Silfas Horsøy A/S |
| Dato: 19.03.01 |
Vår ref.: 2000/1100 - , 408/2000-042 |
Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse |
Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 12.05.2000.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 18 og § 11, jfr. § 16.
Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.
At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jfr. forurensningsloven § 56.
Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.
Begrunnelse for avgjørelsen
Fiskeolje-/fiskemelindustrien ble meddelt tillatelser for utslipp til vann og luft på syttitallet. På grunn av den teknologiske utviklingen innen bransjen og den generelle utviklingen av miljøkrav til industriell virksomhet, fant SFT å ville oppdatere/revidere disse utslippstillatelsene. Alle bedriftene i bransjen ble derfor pålagt å søke nye utslippstillatelser.
Silfas Horsøy A/S har i forbindelse med oppdateringen søkt om utslippstillatelse for utvidet produksjon for å kunne ha mulighet for å prosessere råstoffet når det er tilgjengelig. Det er søkt om tillatelse til å øke driftstiden fra 160 døgn til 350 døgn pr. år. Dette vil innebære at produksjonen av fiskemel vil kunne øke fra ca. 18.000 tonn/år til inntil ca. 40.000 tonn pr. år og produksjonen av fiskeolje fra ca. 3.300 tonn/år inntil ca. 20.000 tonn pr. år.
Produksjon av fiskemel og fiskeolje til fôr for oppdrettsnæringen er en viktig utnyttelse av fiskeressursene. Prosessene medfører imidlertid utslipp til luft, som kan gi luktulemper i nærområdene til fabrikkene. Dessuten medfører virksomheten relativt betydelige utslipp til vann av organisk stoff, ikke minst av nitrogenholdige forbindelser.
Silfas Horsøy A/S har gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene (vasking og forbrenning av røykgassene) og vurderer ytterligere tiltak. Deler av prosessavløps-vannet renses ved siling og flotasjon. Alt prosessavløpsvann ledes ut på 30 m dyp i Hauglandsosen. Det er noen støyulemper knyttet til virksomheten. Bedriften mottar avfall fra fiskeforedlingsindustrien som råstoff. Alt avfall fra bedriften leveres til godkjente ordninger.
Økt produksjon vil medføre økte utslipp til vann og økt risiko for episoder med luktulemper. SFT har tatt hensyn til dette, samt til de merknader som naboer, kommunen, Fylkesmannen i Hordaland og andre har gitt, ved behandlingen av søknaden.
SFT har satt krav til råstoffkvaliteten, siden denne påvirker utslippet til vann og mulige luktulemper. Videre er kravet til utslipp av suspendert organisk stoff til vann skjerpet, og bedriften skal rense prosessavløpsvannet for fett og suspendert stoff i tilstrekkelig dimensjonert renseanlegg. Selv med skjerpede krav vil utslippene til vann, særlig av nitrogenforbindelser, være relativt betydelige, på grunn av økt produksjon. Utskiftningsforholdene i Hauglandsosen er imidlertid gode, og bedriftens utslipp på 30 m dyp vil neppe gi negative virkninger i resipienten.
Selv om virksomheten ved Silfas Horsøy A/S indirekte kan medføre utslipp til vann fra fiskebåtenes vask av utstyr, lensing og spyling, er det båtenes eget ansvar å etterleve gjeldende regler. SFT mener derfor at dette ikke kan reguleres gjennom utslippstillatelsen til Silfas Horsøy A/S.
SFT er opptatt av at luktulempene fra bedriften skal reduseres. Bedriften er derfor som tidligere pålagt å rense prosessluften før utslipp og å begrense diffuse utslipp mest mulig. Det er en målsetning at driften ved anlegget ikke skal bidra til lukt i boligområdene med mer enn 5 ganger luktterskelverdien. Ved dette nivået vil folk flest ikke kunne identifisere luktulemper. Bedriften er pålagt å kartlegge sitt bidrag gjennom målinger og beregninger og eventuelt også redegjøre for tiltak som sikrer at denne grensen overholdes. Dette kravet er i tråd med tilsvarende krav til danske fiskemelbedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav Fylkesmannen har gitt til fôrprodusenter.
Siden det er en teoretisk mulighet for dannelse av dioksinforbindelser i forbrenningsprosessene, har SFT funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få klarlagt dette. Vurderingene kan gjerne gjøres som et samarbeid innen bransjen.
Krav til kjelanlegg, til støy og til avfallsbehandling er satt i tråd med nasjonale retningslinjer og forskrifter. Bedriften er pålagt å utrede fremtidig disponering av våtorganisk avfall. Videre skal bedriften utarbeide et måleprogram for kontroll av at utslippskrav og andre krav overholdes.
SFT vurderer det slik at hvis de fastsatte kravene overholdes/følges opp vil økt produksjon ikke medføre nevneverdige miljømessige ulemper. Derved vil bedriften få den nødvendige fleksibilitet til å kunne prosessere fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, uten at dette gir vesentlige negative miljøvirkninger. I denne sammenheng er det av stor betydning at bedriften skal arbeide målrettet og systematisk for å kartlegge og minske luktulempene, samt redusere utslippene til vann.
Tillatelsen og en mer omfattende beskrivelse av saksgangen og begrunnelse følger som vedlegg til dette brev.
Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Tiltak |
Frist |
Henvisning til vilkår |
Dokumentasjon av tiltak knyttet til støvutslipp |
31.12.2001 |
4.2 |
Kartlegging og beregning av spredning av luktstoffer |
30.09.2001 |
4.2 |
Utredning av eventuelle tiltak med tidsplan, for å overholde luktkrav |
31.03.2002 |
4.2 |
Overholdelse av luktkrav |
30.09.2002 |
4.2 |
Utredning av alternativ disponering av våtorganisk avfall |
31.12.2001 |
7 |
Innsendelse av vurdering av mulige dioksinutslipp |
30.09.2001 |
9.1 |
Redegjørelse for oppfølging av teknisk miljøanalyse |
30.06.2001 |
9.2 |
Innsendelse av måleprogram av vannutslipp og utslipp fra fyringsanlegg |
30.09.2001 |
11.2 |
Årlig rapportering |
01.03. |
11.2 |
Klageadgang
Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.
Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.
Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.
Med hilsen
Per Antonsen (e.f.)
seksjonssejef
Egil Strøm
overingeniør
Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilkår
Begrunnelse for avgjørelsen
Kopi til:
Askøy kommune Askøy kommune
Kommunalavdeling for stabsenheter Kommunalavdeling for tjenester
Postboks 323 Postboks 323
5323 Kleppestø 5323 Kleppestø
Arbeidstilsynet 8.distrikt Fylkesmannen i Hordaland
Møllendalsveien 6 Postboks 7310
5009 Bergen 5020 Bergen
Norges Fiskarlag Fiskarlaget Vest
Pirsenteret Postboks 4091 Dreggen
7462 Trondheim 5835 Bergen
Jann Atle Jensen Øystein Kråvik
Juvik st.66 Krokåsvågen
5300 Kleppestø 5302 Strusshamn
Hordaland fylkeskommune Bergen og omland havnevesen
Avd. for regional utvikling Slottsgt.1
Postboks 7900 5003 Bergen
5020 Bergen
Utslippstillatelse
for
Silfas Horsøy A/S
gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16 og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 12.05.00, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 9. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.
Tillatelsen gjelder fra d.d. og erstatter utslippstillatelse av 18.12.75, gitt av Miljøverndepartementet, med senere endringer.
Bedriftsdata:
Bedrift: |
Silfas HorsøyA/S |
Beliggenhet: |
gnr.14, bnr. 2 |
Bransje: |
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer |
Kommune: |
Askøy |
Postadr: |
Horsøy |
Fylke: |
Hordaland |
Poststed: |
5300 Kleppestø |
SFTs referanse:
Arkivkode: 408/2000 - 042 | |
Tillatelse gitt: |
Endringsnummer: |
Endret: | ||
|
Egil Strøm overingeniør |
Per Antonsen (e.f.) seksjonssjef | |||
1. Produksjonsforhold/utslippsforhold:
Tillatelsen gjelder for en årlig produksjon av inntil 40.000 tonn fiskemel og inntil 20.000 tonn fiskeolje.
For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.
Tillatelsen gjelder også fyringsanlegg.
De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Tillatelsen omfatter også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkårene, så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.
2. Generelle vilkår
2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig
All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.
2.2. Energieffektivitet
Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.
2.3. Utnyttelse av spillvarme
Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.
3. Utslipp til vann
3.1. Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsgrenser gjelder:
Utslipps- komponent |
Utslipps- kilde |
Utslippsgrenser |
Gjelder fra | |
Konsentrasjons-grense g/tonn råstoff |
Midlingstid |
|||
Suspendert organisk stoff (S-TS) |
Prosessanlegget * |
300 |
døgn |
d.d. |
* Inkluderer også avløpsvann fra rengjøring, lossing, spyling, lensevann fra båter, o.l.
3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.
Vannforbruket skal generelt begrenses i så stor grad som mulig.
Avløpsvann fra spyling, lossing, rengjøring, lensevann fra båter, o.l. skal passere tilstrekkelig dimensjonert fettavskiller og renseanlegg før utslipp. Fettavskilleren skal dimensjoneres slik at utslippet av fett ikke overstiger 100 mg/l.. Fettavskiller, etc. skal etterses og tømmes regelmessig.
Lagertanker og lignende skal sikres på en slik måte at eventuelle uhell ikke medfører utslipp til sjø.
3.3. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.
Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jfr. internkontroll-forskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983. Ny forskrift forventes å tre i kraft i 1. kvartal 2001.
3.4. Sanitæravløpsvann
Sanitæravløpsvannet skal etter rensing i slamavskiller ledes til utslipp i sjøen.
Bedriften kan senere bli pålagt å tilknytte sanitæravløpsvannet til kommunalt nett på vilkår som kommunen setter.
3.5. Utslippssted for prosessavløp
Avløpsledningen for prosessavløp skal føres ut i Hauglandsosen på minst 30 m dyp.
Ledningene skal være godt forankret og klart avmerket på kart.
Der det er skipsfart, skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven, § 6, 3. ledd/§ 18, 1.ledd. Myndighet for dette er havnestyret i områder der det er etablert lokal havneadministrasjon, og ellers Kystverkets distriktskontor.
3.6. Mudring
Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jfr. forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997.
4. Utslipp til luft
4.1. Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsgrenser gjelder:
Utslipps- komponent |
Utslipps- kilde |
Utslippsgrenser* |
Gjelder fra | |
Konsentrasjons-grense, mg/Nm3 |
Midlingstid |
|||
NOx |
Fyringsanlegg |
300 |
12 timer |
dd |
Støv |
Fyringsanlegg |
50 |
12 timer |
dd |
CO |
Fyringsanlegg |
10 |
1/2 time |
dd |
*Gjelder ved 3 volum% O2
Krav til luftutslipp fremgår av pkt. 4.2.
4.2. Bedriftsinterne tiltak, renseanlegg m.m.
Alle aktiviteter som kan føre til utslipp av lukt til omgivelsene, må foregå mest mulig innelukket. Lasting, lossing, lagring av råvarer/ferdigprodukt og eventuell ventilasjon fra produksjonsområder, må skje på en slik måte at minst mulig luft slippes urenset ut i omgivelsene. Bedriften skal være særlig aktpågivende ved eventuelt mottak av råstoff av dårlig kvalitet (jfr. pkt. 5).
Aktivitetene må være lagt opp på en slik måte at sjenerende støv ikke slipper ut av produksjons- og transportsystemene. Bedriften skal innen 31.12.2001 dokumentere at nødvendige tiltak for å hindre utslipp av støv, er gjennomført.
All prosessluft skal renses før utslipp til luft.
