Silfas Moldtustranda A/S Moldtustranda 6076 Moldtustranda

Dato: 19.03.01

Vår ref.: 2000/1118 - , 408/2000-043

Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse

Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 12.05.2000.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 18 og § 11, jfr. § 16.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jfr. forurensningsloven § 56.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Begrunnelse for avgjørelsen

Fiskeolje-/fiskemelindustrien ble meddelt tillatelser for utslipp til vann og luft på syttitallet. På grunn av den teknologiske utviklingen innen bransjen og den generelle utviklingen av miljøkrav til industriell virksomhet, fant SFT å ville oppdatere/revidere disse utslippstillatelsene. Alle bedriftene i bransjen ble derfor pålagt å søke nye utslippstillatelser.

Silfas Moldtustranda A/S har i forbindelse med oppdateringen søkt om utslippstillatelse for utvidet produksjon for å kunne ha mulighet for å prosessere råstoffet når det er tilgjengelig. Det er søkt om tillatelse til å øke driftstiden fra 230 døgn til 350 døgn pr. år. Dette vil innebære at produksjonen av fiskemel vil kunne øke fra ca. 26.000 tonn/år til inntil ca. 40.000 tonn pr. år, mens produksjonen av fiskeolje vil kunne øke fra ca. 8.100 tonn/år inntil ca. 13.000 tonn pr. år.

Produksjon av fiskemel og fiskeolje til fôr for oppdrettsnæringen er en viktig utnyttelse av fiskeressursene. Prosessene medfører imidlertid utslipp til luft, som kan gi luktulemper i nærområdene til fabrikkene. Dessuten medfører virksomheten relativt betydelige utslipp av organisk stoff, ikke minst av nitrogenholdige forbindelser, til vann.

Silfas Moldtustranda A/S har gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene (vasking og forbrenning av røykgassene) og vurderer ytterligere tiltak. Deler av prosessavløps-vannet renses ved siling og flotasjon. Alt prosessavløpsvann ledes ut på 11,5 m dyp i Herøyfjorden. Det er støyulemper knyttet til virksomheten, og naboene har vært plaget med sotnedfall. Bedriften mottar avfall fra fiskeforedlingsindustrien som råstoff. Alt avfall fra bedriften leveres til godkjente ordninger.

Økt produksjon vil medføre økte utslipp til vann og økt risiko for episoder med luktulemper. SFT har tatt hensyn til dette, samt til de merknader som naboer, kommunen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og andre har gitt, ved behandlingen av søknaden.

SFT har satt krav til råstoffkvaliteten, siden denne påvirker utslippet til vann og mulige luktulemper. Videre er kravet til utslipp av suspendert stoff til vann skjerpet, og bedriften skal rense prosessavløpsvannet for fett og suspendert stoff i tilstrekkelig dimensjonert renseanlegg. Utslippene til vann er til tross for at utslippskravene er skjerpet, relativt betydelige, på grunn av økt produksjon. Utskiftningsforholdene i Herøyfjorden er imidlertid gode, og bedriftens utslipp vil neppe gi negative virkninger i resipienten.

Selv om virksomheten ved Silfas Moldtustranda A/S indirekte kan medføre utslipp til vann fra fiskebåtenes vask av utstyr, lensing og spyling, er det båtenes eget ansvar å etterleve gjeldende regler. SFT mener derfor at dette ikke kan reguleres gjennom utslippstillatelsen til Silfas Moldtustranda A/S.

SFT er opptatt av at luktulempene fra bedriften skal reduseres. Bedriften er derfor som tidligere pålagt å rense prosessluften og å begrense diffuse utslipp mest mulig. Det er en målsetning at driften ved anlegget ikke skal bidra til lukt i boligområdene med mer enn 5 ganger luktterskelverdien. Ved dette nivået vil folk flest ikke kunne identifisere luktulemper. Bedriften er pålagt å kartlegge sitt bidrag gjennom målinger og beregninger og eventuelt også redegjøre for tiltak som sikrer at den fastsatte grensen overholdes. Dette kravet er i tråd med tilsvarende krav til danske fiskemelbedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav Fylkesmannen har gitt til fôrprodusenter.

Siden det er en teoretisk mulighet for dannelse av dioksinforbindelser i forbrenningsprosessene, har SFT funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få klarlagt dette. Vurderingene kan gjerne gjøres som et samarbeid innen bransjen.

Bedriften er pålagt fortsatt bruk av lettolje for å redusere problemene knyttet til nedfall av sot. For øvrig er krav til kjelanlegg, til støy og til avfallsbehandling satt i tråd med nasjonale retningslinjer og forskrifter. Bedriften er pålagt å utrede fremtidig disponering av våtorganisk avfall. Videre skal bedriften utarbeide et måleprogram for kontroll av at utslippskrav og andre krav overholdes.

SFT vurderer det slik at hvis de fastsatte kravene overholdes/følges opp vil økt produksjon ikke gi nevneverdige miljømessige ulemper. Derved vil bedriften få den nødvendige fleksibilitet til å kunne prosessere fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, uten at dette gir vesentlige negative miljøvirkninger. I denne sammenheng er det av stor betydning at bedriften skal arbeide målrettet og systematisk for å kartlegge og minske luktulempene og støyulempene, samt redusere utslippene til vann.

Tillatelsen og en mer omfattende beskrivelse av saksgangen og begrunnelse følger som vedlegg til dette brev.

