Silfas Vadsø A/S |
| Dato: 19.03.01 |
Vår ref.: 2000/1196 - , 408/2000-036 |
Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse |
Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 25.05.2000.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven §18 og § 11, jfr. § 16.
Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.
At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jfr. forurensningsloven § 56.
Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.
Begrunnelse for avgjørelsen
Fiskeolje-/fiskemelindustrien ble meddelt tillatelser for utslipp til vann og luft på syttitallet. På grunn av den teknologiske utviklingen innen bransjen og den generelle utviklingen av miljøkrav til industriell virksomhet, fant SFT å ville oppdatere/revidere disse utslippstillatelsene. Alle bedriftene i bransjen ble derfor pålagt å søke nye utslippstillatelser.
Silfas Vadsø A/S har i forbindelse med oppdateringen søkt om utslippstillatelse for utvidet produksjon for å kunne ha mulighet for å prosessere råstoffet når det er tilgjengelig. Det er søkt om tillatelse til å øke driftstiden fra 90 døgn til 350 døgn pr. år. Dette vil innebære at produksjonen av fiskemel vil kunne øke fra ca. 15.000 tonn/år til inntil ca. 60.000 tonn pr. år og produksjonen av fiskeolje fra ca. 6.000 tonn/år inntil ca. 26.000 tonn pr. år.
Produksjon av fiskemel og fiskeolje til fôr for oppdrettsnæringen er en viktig utnyttelse av fiskeressursene. Prosessene medfører imidlertid utslipp til luft, som kan gi luktulemper i nærområdene til fabrikkene. Dessuten medfører virksomheten relativt betydelige utslipp til vann av organisk stoff, ikke minst av nitrogenholdige forbindelser.
Silfas Vadsø A/S har gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene (vasking og forbrenning av røykgassene) og vurderer ytterligere tiltak. Deler av prosessavløps-vannet renses ved siling og flotasjon. Alt prosessavløpsvann ledes ut på 30 m dyp i Varangerfjorden. Det er få støyulemper knyttet til virksomheten. Alt avfall fra bedriften leveres til godkjente ordninger.
Økt produksjon vil medføre økte utslipp til vann og økt risiko for episoder med luktulemper. SFT har tatt hensyn til dette, samt til de merknader som naboer, kommunen, Fylkesmannen i Finnmark og andre har gitt, ved behandlingen av søknaden.
SFT har satt krav til råstoffkvaliteten, siden denne påvirker utslippet til vann og mulige luktulemper. Videre er kravet til utslipp av suspendert stoff til vann skjerpet, og bedriften skal rense prosessavløpsvannet for fett og suspendert stoff i tilstrekkelig dimensjonert renseanlegg.
Utslippene til vann er på tross av at kravene er skjerpet, relativt betydelige, ikke minst på grunn av økt produksjon. Utskiftningsforholdene i Varangerfjorden er imidlertid gode, og bedriftens utslipp på 30 m dyp vil neppe gi negative virkninger i resipienten.
SFT er opptatt av at luktulempene fra bedriften skal reduseres. Bedriften er derfor som tidligere pålagt å rense prosessluften og å begrense diffuse utslipp mest mulig. Det er en målsetning at driften ved anlegget ikke skal bidra til lukt i bolig- og bynære områder med mer enn 5 ganger luktterskelverdien. Ved dette nivået vil folk flest ikke kunne identifisere luktulemper. Bedriften er pålagt å kartlegge sitt bidrag gjennom målinger og beregninger og eventuelt også redegjøre for tiltak som sikrer at denne grensen overholdes. Dette kravet er i tråd med tilsvarende krav til danske fiskemelbedrifter og noe strengere enn krav Fylkesmannen har gitt til fôrprodusenter.
Siden det er en teoretisk mulighet for dannelse av dioksinforbindelser i forbrenningsprosessene, har SFT funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få klarlagt dette. Vurderingene kan gjerne gjøres som et samarbeid innen bransjen.
Krav til kjelanlegg, til støy og til avfallsbehandling er satt i tråd med nasjonale retningslinjer og forskrifter. Bedriften er pålagt å utarbeide en teknisk miljøanalyse samt å utrede fremtidig disponering av våtorganisk avfall. Videre skal bedriften utarbeide et måleprogram for kontroll av at utslippskrav og andre krav overholdes.
SFT vurderer det slik at hvis de fastsatte kravene overholdes/følges opp vil økt produksjon ikke gi nevneverdige miljømessige ulemper. Derved vil bedriften få den nødvendige fleksibilitet til å kunne prosessere fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, uten at dette gir vesentlige negative miljøvirkninger. I denne sammenheng er det av stor betydning at bedriften skal arbeide målrettet og systematisk for å kartlegge og minske luktulempene og støyulempene, samt redusere utslippene til vann.
