Statens forurensningstilsyn (SFT) gir utslippstillatelse til betydelig reduserte utslippsmengder av CO2 og NOx fra gasskraftverk i forhold til de mengdene det er søkt om. Det er en etablert praksis i SFT å stille strenge krav til ytre miljø ved etablering av nye anlegg.
SFT gir tillatelse til utslipp av 112.000 tonn CO2, dvs. 10% av det omsøkte. Ti prosent er valgt fordi foreliggende planer for teknologi viser at det kan være mulig å utvikle disse til å nå et slikt utslippsnivå for et gasskraftverk av denne størrelsen. Når et nasjonalt kvotesystem trer i kraft for norske gasskraftverk, kan Naturkraft alternativt kompensere hele CO2-utslippet (dvs ca 1.120.000 tonn pr år) eller deler av CO2-utslippet i kombinasjon med CO2-reduserende teknologi.
Begrunnelsen for at SFT krever at klimagassutslippene skal være redusert fra driftsstart er basert på miljøvirkninger av utslippene og at vi ikke finner det akseptabelt at det tillates nye store utslipp av CO2 før et system for reduksjon av klimagasser i henhold til Kyotoforpliktelsen er etablert.
På grunn av områdets sårbarhet og nye forventede NOx-forpliktelser, er det i tillatelsen stilt krav om at bedriften skal benytte best tilgjengelig forbrenningsteknikk som kan bringe NOx-konsentrasjonen i avgassen ned til 10 ppm ved det tidspunkt anlegget settes i drift, og ned til 5 ppm eller lavere innen år 2005.
SFT har også satt vilkår til øvrige utslipp til luft og vann, herunder krav til kjølevannsutslippet, samt støy og avfallsgenerering tilknyttet gasskraftverket.
Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 22.12.97.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har nå sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11, jf. § 16.
De komponenter som anses å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at bedriftens forurensninger isolert sett er uønsket, og at bedriften plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensning unngås, jf forurensningslovens § 7. Det er imidlertid også bedriftens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelsen, blir holdt på et nivå som ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene.
Naturkraft har søkt om tillatelse til utslipp til luft og vann samt støy i forbindelse med etablering av et gasskraftverk på Kårstø i Tysvær kommune. I hht til søknaden vil kraftverket forbrenne ca 550 millioner Sm3 naturgass i året, og vil ha en installert effekt på ca 380 MW elektrisk kraft og produsere inntil 3 TWh i året. Produksjon av strøm medfører utslipp av forbrenningsavgasser og oppvarmet kjølevann.
Forurensningsloven definerer i § 6 forurensning som utslipp av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen som kan være til skade eller ulempe for miljøet. Drift av gasskraftverk innebærer store utslipp til luft av bl.a. NOx og CO2 samt utslipp av kjølevann. Slik forurensing er forbudt i henhold til § 7, men forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til utslipp i medhold av §11 eller gjennom forskrift i medhold av § 9.
Når forurensningsmyndigheten skal avgjøre om tillatelse skal gis og hvilke vilkår som skal fastsettes, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene tiltaket vil medføre sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf § 11, 4. ledd. Det legges også vekt på at forurensning som skyldes virksomhet på norsk område skal motvirkes i samme utstrekning enten skadene eller ulempene inntrer i eller utenfor Norge, jf § 2 nr. 6.
Det har ikke tidligere vært stilt konkrete utslippskrav til CO2 i henhold til forurensningsloven. Effekten av CO2-utslipp er av global karakter og vurderingene av utslippene må være annerledes enn utslipp som har hovedsakelig lokal eller regional karakter, for eksempel NOx-utslippene. I fremtiden kan det være aktuelt å anvende andre former for regulering av utslipp av CO2 og andre klimagasser i forhold til forurensningsloven enn gjennom individuell utslippstillatelse.