Diffuse utslipp må ikke kunne gi vesentlige luktsjenanse utenfor bedriftens område. Bedriften skal i sin daglige drift begrense luktsjenanse fra diffuse utslipp mest mulig.
Innen 30.09.2002 skal driften av virksomheten ikke medføre at virksomhetens samlede bidrag til luktbelastningen overskrider fastsatte luktgrenseverdier. Disse grenseverdiene er 5 LE/Nm3 i bolig- og byområder og 10 LE/Nm3 i industriområder, med en midlingstid på 1 minutt (LE = luktekvivalenter).
Bedriften skal innen 30.09.2001 gjennomføre kartlegging og beregning av spredningen av luktstoffer for å dokumentere bedriftens bidrag til luftimmisjonen. Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal skje i henhold til danske retningslinjer, jfr. pkt. 11.2.
Om nødvendig skal bedriften innen 31.03.2002 beskrive tiltak og en tidsplan for å redusere luktende utslipp og derved bringe bedriftens bidrag til luktimmisjonen innenfor fastsatte grenser.
Bedriften skal etablere et system for registrering av klager. Oversikt over registrerte klager skal vedlegges den årlige egenrapporten, jfr. pkt. 11.2.
4.3. Forbruk av brensel
Det kan brukes inntil 3.200 kg/time lavsvovlig fyringsolje med maksimalt 1 % svovel.
Bedriften skal gå over til bruk av naturgass når denne blir tilgjengelig i området.
4.4. Krav til utslippshøyde
Røykgassene fra kjelanlegget skal ledes ut minimum 30 m over bakken.
Det må sikres at avgasser og røykgasser får tilstrekkelig løft for å unngå nedslag, gjennom tilstrekkelig utslippshastighet og røykgasstemperatur, samt tiltak som jethette el.
SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn antatt.
5. Kjemikalier og råstoffer
Bedriften skal etterstrebe å benytte råstoff av god kvalitet. Totalt flyktig nitrogen (TFN) skal ikke overskride 100 mg/100 g råstoff. Dette er normalkravet, men dersom det unntaksvis behandles råstoff av dårligere kvalitet enn 100 mg/100 g råstoff skal SFT varsles. Råstoff med mer enn 200 mg TFN/100 g råstoff er å betrakte som avfall og skal behandles deretter.
Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.
Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jfr. punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for negative effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Dette skal også inkludere prosedyrer med sikte på å redusere luktulemper ved håndtering av råstoff av dårlig kvalitet.
Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper eller ved sin bruk i bedriften kan medføre helse- eller miljøskader, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader.
6. Støy
6.1. Maksimalt tillatt støynivå
Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:
Hverdager 0600-1800 |
Kveld 1800-2200 Søn- og helligdager 0600-1800 |
Natt 2200-0600 |
Gjelder fra |
50 |
45 |
40 |
d.d |
Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.
7. Avfall
Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense generering av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til produksjonen, eventuelt benyttes i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt. Forbrenning av avfall er ikke tillatt uten særskilt tillatelse.
Produksjonsavfall og rester av råstoff skal til enhver tid tas hånd om på en slik måte at det ikke gir ubehagelig lukt, hverken inne i produksjonslokalene/lager eller utenfor bedriften.
Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall eller utnyttes i egen produksjon. Bedriften skal innen 31.12.2001 utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall, inkludert råstoff av dårlig kvalitet, gjerne i samarbeid med andre virksomheter med tilsvarende avfall.
For øvrig skal forbruks- og produksjonsavfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.
Spesialavfall skal håndteres i samsvar med forskrift om spesialavfall av 10. september 1996, med senere endringer.
Bedriften har en lokalitet som er registrert i SFTs deponidatabase over deponier som kan inneholde spesialavfall. Bedriften kan senere bli pålagt oppfølging, e.l. av denne.
8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning
8.1. Miljørisikovurdering
Miljørisikoanalysen fra 2000 og en beskrivelse av gjennomførte riskoreduserende og forebyggende tiltak, skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jfr. punkt 10.1.
Bedriften skal kontinuerlig vurdere tiltak for å redusere risiko for akutte utslipp, som kan gi helse- eller miljøskade, inkludert luktulemper, så vel inne på bedriftens område som utenfor.
8.2. Beredskap
Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og iverksatte risikoreduserende tiltak, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.
8.3. Varsling
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.
9. Videre undersøkelser og utredninger
9.1. Utredninger i forbindelse med utslipp samt støy og avfallsbehandling
Bedriften er ansvarlig for at det blir gjennomført en vurdering av om bedriftens prosesser kan føre til utslipp av dioksinforbindelser. Rapport skal leveres SFT innen 30.09.2001.
Bedriften kan bli pålagt ytterligere utredninger med sikte på å redusere utslipp til vann, luktulemper og støyulemper, dersom SFT finner det nødvendig. Bedriften kan også bli pålagt ytterligere kartlegginger av luktulemper i nærområdet.
9.2. Teknisk miljøanalyse
Bedriften skal innen 30.06.2001 sende SFT en redegjørelse for oppfølgingen av den tekniske miljøanalysen fra 2000.
10. Internkontroll og driftsregularitet
10.1. Internkontroll
I henhold til forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.
Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.
10.2. Overholdelse av grenseverdier
Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.
Bedriften skal innen 24 timer varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.
10.3. Vedlikeholdsplikt
For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.
10.4. Driftsregularitet og renseeffekt ved renseanleggene
Ett år etter at nye renseanlegg er satt i drift, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for anleggets driftsregularitet og renseeffekt. Dersom renseanlegget ikke har virket tilfredsstillende, skal bedriften legge frem forslag til forbedringer. Bedriften plikter å varsle SFT når nye renseanlegg m.v. settes i drift.
11. Målinger av utslipp og rapportering
11.1. Kontrollklasse
Bedriften er plassert i kontrollklasse 3.
11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT
Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft fra fyringsanlegget og utslipp til vann. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen 30.09.2001. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.