Tillatelsen og en mer omfattende beskrivelse av saksgangen og begrunnelse følger som vedlegg til dette brev.
Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Tiltak |
Frist |
Henvisning til vilkår |
Dokumentasjon av tiltak knyttet til støvutslipp |
31.12.2001 |
4.2 |
Kartlegging og beregning av spredning av luktstoffer |
30.09.2001 |
4.2 |
Utredning av eventuelle tiltak med tidsplan, for å overholde luktkrav |
31.03.2002 |
4.2 |
Overholdelse av luktkrav |
30.09.2002 |
4.2 |
Utredning av alternativ disponering av våtorganisk avfall |
31.12.2001 |
7 |
Innsendelse av vurdering av dioksinutslipp |
30.09.2001 |
9.1 |
Innsendelse av teknisk miljøanalyse, inkl.avfallsplan |
31.12.2001 |
9.2 |
Innsendelse av måleprogram for vannutslipp og utslipp fra fyringsanlegg |
30.09.2001 |
11.2 |
Årlig rapportering |
01.03. |
11.2 |
Klageadgang
Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT
Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.
Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.
Med hilsen
Per Antonsen (e.f)
seksjonssjef
Egil Strøm
overingeniør
Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilkår
Begrunnelse for avgjørelsen
Kopi til:
Vadsø kommune Arvo Huru
Teknisk etat Postboks 40
Postboks 614 9811 Vadsø
9811 Vadsø
Arbeidstilsynet 12. distrikt Fylkesmannen i Finnmark
Postboks 416 Statens Hus
9254 Tromsø 9815 Vadsø
Finnmark Fiskarlag Vadsø Havnevesen
Postboks 383 Boks 43
9751 Honningsvåg 9801 Vadsø
Utslippstillatelse
for
Silfas Vadsø A/S
gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16 og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 12.05.00, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 9. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.
Tillatelsen gjelder fra d.d. og erstatter utslippstillatelse av 29.06.79, med senere endringer.
Bedriftsdata:
Bedrift: |
Silfas Vadsø A/S |
Beliggenhet: |
gnr.9, bnr. 18 |
Bransje: |
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer |
Kommune: |
Vadsø |
Postadr: |
Postboks 123 |
Fylke: |
Finnmark |
Poststed: |
9811 Vadsø |
SFTs referanse:
Arkivkode: 408/2000 - 036 | |
Tillatelse gitt: |
Endringsnummer: |
Endret: | ||
|
Egil Strøm overingeniør |
Per Antonsen (e.f.) seksjonssjef | |||
1. Produksjonsforhold/utslippsforhold:
Tillatelsen gjelder for en årlig produksjon av inntil 60.000 tonn fiskemel og inntil 26.000 tonn fiskeolje.
For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.
Tillatelsen gjelder også fyringsanlegg.
De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Tillatelsen omfatter også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkårene, så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.
2. Generelle vilkår
2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig
All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.
2.2. Energieffektivitet
Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.
2.3. Utnyttelse av spillvarme
Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.
3. Utslipp til vann
3.1. Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsgrenser gjelder:
Utslipps- komponent |
Utslipps- kilde |
Utslippsgrenser |
Gjelder fra | |
Konsentrasjons-grense g/tonn råstoff |
Midlingstid |
|||
Suspendert organisk stoff (S-TS) |
Prosessanlegget* |
300 |
døgn |
d.d. |
* Inkluderer også avløpsvann fra rengjøring, lossing, spyling, lensevann fra båter, o.l.
3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.
Vannforbruket skal generelt begrenses i så stor grad som mulig.
Avløpsvann fra spyling, lossing, rengjøring, lensevann fra båter, o.l. skal passere tilstrekkelig dimensjonert fettavskiller og renseanlegg før utslipp. Fettavskilleren skal dimensjoneres slik at utslippet av fett ikke overstiger 100 mg/l. Fettavskilleren, etc. skal etterses og tømmes regelmessig.
Lagertanker og lignende skal sikres på en slik måte at eventuelle uhell ikke medfører utslipp til sjø.
3.3. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.
Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jfr. internkontroll-forskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983. Ny forskrift forventes å tre i kraft i 1. kvartal 2001.
3.4. Sanitæravløpsvann
Sanitæravløpsvannet skal ledes til utslipp i sjøen.
Bedriften kan senere bli pålagt å tilknytte sanitæravløpsvannet til kommunalt nett på vilkår som kommunen setter.
3.5. Utslippssted for prosessavløp
Prosessavløpsvannet skal etter rensing føres ut i Varangerfjorden på minst 30 m dyp.
Ledningene skal være godt forankret og klart avmerket på kart.