Frister

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT

Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Per Antonsen (e.f.) 
seksjonssjef 

Egil Strøm
overingeniør

Vedlegg: 
Utslippstillatelse med vilkår
Begrunnelse for avgjørelsen

Kopi til:

Herøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune

Teknisk etat Næring- og miljøavdelinga

Postboks E Fylkeshuset

6099 Fosnavåg 6404 Molde

Arbeidstilsynet 9.distrikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Postboks 8160 Spjelkavik Fylkeshuset

6022 Ålesund 6404 Molde

Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag Kystverket 3.distrikt

Postboks 936 Sentrum Serviceboks 6

6001 Ålesund 6025 Ålesund

Roger Moltu

6076 Moltustranda

Utslippstillatelse

for

Silfas Moldtustranda A/S

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16 og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 12.05.00, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 9. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen gjelder fra d.d. og erstatter utslippstillatelse av 18.12.75, gitt av Miljøverndepartementet, med senere endringer.

Bedriftsdata:

Bedrift:	Silfas Moldtustranda A/S	Beliggenhet:	gnr.60, bnr. 34 m. flere
Bransje:	Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer	Kommune:	Herøy
Postadr:		Fylke:	Møre og Romsdal
Poststed:	6076 Moldtustranda

SFTs referanse:

Arkivkode: 408/2000 - 043

Tillatelse gitt:	Endringsnummer:			Endret:
Egil Strøm overingeniør			Per Antonsen (e.f.) seksjonssjef

1. Produksjonsforhold/utslippsforhold:

Tillatelsen gjelder for en årlig produksjon av inntil 40.000 tonn fiskemel og inntil 13.000 tonn fiskeolje.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

Tillatelsen gjelder også fyringsanlegg.

De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Tillatelsen omfatter også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkårene, så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

2. Generelle vilkår

2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig

All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

2.2. Energieffektivitet

Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

2.3. Utnyttelse av spillvarme

Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.

3. Utslipp til vann

3.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder:

Utslipps- komponent	Utslipps- kilde	Utslippsgrenser		Gjelder fra
		Konsentrasjons-grense g/tonn råstoff	Midlingstid
Suspendert organisk stoff (S TS)	Prosessanlegget*	300	døgn	d.d.

* Inkluderer også avløpsvann fra rengjøring, lossing, spyling, lensevann fra båter, o.l.

3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.

Vannforbruket skal generelt begrenses i så stor grad som mulig.

Avløpsvann fra spyling, lossing, rengjøring, lensevann fra båter, o.l. skal passere tilstrekkelig dimensjonert fettavskiller og renseanlegg før utslipp. Fettavskilleren skal dimensjoneres slik at utslippet av fett ikke overstiger 100 mg/l. Fettavskiller, etc. skal etterse og tømmes regelmessig.

Lagertanker og lignende skal sikres på en slik måte at eventuelle uhell ikke medfører utslipp til sjø.

3.3. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.

Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jfr. internkontrollforskriften §5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983. Ny forskrift forventes å tre i kraft i 1. kvartal 2001.

3.4. Sanitæravløpsvann

Sanitæravløpsvannet skal ledes til utslipp i sjøen.

Bedriften kan senere bli pålagt å tilknytte sanitæravløpsvannet til kommunalt nett på vilkår som kommunen setter.

3.5. Utslippssted for prosessavløp

Prosessavløpsvann skal etter rensing føres ut i Herøyfjorden på minst 11,5 m dyp.

Ledningene skal være godt forankret og klart avmerket på kart.

Der det er skipsfart, skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven, § 6, 3. ledd/§ 18, 1.ledd. Myndighet for dette er havnestyret i områder der det er etablert lokal havneadministrasjon, og ellers Kystverkets distriktskontor.

3.6. Mudring

Dersom det på grunn av sedimentering på grunn av bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jfr. forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997.

4. Utslipp til luft

4.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder:

Utslipps- komponent	Utslipps- kilde	Utslippsgrenser*		Gjelder fra
		Konsentrasjons-grense, mg/Nm3	Midlingstid
NOx	Fyringsanlegg	300	12 timer	dd
Støv	Fyringsanlegg	30	12 timer	dd
CO	Fyringsanlegg	10	1/2 timer	dd

*Gjelder ved 3 volum% O₂

Krav til luftutslipp fremgår av pkt.4.2.

4.2. Bedriftsinterne tiltak, renseanlegg m.m.

Alle aktiviteter som kan føre til utslipp av lukt til omgivelsene, må foregå mest mulig innelukket. Lasting, lossing, lagring av råvarer/ferdigprodukt og eventuell ventilasjon fra produksjonsområder, må skje på en slik måte at minst mulig luft slippes urenset ut i omgivelsene. Bedriften skal være særlig aktpågivende ved eventuelt mottak av fisk av dårlig kvalitet (jfr. pkt. 5).

Aktivitetene må være lagt opp på en slik måte at sjenerende støv ikke slipper ut av produksjons- og transportsystemene. Bedriften skal innen 31.12.2001 dokumentere at nødvendige tiltak for å hindre utslipp av støv, er gjennomført.

All prosessluft skal renses før utslipp til luft.

Diffuse utslipp skal ikke kunne gi vesentlige luktsjenanse utenfor bedriftens område. Bedriften skal i sin daglige drift begrense luktsjenanse fra diffuse utslipp mest mulig.

Innen 30.09.2002 skal driften av virksomheten ikke medføre at virksomhetens samlede bidrag til luktbelastningen overskrider fastsatte luktgrenseverdier. Disse grenseverdiene er 5 LE/Nm³ i bolig- og byområder og 10 LE/Nm³ i industriområder, med en midlingstid på 1 minutt (LE = luktekvivalenter).