Miljøverndepartementet har ikke gitt SFT retningslinjer for hvordan forurensningsloven skal anvendes i forhold til utslipp av klimagasser, fordi departementet ønsker at SFT skal vurdere saken fritt og på et faglig grunnlag.
SFT uttalte i brev av 11.06.96 til Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) i forbindelse med høringsrunden tilknyttet konsekvensutredningen at CO2-utslippet fra de planlagte gasskraftverkene var betydelige, og at det er en miljøkostnad knyttet til dette utslippet som kunne indikere hvilke kostnader anlegget ville påføre samfunnet som følge av nasjonal strategi i forbindelse med Norges forpliktelser gjennom Klimakonvensjon.
Olje- og energidepartementet stadfestet 05.06.97 NVEs vedtak av 30.10.96 om bygging og drift av gasskraftverk med følgende tillegg:
SFT har tatt hensyn til Stortingets forutsetninger i St.meld. nr. 29 (1997-98) "Norges oppfølging av Kyotoavtalen" (Kyotomeldingen), St.meld. nr. 38 (1995-96) "Om gasskraftverk i Norge" (Gasskraftmeldingen) og mandatet til utvalget som skal utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser.
Stortinget behandlet Gasskraftmeldingen den 14.06.96, og ga klarsignal til konsesjonsbehandling av søknadene om å bygge gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø. Det fremkommer av meldingen at eventuelle gasskraftverk i Norge må bygges med den best tilgjengelige miljøvennlige teknologi slik at den totale energiutnyttelsen blir minst på høyde med den som oppnås i annen kraftproduksjon med fossile brensler.
I Gasskraftmeldingen ble det forutsatt at de samlede CO2-utslippene i Norden skulle reduseres dersom det skulle bygges gasskraftverk i Norge. Etter den er Kyotoavtalen inngått, som når den er ratifisert vil regulere de samlede klimagassutslippene fra hvert av de nordiske landene. Norges forpliktelse i Kyotoavtalen er at utslippet av klimagassene i forpliktelsesperioden 2008–2012 som et gjennomsnittsår, skal ikke skal øke mer enn 1% i forhold til utslippet i 1990. Dette innebærer at Norge må redusere sine årlige nasjonale klimagassutslipp med 12,3 millioner tonn1) innen årene 2008-2012 i forhold til den referansebanen som er lagt fram i Kyotomeldingen. I denne meldingen ble det foreløpig vurdert nasjonale klimagasstiltak tilsvarende ca. 5 millioner tonn CO2 - ekvivalenter. Regjeringen har imidlertid ikke kvantifisert hvor stor del av Kyotoforpliktelsen som skal gjennomføres ved nasjonale tiltak. I tråd med bestemmelsen i Kyotoprotokollen fremhever imidlertid regjeringen at bruk av fleksible gjennomføringsmekanismer skal være et supplement til nasjonale tiltak og at "vi må basere oss på å realisere mye av utslippsreduksjonen innenlands", jf Kyotomeldingen.
Kyotoforpliktelsen innebærer også at "… hvert industriland skal ha demonstrert klar framgang i å oppnå sine utslippsforpliktelser innen 2005". I denne sammenhengen legger regjeringen i Kyotomeldingen til grunn "at det vil være fornuftig å starte tidlig med å gjøre de nødvendige tilpasningene som en ser for seg at samfunnet må gå igjennom for å realisere nåværende og kommende forpliktelser på klimaområdet". Videre foreslo regjeringen i Kyotomeldingen at det fra 1999 ble innført en minimumssats for CO2-avgift på 100 kroner/tonn for alle nasjonale CO2-kilder. Regjeringen fikk ikke støtte for en slik gjennomgående CO2-avgift i Stortinget. Stortinget ba i stedet regjeringen om å innføre et nasjonalt system for handel med CO2-kvoter og nedsatte et offentlig utvalg for å utrede og legge fram forslag til utforming av et slikt kvotesystem. Av mandatet til dette utvalget går det fram at det nasjonale kvotesystemet skal knyttes opp mot et internasjonalt system for handel med kvoter, felles gjennomføring og Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Det er foreløpig ikke klart hvordan et slikt kvotesystem vil fungere, eller når det blir etablert. Kvoteutvalget har imidlertid frist til 31.12.1999 til å komme med sin innstilling til Miljøverndepartementet. SFT har tatt hensyn til fremtidig introduksjon av internasjonale fleksible gjennomføringsmekanismer under Kyotoprotokollen og implementering av et system for nasjonal kvotehandel i behandlingen av denne saken.
