K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO |
| Dato: 19.03.01 |
Vår ref.: 2000/1265 - , 408/2000-041 |
Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse |
Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 12.05.2000.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 18 og § 11, jfr. § 16.
Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.
At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jfr. forurensningsloven § 56.
Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.
Begrunnelse for avgjørelsen
Fiskeolje-/fiskemelindustrien ble generelt meddelt tillatelser for utslipp til vann og luft på syttitallet. Enkelte bedrifter har fått en revidert tillatelse noe senere. På grunn av den teknologiske utviklingen innen bransjen og den generelle utviklingen av miljøkrav til industriell virksomhet, fant SFT å ville oppdatere/revidere disse utslippstillatelsene. Alle bedriftene i bransjen ble derfor pålagt å søke nye utslippstillatelser.
K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO har i forbindelse med oppdateringen søkt om utslippstillatelse for utvidet produksjon for å kunne ha mulighet for å prosessere råstoffet når det er tilgjengelig. Det er søkt om tillatelse til å øke driftstiden fra 150 døgn til 350 døgn pr. år. Derved vil produksjonen av fiskemel kunne øke fra ca. 16.000 til inntil 24.000 tonn pr. år og produksjonen av fiskeolje fra ca. 14.000 til inntil ca. 21.000 tonn pr. år.
Produksjon av fiskemel og fiskeolje til fôr for oppdrettsnæringen er en viktig utnyttelse av fiskeressursene. Prosessene medfører imidlertid utslipp til luft, som kan gi luktulemper i nærområdene til fabrikkene. Dessuten medfører virksomheten relativt betydelige utslipp til vann av organisk stoff, ikke minst av nitrogenholdige forbindelser.
K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO har gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene (kondensering og vasking av røykgassene, samt forbrenning og fortynning ved utslipp gjennom skorstein). Deler av prosessavløpsvannet renses i sil og i fettavskiller. Alt prosessavløpsvann ledes ut på 10 m dyp i Tromsøsundet. Det synes i liten grad å være støyulemper fra bedriften. Alt avfall fra bedriften leveres til godkjente ordninger.
Økt produksjon vil medføre økte utslipp til vann og økt risiko for episoder med luktulemper. SFT har tatt hensyn til dette, samt til de merknader som naboer, kommunen, Fylkesmannen i Troms og andre har gitt, ved behandlingen av søknaden.
SFT har satt krav til råstoffkvaliteten, siden denne påvirker utslippet til vann og mulige luktulemper. Videre er kravet til utslipp av suspendert stoff til vann skjerpet, og bedriften skal rense prosessavløpsvannet for fett og suspendert stoff i tilstrekkelig dimensjonert renseanlegg, før det ledes ut på 10 m dyp.
SFT er opptatt av at luktulempene fra bedriften skal reduseres. Bedriften er derfor som tidligere pålagt å rense prosessluften før utslipp og å begrense diffuse utslipp mest mulig. Det er en målsetning at driften ved anlegget ikke skal bidra til lukt i boligområdene med mer enn 5 ganger luktterskelverdien. Ved dette nivået vil folk flest ikke kunne identifisere luktulemper. Bedriften er pålagt å kartlegge sitt bidrag gjennom målinger og beregninger og eventuelt også redegjøre for tiltak som sikrer at den fastsatte grensen overholdes. Dette kravet er i tråd med tilsvarende krav til danske fiskemelbedrifter, men er noe strengere enn tilsvarende krav Fylkesmannen har gitt til fôrprodusenter.
Med den beliggenhet bedriften har, kan lukta påvirke relativt mange mennesker i Tromsø by. SFT har derfor ikke villet gi tillatelse til økt produksjon, før det er avklart at bedriften overholder de nye luktkravene.
Siden det er en teoretisk mulighet for dannelse av dioksinforbindelser i forbrenningsprosessene, har SFT funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få klarlagt dette. Vurderingene kan gjerne gjøres som et samarbeid innen bransjen.
Bedriften er pålagt å gjennomføre en teknisk miljøanalyse. I denne skal det inngå en avfallsplan som særlig skal vurdere behandlingen av våtorganisk avfall. For øvrig er det satt krav til fyringsanlegg, til støy og til avfallsbehandling i tråd med nasjonale retningslinjer og forskrifter. Siden bedriften benytter en lettolje med meget lavt svovelinnhold i fyringsanlegget, vil eksisterende skorstein gi tilstrekkelig spredning, og nye spredningsberegninger anses ikke nødvendig. Bedriften skal utarbeide et måleprogram for kontroll av at utslippskrav og andre krav overholdes.
SFT har registrert at et avfallsforbrenningsanlegg kan bli lokalisert i nærheten av bedriften, og at dette kan ha positive effekter i forhold til å redusere luktulempene. Siden endelig lokalisering av avfallsforbrenningsanlegget ikke er bestemt, har SFT ikke tillagt dette noen vekt i avgjørelsen.
Det er ingen tvil om at lokalisering av en fiskemelfabrikk i et bymessig område vil gi konflikter knyttet til lukt. Man bør derfor søke å etablere buffersoner rundt denne type bedrifter og ikke tillate boligbygging i umiddelbar nærhet. Det har tidligere vært vurdert å flytte bedriften til Ringvassøy, men dette ble ansett som urealistisk av økonomiske grunner. SFT vurderer det slik at det gjennom målrettet og systematisk arbeid vil være mulig å redusere luktulempene fra bedriften. Inntil dette har gitt resultater vil imidlertid SFT, som nevnt, ikke gi tillatelse til økt produksjon, selv om dette betyr at bedriften ikke får full fleksibilitet til å utnytte tilgjengelig råstoff.
Tillatelsen og en mer omfattende beskrivelse av saksgangen og begrunnelse følger som vedlegg til dette brev.
Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Tiltak |
Frist |
Henvisning til vilkår |
Dokumentasjon av tiltak knyttet til støvutslipp |
31.12.2001 |
4.2 |
Kartlegging og beregning av spredning av luktstoffer |
30.09.2001 |
4.2 |
Utredning av eventuelle tiltak med tidsplan, for å overholde luktkrav |
31.03.2002 |
4.2 |
Overholdelse av luktkrav |
30.09.2002 |
4.2 |
Utredning av alternativ disponering av våtorganisk avfall |
31.12.2001 |
7 |
Innsendelse av miljørisikovurderinger med evt. planlagte tiltak |
30.09.2001 |
8.1, 8.2.1 |
Innsendelse av vurdering av mulige dioksinutslipp |
30.09.2001 |
9.1 |
Innsendelse av teknisk miljøanalyse, inkl. avfallsplan |
31.12.2001 |
9.2 |
Innsendelse av måleprogram for vannutslipp og utslipp fra fyringsanlegg |
30.09.2001 |
11.2 |
Årlig rapportering |
01.03. |
11.2 |
Klageadgang
Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.
Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.
Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.
Med hilsen
Per Antonsen (e.f.)
seksjonssjef
Egil Strøm
overingeniør
Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilkår
Begrunnelse for tillatelsen
Kopi til:
Tromsø kommune Tromsø kommune
Helse- og sosialavdelingen Teknisk avdeling, Anleggsseksjonen
Postboks 585 Postboks 3364
9256 Tromsø 9276 Tromsø
Hege og Paul- Steinar Hind m. fl. Fylkesmannen i Troms
Kårvikvn. 24 9291 Tromsø
9010 Tromsø
Troms Fiskarfylking Bjørn Eiendom AS
Postboks 59 Stakkelvollveien 51
9251 Tromsø 9293 Tromsø
Arbeidstilsynet 12. distrikt Aksjonsgruppen Stopp Trofi-lukta
Postboks 416 v/Kirsten Katharina Holiman
9254 Tromsø Langsundvn. 19
9010 Tromsø
Svein Arne Nøsmo Reidar Jakobsen Advokat Rolf Pedersen
Godthåpvn. 11 Skagesundvn. 30 Postboks 65
9010 Tromsø 9010 Tromsø 9251 Tromsø
Utslippstillatelse
for
K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO
gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16 og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 12.05.00, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 9. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.
Tillatelsen gjelder fra d.d. og erstatter utslippstillatelse av 06.04.83, med senere endringer.
Bedriftsdata:
Bedrift: |
K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO |
Beliggenhet: |
gnr.119, bnr. 418, 428, 476, 403 |
Bransje: |
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers |
Kommune: |
Tromsø |
Postadr: |
Postboks 233 |
Fylke: |
Troms |
Poststed: |
9253 Tromsø |
SFTs referanse:
Arkivkode: 408/2000 - 041 | |
Tillatelse gitt: |
Endringsnummer: |
Endret: | ||
|
Egil Strøm overingeniør |
Per Antonsen (e.f) seksjonssjef | |||
1. Produksjonsforhold/utslippsforhold:
Tillatelsen gjelder for en årlig produksjon av inntil 16.000 tonn fiskemel og inntil 14.000 tonn fiskeolje.
For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.
Tillatelsen omfatter også fyringsanlegg.
De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Tillatelsen omfatter også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkårene, i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.
2. Generelle vilkår
2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig
All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.
2.2. Energieffektivitet
Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.
2.3. Utnyttelse av spillvarme
Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.
3. Utslipp til vann
3.1. Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsgrenser gjelder:
Utslipps- komponent |
Utslipps- kilde |
Utslippsgrenser |
Gjelder fra | |
Konsentrasjons-grense g/tonn råstoff |
Midlingstid |
|||
Suspendert organisk stoff (S-TS) |
Prosessanlegget* |
300 |
døgn |
d.d. |
* Inkludert utslipp fra rengjøring, lossing, spylevann, o.l.
3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.
Vannforbruket skal generelt begrenses i så stor grad som mulig.
Fettholdig prosessavløpsvann fra rengjøring, spyling, lossing, o.l. skal passere en tilstrekkelig dimensjonert sil og fettavskiller før utslipp. Renseanlegget skal dimensjoneres med sikte på at utslippet av fett ikke overstiger 100 mg/l. Sil, fettavskiller, etc. skal etterses og tømmes regelmessig.
Lagertanker og lignende skal sikres på en slik måte at eventuelle uhell ikke medfører utslipp til sjø.
3.3. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.
Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jfr. internkontroll-forskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983. Ny forskrift forventes å tre i kraft 1. kvartal 2001.
3.4. Sanitæravløpsvann
Sanitæravløpsvannet renses i tilstrekkelig dimensjonert slamavskiller og ledes til utslipp i Tromsøsundet .
Bedriften skal knytte sanitæravløpsvannet til kommunalt nett innen tidsfrister og på vilkår som kommunen setter.
3.5. Utslippssted for prosessavløp
Prosessavløpsvannet skal etter rensing skal føres ut i Tromsøsundet på minst til 10 m dyp. Ledningen skal være godt forankret og klart avmerket på kart.
Der det er skipsfart, skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven, § 6, 3. ledd/ § 18, 1.ledd. Myndighet for dette er havnestyret i områder der det er etablert lokal havneadministrasjon, og ellers Kystverkets distriktskontor.
3.6. Mudring
Dersom det på grunn av sedimentering på grunn av bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jfr. forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997.
4. Utslipp til luft
4.1. Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsgrenser gjelder:
Utslipps- komponent |
Utslipps- kilde |
Utslippsgrenser* |
Gjelder fra | |
Konsentrasjons-grense, mg/Nm3 |
Midlingstid |
|||
NOx |
Fyringsanlegg |
300 |
12 timer |
dd |
Støv |
Fyringsanlegg |
30 |
12 timer |
dd |
CO |
Fyringsanlegg |
10 |
½ time |
dd |
*Gjelder ved 3 volum% O2
Krav til luktutslipp fremgår av pkt. 4.2.
4.2. Bedriftsinterne tiltak, renseanlegg m.m.
Alle aktiviteter som kan føre til utslipp av lukt til omgivelsene, må foregå mest mulig innelukket. Lasting, lossing, lagring av råvarer/ferdig produkt og eventuell ventilasjon fra produksjonsområder, må skje på en slik måte at minst mulig luft slippes urenset ut i omgivelsene. Bedriften skal være særlig aktpågivende når vindretningen er mot byen og ved eventuelt mottak av råstoff av dårlig kvalitet (jfr. pkt. 5).
Aktivitetene må være lagt opp på en slik måte at sjenerende støv ikke slipper ut av produksjons- og transportsystemene. Bedriften skal innen 31.12.2001 dokumentere at nødvendige tiltak for hindre utslipp av støv, er gjennomført.
All prosessluft skal renses før utslipp til luft.