Bedriften skal innen 30.09.2001 gjennomføre kartlegging og beregning av spredningen av luktstoffer for å dokumentere bedriftens bidrag til luftimmisjonen. Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal skje i henhold til danske retningslinjer, jfr. pkt. 11.2.

Om nødvendig skal bedriften innen 31.03.2002 beskrive tiltak og en tidsplan for å redusere luktende utslipp og derved bringe bedriftens bidrag til luktimmisjonen innenfor fastsatte grenser.

Bedriften skal etablere et system for registrering av klager. Oversikt over registrerte klager skal vedlegges den årlige egenrapporten, jfr. pkt. 11.2.

4.3. Forbruk av brensel

Det kan brukes inntil 3.000 kg/time lett fyringsolje med maksimalt 0,2 % svovel.

4.4. Krav til utslippshøyde

Røykgassene fra kjelanlegget skal ledes ut minimum 21 og 27 m over bakken.

Det må sikres at avgasser og røykgasser får tilstrekkelig løft for å unngå nedslag, gjennom tilstrekkelig utslippshastighet og røykgasstemperatur, samt tiltak som jethette el.

SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn antatt.

5. Kjemikalier og råstoffer

Bedriften skal etterstrebe å benytte råstoff av god kvalitet. Totalt flyktig nitrogen (TFN) skal ikke overskride 100 mg/100 g råstoff. Dette er normalkravet, men dersom det unntaksvis behandles råstoff av dårligere kvalitet enn 100 mg/100 g råstoff skal SFT varsles. Råstoff med mer enn 200 mg TFN/100 g råstoff er å betrakte som avfall og skal behandles deretter.

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jfr. punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for negative effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Dette skal også inkludere prosedyrer med sikte på å redusere luktulemper ved håndtering av råstoff av dårlig kvalitet.

Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper eller ved sin bruk i bedriften kan medføre helse- eller miljøskader, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader.

6. Støy

6.1. Maksimalt tillatt støynivå

Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:

Hverdager 0600-1800	Kveld 1800-2200 Søn- og helligdager 0600-1800	Natt 2200-0600	Gjelder fra
50	45	40	d.d

Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.

6.2 Støyreduserende tiltak

Rapport fra støymålinger, jfr. pkt.11.2, skal inneholde forslag til støyreduserende tiltak, dersom kontrollmålingen viser overskridelse av gjeldende krav.

7. Avfall

Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelse av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til produksjonen, eventuelt benyttes i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt. Forbrenning av avfall er ikke tillatt uten særskilt tillatelse.

Produksjonsavfall og rester av råstoff skal til enhver tid tas hånd om på en slik måte at det ikke gir ubehagelig lukt, hverken inne i produksjonslokalene/lager eller utenfor bedriften.

Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall, eller utnyttes i egen produksjon. Bedriften skal innen 31.12.2001 utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall, inkludert råstoff av dårlig kvalitet, gjerne i samarbeid med andre virksomheter med tilsvarende avfall.

For øvrig skal forbruks- og produksjonsavfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.

Spesialavfall skal håndteres i samsvar med forskrift om spesialavfall av 10. september 1996, med senere endringer.

8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

8.1. Miljørisikovurdering

Bedriften skal innen 30.09.2001 gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, inkludert luktulemper, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jfr. punkt 10.1.

Bedriften skal kontinuerlig vurdere tiltak for å redusere risiko for akutte utslipp, som kan gi helse- eller miljøskade, inkludert luktulemper, så vel inne på bedriftens område som utenfor.

8.2. Risikoreduserende tiltak

8.2.1. Forebyggende tiltak

På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak.

En oversikt over planlagte tiltak og tidsplanen for gjennomføring av disse skal sammen med miljørisikovurderingen sendes SFT innen 30.09.2001. SFT kan fastsette nærmere krav om gjennomføringen.

8.2.2. Beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og iverksatte risikoreduserende tiltak, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.

8.3. Varsling

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.

9. Videre undersøkelser og utredninger

9.1. Utredninger i forbindelse med utslipp samt støy og avfallsbehandling

Bedriften er ansvarlig for at det blir gjennomført en vurdering av om bedriftens prosesser kan føre til utslipp av dioksinforbindelser. Rapport skal leveres SFT innen 30.09.2001.

Bedriften kan bli pålagt ytterligere utredninger med sikte på å redusere utslipp til vann, luktulemper og støyulemper, dersom SFT finner det nødvendig. Bedriften kan også bli pålagt ytterligere kartlegginger av luktulemper i nærområdet.

9.2. Teknisk miljøanalyse

Bedriften skal innen 30.06.2001 sende SFT en redegjørelse for oppfølgingen av den tekniske miljøanalysen fra 2000.

10. Internkontroll og driftsregularitet

10.1. Internkontroll

I henhold til forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

10.2. Overholdelse av grenseverdier

Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.

Bedriften skal innen 24 timer varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

10.3. Vedlikeholdsplikt

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

10.4. Driftsregularitet og renseeffekt ved renseanleggene

Ett år etter at nye renseanlegg er satt i drift, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for anleggets driftsregularitet og renseeffekt. Dersom renseanlegget ikke har virket tilfredsstillende, skal bedriften legge frem forslag til forbedringer. Bedriften plikter å varsle SFT når nye renseanlegg m.v. settes i drift.