Ved klage på støy og lukt kan bedriften bli pålagt målinger for å dokumentere henholdsvis støynivået i omgivelsene og luktimmisjonsbidraget knyttet til bedriftens virksomhet. Disse målingene av lukt vil komme i tillegg til den kartleggingen som er krevet i pkt. 4.2.
Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.
Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal foretas etter retningslinjer gitt i "Vejledning nr. 4/1985 om begrænsning af lugtgener fra virksomheder", gitt av Miljøstyrelsen i Danmark.
Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.
Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Heri skal inngå en rapportering av klager på lukt og støy samt tiltak som er gjennomført i tilknytning til dette. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av forurensningsmyndigheten.
12. Utskifting av utstyr
Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jfr. § 19 i forurensningsloven.
13. Eierskifte
Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.
14. Nedleggelse
Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.
Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jfr. forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.
Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.
15. Inspeksjoner
Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid.
Vedlegg til tillatelse
SFT-ref. 408/2000-042
Begrunnelse for avgjørelsen
1 Hva saken gjelder
Silfas Horsøy A/S ble meddelt utslippstillatelse med brev av 18.12.75 fra Miljøverndepartementet. Denne er senere endret med brev av 26.04.90 fra SFT. I forbindelse med at SFT ønsket å revidere/oppdatere utslippstillatelsene for sildolje-/ sildemelindustrien, ble hele bransjen bedt om å sende inn fornyet søknad om utslippstillatelse. Silfas Horsøy A/S søkte i brev av 12.05.00 om tillatelse til å øke produksjonskapasiteten, knyttet til utvidet driftstid ved anlegget. Driftstiden ønskes utvidet fra 140 til 350 døgn pr. år, slik at bedriften kan ta imot fisk når den er tilgjengelig. Dette vil innebære en betydelig økning av produksjonen, dersom driftstiden utnyttes fullt.
Denne utslippstillatelsen er en oppdatering av tidligere utslippstillatelse, i tråd med endringer i lovverket og med den tekniske utvikling innen bransjen, både når det gjelder produksjonsprosesser og renseprosesser. Det er lagt an på å følge nasjonale og internasjonale standarder for tilsvarende saker/bransjer.
2 Beliggenhet, nabo- og resipientforhold
Silfas Horsøy A/S ligger på Horsøy i Askøy kommune med grense mot sjøen mot sør. Selve industriområdet er regulert til industri. For øvrig er Horsøy uregulert. Avstanden til nærmest bolighus er 180 - 300 m. Disse boligene tilhører bedriften. Tettbebyggelsen Hetlevik ligger ca. 550 m vest for bedriften, mens områdene Krokåsvågen, samt Kråvik og Krokåsdalshaugane med spredt bebyggelse ligger henholdsvis 650 og 1200 m fra bedriften sør-sørøst for Horsøy. Boligfeltet Krokåsfeltet med ca. 300 boliger ligger i tilknytning til Krokåsdalshaugane.
Nabolaget opplever til tider luktulemper, knyttet til driften av sildoljefabrikken. Det har også vært noe klage på støy fra bedriftens virksomhet.
Utslipp til vann (prosessavløp og sanitæravløpsvann) ledes til Hauglandsosen. Det er ikke aktuelt med tilknytning til kommunalt nett.
I Hauglandsosen er det målt gode oksygenforhold i hele vannsøylen i nærheten av både Follese og Hanøy. Artsdiversiteten er god, men høy forekomst av børstemarken Polydora spp. indikerer at området tilføres organisk materiale. Generelt er miljøforholdene i Hauglandsosen funnet å være gode, med god vannutskiftning til Hjeltefjorden.
Det er registrert en mindre kaste- og låssettingsplass på østsiden av Horsøy nord for broen. Man kjenner ikke til spesielle friluftsinteresser eller spesielt verneverdig natur på Horsøy.
I forbindelse med utfylling av Horsøysundet for veiformål er forholdene i Storevågen sør for bedriften undersøkt. Nivåene av miljøgifter i sedimentene er generelt relativt lave, men man har funnet at forholdene i bunnvannet i Storevågen er lite tilfredsstillende. Dette skyldes at vågen har hatt eller har store tilførsler av organisk materiale.
3 Produksjonsforhold
Aktivitetene knyttet til produksjon av fiskemel og fiskeolje kan deles i tre hovedaktiviteter:
1. Lossing av råstoff skjer ved pumping, hovedsakelig fra båt.
2. Produksjon
Råstoffet pumpes fra råstofftankene til kokerne. Fritt vann fjernes ved siling, og fiskeråstoffet går til pressing. Presskaken går til tørking. Vann fra pressing (pressvann) blir dekantert, separert og inndampet. Deretter blir det blandet i presskaken og tørket.
Olje blir skilt ut under separeringen og blir deretter renset og lagret.
3. Energiproduksjon. Generelt er prosessene energikrevende. Det benyttes både olje og elektrisitet.
Bransjen har gjennom mange år søkt å redusere energiforbruket, og etter 1990 har det vært en nedgang i CO2-utslippet pr. produsert enhet på ca. 25%. Ytterligere mulige reduksjoner i energiforbruket er beregnet til ca. 15% av dagens nivå.
I produksjonen benyttes antioksidanter. Kaustisk soda benyttes til rengjøring. Eddiksyre og formalin leveres til båtene for henholdsvis konservering av råstoffet og desinfisering av vann.
4 SFTs saksbehandling
Den nye tillatelsen vil erstatte tidligere tillatelse av 18.12.75 med endringer av 26.04.90.
Søknaden er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11.07.83.
Søknaden har vært sendt på høring til Askøy kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og Fiskarlaget Vest. Et sammendrag av søknaden er kunngjort i pressen og sendt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Bergen og omland havnevesen og Arbeidstilsynets 8.distrikt. Søknaden ble utlagt til offentlig innsyn i Askøy kommune.
