfelle. Utslippet er generelt lett nedbrytbart biologisk, og det er ikke registrert nevneverdige ulemper i resipienten knyttet til dagens utslipp.
Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) undersøkte i 1996-97 utslippene av nitrogen, fosfor, totalt organisk karbon og suspendert organisk stoff ved tre sildoljefabrikker. Utslippet fra urent kondensat og sjøvannsvasker ble analyser på alle nevnte parametre, mens avløpsvann fra renseanlegget bare ble analysert med hensyn på suspendert organisk stoff. Beregnet ut fra gjennomsnittlige nivå for nitrogenutslippet vil full utnyttelse av den omsøkte produksjonsøkningen medføre at utslippet av nitrogen fra Måløy Sildoljefabrikk A/S, Avd. Ulvesund, tilsvarer inntil ca. 13.000 pe på årsbasis. Tilsvarende vil utslippet av fosfor og av suspendert organisk stoff representere henholdsvis inntil ca. 800 pe og ca. 1.200 pe. Det er verdt å merke seg at i disse beregningene er avløpsvannet fra renseanleggene generelt ikke inkludert.
SFT har funnet å ville skjerpe kravene til suspendert organisk stoff i tråd med den utvikling som har funnet sted i bransjen generelt. Dette innebærer at kravet nå blir 300g/tonn råstoff. Dette er en betydelig skjerping i forhold til tidligere krav, i det kravet skal gjelde alt prosessvann fra bedriften, dvs. også avløpsvann fra rengjøring, spyling og lossing/lasting. I tillegg er det satt krav om at renseanlegg og fettavskiller skal dimensjoneres tilstrekkelig.
SFT har videre funnet å ville skjerpe kravet til råstoffkvaliteten, først og fremst for å redusere luktulempene. Men dette vil også få innvirkning på utslippene til vann.
Selv om utslippskravene er betydelig skjerpet, vil ikke totalbelastningen i resipienten bli redusert, på grunn av økt produksjon. Bedriftens utslipp av prosessavløpsvann ledes ut på 33 m dyp i Ulvesundet. Utskiftningsforhold er gode, og den omsøkte produksjonsøkningen vil derved ikke medføre negative miljøvirkninger i resipienten.
6.2 Utslipp til luft
Det er utslipp til luft fra følgende enheter:
· Vasketårn
· Melkjøler
· Mølle
· Fyringsanlegg
I tillegg er det diffuse utslipp.
Avgassene blir vasket i sjøvannsvasketårn og forbrent i fyrkjelen før utslipp gjennom en 19,5 m høy skorstein.
Bedriften har planlagt følgende tiltak for ytterligere reduksjon av luktutslipp:
· All overskuddsgass fra tørker og vasketårn forbrennes i fyrkjelene
· Luft fra møller og meltørker ledes til vasketårn og rensing ved forbrenning
Bedriften oppførte i 1999 ny fabrikkbygning med nytt vetilasjonsanlgeg. Det ble også foretatt utbedringer for å tette transportskruer. Derved er de diffuse utslippene blitt redusert. I tillegg er følgende tiltak planlagt og/eller gjennomført mot diffuse utslipp
· Tiltak for tettere deksler og luker på pressene og ristesilene
· Isolering av lufttørke
Fra fyringsanlegget er det utslipp av CO2, støv, SO2, NOx, VOC og metan. Det søkes om et forbruk på inntil 9.200 tonn/år destillatolje og om å få slippe røykgassene fra fyringsanlegget ut gjennom skorstein med høyde 18,5 m, 10 m over tak.
Det er mulighet for støtutslipp ved
· oppstart og nedkjøring av fabrikk
· sterilisering av lufttørker
· rengjøring.
Bedriften fikk utført en teknisk miljøanalyse i 1993, og har gjennomført en rekke utbedringer, som medførte forbedringer av både det ytre og det indre miljø. Bedriften planlegger en ny teknisk miljøanalyse i nærmeste fremtid.