11. Målinger av utslipp og rapportering

11.1. Kontrollklasse

Bedriften er plassert i kontrollklasse 3.

11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT

Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft fra fyringsanlegget og utslipp til vann, samt støy i omgivelsene. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen 30.09.2001. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.

Ved klage på lukt kan bedriften bli pålagt målinger for å dokumentere luktimmisjonsbidraget knyttet til bedriftens virksomhet. Disse målingene av lukt vil komme i tillegg til den kartleggingen som er krevet i pkt. 4.2.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.

Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal foretas etter retningslinjer gitt i "Vejledning nr. 4/1985 om begrænsning af lugtgener fra virksomheder", gitt av Miljøstyrelsen i Danmark.

Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.

Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Heri skal inngå en rapportering av klager på lukt og støy, samt tiltak som er gjennomført i tilknytning til dette. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av forurensningsmyndigheten.

12. Utskifting av utstyr

Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jfr. § 19 i forurensningsloven.

13. Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

14. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jfr. forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

15. Inspeksjoner

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid.

Vedlegg til tillatelse

SFT-ref. 408/2000-043

Begrunnelse for avgjørelsen

1 Hva saken gjelder

Silfas Moldtustranda A/S ble meddelt utslippstillatelse med brev av 18.12.75 fra Miljøverndepartementet. I forbindelse med at SFT ønsket å revidere/oppdatere utslippstillatelsene for sildolje-/sildemelindustrien, ble hele bransjen bedt om å sende inn fornyet søknad om utslippstillatelse. Silfas Moldtustranda A/S søkte i brev av 12.05.00 om tillatelse til å øke produksjonskapasiteten, knyttet til utvidet driftstid ved anlegget. Driftstiden ønskes utvidet fra 230 til 350 døgn pr. år, slik at bedriften kan ta imot fisk når den er tilgjengelig. Dette vil innebære en 50% økning av produksjonen, dersom driftstiden utnyttes fullt.

Denne utslippstillatelsen er en oppdatering av tidligere utslippstillatelse, i tråd med endringer i lovverket og med den tekniske utvikling innen bransjen, både når det gjelder produksjonsprosesser og renseprosesser. Det er lagt an på å følge nasjonale og internasjonale standarder for tilsvarende saker/bransjer.

2 Beliggenhet, nabo- og resipientforhold

Silfas Moldtustranda A/S ligger på Moltustranda på Gurskøya i Herøy kommune med grense til sjøen i nord og øst. Det foreligger ikke noen reguleringplan for området, men det aktuelle området er i gjeldende kommuneplan satt opp som område for industri og sjøområdet utenfor som havneområde. Utenfor dette igjen er sjøområdet et NFFF-område (natur, ferdsel, fiske og friluft). Vest for området er det LNF-område og offentlig område. Lenger øst er det naustområde og mer industri. Tilgrensende i sør er det boligområde.

Nedslagsfeltet til Mørkevatnet drikkevannskilde ligger ca. 3,5 km i luftlinje sør for Silfas, og nedslagsfeltet til Vikevatnet 4 km nordvest. Fjellområdet på Gurskøya er mye brukt som friluftsområde, og Legeholmen/Arneholmen er aktuelt for vurdering i fornbindelse med fremtidig verneplan for sjøfugl. Både i øst og vest er det lokalt viktige sjøfuglområder.

Avstanden til nærmeste bolig er kort (60 m). Nabolaget er plaget av luktulemper, støy og sotnedfall knyttet til driften av fabrikken.

Utslipp til vann (prosessavløp og sanitæravløpsvann) ledes til Herøyfjorden. Det er ikke aktuelt med tilknytning til kommunalt nett.

3 Produksjonsforhold

Aktivitetene knyttet til produksjon av fiskemel og fiskeolje kan deles i tre hovedaktiviteter:

1. Lasting og lossing av råstoff skjer ved pumping, hovedsakelig fra båt.

2. Produksjon

Råstoffet pumpes fra råstofftankene til kokerne. Fritt vann fjernes ved siling, og fiskeråstoffet går til pressing. Presskaken går til tørking. Vann fra pressing (pressvann) blir dekantert, separert og inndampet. Deretter blir det blandet i presskaken og tørket.

Olje blir skilt ut under separeringen og blir deretter renset og lagret.

3. Energiproduksjon. Generelt er prosessene energikrevende. Det benyttes både olje og elektrisitet.

Bransjen har gjennom mange år søkt å redusere energiforbruket, og etter 1990 har det vært en nedgang i CO₂-utslippet pr. produsert enhet på ca. 25%. Ytterligere mulige reduksjoner i energiforbruket er beregnet til ca. 15% av dagens nivå.

Råstoffene er ulike fiskeslag og avskjær fra fiskeforedlingsbedrifter. I produksjonen benyttes også antioksidanter, i tillegg til vaskemidler (kaustisk soda) og desinfeksjonsmidler. Eddiksyre og formalin leveres til båtene for henholdsvis konservering av råstoff og desinfisering av vann. Nesten all transport av råstoff og produkter skjer med båt.

4 SFTs saksbehandling

Den nye tillatelsen vil erstatte tidligere tillatelse av 18.12.75.

Søknaden er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11.07.83.

Søknaden har vært sendt på høring til Herøy kommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune og Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag. Et sammendrag av søknaden er kunngjort i pressen og sendt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Havnevesen i Ålesund og Arbeidstilsynets 9.distrikt. Søknaden ble utlagt til offentlig innsyn i Herøy kommune.