1) 12,3 mill. tonn inkluderer utslippene fra Naturkrafts 2 planlagte gasskraftverk på tilsammen 2,1 mill. tonn.
SFT forventer at det i nær framtid vil komme flere søknader om utslippstillatelse for CO2 fra andre planlagte gasskraftverk. Dette gjelder bla. Industrikraft Midt-Norge og etablering av et gasskraftverk i Skogn, Nordenfjeldske Energi og etablering av et gasskraftverk på Tjeldbergodden og HydroKraft på Karmøy. Disse medfører CO2-utslipp på 3,5 millioner tonn pr år utover utslippsprognosene presentert i referansebanen i Kyotomeldingen. Avgjørelsen i denne saken må sees i sammenheng med hvordan vi skal regulere store nye CO2-utslipp og samtidig legge til rette for at Norge skal kunne innfri Kyotoavtalen.
SFT har i vedtak av 15.04.98 avslått søknad om byggestart for anlegget i påvente av avgjørelsen av søknad om utslippstillatelse. Vedtaket ble påklaget av Naturkraft, avgjørelsen ble opprettholdt av Miljøverndepartementet ved brev av 02.12.98.
Det er en etablert praksis i SFT å stille strenge krav til ytre miljø ved etablering av nye anlegg.
SFT har stilt strenge krav til CO2-utslippet før Kyotoforpliktelsene trer i kraft for å ta hensyn til miljøproblemene økte CO2-utslipp kan medføre. SFT har også vurdert utslippene i forhold til nye virkemidler. Videre har SFT vurdert søknaden i forhold til at gasskraftverket representerer en ny stor utslippskilde for CO2, NOx og oppvarmet kjølevann. I tillegg er søknaden vurdert mht. CO2-reduserende teknologi under utvikling, kriteriene for beste tilgjengelige teknikker (BAT) for NOx-utslipp fra gasskraftverk og ny forventet forbrenningsteknologi. Utslippenes virkning på luft- og vannkvalitet og andre mulige miljøhensyn som støy og avfallsgenerering er også vurdert.
FNs klimapanel har slått fast at utslipp fra menneskelig aktivitet i vesentlig grad bidrar til å øke konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.Økt konsentrasjon av klimagasser fører til en stigning av temperaturen i nedre deler av atmosfæren. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor raskt og hvor omfattende denne klimaendringen blir. I følge den andre hovedrapporten til FNs klimapanel fra 1995 forventes det en økning i den globale gjennomsnittstemperaturen på mellom 1 og 3,5 grader i løpet av de neste 100 årene. En slik økning vil i så fall være den raskeste økning i middeltemperatur på 10.000 år og føre til heving av havnivået, endringer i nedbørsmønstre og vindsystemer. Endringene kan ha store konsekvenser for naturlige økosystemer og sosio-økonomiske forhold.
Klimagassen CO2 står for den største andelen av de menneskeskapte utslippene og har bidratt til å øke konsentrasjonen av klimagasser vesentlig de siste 100 årene. Beregningseksempler gjengitt av FNs klimapanel viser at en stabilisering av CO2-konsentrasjonen på for eksempel 450 ppm (dagens nivå er ca. 360 ppm) sannsynligvis vil kreve at de globale CO2-utslippene må reduseres med 50-60 prosent i de neste 100 årene. CO2 har lang levetid i atmosfæren og det er derfor de akkumulerte utslippene som først og fremst betyr noe for CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Dette innebærer at jo tidligere reduksjonen kommer jo større er mulighetene for å redusere faren for alvorlige klimaendringer.