Diffuse utslipp skal ikke kunne gi vesentlige luktsjenanse utenfor bedriftens område. Bedriften skal i sin daglige drift begrense luktsjenanse fra diffuse utslipp mest mulig.
Innen 30.09.2002 skal driften av virksomheten ikke medføre at virksomhetens samlede bidrag til luktbelastningen overskrider fastsatte luktgrenseverdier. Disse grenseverdiene er 5 LE/Nm3 i bolig- og byområder og 10 LE/Nm3 i industriområder, med en midlingstid på 1 minutt (LE = luktekvivalenter).
Bedriften skal innen 30.09.2001 gjennomføre kartlegging og beregning av spredningen av luktstoffer for å dokumentere bedriftens bidrag til luftimmisjonen. Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal skje i henhold til danske retningslinjer, jfr. pkt. 11.2.
Om nødvendig skal bedriften innen 31.03.2002 beskrive tiltak og en tidsplan for å redusere luktende utslipp og derved bringe bedriftens bidrag til luktimmisjonen innenfor fastsatte grenser.
Bedriften skal etablere et system for registrering av klager. Oversikt over registrerte klager skal vedlegges årlig egenrapport, jfr. pkt. 11.2.
4.3. Forbruk av brensel
Det kan brukes inntil 2.000 kg/time marin gasolje eller tilsvarende lettolje med maksimalt 0,2 % svovel. For øvrig henvises det til forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter av 20. juni 1995.
4.4. Krav til utslippshøyde
Røykgassene fra fyringsanlegget skal ledes ut minimum 27 m over bakken.
Det må sikres at avgasser og røykgasser får tilstrekkelig løft for å unngå nedslag, gjennom tilstrekkelig utslippshastighet og røykgasstemperatur, samt tiltak som jethette el.
SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn antatt.
5. Kjemikalier og råstoffer
Bedriften skal etterstrebe å benytte råstoff av god kvalitet. Totalt flyktig nitrogen (TFN) skal ikke overskride 100 mg/100 g råstoff. Dette er normalkravet, men dersom det unntaksvis behandles råstoff av dårligere kvalitet enn 100 mg/100 g råstoff skal SFT varsles. Råstoff med mer enn 200 mg TFN/100 g råstoff er å betrakte som avfall og skal behandles deretter.
Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.
Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jfr. punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for negative effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Dette skal også inkludere prosedyrer med sikte på å redusere luktulemper ved håndtering av råstoff av dårlig kvalitet.
Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper eller ved bruk i bedriften kan medføre helse- eller miljøskader, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader.
6. Støy
6.1. Maksimalt tillatt støynivå
Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:
Hverdager 0600-1800 |
Kveld 1800-2200 Søn- og helligdager 0600-1800 |
Natt 2200-0600 |
Gjelder fra |
50 |
45 |
40 |
d.d |
Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.
7. Avfall
Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til egen produksjonen, eventuelt benyttes i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energi-produksjon internt/eksternt. Forbrenning av avfall er ikke tillatt uten særskilt tillatelse.
Produksjonsavfall og rester av råstoff skal til enhver tid tas hånd om på en slik måte at det ikke gir ubehagelig lukt, hverken inne i produksjonslokalene/lager eller utenfor bedriften.
Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall, eller utnyttes i egen produksjon. Bedriften skal innen 31.12.2001 utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall, inkludert råstoff av dårlig kvalitet, gjerne i samarbeid med andre virksomheter med tilsvarende avfall.
For øvrig skal forbruks- og produksjonsavfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.
Spesialavfall skal håndteres i samsvar med forskrift om spesialavfall av 10. september 1996, med senere endringer.
8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning
8.1. Miljørisikovurdering
Bedriften skal innen 30.09.2001 gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, inkludert luktulemper, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.
Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jfr. pkt. 10.1.
Bedriften skal kontinuerlig vurdere tiltak for å redusere risiko for akutte utslipp, som kan gi helse- eller miljøskade, inkludert luktulemper, så vel inne på bedriftens område som utenfor.
8.2. Risikoreduserende tiltak
8.2.1. Forebyggende tiltak
På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak.
En oversikt over planlagte tiltak og tidsplanen for gjennomføring av disse skal sammen med miljørisikovurderingen sendes SFT innen 30.09.2001. SFT kan fastsette nærmere krav om gjennomføringen.
8.2.2. Beredskap
Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og iverksatte risikoreduserende tiltak, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan, som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.
8.3. Varsling
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.
9. Videre undersøkelser og utredninger
9.1. Utredninger i forbindelse med utslipp samt støy og avfallsbehandling
Bedriften er ansvarlig for at det blir gjennomført en vurdering av om bedriftens prosesser kan føre til utslipp av dioksinforbindelser. Rapport skal leveres SFT innen 30.09.2001.
Bedriften kan bli pålagt ytterligere utredninger med sikte på å redusere utslipp til vann, luktulemper og støyulemper, dersom SFT finner det nødvendig. Bedriften kan også bli pålagt ytterligere kartlegginger av lukt, samt deltakelse i resipientovervåking.
9.2. Teknisk miljøanalyse
Bedriften skal utarbeide en teknisk miljøanalyse, inkludert en avfallsplan. Avfallsplanen skal spesielt vurdere disponering av våtorganisk avfall og råstoff av dårlig kvalitet, jfr. pkt. 7. Den tekniske miljøanalysen skal sendes SFT innen 31.12.2001.
10. Internkontroll og driftsregularitet
10.1. Internkontroll
I henhold til forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.
Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.
10.2. Overholdelse av grenseverdier
Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.
Bedriften skal innen 24 timer varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.
10.3. Vedlikeholdsplikt
For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.
10.4. Driftsregularitet og renseeffekt ved renseanleggene
Ett år etter at nye renseanlegg er satt i drift, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for anleggets driftsregularitet og renseeffekt. Dersom renseanlegget ikke har virket tilfredsstillende, skal bedriften legge frem forslag til forbedringer. Bedriften plikter å varsle SFT når nye renseanlegg m.v. settes i drift.
11. Målinger av utslipp og rapportering
11.1. Kontrollklasse
Bedriften er plassert i kontrollklasse 3.
11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT
Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft fra fyringsanlegget og utslipp til vann. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen 30.09.2001. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.