SFT har mottatt uttalelser fra Herøy kommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Arbeidstilsynet 9.distrikt, Roger Moltu og Kystverket 3 distrikt.

5 Uttalelser til søknaden

Herøy kommune, Utval for teknikk, miljø og landbruk peker på at det er søkt om en betydelig økning i antall driftsdøgn og at belastningen for bygdesamfunnet generelt og de nærmeste naboene spesielt må vurderes nøye. Det er viktig at eventuelle forbedringer i utslippsforholdene ikke blir "spist opp" av produksjonsøkningen. Med kort avstand til nærmeste nabo er konfliktnivået høyt.

Det har tidligere vært lekkasjer til sjøen, og man savner dokumentasjon om at grunnvannet/grunnen ikke er forurenset. Likedan savner man resultater av undersøkelser knyttet til resipienten, samt beskrivelse av renseanlegg for sanitæravløpsvann. Man har en følelse av at luktproblemene er mer omfattende enn beskrevet, bl.a. har kommunen mottatt flere klager, som er videresendt til bedriften og SFT. Man savner derfor en mer grundig kartlegging av luktproblemet og også konkrete opplysninger om energisparetiltak og miljømessige vurderinger, selv om den tekniske miljøanalysen dekker opp noe av dette.

Kommunen viser til at Silfas Moltustranda A/S er en viktig bedrift for fiskeflåten og for Herøy kommune og tilrår at bedriften får øke kapasiteten som omsøkt.

Arbeidstilsynet 8.distrikt uttaler at de ikke har pålegg rettet mot bedriften. Ved siste tilsynsbesøk ble det gitt opplysninger om at det var utarbeidet en risikoanalyse for indre og ytre miljø og at bedriften arbeidet med oppfølgingen av denne.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ingen innvendinger til det planlagte utslippet av prosessvann på ca. 10.000 pe. Fylkesmannen er flere ganger blitt kontaktet pga. lukt fra fabrikken og forutsetter at det blir stilt nødvendige krav for å redusere luktulempene. Det pekes for øvrig på at det søkt om en støygrense som ligger høyere enn de som fremgår av gjeldende retningslinjer for industristøy.

Kystverket 3. distrikt har ingen bemerkninger i saken, i det ledningen slik den er inntegnet i fremlagte kartutsnitt ikke vil skape vesentlige ferdselsmessige problemer knyttet til oppankring, e.l..

Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag har ingen spesielle merknader til søknaden.

Roger Moltu med flere naboer peker på at naboene i årtier har blitt plaget av vond lukt, støy, utslipp til havet og utslipp til luft. De luktende utslippene synes å skyldes at en del av prosessluften ikke går til avbrenning. Det også utslipp av sot som fører til nedsoting av boliger, biler og gress og trær. Selv om det har vært gjennomført noen støytiltak, synes det å være mye ugjort, og støyen er meget gjennomtrengende.

Havnebassenget er ofte tilgriset, noe som ofte skyldes at fiskebåtene lenser vann over bord ulovlig. Bedriften bør ha et ansvar for å informere sine leverandører om at dette ikke er lovlig og at det vil bli politianmeldt. For øvrig synes kravet dypvannsutslippet å være mindre strengt enn til tilsvarende bedrift på Måløy.

Bedriften bør ikke får tillatelse til økt utslipp før dagens produksjon drives i henhold til miljøloven.

Møre og Romsdal fylkeskommune har ingen vesentlig merknader til søknaden.

Bedriftens kommentar til uttalelsene

Bedriften har gitt følgende kommentar til uttalelsen fra naboene:

Utslipp til vann

· Utenlandske fartøy som leverer råstoff til fabrikken, blir før ankomst orientert om at lensing av kjølevann er forbudt ved kai og fjord, og alle norske leverandører vet at dette er forbudt. Bedriften anmelder eventuelle brudd på dette og har ikke sett tilgrisete strender som skyldes bedriftens virksomhet etter 1998. Bedriften er usikker på hvordan fartøy som leverer til konsumfabrikken ved siden av bedriften overholder forbudet.

· Før avløpsvannet ledes til renseanlegget, passerer det en betongkum med rist . Denne kummen blir rengjort ved behov.

Utslipp til luft/lukt

· Råstoffet av i dag er av meget god kvalitet, slik at det ikke kommer mye lukt fra råstofftankene. Denne avluftingen kan imidlertid føres til vasketårnet.

· Bedriften har ikke mulighet for å brenne all overskuddsluft fra produksjonen ved oppstart og nedkjøring, fordi de da har for lavt dampforbruk.

· Bedriften innrømmer å ha problemer med å få til skikkelig forbrenning på Dyno-tørkene, og har gått over til lett fyringsolje (FSD) i slutten av juni 2000. I tillegg har de fått utarbeidet forslag til tiltak/ombygninger, som man regner med blir ferdigstilt januar 2001.

Støy

· Støymålinger ble utført i 1996 og i 1998 etter at en del tiltak ble gjennomført. Det er gjennomført ytterligere tiltak i 1999, men ikke utført nye målinger etter dette.

Generelt

· Bedriften avviser at de ikke driver i henhold til miljøloven.

· Jordprøver tatt ved nærmeste nabo viser at alle målte verdiene av de analyserte grunnstoffene (i alt 20) ligger langt under normalverdiene i jord og planter.

Bedriften har ikke kommentert øvrige uttalelser.

SFTs kommentarer

SFT har vurdert alle kommentarer/uttalelser ved fastsettelsen av krav i ny utslippstillatelse for Silfas Moldtustranda A/S.