Bruk av fossile brensler som kull, olje og naturgass er den viktigste årsaken til utslipp av CO2. I dag er det på verdensbasis kull som er det viktigste råstoffet for produksjon av elektrisitet. Mengden av CO2 som dannes ved forbrenning av naturgass er omtrent 2/3 av dannelsen ved bruk av kull i anlegg med samme virkningsgrad. Flere land med mye kullkraft vurderer derfor gasskraftproduksjon som et fornuftig alternativ på kort og mellomlang sikt.
Naturkraft har valgt en teknologi som gir gasskraftverket en virkningsgrad for strømproduksjon på minst 58 %. Gasskraftverket vil forbrenne inntil 550 millioner Sm3 naturgass pr. år. Den omsøkte strømproduksjonen på inntil 3 TWh medfører ifølge Naturkraft at gasskraftverket får et CO2-utslipp på i gjennomsnitt ca. 1.050.000 tonn/år over en 6 års periode og maksimalt 1.120.000 tonn/år. Gasskraftverket vil med dette bli en av Norges største industrielle enkeltkilder for utslipp av CO2.
Etter SFTs vurdering kan de omsøkte utslipp av CO2 fra gasskraftverket vanskeliggjøre oppfyllelse av Norges forpliktelse fra Kyoto. Det er derfor nødvendig å stille strenge krav til utslipp av CO2 fra gasskraftverket.
CO2-utslippet ved det tidspunkt anlegget settes i drift, skal ikke være høyere enn 112.000 tonn pr år (dvs 10 % av det omsøkte utslippet). Når et nasjonalt kvotesystem trer i kraft for norske gasskraftverk, kan Naturkraft alternativt kompensere hele CO2-utslippet (dvs 1.120.000 tonn pr år) eller deler av CO2 utslippet i kombinasjon med CO2-reduserende teknologi. Kompensasjon av CO2-utslippet kan gjennomføres ved kjøp av nasjonale eller internasjonale kvoter eller deltagelse i felles gjennomføringsprosjekter eller CDM-prosjekter når disse systemene blir etablert. SFT utelukker ikke at utslippet på 112.000 tonn pr år, som er mengden CO2 som slippes ut ved bruk av CO2-reduserende teknologi, kan omfattes av et nasjonalt kvotesystem, jf utslippstillatelsens pkt 3.1. og 7.1.2.1 a).
CO2-reduksjonen/kompensasjonen kan møtes på 3 måter:
Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra SFT foretatt beregninger som viser at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved CO2-utslippet (=kvoteprisen for CO2 ) ligger på ca. 200-400 kroner pr. tonn, jf SSBs notat 98/54 "Kraftpris og skyggepris på CO2-utslipp i Norge til 2027". Beregninger foretatt av andre instanser viser lavere kostnader, for eksempel antar ECON i rapporten "Klimatiltak i Norge: Kostnader og potensialer" at prisen for internasjonale CO2-kvoter kan komme helt ned til ca. 40-100 kroner pr. tonn CO2. Dette spennet i CO2-kostnader innebærer at gasskraftverket kan være samfunnsøkonomisk ulønnsomt, men usikkerheten er meget stor. På grunn av denne usikkerheten har SFT ikke lagt vekt av betydning på beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. En ytterligere beskrivelse følger vedlagt i den utfyllende begrunnelsen til utslippstillatelsen under pkt. 6.1.
Ut fra miljø- og ressursvurderinger er det et mål å ha så høy virkningsgrad i et kraftverk som mulig for å oppnå minst miljøbelastning pr. energienhet produsert. Det innebærer at det er best å plassere et kraftverk i et område der spillvarmen kan utnyttes. I Danmark er trenden at kraftvarmeverk plasseres i befolkningstette områder for å utnytte energien maksimalt.