Ved klage på støy og lukt kan bedriften bli pålagt målinger for å dokumentere henholdsvis støynivåene og luktimmisjonsbidraget knyttet til bedriftens virksomhet. Disse målingene av luktimmisjonsbidraget vil komme i tillegg til den kartleggingen som er krevet i pkt. 4.2.
Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.
Alle målinger og beregninger av luktimmisjonsbidraget skal foretas etter retningslinjer gitt i "Vejledning nr. 4/1985 om begrænsning af lugtgener fra virksomheder", gitt av Miljøstyrelsen i Danmark.
Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.
Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Heri skal inngå en rapportering av klager på lukt og støy samt av tiltak som er gjennomført i tilknytning til dette. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av forurensningsmyndigheten.
12. Utskifting av utstyr
Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jfr. § 19 i forurensningsloven.
13. Eierskifte
Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.
14. Nedleggelse
Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.
Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jfr. forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.
Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.
15. Inspeksjoner
Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid.
Vedlegg til tillatelse
SFT-ref. 408/2000-041
Begrunnelse for avgjørelsen
1 Hva saken gjelder
K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO ble meddelt utslippstillatelse med brev av 18.12.75 fra Miljøverndepartementet. Ny utslippstillatelse ble meddelt med brev 06.04.83 fra SFT. I forbindelse med at SFT ønsket å revidere/oppdatere utslippstillatelsene for sildolje-/sildemelindustrien, ble hele bransjen bedt om å sende inn fornyet søknad om utslippstillatelse. K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO søkte i brev av 12.05.00 om tillatelse til å øke produksjonskapasiteten, knyttet til utvidet driftstid ved anlegget. Driftstiden ønskes utvidet fra 150 til 350 døgn pr. år, slik at bedriften kan ta imot fisk når den er tilgjengelig. Dette vil innebære en 50% økning av produksjonen, dersom driftstiden utnyttes fullt.
Denne utslippstillatelsen er en oppdatering av tidligere utslippstillatelse, i tråd med endringer i lovverket og med den tekniske utvikling innen bransjen, både når det gjelder produksjonsprosesser og renseprosesser. Det er lagt an på å følge nasjonale og internasjonale standarder for tilsvarende bransjer.
2 Beliggenhet, nabo- og resipientforhold
K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO ligger i tettbebyggelsen i Tromsø, på østsiden av Tromsøya, ved Tromsøsundet, ca. 2km nord for Tromsøbrua. Området er regulert til industri, mens området nord for industriområdet er regulert til boliger. Bolig- og sentrumsbebyggelsen i Tromsø ligger sør, vest og nord for bedriften. Nærmeste boligbebyggelse ligger 30-40 m fra fabrikken.
Nabolaget og bykjernen i Tromsø opplever til tider luktulemper, knyttet til driften av fabrikkanlegget.
Utslipp til vann (prosessavløp og sanitæravløpsvann) ledes til Tromsøsundet. Tromsøsundet er generelt en god resipient, men er i følge resipientundersøkelser, påvirket av organisk materiale i visse områder. Tromsø kommune er pålagt primærrensing av sitt utslipp. På sikt vil det være mulig å lede bedriftens sanitæravløpsvann til kommunalt nett, men ikke prosessavløpsvannet.
3 Produksjonsforhold
Produksjonanlegget består av "tradisjonelt" utstyr for produksjon av fiskemel og fiskeolje. Råstoffet pumpes inn til tre kokelinjer. Den oppvarmede massen fra kokeprosessen pumpes til dekantering og siling hvor fiskemasse og væske blir skilt. Faststoffasen transporteres til presser og videre tørking. Væskefasen blir inndampet separert i en oljefase og en vannfasen. Oljefasen blir skilt ut og renset, mens vannfasen blir blandet i faststoffet og tørket.
Generelt har bransjen et betydelig energiforbruk, hovedsakelig fossile brensler (olje, gass). Bransjen har gjennom mange år søkt å redusere energiforbruket, og etter 1990 har det vært en nedgang i CO2-utslippet pr. produsert enhet på ca. 25%. Ytterligere mulige reduksjoner i energiforbruket er beregnet til ca. 15% av dagens nivå.
4 SFTs saksbehandling
Den nye tillatelsen vil erstatte tidligere tillatelser av 06.04.83.
Søknaden er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11.07.83.
Søknaden har vært sendt på høring til Tromsø kommune, Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune og Troms Fiskarfylking. Et sammendrag av søknaden er kunngjort i pressen og sendt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Havnevesenet (Harstad) og Arbeidstilsynets i 12. distrikt. Søknaden ble utlagt til offentlig innsyn i Tromsø kommune.
SFT har mottatt uttalelser fra Tromsø kommune, Fylkesmannen i Troms, Troms Fiskarfylking, Hege og Paul- Steinar Hind m/flere (i alt 52 underskrifter), Bjørn Eiendom/Advokat Rolf Pedersen, Arbeidstilsynet 12.distrikt, Aksjonsgruppen Stopp Trofi-lukta, Svein Arne Nøsmo og Reidar Jakobsen.
5 Uttalelser til søknaden
Tromsø kommune, Helse- og sosialavdelingen peker på at denne type industri ikke skulle vært plassert i en så stor by som Tromsø , hvor mange mennesker berører av lukten og andre mulige helseskadelige utslipp til luft. Luktulempene er merkbare over store deler av byen og medfører mistrivsel og stress.
Man savner opplysninger om hvor store utslippene av trimethhylamin og hydrogensulfid fra prosessen er, samt hvilke konsentrasjoner av SO2 og NOx de nærmeste naboene blir eksponert for.
Tromsø kommune, Teknisk avdeling finner at søknaden er mangelfullt dokumentert på flere punkter, særlig når det gjelder analyse og karakterisering av utslippene, både til luft og vann. Siden saken berører svært mange mennesker i Tromsø, bør det vurderes om det skal settes krav om slik dokumentasjon i utslippstillatelsen.
Det opplyses at Tromsø kommune har utslipp til samme resipient og har fått krav om primærrensing av dette utslippet. Utslippene fra Trofi bør vurderes i denne sammenheng. Utslippsledningen bør kunne legges ut på 25-30m dyp, slik kravet til kommunens utslippsledninger er.
Det er ikke aktuelt å lede prosessavløpsvannet inn på kommunalt nett, mens Trofi trolig vil få pålegg om å tilknytte sanitæravløpsvannet til kommunalt nett, når kommunen har bygget nytt avløpsnett i området.