SFT har mottatt uttalelser fra Askøy kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Norges Fiskarlag/Fiskarlaget Vest, Arbeidstilsynet 8.distrikt, Jann Atle Juvik og Øyvind Kråvik.
5 Uttalelser til søknaden
Askøy kommune, Komite for teknikk og miljø peker på at det tidvis kan være luktutslipp fra bedriften, som gir helsemessige og miljømessige plager i boligområdene. De uttaler at det ved behandlingen av søknaden skal tas hensyn til lokale forhold og luktutslippet skal reduseres til det minimale. Ut fra dette kan en midlertidig utslippstillatelse anbefales inntil den planlagte produksjonen av fiskefôr er på plass.
Det har senere vært avholdt et møte mellom kommunen og bedriften, og kommunen opplyser i en ny uttalelse at den ikke de ikke har merknader til at utslippstillatelsen gis permanent, etter at det er avklart at det kan være aktuelt å forskyve bedriftens omlegging fra fiskemel/fiskeolje til fiskefôr i tid. Opprinnelig var denne omleggingen planlagt i mai 2001.
Arbeidstilsynet 8.distrikt uttaler at de ikke har pålegg rettet mot bedriften. Avvik avdekket ved revisjon i 1999 er lukket.
Fylkesmannen i Hordaland peker på at utslippet til vann er opplyst å øke adskillig mer enn økningen i produksjonen av fiskemel/fiskeolje og finner at dette stemmer dårlig med den utviklingen som er beskrevet når det gjelder prosesser og utstyr. Videre pekes det på at det i flere rapporter er beskrevet at det er muligheter for å begrense luktutslippene. Det bør derfor settes krav til en begrensning av utslipp av luktstoffer og krav til støvdempende tiltak ved lasting av mel.
Bergen og omland havnevesen har ingen innvendinger mot at søknaden imøtekommes, da det ikke innebærer forlengelse eller endring av ledningstraséen.
Norges Fiskarlag/Fiskarlaget Vest peker på at søknadspapirene indikerer en 10-dobling av utslippet til sjø og er urolig over en så sterk økning. Det bør gjennomføres en nærmere analyse av saken og av miljøkonsekvensene før utslippstillatelsen blir gitt. For øvrig slutter de seg til anbefalingene fra den tekniske miljøanalysen.
Jann Atle Juvik peker på at driften ved anleggene til tider har vært til stor sjenanse for beboerne i nærområdet rundt Hauglandsosen. Dette gjelder så vel støy som lovlig, regulerte utslipp til luft og sjø, men først og fremst ekstraordinære utslipp til sjø. Han finner det ulogisk at risikoanalysen konkluderer med at sannsynligheten for uhell knyttet til fyringsanlegget er svært liten, når et større utslipp har funnet sted, forårsaket av menneskelig svikt. Han peker videre på problemer knyttet til utslipp av fiskefett fra båter og fabrikken. Dessuten opplyses det at en rapport angående veiutbygging på Horsøy konkluderer med at det som følge av endrede strømningsforhold vil forurensningen i større grad bli akkumulert i sedimentene sør for Horsøy. I en annen rapport er det konkludert med at bunnforholdene i Storevågen er lite tilfredsstillende pga. store tilførsler av organisk materiale, som for en stor del kommer fra industrien.
Industriavfall har i hele bedriftens levetid blitt deponert på Horsøy. Det bør ikke gis ny permanent utslippstillatelse før forholdene rundt denne fyllingen og den planlagte fiskerihavnen er avklart og heller ikke før det er etablert en tilfredsstillende oljevernberedskap på øya og en har sanert virkningen av gamle utslipp.
Hordaland fylkeskommune peker på at Silfas Horsøy A/S er en viktig bedrift for Askøy kommune. De er derfor positive til utvidelsen av produksjonen. De har følgende merknader:
· Luftutslippet vil være et stort punktutslipp på Askøy, men bedriftens planer om overgang til naturgass, så snart Naturgass Vest kan levere gass til Horsøy vil redusere det betydelig
· Luktutslippet fra prosessene må prioriteres med sikte på å redusere luktulemper for nabolaget
· Det bør dokumenteres at det økte utslippet til sjø ikke fører til forverring av miljøtilstanden eller er til ulempe for friluftslivet. I følge tilgjengelige data er hverken Hjeltefjorden eller Hauglandsosen påvirket av tilførsler av organisk stoff i dag.
Øystein Kråvik peker på at luktproblemene er betydelig redusert de senere år, men at det til tider kan virke som om anlegget ikke fungerer. Også utslippene til sjø er blitt betydelig redusert på 90-tallet, men det er allikevel stadig utslipp av fiskefett, hovedsakelig knyttet til spyling av luker og dekk på fiskebåtene og til skylling av nøter og redskap like utenfor Horsøy. Det er støyproblemer knyttet til lasting av sildemel og sildolje, særlig når dette skjer nattestid.
Bedriftens utslipp blir ført ut på 30 m dyp i Hauglandsosen, men det skjer også utslipp i Krokåsvågen. Dette er en terskelresipient hvor det til tider skjer oppblomstring av algevekst. Denne oppblomstringen synes å ha blitt større nå enn tidligere og antas å skyldes at vannet i vågen ikke skiftes ut så rask, pga. stengingen av Horsøysundet.
Bedriftens kommentar til uttalelsene
Bedriften har gitt følgende kommentar til uttalelsene:
Utslipp til vann
· Alle fartøy som leverer råstoff til fabrikken, blir før ankomst orientert om krav som gjelder for å unngå forurensning. Spesielt blir det fremhevet at spyling/lensing ikke må foregå i lukket farvann. Overtredelser blir påtalt, men bedriften mener at de generelt ikke kan ha ansvar for at fartøyene etterlever reglene.
· Beregningen av utslippets størrelse i form av tonn suspendert materiale er gjort ut fra maksimalutslipp og full drift 350 dager i året, og dette ville representert en tidobling av utslippet. Omsøkt produksjonsramme er langt lavere enn maksimal produksjonskapasitet, og den reelle utslippsbelastningen vil bli tilsvarende lavere.