Der det er skipsfart, skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven, § 6, 3. ledd/§ 18, 1.ledd. Myndighet for dette er havnestyret i områder der det er etablert lokal havneadministrasjon, og ellers Kystverkets distriktskontor.
3.6. Mudring
Dersom det på grunn av sedimentering på grunn av bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jfr. forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997.
4. Utslipp til luft
4.1. Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsgrenser gjelder:
Utslipps- komponent |
Utslipps- kilde |
Utslippsgrenser* |
Gjelder fra | |
Konsentrasjons-grense, mg/Nm3 |
Midlingstid |
|||
NOx |
Fyringsanlegg |
300 |
12 timer |
dd |
Støv |
Fyringsanlegg |
50 |
12 timer |
dd |
CO |
Fyringsanlegg |
10 |
1/2 time |
dd |
*Gjelder ved 3 volum% O2
Krav til luftutslipp fremgår av pkt.4.2.
4.2. Bedriftsinterne tiltak, renseanlegg m.m.
Alle aktiviteter som kan føre til utslipp av lukt til omgivelsene, må foregå mest mulig innelukket. Lasting, lossing, lagring av råvarer/ferdigprodukt og eventuell ventilasjon fra produksjonsområder, må skje på en slik måte at minst mulig luft slippes urenset ut i omgivelsene. Bedriften skal være særlig aktpågivende når vindretningen er mot byen og ved eventuelt mottak av fisk av dårlig kvalitet (jfr. pkt. 5).
Aktivitetene må være lagt opp på en slik måte at sjenerende støv ikke slipper ut av produksjons- og transportsystemene. Bedriften skal innen 31.12.2001 dokumentere at nødvendige tiltak for å hindre utslipp av støv, er gjennomført.
All prosessluft skal renses før utslipp til luft.
Diffuse utslipp må ikke kunne gi vesentlig luktsjenanse utenfor bedriftens område. Bedriften skal i sin daglige drift begrense luktsjenansen fra diffuse utslipp mest mulig.
Innen 30.09.2002 skal driften av virksomheten ikke medføre at virksomhetens samlede bidrag til luktbelastningen overskrider fastsatte luktgrenseverdier. Disse grenseverdiene er 5 LE/Nm3 i bolig- og byområder og 10 LE/Nm3 i industriområder, med en midlingstid på 1 minutt (LE = luktekvivalenter).
Bedriften skal innen 30.09.2001 gjennomføre kartlegging og beregning av spredningen av luktstoffer for å dokumentere bedriftens bidrag til luftimmisjonen. Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal skje i henhold til danske retningslinjer, jfr. pkt.11.2.
Om nødvendig skal bedriften innen 31.03.2002 beskrive tiltak og en tidsplan for å redusere utslippet og derved bringe bedriftens bidrag til luktimmisjonen innenfor denne grensen.
Bedriften skal etablere et system for registrering av klager. Oversikt over registrerte klager skal vedlegges årlig egenrapport, jfr. pkt. 11.2.
4.3. Forbruk av brensel
Det kan brukes inntil 4.000 kg/time tung fyringsolje med maksimalt 1 % svovel.
4.4. Krav til utslippshøyde
Røykgassene fra kjelanlegget skal ledes ut minimum 55 m over bakken.
Det må sikres at avgasser og røykgasser får tilstrekkelig løft for å unngå nedslag, gjennom tilstrekkelig utslippshastighet og røykgasstemperatur, samt tiltak som jethette el.
SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn antatt.
5. Kjemikalier og råstoffer
Bedriften skal etterstrebe å benytte råstoff av god kvalitet. Totalt flyktig nitrogen (TFN) skal ikke overskride 100 mg/100 g råstoff. Dette er normalkravet, men dersom det unntaksvis behandles råstoff av dårligere kvalitet enn 100 mg/100 g råstoff skal SFT varsles. Råstoff med mer enn 200 mg TFN/100 g råstoff er å betrakte som avfall og skal behandles deretter.
Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.
Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jfr. punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for negative effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Dette skal også inkludere prosedyrer med sikte på å redusere luktulemper ved håndtering av råstoff av dårlig kvalitet.
Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper eller ved sin bruk i bedriften kan medføre helse- eller miljøskader, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader.
6. Støy
6.1. Maksimalt tillatt støynivå
Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:
Hverdager 0600-1800 |
Kveld 1800-2200 Søn- og helligdager 0600-1800 |
Natt 2200-0600 |
Gjelder fra |
50 |
45 |
40 |
d.d |
Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.
7. Avfall
Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense generering av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til produksjonen, eventuelt benyttes i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt. Forbrenning av avfall er ikke tillatt uten særskilt tillatelse.
Produksjonsavfall og rester av råstoff skal til enhver tid tas hånd om på en slik måte at det ikke gir ubehagelig lukt, hverken inne i produksjonslokalene/lager eller utenfor bedriften.