Når det gjelder utslipp til luft, pekes det på at rensemetodene ved Trofi ikke er spesifikt beskrevet, og at spredningsberegningene fra NILU tyder på at nåværende pipehøyder ikke er tilstrekkelige til å unngå forhøyede konsentrasjoner. Heller ikke spesifikke ENØK-tiltak ved Trofi er dokumentert.
For øvrig savnes informasjon om hvor mange personer som bor innenfor ulike avstander fra bedriften.
Renovasjonskontoret i Tromsø kommune vurderer den aktuelle tomten i forhold til et mulig avfallsforbrenningsanlegg. Det vil da være mulig å forbrenne avgassene fra Trofi i avfallsforbrenningsanlgget, og Trofi kan også redusere forbruket av brenselolje ved å utnytte varme fra dette anlegget.
Hege og Paul Steinar Hind m/flere (i alt 52 underskrifter) tar opp luktulempene og finner det helt uakseptabelt at bedriften gis økt utslippstillatelse. De peker på at de også er i mot en plassering av et søppelforbrenningsanlegg i deres umiddelbare nærhet. Det er ikke gitt at et slikt anlegg vil løse luktproblematikken.
Fylkesmannen i Troms viser til at det har vært flere kontroller ved bedriften, hvor det er avdekket avvik eller brudd på tillatelsen. Mange av kontrollene har vært begrunnet i naboklager på lukt. Til tross for at bedriften fikk utarbeidet en handlingsplan for å begrense luktutslipp i 1992, har bedriften gjort lite for å følge opp denne.
Generelt finner man at søknaden er mangelfullt dokumentert. Det mangler bedriftsspesifikke opplysninger om gjennomførte og planlagte tiltak for reduksjon av utslipp til luft (lukt) og utslipp til vann. SFT bør derfor innhente ytterligere opplysninger før det eventuelt blir gitt ny utslippstillatelse, bl.a. gjennom en teknisk miljøanalyse, ny spredningsberegninger. Bedriften bør også utarbeide konkrete handlingsplaner.
Når det gjelder sanitæravløpsvannet, bes SFT kontrollere at slamavskilleren har tilstrekkelig kapasitet til den omsøkte økningen i ansatte fra 23 til32. Videre opplyses det at kommunen i løpet av en fem års tid vil bli etablert en kommunal avløpsledning i området. Kommunen kan med hjemmel i Plan og bygningsloven kreve at bedriften knytter seg til denne.
Når det gjelder prosessavløpsvannet, er det ønskelig med opplysning om innholdet av organisk materiale, målt som BOF7 eller KOF, og at det går klart frem om dette omfatter både ferskvann- og sjøvannsutslippene. Årsaken er at bedriftens utslipp går til Tromsøsundet, som i følge resipientundersøkelser er tydelig influert av organisk materiale. Ved nødvendige nye resipientundersøkelser skal utgiftene fordeles mellom de ulike aktører som har utslipp til resipienten. Det er oppgitt i søknaden at utslippene av suspendert materiale pr. tonn fisk vil bli halvert, men man savner en redegjørelse for hvordan dette skal skje. Utslippet bør minst ledes ut på 15-20 m dyp, ut fra det antall pe det dreier seg om.
Det må gjennomføres nye spredningsberegninger for å vurdere om dagens skorsteinshøyde er stor nok ved den fordoblingen av SO2-utslippet på døgnbasis som det er søkt. Det må settes krav til kvaliteten på råstoffet, siden dette er viktig i forhold til luktutslippet. Luktutslippet bør for øvrig reguleres i samsvar med danske retningslinjer, hensyn tatt til at bedriften har et stort antall boliger og virksomheter i nærområdet.
Troms Fiskarfylking opplyser at det ikke foregår næringsfiske eller låssetting av fisk i det beørte området. De har derfor ingen næringsmessige innvendinger til at bedriftens gis tillatelse i råd med søknaden.
Aksjonsgruppen Stopp Trofi-lukta peker på at dagens produksjon er til stor sjenanse (lukt, kvalme, hodepine) for de som bor i Tromsø, . Beboerne vil derfor ikke godta en økning av produksjonen eller i antall produksjonsdøgn. Noen måneder i året må kunne være luktfrie. Det pekes videre på at eierne har mange eiendommer som ville egne seg bedre til denne type produksjon, i det de ligger langt fra boligbebyggelse, bl.a en eiendom på Ringvassøy, og ber om at dette blir vurdert.
Man er skeptiske til måten luktpanelet skal fungere på, hvis det innebærer at luftprøver skal sendes fra den enkelte bedrift til dette.
Svein Arne Nøsmo er svært forbauset over at bedriften søker om å få øke produksjonen betydelig, i et boligområde med flere tusen personer og Regionsykehuset og Universitet i nærheten. Produksjonen burde kunne skje utenfor Tromsø, da eierne har store eiendommer utenfor tettstedene. Han opplyse videre at fiskebåter til tider spyler tankene rett i sundet etter leveranser til Trofi.
Reidar Jakobsen peker på at lukten til tider kan være sterkt sjenerende, avhengig av vindretningen. Det virker som om renseanlegg ofte er ute av drift, særlig nattestid. En utvidet utslippstillatelse vil neppe bedre forholdet.
Bjørn Eiendom AS/Adv. Rolf Pedersen protesterer mot at det blir gitt slik tillatelse som omsøkt. Det pekes på det er overkapasitet i næringen og at det er tale om nedleggelser. Bransjefolk har opplyst at det i snitt neppe er normal råstofftilgang mer enn 30-60 dager i året, slik dagens reguleringer av fiskeriene er. Bedriften har ikke dokumentert behovet for den omsøkte volumøkning, og det synes heller ikke sannsynlig at ressursene i det naturlige nedslagsområdet vil øke.
Trofianleggene representerer stor sjenanse for boligene og for ansatte og besøkende til virksomheter i området, bl.a. på grunn av hyppige "uhell" i produksjon og under lossing. Det vil være meningsløst å gi utvidet tillatelse før dagens situasjon når det gjelder luktulemper er bedre kartlagt, bl.a. ved olfaktometriske målinger. Helårsdrift vil kun være mulig med lengre lagring av råstoff, og dette vil forsterke luktproblemet. Det er uklart om økning i brenselsforbruket vil ha konsekvenser for luktproblematikken.