· Under produksjon går alt utslipp til sjø til dypvannsledning med utslipp i Hauglandsosen. Bedriften har derved ikke utslipp til Storevågen (Krokåsvågen) og kjenner ikke til undersøkelser som konkluderer med at hoveddelen av tilførslene kommer fra industrien på Horsøy.
· Bedriften har ikke vært involvert i byggingen av veien til Horsøy og kjenner ikke til de vurderingene som er lagt til grunn.
· Bedriften har hatt utslipp av fyringsolje, men har omarbeidet sikkerheten rundt mottak, lagring og bruk for å eliminere mulighetene for tilsvarende uhell.
· Bedriften har etablert oljevernberedskap og prosedyrer ved evt. utslipp og har også eget industrivern.
Utslipp til luft
· Bedriften vil etterleve de krav som bedriften får med hensyn på lukt.
Generelt
· Alle klager på utslipp til luft og til sjø blir registrert og behandlet.
· Silfas Horsøy vil gjennomføre tiltak knyttet til kjølevann i fabrikkens isanlegg for å redusere støy.
· Store forekomster av algevekst (brunalger) forekommer år om annet, og i år ble det observert brunalger i hele Hordaland
· Det omtalte deponiet blir ikke berørt av veiutbyggingen til Horsøy, og det er ikke planlagt virksomhet oppå fyllingen.
Bedriften har ikke kommentert uttalelsen fra Askøy kommune.
SFTs kommentarer
SFT har vurdert alle kommentarer/uttalelser ved fastsettelsen av krav i ny utslippstillatelse for Silfas Horsøy A/S.
6 SFTs vurderinger - fastsettelse av utslippsnivå
6.1 Utslipp til vann
Det er følgende utslipp til vann fra bedriften
· Urent kondensat (fra limvannsinndamper)
· Utslipp fra vasketårn
· Utslipp fra renseanlegg for vaske- og spylevann, samt lossevann
· Lensevann fra båt
· Sanitæravløpsvann
Utslippsmengdene er oppgitt å være ca. 1.600 m3/time. Rensingen omfatter siling og flotasjon. I Miljøanalysen fra 2000 er det oppgitt at renseanlegget ikke fungerer tilfredsstillende.
Prosessavløpsvannet inneholder hovedsakelig organisk stoff, fett og næringssalter, samt rester av rengjøringsmidler og andre kjemikalier. Bedriften søker om å få slippe ut inntil 520 kg suspendert stoff pr. døgn, beregnet ut fra eksisterende utslippskrav. Alt prosessavløpsvann ledes til sjøen via ledning med utslipp på 30 m dyp i Hauglandsosen vest for Horsøy.
Sanitæravløpsvannet ledes via slamavskiller til sjøen.
Det kan forekomme støtutslipp til vann ved tømming av renseanlegg. For å unngå utslipp ved uhell har lagringstanker for olje doble ventiler i bunn, og det er installert alarm og oppsamlingskum for overløp. Videre er det system for registrering av lekkasjer til dypvannsledningen og utfall av renseanlegg. Bedriften har etablert oljevernberedskap med lenser og beredskapsbåt.
Bedriften gjennomførte i 2000 en teknisk miljøanalyse. I denne ble det foreslått følgende tiltak for å redusere vannforbruk og utslipp til vann:
· Installere nytt renseanlegg
· Separat behandling av ulike avløpsstrømmer fra urene soner
· Oppsamlingsbasseng for eventuelt oljespill
De to første tiltakene er anbefalt vurdert videre, mens det siste er vedtatt gjennomført.
SFTs vurdering
Bedriftens utslipp består av lett nedbrytbart organisk og nitrogenholdig materiale. Bedriften har utslipp til Hauglandsosen på 30 m dyp. Utskiftningsforholdene er generelt gode, og resipienten synes ikke å være påvirket av utslippene fra bedriften eller fra annen virksomhet.
Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) undersøkte i 1996-97 utslippene av nitrogen, fosfor, totalt organisk karbon og suspendert organisk stoff ved tre sildoljefabrikker. Utslippet fra urent kondensat og sjøvannsvasker ble analysert på alle nevnte parametre, mens avløpsvann fra renseanlegget bare ble analysert med hensyn på suspendert organisk stoff. Beregnet ut fra gjennomsnittlige nivå for nitrogenutslippet vil full utnyttelse av den omsøkte produksjonsøkningen medføre at utslippet av nitrogen fra Silfas Horsøy A/S tilsvarer inntil ca 15.000 pe på årsbasis. Tilsvarende vil utslippet av fosfor og av suspendert organisk stoff representere henholdsvis inntil ca. 1.000 pe og ca.1.500 pe. Det er verdt å merke seg at i disse beregningene er ikke avløpsvannet fra renseanlegget inkludert.
SFT har funnet å ville skjerpe kravene til suspendert organisk stoff i tråd med den utvikling som har funnet sted i bransjen generelt. Dette innebærer at kravet nå blir 300g/tonn råstoff. Dette er en betydelig skjerping i forhold til tidligere krav, i det kravet skal gjelde alt prosessvann fra bedriften, dvs. også avløpsvann fra vasking og spyling, samt lossevann og lensevann fra båter, o.l. Eksisterende renseanlegg fungerer ikke tilfredsstillende, og bedriften må utbedre dette, eventuelt installere nytt, slik at det blir tilstrekkelig dimensjonert.
SFT har videre funnet å ville skjerpe kravet til råstoffkvaliteten, først og fremst for å redusere luktulempene, men dette vil også få innvirkning på utslippene til vann.
Selv om utslippskravene er betydelig skjerpet, vil ikke totalbelastningen i resipienten bli redusert, på grunn av økt produksjon. Bedriftens utslipp av prosessavløpsvann ledes imidlertid ut på 30 m dyp i en resipient med gode utskiftningsforhold. Den omsøkte produksjonsøkningen vil derved ikke medføre negative miljøvirkninger i resipienten.