6 SFTs vurderinger - fastsettelse av utslippsnivå

6.1 Utslipp til vann

Det er følgende utslipp til vann fra bedriften

· Urent kondensat (fra limvannsinndamper)

· Utslipp fra vasketårn (6 stk)

· Utslipp fra renseanlegg for kjøl-/sperrevann, samt spyling

· Lensevann fra båt

· Sanitæravløpsvann

Utslippsmengdene er oppgitt å være ca. 1.600 m³/time. Rensingen omfatter siling og flotasjon/fettfelle.

Prosessavløpsvannet inneholder hovedsakelig organisk stoff, fett og næringssalter, samt rester av rengjøringsmidler og andre kjemikalier. Bedriften søker om å få slippe ut inntil 600 kg suspendert stoff pr. døgn, beregnet ut fra eksisterende utslippskrav. Alt prosessavløpsvann ledes til sjøen via ledning med utslipp på 11,5 m dyp i Herøyfjorden.

Sanitæravløpsvannet ledes direkte til dypvannsledningen til sjøen. Det er ikke mulighet for tilknytning til kommunalt nett.

For å unngå utslipp ved uhell er det installert alarm ved overfylling/overløp. Videre er det system for registrering av utfall av renseanlegg. Beredskapsplan er under bearbeidelse, og bedriften har kjøpt inn lenser og beredskapsbåt.

Bedriften gjennomførte i 2000 en teknisk miljøanalyse. I denne ble det foreslått følgende tiltak for å redusere vannforbruk og utslipp til vann:

· Sluk i tørkehall føres til renseanlegg

· Optimalisere gjenvinning av lut

Begge tiltakene er vedtatt gjennomført.

SFTs vurdering

Bedriftens utslipp består av lett nedbrytbart organisk og nitrogenholdig materiale. Bedriften har utslipp til Herøyfjorden på 11,5 m dyp. Utskiftningsforholdene synes å være gode, og resipienten synes generelt ikke å være påvirket av utslippene fra bedriften eller fra annen virksomhet. Nærområdet kan imidlertid til tider bli tilgriset av fett.

Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) undersøkte i 1996-97 utslippene av nitrogen, fosfor, totalt organisk karbon og suspendert organisk stoff ved tre sildoljefabrikker. Utslippet fra urent kondensat og sjøvannsvasker ble analysert på alle nevnte parametre, mens avløpsvann fra renseanlegget bare ble analysert med hensyn på suspendert organisk stoff. Beregnet ut fra gjennomsnittlige nivå for nitrogenutslippet vil full utnyttelse av den omsøkte produksjonsøkningen medføre at utslippet av nitrogen fra Silfas Moldtustranda A/S tilsvarer inntil ca 15.000 pe på årsbasis. Tilsvarende vil utslippet av fosfor og av suspendert organisk stoff representere henholdsvis inntil ca. 1.000 pe og ca.1.500 pe. Det er verdt å merke seg at i disse beregningene er ikke avløpsvannet fra renseanlegget inkludert.

SFT har funnet å ville skjerpe kravene til suspendert organisk stoff i tråd med den utvikling som har funnet sted i bransjen generelt. Dette innebærer at kravet nå blir 300g/tonn råstoff. Dette er en betydelig skjerping i forhold til tidligere krav, i det kravet skal gjelde alt prosessvann fra bedriften, dvs. også avløpsvann fra vasking og spyling, lossevann, lensevann fra båter, o.l. Prosessavløpsvannet skal fortsatt renses for fett og suspendert materiale i tilstrekkelig dimensjonert renseanlegg.

SFT har videre funnet å ville skjerpe kravet til råstoffkvaliteten, først og fremst for å redusere luktulempene, men dette vil også få innvirkning på utslippene til vann.

Selv om utslippskravene er betydelig skjerpet, vil ikke totalbelastningen i resipienten bli redusert, på grunn av økt produksjon. Bedriftens utslipp av prosessavløpsvann ledes imidlertid ut på 11,5 m dyp i en resipient med gode utskiftningsforhold. Den omsøkte produksjonsøkningen vil derved ikke medføre negative miljøvirkninger i resipienten.

Det synes imidlertid klart at utslipp fra fiskefartøyene knyttet til spyling og lensing, samt vask av utstyr og nøter gir ulemper i form av fett og organisk belastning i nærområdet. SFT har merket seg at bedriften gir informasjon om gjeldende regler til båtene. SFT er enig med bedriften at det er fartøyenes eget ansvar å etterleve disse bestemmelsene og har ikke satt egne krav om dette til bedriften.

6.2 Utslipp til luft

Det er følgende utslipp til luft:

· Tørkegasser og punktavsug, luften forbrennes i kjel og slippes ut gjennom skorstein

· Luft fra møller, slippes ut over tak

· Diffuse utslipp fra produksjonslokale

· Fyringsanlegg, utslipp 21 og 27 m over bakken

Det er mulighet for støtutslipp ved ubalanse i forbrenninngssystemet, ved opp- og nedkjøringer av prosessen og ved rengjøring. Dessuten er det luktutslipp fra losseprosess og ved utskiping av mel.

Avgassene fra prosessene renses i sjøvannsvasker og ved forbrenning. Avgassene ledes ut henholdsvis 12 m, 21m og 27 m over bakken.