Forbruksavfall og produksjonsavfall skal i størst mulig grad leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall eller utnyttes i egen produksjon. Bedriften skal innen 31.12.2001 utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall, inkludert råstoff av dårlig kvalitet, gjerne i samarbeid med andre virksomheter med tilsvarende avfall.
For øvrig skal forbruks- og produksjonsavfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.
Spesialavfall skal håndteres i samsvar med forskrift om spesialavfall av 10. september 1996, med senere endringer.
8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning
8.1. Miljørisikovurdering
Den gjennomførte miljørsikoanalysen, inkludert en beskrivelse av gjennomførte risikoreduserende og forebyggende tiltak, skal inngå i bedriftens dokumenterte intenkontroll, jfr. punkt 10.1.
Bedriften skal kontinuerlig vurdere tiltak for å redusere risiko for akutte utslipp, som kan gi helse- eller miljøskade, inkludert luktulemper, så vel inne på bedriftens område som utenfor.
8.2. Beredskap
Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og iverksatte risikoreduserende tiltak, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.
8.3. Varsling
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.
9. Videre undersøkelser og utredninger
9.1. Utredninger i forbindelse med utslipp samt støy og avfallsbehandling
Bedriften er ansvarlig for at det blir gjennomført en vurdering av om bedriftens prosesser kan føre til utslipp av dioksinforbindelser. Rapport skal leveres SFT innen 30.09.2001.
Bedriften kan bli pålagt ytterligere utredninger med sikte på å redusere utslipp til vann, luktulemper og støyulemper, dersom SFT finner det nødvendig. Bedriften kan også bli pålagt ytterligere kartlegginger av luktulemper i nærområdet.
9.2. Teknisk miljøanalyse
Bedriften skal utarbeide en teknisk miljøanalyse, inkludert en avfallsplan. Avfallsplanen skal spesielt vurdere disponeringen av våtorganisk avfall og av råstoff av dårlig kvalitet, jfr. pkt. 7. Den tekniske miljøanalysen sendes SFT innen 31.12.2001.
10. Internkontroll og driftsregularitet
10.1. Internkontroll
I henhold til forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.
Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.
10.2. Overholdelse av grenseverdier
Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.
Bedriften skal innen 24 timer varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.
10.3. Vedlikeholdsplikt
For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.
10.4. Driftsregularitet og renseeffekt ved renseanleggene
Ett år etter at nye renseanlegg er satt i drift, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for anleggets driftsregularitet og renseeffekt. Dersom renseanlegget ikke har virket tilfredsstillende, skal bedriften legge frem forslag til forbedringer. Bedriften plikter å varsle SFT når nye renseanlegg m.v. settes i drift.
11. Målinger av utslipp og rapportering
11.1. Kontrollklasse
Bedriften er plassert i kontrollklasse 3.
11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT
Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft fra fyringsanlegget og utslipp til vann. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen 30.09.2001. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.
Ved klage på støy og på lukt kan bedriften bli pålagt målinger for å dokumentere henholdsvis støynivå og luktimmisjonsbidraget knyttet til bedriftens virksomhet. Disse målingene av lukt vil komme i tillegg til den kartleggingen som er krevet i pkt. 4.2.
Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.
Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal foretas etter retningslinjer gitt i "Vejledning nr. 4/1985 om begrænsning af lugtgener fra virksomheder", gitt av Miljøstyrelsen i Danmark.
Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.
Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Heri skal inngå en rapportering av klager på lukt og støy, samt tiltak som er gjennomført i tilknytning til dette. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av forurensningsmyndigheten.
12. Utskifting av utstyr
Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jfr. § 19 i forurensningsloven.
13. Eierskifte
Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.
14. Nedleggelse
Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.
Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jfr. forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.
Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.
15. Inspeksjoner
Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid.
Vedlegg til tillatelse
SFT-ref. 408/2000-036
Begrunnelse for avgjørelsen
1 Hva saken gjelder
Silfas Vadsø A/S ble meddelt utslippstillatelse med brev av 29.06.79. I forbindelse med at SFT ønsket å revidere/oppdatere utslippstillatelsene for sildolje-/sildemelindustrien, ble hele bransjen bedt om å sende inn fornyet søknad om utslippstillatelse. Silfas Vadsø A/S søkte i brev av 25.05.00 om tillatelse til å øke produksjonskapasiteten, knyttet til utvidet driftstid ved anlegget. Driftstiden ønskes utvidet fra 90 til 350 døgn pr. år, slik at bedriften kan ta imot fisk når den er tilgjengelig. Dette vil innebære en firedobling av produksjonen, dersom driftstiden utnyttes fullt.
Denne utslippstillatelsen er en oppdatering av tidligere utslippstillatelse, i tråd med endringer i lovverket og med den tekniske utvikling innen bransjen, både når det gjelder produksjonsprosesser og renseprosesser. Det er lagt an på å følge nasjonale og internasjonale standarder for tilsvarende saker/bransjer.