I Kommunedelplanen heter det at området ved Stakkevollveien prioriteres for bymessig vekst og omdanning, samt boligområder. Utvidelse av produksjonen ved Trofi vil være i konflikt med denne målsetningen
Trofi-tomt er foreslått som et alternativ for lokalisering av et avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø. I forbindelse med dette anlegget skal det gjennomføres en konsekvens-vurdering og det vil være aktuelt med reguleringsendringer. Man kan ikke forskuttere eventuelle positive samvirkninger med dette anlegget før lokaliseringen er endelig bestemt. Også Trofi bør pålegges en konsekvensanalyse av såvel dagens produksjon som en økt produksjon, heri inkludert en eventuell annen lokalisering. Det bør også utføres ny spredningsberegning.
Arbeidstilsynet 12.distrikt uttaler at de har gitt pålegg til bedriften om HMS-opplæring, og dette er blitt imøtekommet. For øvrig er det ikke gitt pålegg til bedriften.
Bedriftens kommentar til uttalelsene
Bedriften har gitt følgende kommentarer til uttalelsene:
· Søknaden kunne ha vært mer fyllestgjørende , men var skrevet ut fra de kontakter som hadde vært mellom SFT, Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) og bedriftene. SFT burde ha informert høringsinstansene om retningslinjene for søknaden.
· Produksjonstiden er for alle bedriftene i bransjen satt til 350 døgn/år. Det vil maksimalt kunne bli 220 til 250 produksjonsdager, normal sesong 120 til 180 dager.
· Målinger og tekniske analyser i forbindelse med søknaden kunne ikke bli gjennomført pga. knappe tidsfrister og fordi bedriften ikke var i drift.
· Som en integrert del av produksjonsutstyret er renseanlegget alltid i bruk, og det blir ikke koblet ut om natten
· Basert på uttalelse fra Ishavsbyen Bedriftshelsetjeneste betviles at luktutslippet kan være årsak til organisk sykdom, siden konsentrasjonen blir meget lave. Men siden luktterskelverdier for trimetylamin er meget lav, vil det imidlertid være luktulemper
· Bedriften vil være mer kritisk ved innkjøp av råstoff
· Dersom avfallsforbrenningsanlegget medfører større miljømessige belastninger for området, vil bedriften gå mot en lokalisering på eiendommen. En samorganisering av Trofi og avfallsforbrenningsanlegg kan medføre miljømessige forbedringer knyttet til luktproblematikken
· Også annen virksomhet i området kan gi luktulemper
· Flytting til Ringvassøya ble vurdert i 1975-76, men var ikke realiserbart pga. høye kostnader
· Ved å gi tillatelse til boligbygging i nærområdet til bedriften har man eskalert konfliktpotensialet bolig - industriområde
· Bedriften har installert samme type renseanlegg som andre sildoljefabrikker og har kartlagt diffuse utslipp. En teknisk miljøanalyse og spredningsberegninger vil bli gjennomført i løpet av høsten 2000
· Utslipp til vann og luft rapporteres årlig til SFT
· Ny utslippsledning ble lagt til 10 m dyp i 1981, da havnemyndighetene ikke godtok større dyp
· Overkapasiteten i bransjen gjelder ikke de få bedriftene som finnes i Nord-Norge
· Bedriften har de to siste år hatt ca. 120 fulle driftsdøgn og forventer dette i 2001 også
· I løpet av vinteren vil det bli gjennomført luktundersøkelser
· Bedriften kjenner ikke til alvorlige uhell under lossing og produksjon
SFTs kommentarer
SFT har vurdert alle kommentarer/uttalelser ved fastsettelsen av krav i ny utslippstillatelse for K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO
6 SFTs vurderinger - fastsettelse av utslippsnivå
6.1 Utslipp til vann
Det er følgende prosessavløpvann:
· Urent kondensat
· Utslipp fra vasketårn
· Utslipp fra kondensator
· Utslipp fra renseanlegg
Avløpsvannsmengden er oppgitt å være ca. 700 m3/time. Med produksjonsøkningen kan avløpsvannsmengden komme opp i 800 m3/time: Deler av prosessavløpsvannet blir renset ved siling og i fettfelle. Prosessavløpsvannet inneholder hovedsakelig organisk stoff, fett og næringssalter, samt rester av rengjøringsmidler og andre kjemikalier. Bedriften søker om å få slippe ut inntil 100 g suspendert stoff pr. tonn fisk, men det er uklart om dette gjelder alt prosessavløpsvannet. Prosessavløpsvann ledes til sjøen via dypvannsledning med utslipp på 10 m dyp.
Sanitæravløpsvannet ledes til sjøen via 3-kamret kum.
Forebyggende tiltak er etablert i tilknytning til lagringstanker og overfylling/overløp og det er utarbeidet en beredskapsplan.
Det kan forekomme støtutslipp i forbindelse med overkoking av inndamper, vasking av renseanlegg og fabrikkhall.
SFTs vurdering
Prosessavløpsvannet ledes til Tromsøsundet på 10 m dyp. Deler av prosessavløpet ledes via sil og fettfelle før utslipp. Utslippet er generelt lett nedbrytbart biologisk. Det er registrert at resipienten kan være noe påvirket av organisk materiale, knyttet til de totale utslipp fra Tromsø by og industrien i området.
Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) undersøkte i 1996-97 utslippene av nitrogen, fosfor, totalt organisk karbon og suspendert organisk stoff ved tre sildoljefabrikker. Utslippet fra urent kondensat og sjøvannsvasker ble analysert på alle nevnte parametre, mens avløpsvann fra renseanlegget bare ble analysert med hensyn på suspendert organisk stoff. Beregnet ut fra gjennomsnittlige nivå for nitrogenutslippet vil full utnyttelse av den omsøkte produksjonsøkningen medføre at utslippet av nitrogen fra K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO tilsvarer inntil ca. 9.600 pe på årsbasis. Tilsvarende vil utslippet av fosfor og av suspendert organisk stoff representere henholdsvis inntil ca. 600 pe og ca. 900 pe. Det er verdt å merke seg at i disse beregningene er avløpsvannet fra renseanleggene ikke inkludert.