I følge søknaden benyttes tungolje med lavt svovelinnhold og elektrisitet til oppvarming. Fra fyringsanlegget er det utslipp av CO₂, støv, SO₂, NOx, VOC og metan. Røykgassene fra fyringsanlegget slippes ut gjennom skorsteiner med høyde 21 og27 m over bakken. Det søkes om et brenselsforbruk på inntil 3.000 kg/time lavsvovlig tungolje (maksimalt 1% svovel). Bedriften har i ettertid gått over til lett fyringsolje.

Den tekniske miljøanalysen fra 2000 har foreslått følgende tiltak som kan redusere luktutslipp og/eller energiforbruket:

· Kartlegge/utrede ombygging av LT-tørke (varmluftstørkeanlegg) - sotreduksjon (vedtatt)

· Sjøvannsvaskeanlegg for reduksjon av SO₂

· Overgang til spesialdestillat (gjennomført)

· Avtrekk fra møller benyttes som brennluft

· Lukking av prosesser (kar, transportører) (delvis gjennomført).

· Konservering av råstoff med is

· Montere vegg mellom silo/fabrikkhaller

· Montere avtrekk fra div. transportører melanlegg

· Benytte urent kondensat til skylling (vedtatt)

· Indirekte oppvarming/varmeveksling av prosessvæsken

· Optimalisere kokere mht. tid og temperatur

· Tildekking av lasterom ved bulklasting

Som det fremgår er fire av tiltakene vedtatt og/eller gjennomført. Av de resterende 8 tiltak anbefales tre for nærmere vurdering.

SFTs vurdering

Det er ingen tvil om at bedriften gir luktende utslipp som til tider kan gi ulemper for nærområdet. Bedriften har gjennomført flere tiltak, så som sjøvannsvasker og forbrenning, for å redusere luktulempene. Ytterligere tiltak for å redusere luktulempene er under vurdering.

SFT finner det viktig at luktulempene i nærområdet reduseres. I tråd med krav som er gitt til danske fiskemelbedrifter, er det satt krav om at bedriftens bidrag til lukt ikke skal overstige 5 ganger luktterskelverdien i boligområder og 10 i industriområder. Faktoren 5 er begrunnet med at det normalt først vil være ved dette nivået at folk flest vil kunne identifisere/gjenkjenne lukten.

SFT har pålagt bedriften å gjennomføre målinger og beregninger av sitt bidrag til lukt i nærliggende boligområder og eventuelt utrede tiltak for å tilfredsstille de fastsatte kravene til nivået av luktende stoffer i nærområdene. SFT har videre pålagt at mest mulig av prosessene skal skje innelukket, at all prosessluft skal renses før utslipp og at diffuse utslipp skal begrenses. Bedriften skal også etablere et registreringssystem for klager.

Det er videre satt krav til råstoffkvaliteten for å redusere luktulempene. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet er råstoffet å betrakte som avfall og skal behandles deretter.

Driften av bedriftens fyringsanlegg har til tider gitt store utslipp av sot, med tilhørende nedfall og tilsmussing. Bedriften har nå gått over til å bruke lett fyringsolje, og dette vil redusere problemene knyttet til sotnedfall. Det er derfor satt krav om at fortsatt bruk av lettolje. For øvrig er kravene til utslipp fra kjelanlegget satt i samsvar med krav som generelt settes til kjelanlegg for lettolje av denne størrelsen.

Siden prosessavgassene vaskes med sjøvann før forbrenning, er det en teoretisk mulighet for at det kan dannes dioksinforbindelse under forbrenningen. SFT har funnet at dette bør avklares og har pålagt bedriften et ansvar for en vurdering av muligheten for dioksindannelse i bedriftens prosesser generelt. Dette kan gjerne skje ved et samarbeid innen hele bransjen.

6.3 Kjemikalier og råstoffer

SFT legger vekt på substitusjonsplikt for kjemikalier som kan medføre skade på helse og miljø, jfr. § 3a i Lov om produktkontroll, som er gjort gjeldende fra 01.01.2000, og har satt et eget vilkår i tillatelsen angående dette.

Som nevnt i pkt. 6.1 og 6.2 er det satt krav til råstoffkvaliteten knyttet til flyktig nitrogen, da denne påvirker utslipp av luktende stoffer betydelig og også utslippet til vann.

6.4 Støy

Bedriften har oppgitt følgende støykilder, som gir en jevn dur:

· Vasketårn med utstyr

· Vifter/pumper

Bedriften har mottatt klager på støy. Det ble gjennomført støymålinger i 1996 og i 1998 etter innebygging av Dyno vasketårn. Målingene viser at støyen var blitt redusert ved målepunktene vest - sørvest for fabrikken og ligger i området 44 - 55 dBA. Beregninger viser at støyen ved boligene øst for fabrikken ligger i området 50 - 55 dBA. Det ble foreslått bygging av støyskjerm for skjerming mot sør og utskifting/innebygging av vifter og kanaler.

Bedriften har senere installert to støysvake vifter, men har ikke gjennomført nye støymålinger etter dette. Det er heller ikke planlagt nye støyreduserende tiltak.

SFTs vurdering

SFT har satt krav til støynivået i henhold til gjeldende nasjonale retningslinjer for industristøy. Bedriften må utføre nye støymålinger og eventuelt utrede nye støyreduserende tiltak.

6.5 Avfall

Bedriften oppgir at den leverer spesialavfall (spillolje og annet oljeavfall, samt løsemiddelavfall) til godkjent mottak. Bunnfall fra fiskeoljetanker tilbakeføres til produksjonen. Husholdningsavfall og bearbeidet tre leveres Søre Sunnmøre Renhaldsverk. Jern går til gjenvinning.