SFTs vurdering
Det er ingen tvil om at bedriften gir luktende utslipp som til tider kan gi ulemper for nærområdet. Bedriften har gjennomført flere tiltak, så som sjøvannsvasker og forbrenning for å redusere luktulempene, og utslippet gis også en fortynning ved utslipp gjennom skorstein. Ytterligere tiltak for å redusere luktulempene er kontinuerlig under vurdering
SFT finner det viktig at luktulempene i nærområdet reduseres. I tråd med krav som er gitt til danske fiskemelbedrifter, er det satt krav om at bedriftens bidrag til lukt ikke skal overstige 5 ganger luktterskelverdien i boligområder og 10 i industriområder. Faktoren 5 er begrunnet med at det normalt først vil være ved dette nivået at folk flest vil kunne identifisere/gjenkjenne lukten.
SFT har pålagt bedriften å gjennomføre målinger og beregninger av sitt bidrag til lukt i nærområdet og eventuelt utrede tiltak for å tilfredsstille de fastsatte kravene til nivået av luktende stoffer i nærområdene. SFT har videre pålagt at mest mulig av prosessene skal skje innelukket, at all prosessluft skal renses før utslipp og at diffuse utslipp skal begrenses. Bedriften skal også etablere et registreringssystem for klager.
Det er videre satt krav til råstoffkvaliteten for å redusere luktulempene. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet er råstoffet å betrakte som avfall og skal behandles deretter.
Kravene til utslipp fra fyringsanlegget er satt i samsvar med krav som generelt settes til fyringsanlegg av denne størrelse ved bruk av destillatolje, som er den oljetypen bedriften bruker i dag. Ved eventuell overgang til andre oljetyper må bedriften forholde seg til gjeldende forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter.
Siden prosessavgassene vaskes med sjøvann før forbrenning, er det en teoretisk mulighet for at det kan dannes dioksinforbindelse under forbrenningen. SFT har funnet at dette bør avklares og har pålagt bedriften et ansvar for en vurdering av muligheten for dioksindannelse i bedriftens prosesser generelt. Dette kan gjerne skje ved et samarbeid innen hele bransjen.
6.3 Kjemikalier og råstoffer
SFT legger vekt på substitusjonsplikt for kjemikalier som kan medføre skade på helse og miljø, jfr. § 3a i Lov om produktkontroll, som er gjort gjeldende fra 01.01.2000, og har satt et eget vilkår i tillatelsen angående dette.
Som nevnt i pkt. 6.1 og 6.2 er det satt krav til råstoffkvaliteten knyttet til flyktig nitrogen, da denne påvirker utslipp av luktende stoffer betydelig og også utslippet til vann.
6.4 Støy
Bedriften har ikke gitt opplysninger om støykilder, men generelt er det følgende støykilder ved sildoljefabrikker:
· Motorstøy fra fartøy
· Lossing
· Produksjonsmaskineri (vifter, pumper, etc.)
Bedriften oppgir at den ikke har mottatt klager på støy. Gjennom avisoppslag og merknader til søknaden går det frem at nærmeste naboer har opplevd støyulemper. Det er gjennomført støyreduserende tiltak og nye målinger viser et nivå på ca. 55 dB hos naboene.
SFTs vurdering
Bedriften gir støyulemper hos naboene. Kravene til støy er satt i henhold til gjeldende retningslinjer for industristøy.
6.5 Avfall
Bedriften oppgir at den leverer spesialavfall (spillolje og oljeavfall, løsemiddelrester, o.a.) til spesialavfallssystemet. Næringsavfall sorteres og leveres Vågsøy kommune. Brunt papir og papp leveres Sunnfjord Transport-Containerservice AS.
Bedriften mottar avskjær fra annen fiskeforedling som råstoff i produksjonen.
SFTs vurdering
Bedriften sorterer sitt avfall og leverer alt til godkjente mottak. Bedriften er pålagt å utrede alternativ disponering av våtorganisk avfall, da dette i fremtiden neppe kan deponeres på kommunal fyllplass og heller ikke tilbakeføres i prosessen. Denne vurdering kan med fordel skje i samarbeid med andre virksomheter som har tilsvarende avfall. Bedriften er også pålagt å utarbeide en ny teknisk miljøanalyse.