2 Beliggenhet, nabo- og resipientforhold
Silfas Vadsø A/S ligger på Vadsøya i Vadsø kommune med grense til sjøen i nord, vest og sør. Området er regulert til industri. Landskapet er flatt kystlandskap.
Avstanden til nærmeste bolig er oppgitt å være ca. 200 m. Det er et boligfelt på Vadsøya i avstand 300-600 m fra fabrikken. Nærmeste boligfelt på fastlandet ligger ca. 600 m fra fabrikken, mens Vadsø sentrum ligger 800-1000 m fra fabrikken. Befolkningen opplever til tider luktulemper, knyttet til driften av fabrikken.
Utslipp til vann (prosessavløp og sanitæravløpsvann) ledes til Varangerfjorden. Det er ikke mulig med tilknytning til kommunalt nett. Varangerfjorden betraktes som en god resipient med god vannutskifting. Det er fiskeinteresser i fjorden.
3 Produksjonsforhold
Aktivitetene knyttet til produksjon av fiskemel og fiskeolje kan deles i tre hovedaktiviteter:
1. Lossing av råstoff skjer ved pumping, hovedsakelig fra båt.
2. Produksjon
Råstoffet pumpes fra råstofftankene til kokerne. Fritt vann fjernes ved siling, og fiskeråstoffet går til pressing. Presskaken går til tørking. Vann fra pressing (pressvann) blir dekantert, separert og inndampet. Deretter blir det blandet i presskaken og tørket.
Olje blir skilt ut under separeringen og blir deretter renset og lagret.
3. Energiproduksjon. Generelt er prosessene energikrevende. Det benyttes både olje og elektrisitet.
Bransjen har gjennom mange år søkt å redusere energiforbruket, og etter 1990 har det vært en nedgang i CO2-utslippet pr. produsert enhet på ca. 25%. Ytterligere mulige reduksjoner i energiforbruket er beregnet til ca. 15% av dagens nivå.
Råstoffene er ulike fiskeslag. I produksjonen benyttes også antioksidanter, i tillegg til vaskemidler (kaustisk soda) og desinfeksjonsmidler. Nesten all transport av råstoff og produkter skjer med båt.
4 SFTs saksbehandling
Den nye tillatelsen vil erstatte tidligere tillatelse av 29.06.79.
Søknaden er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11.07.83.
Søknaden har vært sendt på høring til Vadsø kommune, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Finnmark Fiskarlag. Et sammendrag av søknaden er kunngjort i pressen og sendt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Vadsø Havnevesen og Arbeidstilsynets 12.distrikt. Søknaden ble utlagt til offentlig innsyn i Vadsø kommune.
SFT har mottatt uttalelser fra Vadsø kommune, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark Fiskarlag, Arbeidstilsynet 12.distrikt, Arvo Huru og Vadsø Havnevesen.
5 Uttalelser til søknaden
Vadsø kommune, teknisk etat opplyser at de ikke kjenner til problemer eller konflikter knyttet til utslippsledningen i Hysebukta. Varangerfjorden betraktes som en god resipient med bra vannutskifting. Nåværende og fremtidige interesser er fiske.
Arbeidstilsynet 12.distrikt opplyser at de ved tilsyn på bedriften varslet tre påleggspunkter knyttet til utstyr og til produktdatablad og merking av kjemikalier. Det ble avdekket at kjemikalier oppbevares i rom med sluk i gulvet, men dette var i følge bedriften allerede tatt opp av SFT.
Fylkesmannen i Finnmark peker på at avstanden til nærmeste boligområde er noe kortere enn oppgitt i søknaden. De finner at vannrenseanlegget ikke er tilfredsstillende beskrevet og stiller spørsmål ved om det er tilstrekkelig dimensjonert for den omsøkte produksjonsmengden. Det er også spørsmål knyttet til opplysningene om avløpsvannsmengder. Videre pekes det på at mengden suspendert stoff må måles etter renseanlegget.
Fylkesmannen har ikke mottatt formelle skriftlige klager på luktutslippet, men det er kjent at lukten kan være intens i store deler av byen, avhengig av vindstyrke, temperatur og type råstoff. Det må derfor stilles krav til reduksjon av luktutslippet. Kravene om lukt må ikke være urimelige i forhold til hva som i praksis er gjennomførbart.
Vadsø havnevesen har ingen merknader til søknaden, og opplyser at heller ikke IUA Øst-Finnmark har noen merknader.