Det synes imidlertid klart at utslipp fra fiskefartøyene knyttet til spyling og lensing, samt vask av utstyr og nøter gir ulemper i form av fett og organisk belastning i Storevågen. SFT har merket seg at bedriften gir informasjon om gjeldende regler til båtene og dessuten at lensevann kan pumpes til bedriftens renseanlegg. SFT er enig med bedriften at det er fartøyenes eget ansvar å etterleve disse bestemmelsene og har ikke satt egne krav om dette til bedriften.
6.2 Utslipp til luft
Det er utslipp til luft fra følgende enheter:
· Kjølere
· Møller
· Vasketårn
· Fyringsanlegg
I tillegg er det diffuse utslipp. Det er mulighet for støtutslipp ved ubalanse i forbrenninngssystemet, ved opp- og nedkjøringer av prosessen og ved rengjøring, ved sterilisering av prosessutstyr.
Avgassene fra prosessene renses i sjøvannsvasker og ved forbrenning. Avgassene ledes ut 14 - 30 m over bakken.
Til oppvarming benyttes tungolje med lavt svovelinnhold og elektrisitet. Fra fyringsanlegget er det utslipp av CO2, støv, SO2, NOx, VOC og metan. Røykgassene fra fyringsanlegget slippes ut gjennom skorstein med høyde 30 m. Det søkes om et brenselsforbruk på inntil 3.200 kg/time lavsvovlig tungolje (maksimalt 1% svovel). Ny fyrkjel med automatisk oksygenregulering ble installert i 1999. Det planlegges overgang til naturgass, når denne blir ført frem til Horsøy i 2003.
Den tekniske miljøanalysen fra 2000 har foreslått følgende tiltak som kan redusere energiforbruket og derved utslipp til luft:
· Innføre nytt databasert prosesstyringssystem
· Kondensatanlegg for flashdamp
· Erstatte 4-trinns inndampingsanlegg med MVR-inndamper
· Benytte avtrekksluft fra fabrikkhallene og oljehus til brennerluft til kjel.
· Erstatte fyringsolje med naturgass
Det er vedtatt å gå over til naturgass når denne blir tilgjengelig (2002-2003) og å innføre ny prosessstyring. Det er anbefalt at samtlige øvrige tiltak blir vurdert videre.
SFTs vurdering
Det er ingen tvil om at bedriften gir luktende utslipp som til tider kan gi ulemper for nærområdet. Bedriften har gjennomført flere tiltak, som sjøvannsvasker og forbrenning, for å redusere luktulempene, og utslippet gis også en fortynning ved utslipp gjennom skorstein. Ytterligere tiltak for å redusere luktulempene er kontinuerlig under vurdering.
SFT finner det viktig at luktulempene i nærområdet reduseres. I tråd med krav som er gitt til danske fiskemelbedrifter, er det satt krav om at bedriftens bidrag til lukt ikke skal overstige 5 ganger luktterskelverdien i boligområder og 10 i industriområder. Faktoren 5 er begrunnet med at det normalt først vil være ved dette nivået at folk flest vil kunne identifisere/gjenkjenne lukten.
SFT har pålagt bedriften å gjennomføre målinger og beregninger av sitt bidrag til lukt i nærliggende boligområder og eventuelt utrede tiltak for å tilfredsstille de fastsatte kravene til nivået av luktende stoffer i nærområdene. SFT har videre pålagt at mest mulig av prosessene skal skje innelukket, at all prosessluft skal renses før utslipp og at diffuse utslipp skal begrenses. Bedriften skal også etablere et registreringssystem for klager.
Det er videre satt krav til råstoffkvaliteten for å redusere luktulempene. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet er råstoffet å betrakte som avfall og skal behandles deretter.
Kravene til utslipp fra kjelanlegget er satt i samsvar med krav som generelt settes til kjelanlegg for tungolje av denne størrelsen.
Siden prosessavgassene vaskes med sjøvann før forbrenning, er det en teoretisk mulighet for at det kan dannes dioksinforbindelse under forbrenningen. SFT har funnet at dette bør avklares og har pålagt bedriften et ansvar for en vurdering av muligheten for dioksindannelse i bedriftens prosesser generelt. Dette kan gjerne skje ved et samarbeid innen hele bransjen.
6.3 Kjemikalier og råstoffer
SFT legger vekt på substitusjonsplikt for kjemikalier som kan medføre skade på helse og miljø, jfr. § 3a i Lov om produktkontroll, som er gjort gjeldende fra 01.01.2000, og har satt et eget vilkår i tillatelsen angående dette.
Som nevnt i pkt. 6.1 og 6.2 er det satt krav til råstoffkvaliteten knyttet til flyktig nitrogen, da dette påvirker utslipp av luktende stoffer betydelig og også utslippet til vann.
6.4 Støy
Bedriften har oppgitt følgende støykilder:
· Vifter (tørker, luftinntak)
· Møller/kompressorer
· Pumper (losseanlegg)
· Transportører (mellasting)
Det ble gjennomført støymålinger i 1993. Disse viste et støyniva på 56 dBA ved nærmeste boliger (bedriftens), 47 dBA for de mest utsatte boligene i Hetlevik og 39 - 44 dBA for boligene i Kråkevik, Storehaugen, Krokstadhaugen og Krokvågen. Bedriften har mottatt noen klager på støy og har vedtatt støyreduserende tiltak knyttet til et kjølevannsinntak.
SFTs vurdering
SFT har satt krav til støynivået i henhold til gjeldende nasjonale retningslinjer for industristøy.
6.5 Avfall
Bedriften oppgir at den leverer spesialavfall (spillolje og annet oljeavfall, samt løsemiddelavfall) til godkjent mottak. Slam fra oppsamlingskum leveres til godkjent mottaker som jordforbedringsmiddel. Resten av produksjonsavfallet leveres usortert til godkjent mottaker.