7 Samlet vurdering - konklusjon
Fiskemel og fiskeolje er viktige ingredienser i produksjon av fôrmidler, i første rekke som fôr til laks og ørret. I dag går ca. 40 - 50 % av all fisk til fremstilling av fiskeolje og fiskemel. Det benyttes i stor grad fiskeslag som ikke går til konsum, men bedriftene mottar også avskjær og annet avfall fra konsumindustrien. Bransjen er således viktig for utnyttelsen av ressursene i havet.
Måløy Sildoljefabrikk A/S, Avd. Ulvesund, har søkt om tillatelse til en fordobling av produksjonen på årsbasis, for å kunne ha mulighet til å behandle all fisk som blir tilgjengelig. Den omsøkte produksjonsøkningen vil medføre økte utslipp til vann. Den vil også medføre en økning i antall driftsdøgn og dermed økt risiko for episoder med luktulemper.
SFT har tatt hensyn til dette ved fastsettelsen av kravene i utslippstillatelsen. Bedriften skal fortsatt rense prosessavløpsvann for fett og suspendert materiale. Kravet til utslippet av suspendert stoff er skjerpet i tråd med den faktiske utviklingen innen bransjen.
Råstoffkvaliteten, målt som flyktig nitrogen, påvirker både utslippet til vann og luft (luktende forbindelser). Det er derfor satt krav til råstoffkvaliteten. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet skal råstoffet betraktes som avfall og skal behandles deretter.
Fra produksjonen av fiskemel/fiskeolje vil det bli utslipp av luktende forbindelser. Bedriften har over tid gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene. Dette omfatter sjøvannsvasking og forbrenning Videre gis utslippet en fortynning vedutslipp gjennom skorstein.
Til tross for dette, opplever nærmiljøet rundt anleggene luktulemper fra tid til annen. SFT har derfor satt krav om at luktende prosesser skal skje mest mulig innelukket, at prosessluft skal renses og at diffuse utslipp begrenses mest mulig I tillegg skal Måløy Sildoljefabrikk A/S, Avd. Ulvesund, kartlegge sitt bidrag til lukt i nærområdet og utrede ytterligere tiltak dersom bedriftens bidrag er mer enn 5 ganger større enn luktterskelverdien, målt som luktekvivalenter (LE)/Nm3. Dette er i samsvar med krav til danske fiskemel-/fiskeoljebedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav til fôprodusenter, fastsatt av Fylkesmannen.
Bransjen har gjennom tidene gjennomført tiltak for å redusere energiforbruket pr. produsert enhet. Måløy Sildoljefabrikk A/S, Avd. Ulvesund, bruker destillatolje i sitt kjelanlegg. Kravene til utslippene fra kjelanlegget er satt i samsvar med dagens praksis. Derved vil bedriftens utslipp fra kjelanlegget trolig ikke gi nevneverdig påvirkning lokalt. Bedriften bør gjennom systematisk arbeid søke å redusere sitt forbruk av fossilt brensel.
SFT har funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få vurdert muligheten for dannelse av dioksinforbindelser i bedriftens prosesser, siden det er en teoretisk mulighet for dette i forbrenningsprosessen.
Bedriften planlegger å få gjennomført en ny teknisk miljøanalyse, med sikte på å redusere utslippene, energiforbruket og avfallsgenereringen. Bedriften er pålagt å vurdere alternativ disponering av våtorganisk avfall. For øvrig er kravene til avfallsbehandling og til støy satt i samsvar med generelle nasjonale retningslinjer og gjeldende forskrifter. Bedriften er pålagt å gjennomføre nye støymålinger og eventuelt utrede nye støyreduserende tiltak hvis kravene overskrides.
SFT vurderer det slik at med de fastsatte kravene vil økt produksjon kunne tillates. Derved vil bedriften kunne få den nødvendige fleksibilitet til å kunne prosessere fiskeråstoffet når det er tilgjengelig uten at dette vil gi vesentlige negative miljøvirkninger. I denne sammenheng er det av stor betydning at bedriften skal arbeide målrettet og systematisk for å kartlegge og minske luktulempene, samt redusere utslippene til vann.