Finnmark Fiskarlag peker på at bedriftens aktivitet har pågått i mange år, uten at dette har gitt negativ innvirkning på Varangerfjorden som fiskefelt. Pga vanskelig råstofftilførsel de siste år, har produksjonen vært begrenset eller helt stanset. De har ingen innvending mot fortsatt utslipp, i det utslippet også i fremtiden vil bestå, av organisk materiale.
Arvo Huru går i mot at det gis tillatelse til økt produksjon, siden lukten fra bedriften er ubehagelig, særlig når det blåser mot byen. Ryktene vil ha det til at det skal være installert avansert renseanlegg for utslippene som ikke er tatt i bruk pga. for høye kostnader. Støy anses ikke å være noe problem.
Bedriftens kommentar til uttalelsene
Bedriften har ikke kommentert de innkomne uttalelsene.
SFTs kommentarer
SFT har vurdert alle kommentarer/uttalelser ved fastsettelsen av krav i ny utslippstillatelse for Silfas Vadsø A/S.
6 SFTs vurderinger - fastsettelse av utslippsnivå
6.1 Utslipp til vann
Det er følgende utslipp til vann fra bedriften
· Urent kondensat (fra limvannsinndamper)
· Utslipp fra vasketårn
· Utslipp fra renseanlegg
· Sanitæravløpsvann
Utslippsmengdene er oppgitt å være ca. 1.600 m3/time. Rensingen omfatter siling og flotasjon/fettfelle. Fett skrapes av og pumpes til en beholder som tømmes regelmessig i eget deponi på bedriftens område.
Prosessavløpsvannet inneholder hovedsakelig organisk stoff, fett og næringssalter, samt rester av rengjøringsmidler og andre kjemikalier. Alt prosessavløpsvann ledes til sjøen via ledning med utslipp på 30 m dyp i Varangerfjorden.
Sanitæravløpsvannet ledes via septiktank/slamavskiller til sjøen. Det er ikke mulighet for tilknytning til kommunalt nett.
Det er mulighet for støtutslipp/ekstraordinære utslipp til vann:
· Ved rengjøring av anlegget
· Under opp- og nedkjøringer
· Ved rengjøring av råstofflager under stans
For å unngå utslipp ved uhell er det utarbeidet prosedyrer for periodisk tilstandskontroll av lagertanker og av rør, samt et system for å unngå utfall av renseanlegg og overløp/overfylling. Bedriften har gjennomført en risikoanalyse.
SFTs vurdering
Bedriftens utslipp består av lett nedbrytbart organisk og nitrogenholdig materiale. Bedriften har utslipp til Varangerfjorden på 30 m dyp. Utskiftningsforholdene synes å være gode, og resipienten synes generelt ikke å være påvirket av utslippene fra bedriften eller fra annen virksomhet.
Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) undersøkte i 1996-97 utslippene av nitrogen, fosfor, totalt organisk karbon og suspendert organisk stoff ved tre sildoljefabrikker. Utslippet fra urent kondensat og sjøvannsvasker ble analysert på alle nevnte parametre, mens avløpsvann fra renseanlegget bare ble analysert med hensyn på suspendert organnisk stoff. Beregnet ut fra gjennomsnittlige nivå for nitrogenutslippet vil full utnyttelse av den omsøkte produksjonsøkningen medføre at utslippet av nitrogen fra Silfas Vadsø A/S tilsvarer inntil ca 24.000 pe på årsbasis. Tilsvarende vil utslippet av fosfor og av suspendert organisk stoff representere henholdsvis inntil ca. 1.500 pe og ca.2.200 pe. Det er verdt å merke seg at i disse beregningene er ikke avløpsvannet fra renseanlegget inkludert.
SFT har funnet å ville skjerpe kravene til suspendert stoff i tråd med den utvikling som har funnet sted i bransjen generelt. Dette innebærer at kravet nå blir 300 g/tonn råstoff. Dette er en betydelig skjerping i forhold til tidligere krav, i det kravet skal gjelde alt prosessvann fra bedriften, dvs. også avløpsvann fra vasking og spyling, samt lossevann og lensevann fra båter. I tillegg er det satt krav om at renseanlegget (sil, fettfelle) skal dimensjoneres tilstrekkelig.
SFT har videre funnet å ville skjerpe kravet til råstoffkvaliteten, først og fremst for å redusere luktulempene, men dette vil også få innvirkning på utslippene til vann.
Selv om utslippskravene er betydelig skjerpet, vil ikke totalbelastningen i resipienten bli redusert, på grunn av økt produksjon. Bedriftens utslipp av prosessavløpsvann ledes imidlertid ut på 30 m dyp i en resipient med gode utskiftningsforhold. Den omsøkte produksjonsøkningen vil derved ikke medføre negative miljøvirkninger i resipienten.