Det fremgår av utslippssøknaden at kraftverket på Kårstø er tenkt integrert med Åsgardanlegget. Det er i tillatelsen stilt krav om at dersom varmebehovet ved gassterminalen på Kårstø øker som følge av utvidelse av eksisterende anlegg, eventuelt annen aktivitet i området, skal Naturkraft legge forholdene til rette for integrering og utnyttelse av spillvarmen fra kraftverket. I henhold til EUs direktiv (88/609) om store forbrenningsanlegg, skal nye anlegg produsere kraftvarme der dette er teknisk og økonomisk mulig. Det er videre stilt krav om at Naturkraft skal fremlegge en plan for hvordan energiinnholdet i kjølevannet kan utnyttes, herunder bla mulighetene for installering og bruk av varmepumper i tilknytning til for eksempel industriområdet på Kårstø, jf utslippstillatelsens pkt 2.3. og 7.1.1.2 c) .
Kårstø ligger i det området av Norge som har høyest nitrogenbelastning fra langtransportert luftforurensning. Den årlige nitrogenavsetningen er på 1200-1600 mg N/m2. Dominerende og viktig vegetasjon i Kårstøområdet er kystlyngheier. I tillegg til kystlyngheier, er nedbørmyrer en av de mest sårbare og utsatte naturtyper/kulturlandskap vi har i Norge i dag. Tålegrensen for nedbørmyrer i Tysvær og omkringliggende kommuner er sterkt overskredet, mens man nærmer seg tålegrensen for kystlyngheier, hvilket innebærer at denne vegetasjonstypen er i faresonen. Videre har dagens svovel- og nitrogenavsetning ført til at naturens tålegrense for tilførsler av syre til overflatevann er overskredet i deler av Kårstøområdet (dvs. at området mottar mer syre enn det som kan nøytraliseres i nedbørfeltene slik at overflatevannet blir forsuret).
Utslippene av NOx og flyktige organiske forbindelser (VOC) gir bidrag til den regionale dannelsen av bakkenært ozon. Norsk Institutt for luftforskning (NILU) forventer ikke at utslippet av NOx fra gasskraftverket vil øke overskridelsene av ozonkonsentrasjonene lokalt.
På grunn av områdets sårbarhet, er det i tillatelsen derfor stilt krav om at bedriften ved etablering av gasskraftverket, skal benytte beste tilgjengelig forbrenningsteknologi som kan bringe NOx-konsentrasjonen i avgassen ned til 10 ppm ved det tidspunkt anlegget settes i drift, jf utslippstillatelsens pkt. 3.1. Dette vil gi et årlig NOx-utslipp på maksimalt 300 tonn. På bakgrunn av den utvikling som har funnet sted innen lav NOx-teknologien de siste 10-15 årene, synes det å være grunn til å regne med ytterligere forbedringer i den nærmeste fremtid (3-5 år), slik at 5 ppm kan oppnås enten ved hjelp av lav NOx-teknologi alene eller kombinert med for eksempel katalytisk forbrenning av avgassene. Ut fra en samlet vurdering mht. områdets sårbarhet og nye forventede NOx-forpliktelser, er bedriften derfor pålagt å redusere NOx-konsentrasjonen i avgassen til 5 ppm eller lavere innen år 2005, jf utslippstillatelsens pkt 3.1.
SFT anser ikke SCR (selektiv katalytisk rensing) som en god metode for å oppnå akseptable NOx-verdier før ammoniakkutslippet kan bringes ned mot null.
For å kontrollere utslippene og virkningene av disse, har SFT stilt som krav at ovennevnte utslipp skal overvåkes etter et nærmere fastsatt program som vil gi tilbakemelding om eventuell negativ utvikling.