Den tekniske miljøanalysen anbefaler at bedriften iverksetter kildesortering av papp/papir, og dette er vedtatt gjennomført.

Bedriften mottar avskjær fra annen fiskeforedling som råstoff i produksjonen.

SFTs vurdering

Bedriften leverer alt avfall til godkjente mottak. Bedriften benytter noe våtorganiske avfall i produksjonen. Det er usikkert om dette kan fortsette når nye forskrifter for fiskemel bli vedtatt. Bedriften må derfor vurdere alternative disponeringsløsninger. Dette kan med fordel gjøres i samarbeid med andre virksomheter som har våtorganisk avfall.

7 Samlet vurdering - konklusjon

Fiskemel og fiskeolje er viktige ingredienser i fôrmiddelproduksjon, i første rekke som fôr til laks og ørret. I dag går ca. 40 - 50 % av all fisk til fremstilling av fiskeolje og fiskemel. Det benyttes i stor grad fiskeslag som ikke går til konsum, men bedriftene mottar også avskjær og annet avfall fra konsumindustrien. Bransjen er således viktig for utnyttelsen av ressursene i havet.

Silfas Moldtustranda A/S har søkt om tillatelse til en 50 % produksjonsøkning på årsbasis, for å kunne ha mulighet til å behandle all fisk som blir tilgjengelig. Den omsøkte produksjonsøkningen vil medføre økte utslipp til vann. Den vil også medføre en økning i antall driftsdøgn og dermed økt risiko for episoder med luktulemper.

SFT har tatt hensyn til dette ved fastsettelsen av kravene i utslippstillatelsen. Bedriften skal fortsatt rense prosessavløpsvann for fett og suspendert materiale. Kravet til utslippet av suspendert stoff er skjerpet i tråd med den faktiske utviklingen innen bransjen.

Råstoffkvaliteten, målt som flyktig nitrogen, påvirker både utslippet til vann og luft (luktende forbindelser). Det er derfor satt krav til denne. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet skal råstoffet betraktes som avfall og behandles deretter.

Til tross for de ovennevnte tiltak, er bedriftens utslipp til vann relativt betydelige, særlig når det gjelder utslipp av nitrogenforbindelser. Ved fortsatt utledning på 11,5 m dyp i Herøyfjorden, vil det imidlertid ikke gi nevneverdige miljøulemper i resipienten, da utskiftningsforholdene er gode.

SFT kan se at det er grunn til å redusere utslippene av fett i nærområdet. Dette synes først og fremst å være knyttet til utslipp fra fiskebåtene, og dette faller derfor utenfor bedriftens utslippstillatelse.

Fra produksjonen av fiskemel/fiskeolje vil det bli utslipp av luktende forbindelser. Silfas Moldtustranda A/S har over tid gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene. Dette omfatter sjøvannsvasking, samt forbrenning i tilknytning til tørkeprosessene. Videre gis utslippet en fortynning ved utslipp gjennom skorstein.

Til tross for dette, opplever nærmiljøet rundt anleggene luktulemper fra tid til annen. SFT har derfor satt krav om at luktende prosesser skal skje mest mulig innelukket, at prosessluft skal renses og at diffuse utslipp begrenses mest mulig. I tillegg skal Silfas Moldtustranda A/S kartlegge sitt bidrag til lukt i nærområdet og utrede ytterligere tiltak dersom bedriftens bidrag er mer enn 5 ganger større enn luktterskelverdien, målt som luktekvivalenter (LE)/Nm³. Dette er i samsvar med krav til danske fiskemel-/ fiskeoljebedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav til fôrprodusenter, fastsatt av Fylkesmannen.

Bransjen har gjennom tidene gjennomført tiltak for å redusere energiforbruket. Silfas Moldtustranda A/S benytter i dag lett fyringsolje og elektrisitet. Derved skulle problemene knyttet til nedfall av sot være betydelig redusert. Kravene til kjelanlegget er satt i samsvar med gjeldende praksis. Bruken av kjelanlegget vil trolig ikke gi vesentlige ulemper lokalt. Bedriften bør gjennom systematisk arbeid søke å redusere sitt forbruk av fossilt brensel.

SFT har funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få vurdert muligheten for dannelse av dioksinforbindelser i bedriftens prosesser, siden det er en teoretisk mulighet for dette i forbrenningsprosessen.

Bedriften har fått gjennomført en teknisk miljøanalyse, med sikte på å redusere utslippene, energiforbruket og avfallsgenereringen. Flere av tiltakene vil bli vurdert videre, og bedriften er pålagt å gi en tilbakemelding til SFT om oppfølgingen. Videre er bedriften pålagt å utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall. For øvrig er kravene til avfallsbehandling satt i samsvar med generelle nasjonale retningslinjer og forskrifter.

Kravene til støy er satt i samsvar med gjeldende retningslinjer for industristøy. Bedriften gir med dagens drift støyulemper for naboene, fordi avstanden er kort. Bedriften er pålagt å gjennomføre nye støymålinger og eventuelt utrede nye støyreduserende tiltak hvis kravene overskrides.

SFT vurderer det slik at med de fastsatte kravene vil økt produksjon kunne tillates. Derved vil bedriften få den nødvendige fleksibilitet til å kunne prosessere fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, uten at dette vil gi vesentlige negative miljøvirkninger. I denne sammenheng er det av stor betydning at bedriften skal arbeide målrettet og systematisk for å kartlegge og minske luktulempene, samt redusere utslippene til vann.