SFT har funnet å ville skjerpe kravene til suspendert organisk stoff i tråd med den utvikling som har funnet sted i bransjen generelt. Dette innebærer at kravet nå blir 300g/tonn råstoff. Dette er en betydelig skjerping i forhold til tidligere krav, i det kravet skal gjelde alt prosessvann fra bedriften, dvs. også avløpsvann fra rengjøring, spyling og lossing/lasting. I tillegg er det satt krav om at renseanlegget (sil og fettavskiller) skal dimensjoneres tilstrekkelig.
SFT har videre funnet å ville skjerpe kravet til råstoffkvaliteten, først og fremst for å redusere luktulempene. Men dette vil også få innvirkning på utslippene til vann.
Det fremgår av pkt. 6.2 at SFT ikke gir tillatelse til økt produksjon foreløpig ut fra en vurdering av luktulempene i Tromsø. Med de skjerpede krav til vannutslippene fra bedriften, finner SFT at bedriften fortsatt kan lede avløpsvannet ut på 10 m, uten at dette gir nevneverdige miljømessige ulemper i resipienten. Dersom det senere blir aktuelt med en produksjonsøkning, bør bedriften ha avklart havnemyndighetenes holdning til en ledning ned til større dyp, siden de tidligere har gått i mot en ledning til 20 m dyp. Også kostnadene ved en forlengelse bør vurderes.
Det er satt krav om at sanitæravløpsvannet skal ledes via tilstrekkelig dimensjonert slamavskiller før utslipp og senere ledes til kommunalt anlegg når dette blir tilgjengelig i området og kommunen krever det.
Utslippsmålingene skal som før knyttes til suspendert organisk stoff, i det målinger av oksygenforbruk i denne typen avløpsvann er beheftet med store usikkerheter.
6.2 Utslipp til luft
Det er utslipp til luft fra følgende enheter:
· Balanseskorstein
· Skorstein
· Møller og vifter
I tillegg kan det være diffuse utslipp og muligheter for støtutslipp.
Avgassene blir kondensert, vasket i sjøvannsvasker og forbrent i fyringsanlegget før utslipp gjennom skorstein på 27 m
Fra fyringsanlegget er det utslipp av CO2, støv, SO2, NOx, VOC og metan. Det søkes om et forbruk på inntil 4.200 tonn pr. år. Maksimal kjelkapasitet er 2.000 kg/time. Bedriften benytter Marin gassolje, en lettoljetype med inntil 0,17 % svovel. Røykgassene fra fyringsanlegget slippes ut gjennom skorstein med høyde 27 m, 13 m over tak.
Bedriften fikk i 1984 gjennomført en spredningsberegning som tok utgangspunkt i bruk av tungolje ved fyringsanlegget. Ved bruk av olje med inntil 2,5% svovel burde skorsteinen være 50 m høy, mens en skorstein på 30 m ville være tilstrekkelig ved bruk av olje med inntil 1% svovel.
SFTs vurdering
Det er ingen tvil om at bedriften gir luktende utslipp som til tider kan gi ulemper for nærområdet. Bedriften har gjennomført flere tiltak, så som kondensering, sjøvannsvasker og forbrenning, samt utslipp gjennom 27 m høy skorstein for å redusere luktulempene. Luktutslippene er imidlertid fremdels til stor sjenanse for befolkningen.
SFT finner det viktig at luktulempene i nærområdet reduseres. I tråd med krav som er gitt til danske fiskemelbedrifter, er det satt krav om at bedriftens bidrag til lukt på sikt ikke skal overstige 5 ganger luktterskelverdien i bolig- og bynære områder og 10 i industriområder. Faktoren 5 er begrunnet med at det normalt først vil være ved dette nivået at folk flest vil kunne identifisere/gjenkjenne lukten.
SFT har pålagt bedriften å gjennomføre målinger og beregninger av sitt bidrag til lukt i nærområdet og eventuelt utrede tiltak for å tilfredsstille de fastsatte kravene til nivået av luktende stoffer i nærområdene. SFT har videre pålagt at mest mulig av prosessene skal skje innelukket, at all prosessluft skal renses før utslipp, at diffuse utslipp skal begrenses og at bedriften skal være særlig aktpågivende når vindretningen er mot byen og ved mottak av råstoff av dårlig kvalitet. Bedriften skal også etablere et registreringssystem for klager.
Det er videre satt krav til råstoffkvaliteten for å redusere luktulempene. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet er råstoffet å betrakte som avfall og skal behandles deretter.
SFT har funnet at det ikke vil være riktig å gi tillatelse til økt produksjon, før det er avklart hvordan bedriften vil begrense luktulempene i samsvar med de nye kravene. SFT er klar over at bedriften derved ikke får den ønskede fleksibilitet til å motta fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, men har kommet til at hensynet til å unngå luktulemper for en så vidt stor befolkning bør veie tyngst.
Kravene til utslipp fra fyringsanlegget er satt i samsvar med krav som generelt settes til fyringsanlegg av denne størrelsen. I tillegg er det satt krav om bruk av marin gassolje, som er den oljetypen bedriften bruker i dag. Dette er en oljetype som inneholder langt mindre svovel enn de oljetyper som lå til grunn for beregning av at skorsteinshøyden burde være 30 - 50 m. Eksisterende skorstein på 27 m er derfor tilstrekkelig for å gi en god fortynning av SO2, NOx og støv, og det er ikke nødvendig med nye spredningsberegninger.
Siden deler av prosessavgassene vaskes med sjøvann før forbrenning, er det en teoretisk mulighet for at det kan dannes dioksinforbindelse under forbrenningen. SFT har funnet at dette bør avklares og har pålagt bedriften et ansvar for en vurdering av muligheten for dannelse av dioksiner i bedriftens prosesser generelt. Dette kan gjerne skje ved et samarbeid innen hele bransjen.
6.3 Kjemikalier og råstoffer
SFT legger vekt på substitusjonsplikt for kjemikalier som kan medføre skade på helse og miljø, jfr. § 3a i Lov om produktkontroll, som er gjort gjeldende fra 01.01.2000, og har satt et eget vilkår i tillatelsen angående dette.
Som nevnt i pkt. 6.1 og 6.2 er det satt krav til råstoffkvaliteten knyttet til flyktig nitrogen, da denne påvirker utslipp av luktende stoffer betydelig og også utslippet til vann.