6.2 Utslipp til luft
Det er følgende utslipp til luft:
· Melkjøler
· Mølle
· Fabrikklokaler
· Råstofflager
· Fyringsanlegg
I tillegg er det diffuse utslipp. Bedriften planlegger følgende tiltak mot diffuse utslipp:
· Montere kondenspotter på hver tørke
· Optimalisere prosesskjøringen ved tettere oppfølging/kontroll både i fabrikk og fyrhus
· Innføre ny arbeidsrutine for å hindre opphoping av mel og fare for utblåsing ved melsilo
Det er mulighet for støtutslipp/ekstraordinære utslipp ved
· Rensing av skorstein med damp
· Flashdamputslipp ved overtrykk i matevannstank
· Uhell/lekkasjer i melsilo
· Råstoffleveranser med høy flyktighet
Avgassene fra prosessene renses i sjøvannsvasker og ved forbrenning. Avgassene ledes ut 55 m over bakken.
I følge søknaden benyttes tungolje med lavt svovelinnhold og elektrisitet til oppvarming. Fra fyringsanlegget er det utslipp av CO2, støv, SO2, NOx, VOC og metan. Røykgassene fra fyringsanlegget slippes ut gjennom skorstein med høyde 55 m. Det søkes om et brenselsforbruk på inntil 4.000 kg/time lavsvovlig tungolje (maksimalt 1% svovel).
SFTs vurdering
Det er ingen tvil om at bedriften gir luktende utslipp som til tider kan gi ulemper for nærområdet. Bedriften har gjennomført flere tiltak, så som sjøvannsvasker og forbrenning, for å redusere luktulempene. Ytterligere tiltak for å redusere luktulempene er under vurdering.
SFT finner det viktig at luktulempene i nærområdet reduseres. I tråd med krav som er gitt til danske fiskemelbedrifter, er det satt krav om at bedriftens bidrag til lukt ikke skal overstige 5 ganger luktterskelverdien i bolig- og bynære områder og 10 i industriområder. Faktoren 5 er begrunnet med at det normalt først vil være ved dette nivået at folk flest vil kunne identifisere/gjenkjenne lukten.
SFT har pålagt bedriften å gjennomføre målinger og beregninger av sitt bidrag til lukt i nærliggende boligområder og eventuelt utrede tiltak for å tilfredsstille de fastsatte kravene til nivået av luktende stoffer i nærområdene. SFT har videre pålagt at mest mulig av prosessene skal skje innelukket, at all prosessluft skal renses før utslipp og at diffuse utslipp skal begrenses. Bedriften skal også etablere et registreringssystem for klager.
Det er videre satt krav til råstoffkvaliteten for å redusere luktulempene. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet er råstoffet å betrakte som avfall og skal behandles deretter.
Bedriften benytter lavsvovlig tungolje i fyringsanlegget. Kravene til utslipp fra kjelanlegget er satt i samsvar med krav som generelt settes til kjelanlegg for tungolje av denne størrelsen.
Siden prosessavgassene vaskes med sjøvann før forbrenning, er det en teoretisk mulighet for at det kan dannes dioksinforbindelse under forbrenningen. SFT har funnet at dette bør avklares og har pålagt bedriften et ansvar for en vurdering av muligheten for dioksindannelse i bedriftens prosesser generelt. Dette kan gjerne skje ved et samarbeid innen hele bransjen.
6.3 Kjemikalier og råstoffer
SFT legger vekt på substitusjonsplikt for kjemikalier som kan medføre skade på helse og miljø, jfr. § 3a i Lov om produktkontroll, som er gjort gjeldende fra 01.01.2000, og har satt et eget vilkår i tillatelsen angående dette.
Som nevnt i pkt. 6.1. og 6.2 er det satt krav til råstoffkvaliteten knyttet til flyktig nitrogen, da dette påvirker utslipp av luktende stoffer betydelig og også utslipp til vann.
6.4 Støy
Bedriften har ikke gitt opplysninger om støykilder i søknaden, men normalt vil det ved sildoljefabrikker være følgende støykilder:
· Motorstøy fra fartøy
· Lossing/lasting
· Produksjonsmaskineriet
Bedriften har ikke mottatt klager på støy.
SFTs vurdering
På grunn av beliggenheten gir virksomheten få støyulemper. SFT har satt krav til støynivået i henhold til gjeldende nasjonale retningslinjer for industristøy.
6.5 Avfall
Bedriften oppgir at den leverer blandet avfall (plast, papir, metall) til interkommunalt anlegg, hvor det blir sortert. Jern sorteres fra og benyttes på nytt. Bunnfall fra fiskeoljetank hentes av lokal entreprenør til jordforbedring. Bedriften har eget mellomlager/deponi for fettholdig avfall. Dette tømmes en gang i året og sendes spesialavfallsdeponi. Også spesialavfall mellomlagres på anlegget og leveres senere til spesialdeponi.