SFT vil betegne det regulære kjølevannsutslippet som stort, men at det ikke er grunn til å regne med effekter av betydning i resipienten som følge av dette utslippet. Eventuelle virkninger av det oppvarmede kjølevannsutslippet antas å bli begrenset til et område helt nær utslippsstedet. Det er heller ikke grunn til å regne med effekter av prosessvannutslippet, som SFT anser for å være lite i forhold til resipientkapasitet. Overvåkingsprogram skal også her gi tilbakemelding om eventuelle negative effekter.
SFT legger stor vekt på forebyggende tiltak, og at bedriftens sikkerhetsstudier/risikoanalyser er dekkende mht. aktuelle/hensiktsmessige tiltak for å begrense akutte utslipp til luft og vann mest mulig. Bedriften er derfor pålagt å fremlegge for SFT en miljørisikoanalyse, hvor den har vurdert mulige utslippskilder/hendelser i anlegget som kan gi akutte utslipp, samt sannsynligheten for og konsekvensene ved disse.
SFT har også stilt krav om at gasskraftverket skal bygges etter de strengeste krav når det gjelder kvalitet og sikkerhet.
For naboer vil støy fra gasskraftverket alene neppe føre til ulemper, men samvirkningene med gassterminalen på Kårstø kan føre til at bebyggelsen/naboer ligger i et grenseområde som kan bli påvirket av et støybilde omkring 40 dB(A). SFT forutsetter at støy fra anlegget søkes minimert ved detaljprosjekteringen slik at støygrensene fastsatt ut fra "SFTs retningslinjer for begrensning av støy fra industri mv." overholdes.
Gasskraftverket vil normalt ikke gi avfallsproblemer av betydning. Rensing av CO2 vil imidlertid medføre betydelig økt avfallsgenerering. SFT forventer at videreutvikling av teknologien vil kunne redusere mengden avfall som genereres.
Bedriften skal før oppstart av gasskraftverket ha utarbeidet et program for utslippskontroll og miljøovervåking, sistnevnte for å kunne overvåke miljøet med bakgrunn i utslipp fra gasskraftverket over året.
Erfaringsmessig kan det i oppstartsfasen/innkjøringsfasen oppstå uforutsette situasjoner. SFT forutsetter at bedriften i denne perioden gir tilstrekkelig god informasjon, slik at belastningen naboene eventuelt påføres blir redusert.
Utslipp av CO2 bidrar til å øke konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren som fører til en stigning av temperaturen med mulige alvorlige klimaendringer. Endringene kan ha store konsekvenser for naturlige økosystemer og sosio-økonomiske forhold. Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at utslippet av klimagasser i forpliktelsesperioden 2008-2012 som et gjennomsnittsår ikke skal øke mer enn 1 % i forhold til utslippet i 1990. Dette innebærer at Norge må redusere sine årlige nasjonale klimagassutslipp med 12,3 millioner tonn innen årene 2008-2012 i forhold til den referansebanen som er lagt fram i Kyoto-meldingen. En tidligere reduksjon øker mulighetene for å redusere faren for alvorlige klimaendringer. Det omsøkte CO2-utslippet er en av Norges største industrielle enkeltkilder for utslipp av CO2.
SFT forventer søknader om utslipp av CO2 fra andre gasskraftverk under planlegging. Disse innebærer utslipp på til sammen 3,5 millioner tonn CO2 utover det som ligger i referansebanen i Kyotomeldingen. Avgjørelsen i denne saken må sees i sammenheng med hvordan vi skal regulere nye store CO2-utslipp og samtidig legge til rette for at Norge skal innfri Kyotoavtalen.
I tråd med bestemmelsen i Kyotoprotokollen fremhever regjeringen i Kyotomeldingen at bruk av fleksible gjennomføringsmekanismer skal være et supplement til nasjonale tiltak og at "vi må basere oss på å realisere mye av utslippsreduksjonen innenlands". Videre står det i meldingen "at det vil være fornuftig å starte tidlig med å gjøre de nødvendige tilpasningene som en ser for seg at samfunnet må gå igjennom for å realisere nåværende og kommende forpliktelser på klimaområdet".