6.4 Støy
Bedriften har ikke gitt opplysninger om støykilder i søknaden. Normalt vil det ved sildoljefabrikker være følgende støykilder:
· Motorstøy fra fartøy
· Lossing
· Produksjonsmaskineri
Bedriften oppgir at den ikke har mottatt klager på støy.
SFTs vurdering
Bedriften synes ikke å gi vesentlige støyulemper. Kravene til støy er satt i henhold til gjeldende retningslinjer for industristøy.
6.5 Avfall
Bedriften oppgir at den i 1999 hadde ca. 100 tonn avfall, hvorav mesteparten var skrapjern, trevirke, papir og restavfall. Alt avfallet leveres til godkjente ordninger.
Bedriften mottar fiskeavfall og utkast av konsumloddeproduksjon som råstoff i produksjonen.
SFTs vurdering
Bedriften leverer alt sitt avfall til godkjente mottak. Bedriften skal utarbeide en teknisk miljøanalyse, inkludert en avfallsplan. Denne må spesielt ta hensyn til at våtorganisk avfall i henhold til nasjonale retningslinjer ikke lenger kan deponeres på kommunal fyllplass. Vurdering av fremtidig disponering av dette avfallet kan med fordel skje i samarbeid med andre virksomheter som har tilsvarende avfall.
7 Samlet vurdering - konklusjon
Fiskemel og fiskeolje er viktige ingredienser i produksjon av fôrmidler, i første rekke som fôr til laks og ørret. I dag går ca. 40 - 50 % av all fisk til fremstilling av fiskeolje og fiskemel. Det benyttes i stor grad fiskeslag som ikke går til konsum, men bedriftene mottar også avskjær og annet avfall fra konsumindustrien. Bransjen er således viktig for utnyttelsen av ressursene i havet.
K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO har søkt om tillatelse til en 50% produksjonsøkning på årsbasis, for å kunne ha mulighet til å behandle all fisk som blir tilgjengelig. Den omsøkte produksjonsøkningen vil medføre økte utslipp til vann. Den vil også medføre en økning i antall driftsdøgn og dermed økt risiko for episoder med luktulemper. SFT har tatt hensyn til dette ved fastsettelsen av kravene i utslippstillatelsen.
Fra produksjonen av fiskemel/fiskeolje er det utslipp av luktende forbindelser. Bedriften har over tid gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene. Dette omfatter kondensering og sjøvannsvasking, samt forbrenning av avgassene. Videre gis utslippene en fortynning ved utslipp gjennom skorstein.
Til tross for dette opplever nærmiljøet rundt anleggene luktulemper fra tid til annen. SFT har derfor satt krav om at luktende prosesser skal skje mest mulig innelukket, at prosessluft skal renses og diffuse utslipp begrenses mest mulig I tillegg skal K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO kartlegge sitt bidrag til lukt i nærområdet, og utrede ytterligere tiltak dersom bedriftens bidrag er mer enn 5 ganger større enn luktterskelverdien, målt som luktekvivalenter (LE)/Nm3. Dette er i samsvar med krav til danske fiskemel/fiskeoljebedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav til fôrprodusenter, satt av Fylkesmannen.
Råstoffkvaliteten, målt som flyktig nitrogen, påvirker både utslippet til vann og luft (luktende forbindelser). Det er derfor satt krav til råstoffkvaliteten. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet skal råstoffet betraktes som avfall og skal behandles deretter.
Med den beliggenhet bedriften har påvirker lukta relativt mange mennesker i Tromsø by. SFT har derfor ikke villet gi tillatelse til økt produksjon, før det er avklart at bedriften overholder de nye kravene til luktende utslipp.
Bransjen har gjennom tidene gjennomført tiltak for å redusere energiforbruket pr. produsert enhet. K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & CO bruker marin gassolje, en lettoljetype, i sitt kjelanlegg. Denne oljetypen inneholder lite svovel og aske, og eksisterende skorstein vil være høy nok til å gi tilstrekkelig fortynning av utslippet fra fyringsanlegget. For øvrig er kravene til utslippene fra kjelanlegget satt i samsvar med dagens praksis. Bedriften bør gjennom systematisk arbeid søke å redusere sitt forbruk av fossilt brensel.
SFT har funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få vurdert muligheten for dannelse av dioksiner i bedriftens prosesser, siden det er en teoretisk mulighet for dette i forbrenningsprosessen.
Når det gjelder utslipp til vann, skal bedriften fortsatt rense prosessavløpsvann i sil og fettfeller. Kravet til utslippet av suspendert stoff er skjerpet i tråd med den faktiske utviklingen innen bransjen. Dette innebærer at utslippene til vann blir redusert, og med fortsatt utslipp på 10 m dyp vil utslippet neppe gi nevneverdig miljømessige ulemper i resipienten. Forlengelse av ledningen til større dyp kan bli aktuelt ved økt produksjonsvolum, og bedriften bør avklare om havnemyndighetene fremdeles har innvendinger mot en slik forlengelse.
Bedriften er pålagt å gjennomføre en teknisk miljøanalyse, med sikte på å redusere utslippene, energiforbruket og avfallsgenereringen. I den forbindelse er bedriften pålagt å utarbeide en avfallsplan og særlig vurdere disponeringen av våtorganisk avfall. For øvrig er kravene til avfallsbehandling og til støy satt i samsvar med generelle nasjonale retningslinjer og gjeldende forskrifter.
SFT har registrert at et avfallsforbrenningsanlegg kan bli lokalisert i nærheten av bedriften, og at dette kan ha positive effekter i forhold til å redusere luktulempene. Siden endelig lokalisering av avfallsforbrenningsanlegget ikke er bestemt, har SFT ikke tillagt dette noen vekt i avgjørelsen.
Det er ingen tvil om at lokalisering av en sildoljefabrikk i et bymessig område vil gi konflikter knyttet til lukt. Man bør derfor søke å etablere buffersoner rundt denne type bedrifter og ikke tillate boligbygging i umiddelbar nærhet. Det har tidligere vært vurdert å flytte bedriften til Ringvassøy, men dette ble ansett som urealistisk av økonomiske grunner. SFT vurderer det slik at det gjennom målrettet og systematisk arbeid vil være mulig å redusere luktulempene fra bedriften. Inntil dette har gitt resultater vil imidlertid SFT, som nevnt, ikke gi tillatelse til økt produksjon, selv om dette betyr at bedriften ikke får full fleksibilitet til å utnytte tilgjengelig råstoff.