Den tekniske miljøanalysen anbefaler at bedriften iverksetter kildesortering av avfallet, når det er etablert ny veiforbindelse med fastlandet.
Bedriften mottar avskjær fra annen fiskeforedling som råstoff i produksjonen.
Bedriften har hatt en industrifylling nord på Horsøy. Denne er i ikke lenger i bruk. I SFTs kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn er denne anbefalt undersøkt videre ved eventuelle arealendringer.
SFTs vurdering
Bedriften leverer sitt avfall til godkjente mottak. Bedriften leverer i dag sitt våtorganiske avfall til jordforbedring. Mengden av denne typen avfall forventes å øke, og det er ikke uten videre gitt at dagens disponeringsmetode vil være lovlig i fremtiden. Bedriften må derfor vurdere alternative disponeringsløsninger. Dette kan med fordel gjøres i samarbeid med andre virksomheter som har våtorganisk avfall. Bedriften bør vurdere kildesortering når de praktiske forhold knyttet til transport ligger til rette for det.
Bedriften har ingen aktivitet knyttet til den nedlagte industrifyllplassen. Eventuelle arealendringer og nødvendige undersøkelser omfattes ikke av nåværende virksomhet ved bedriften og skal derfor heller ikke omfattes av bedriftens utslippstillatelse.
7 Samlet vurdering - konklusjon
Fiskemel og fiskeolje er viktige ingredienser i produksjon av fôrmidler, i første rekke som fôr til laks og ørret. I dag går ca. 40 - 50 % av all fisk til fremstilling av fiskeolje og fiskemel. Det benyttes i stor grad fiskeslag som ikke går til konsum, men bedriftene mottar også avskjær og annet avfall fra konsumindustrien. Bransjen er således viktig for utnyttelsen av ressursene i havet.
Silfas Horsøy A/S har søkt om tillatelse til en betydelig produksjonsøkning på årsbasis, for å kunne ha mulighet til å behandle all fisk som blir tilgjengelig. Den omsøkte produksjonsøkningen vil medføre økte utslipp til vann. Den vil også medføre en økning i antall driftsdøgn og dermed økt risiko for episoder med luktulemper.
SFT har tatt hensyn til dette ved fastsettelsen av kravene i utslippstillatelsen. Bedriften skal fortsatt rense prosessavløpsvann for fett og suspendert materiale. Kravet til utslippet av suspendert stoff er skjerpet i tråd med den faktiske utviklingen innen bransjen.
Råstoffkvaliteten, målt som flyktig nitrogen, påvirker både utslippet til vann og utslippet av luktende forbindelser. Det er derfor satt krav til råstoffkvaliteten. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet skal råstoffet betraktes som avfall og behandles deretter.
Til tross for disse tiltakene vil bedriftens utslipp til vann være relativt betydelig, særlig når det gjelder utslipp av nitrogenforbindelser. Ved fortsatt utledning på 30 m dyp i Hauglandsosen, vil det imidlertid ikke gi nevneverdige miljøulemper i resipienten, da utskiftningsforholdene er gode.
SFT kan se at det er grunn til å redusere utslippene til Storevågen. Dette synes først og fremst å være knyttet til utslipp fra båtene og eventuelt også fra kommunal kloakk. Det faller derfor utenfor bedriftens utslippstillatelse.
Fra produksjonen av fiskemel/fiskeolje vil det bli utslipp av luktende forbindelser. Silfas Horsøy A/S har over tid gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene. Dette omfatter sjøvannsvasking, samt forbrenning i tilknytning til tørkeprosessene. Videre gis utslippene en fortynning ved utslipp gjennom skorstein.
Til tross for dette opplever nærmiljøet rundt anleggene luktulemper fra tid til annen. SFT har derfor satt krav til at luktende prosesser skal skje mest mulig innelukket, at prosessluft skal renses og at diffuse utslipp begrenses mest mulig. I tillegg skal Silfas Horsøy A/S kartlegge sitt bidrag til lukt i nærområdet og utrede ytterligere tiltak dersom bedriftens bidrag er mer enn 5 ganger større enn luktterskelverdien. Dette er i samsvar med krav til danske fiskemel/fiskeoljebedrifter og noe strengere enn tilsvarende krav til fôrprodusenter, fastsatt av Fylkesmannen.
Bransjen har gjennom tidene gjennomført tiltak for å redusere energiforbruket. Silfas Horsøy A/S benytter lavsvovlig tungolje og elektrisitet, og planlegger å gå over til å bruke naturgass når denne er tilgjengelig i området. Kravene til kjelanlegget er satt i samsvar med gjeldende praksis. Bruken av kjelanlegget vil derved trolig ikke gi vesentlige ulemper lokalt. Bedriftens bør gjennom systematisk arbeid søke å redusere sitt forbruk av fossilt brensel.
SFT har funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få vurdert muligheten for dannelse av dioksinforbindelser i bedriftens prosesser, siden det er en teoretisk mulighet for dette i forbrenningsprosessen.
Bedriften har fått gjennomført en teknisk miljøanalyse, med sikte på å redusere utslippene, energiforbruket og avfallsgenereringen. Flere av tiltakene vil bli vurdert videre, og bedriften er pålagt å gi en tilbakemelding til SFT om oppfølgingen. Videre er bedriften pålagt å utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall. For øvrig er kravene til avfallsbehandling satt i samsvar med generelle nasjonale retningslinjer og forskrifter.
Kravene til støy er satt i samsvar med gjeldende retningslinjer for industristøy.
SFT vurderer det slik at med de fastsatte kravene vil økt produksjon kunne tillates. Derved vil bedriften få den nødvendige fleksibilitet til å kunne prosessere fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, uten at dette vil gi vesentlige negative miljøvirkninger. I denne sammenheng er det av stor betydning at bedriften skal arbeide målrettet og systematisk for å kartlegge og minske luktulempene, samt redusere utslippene til vann.