SFTs vurdering
Bedriften leverer sitt avfall til godkjente mottak. Bedriften er pålagt å vurdere alternative disponeringsløsninger for våtorganisk avfall, da det er usikkert om eksisterende disponering vil bli tillatt i fremtiden. Også tilbakeføring i produksjonen kan bli forbudt når nye forskrifter for fiskemel blir vedtatt. Vurderingen kan med fordel gjøres i samarbeid med andre virksomheter som har våtorganisk avfall. Bedriften skal også få utarbeidet en teknisk miljøanalyse, inkludert en avfallsplan.
7 Samlet vurdering - konklusjon
Fiskemel og fiskeolje er viktige ingredienser i fôrmiddelproduksjon, i første rekke som fôr til laks og ørret. I dag går ca. 40 - 50 % av all fisk til fremstilling av fiskeolje og fiskemel. Det benyttes i stor grad fiskeslag som ikke går til konsum, men bedriftene mottar også avskjær og annet avfall fra konsumindustrien. Bransjen er således viktig for utnyttelsen av ressursene i havet.
Silfas Vadsø A/S har søkt om tillatelse til en firedobling av produksjon på årsbasis, for å kunne ha mulighet til å behandle all fisk som blir tilgjengelig. Den omsøkte produksjonsøkningen vil medføre økte utslipp til vann. Den vil også medføre en økning i antall driftsdøgn og dermed økt risiko for episoder med luktulemper.
SFT har tatt hensyn til dette ved fastsettelsen av kravene i utslippstillatelsen. Bedriften skal fortsatt rense prosessavløpsvann for fett og suspendert materiale. Kravet til utslippet av suspendert stoff er skjerpet i tråd med den faktiske utviklingen innen bransjen.
Råstoffkvaliteten, målt som flyktig nitrogen, påvirker både utslippet til vann og luft (luktende forbindelser). Det er derfor satt krav til råstoffkvaliteten. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet skal råstoffet betraktes som avfall og behandles deretter.
Til tross for de ovennevnte tiltakene, er bedriftens utslipp til vann relativt betydelige, særlig når det gjelder utslipp av nitrogenforbindelser. Ved fortsatt utledning på 30 m dyp i Varangerfjorden, vil det imidlertid ikke gi nevneverdige miljøulemper i resipienten, da utskiftningsforholdene er gode.
Fra produksjonen av fiskemel/fiskeolje vil det bli utslipp av luktende forbindelser. Silfas Vadsø A/S har over tid gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene. Dette omfatter sjøvannsvasking, samt forbrenning i tilknytning til tørkeprosessene. Videre gis utslippet en fortynning ved utslipp gjennom skorstein.
Til tross for dette, opplever nærmiljøet rundt anleggene luktulemper fra tid til annen. SFT har derfor satt krav om at luktende prosesser skal skje mest mulig innelukket, at prosessluft skal renses og at diffuse utslipp begrenses mest mulig. I tillegg skal Silfas Vadsø A/S kartlegge sitt bidrag til lukt i nærområdet, og utrede ytterligere tiltak dersom bedriftens bidrag er mer enn 5 ganger større enn luktterskelverdien, målt som luktekvivalenter (LE)/Nm3. Dette er i samsvar med krav til danske fiskemel-/ fiskeoljebedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav til fôrprodusenter, fastsatt av Fylkesmannen.
Bransjen har gjennom tidene gjennomført tiltak for å redusere energiforbruket. Silfas Vadsø A/S benytter i dag lavsvovlig tungolje og elektrisitet. Kravene til kjelanlegget er satt i samsvar med gjeldende praksis. Bruken av kjelanlegget vil derved trolig ikke gi vesentlige ulemper lokalt. Bedriften bør gjennom systematisk arbeid søke å redusere sitt forbruk av fossilt brensel.
SFT har funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få vurdert muligheten for dannelse av dioksinforbindelser i bedriftens prosesser, siden det er en teoretisk mulighet for dette i forbrenningsprosessen.
Bedriften er pålagt å gjennomført en teknisk miljøanalyse, med sikte på å redusere utslippene, energiforbruket og avfallsgenereringen. Videre er bedriften pålagt å utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall. For øvrig er kravene til avfallsbehandling satt i samsvar med generelle nasjonale retningslinjer og forskrifter. Kravene til støy er satt i samsvar med gjeldende retningslinjer for industristøy.
SFT vurderer det slik at med de fastsatte kravene vil økt produksjon kunne tillates. Derved vil bedriften få den nødvendige fleksibilitet til å kunne prosessere fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, uten at dette vil gi vesentlige negative miljøvirkninger. I denne sammenheng er det av stor betydning at bedriften skal arbeide målrettet og systematisk for å kartlegge og minske luktulempene, samt redusere utslippene til vann.