På denne bakgrunn har SFT kommet til at for å gi utslippstillatelse til gasskraftverket i medhold av forurensningsloven, må det settes strenge krav til utslipp av CO2 allerede fra anlegget settes i drift. Før et nasjonalt kvotesystem er etablert kan derfor SFT gi utslippstillatelse til kun 10 % av det omsøkte CO2-utslippet.
Ti prosent er valgt fordi foreliggende planer for teknologi viser at det kan være mulig å nå et slikt utslippsnivå for et gasskraftverk av denne størrelsen. CO2-reduserende teknologi medfører imidlertid redusert virkningsgrad i anlegget. SFT forventer at de aktuelle teknologier forbedres både teknisk og økonomisk i tiden fremover. Når et nasjonalt kvotesystem trer i kraft for norske gasskraftverk, kan Naturkraft alternativt kompensere hele CO2-utslippet (dvs. ca. 1.120.000 tonn pr år) eller deler av CO2-utslippet i kombinasjon med CO2-reduserende teknologi. Kompensasjon av CO2-utslippet kan gjennomføres ved kvotekjøp eller andre fleksible gjennomføringsmekanismer. SFT utelukker ikke at utslippet på 112.000 tonn pr år, som er mengden CO2 som slippes ut ved bruk av CO2-reduserende teknologi, kan omfattes av et nasjonalt kvotesystem.
Foreløpig er det knyttet stor usikkerhet til utformingen av det nasjonale kvotesystemet og systemer for de internasjonale fleksible gjennomføringsmekanismene. Dette gjelder særlig hvilken kvotepris en kan forvente, hvor stor andel av forpliktelsen som må gjennomføres ved nasjonale tiltak, hvordan det nasjonale kvotesystemet vil bli bundet opp mot de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen og opplegg for tidlig kreditering. Det forventes at det nedsatte kvoteutvalget vil avklare disse forholdene.
Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet er usikker bl.a. på grunn av spennet i mulige CO2-kostnader. På grunn av denne usikkerheten har SFT ikke lagt vekt av betydning på beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
På grunn av områdets sårbarhet og nye forventede NOx-forpliktelser, er det i tillatelsen stilt krav om at bedriften skal benytte best tilgjengelig forbrenningsteknikk som kan bringe NOx-konsentrasjonen i avgassen ned til 10 ppm ved det tidspunkt anlegget settes i drift, og ned til 5 ppm eller lavere innen år 2005.
SFT treffer på dette grunnlag vedtak om utslippstillatelse for gasskraftverket på Kårstø.
En utfyllende begrunnelsen følger som vedlegg til utslippstillatelsen (vedlegg 2).
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Tiltak | Frist | Henvisning til vilkår |
| Utslipp til luft Redegjørelse mht kompensering av CO2-utslippet, helt eller delvis, ved kvoter, avgifter eller fleksible gjennomføringsmekanismer | 6 mnd. før anlegget settes i drift | 7.1.2.1 |
| Redegjørelse i forhold til krav om ytterligere NOx-reduksjon | 01.01.2003 | 7.1.2.2 |
| Fremlegge måleprogram for diffuse utslipp | 1 år før anlegget settes i drift | 7.1.2.3 |
| Fremlegge analyseresultat mht kvikksølv og andre tungmetaller | 1 år før anlegget settes i drift | 7.1.2.4 |
| Utslipp til vann Kjemisk karakterisering av prosessavløpsvann | 6 mnd. etter at anlegget settes i drift | 7.1.1.1 |
| Fremlegge program for kartlegging av effekter av overtemperatur i resipienten | 1 år før anlegget settes i drift | 7.1.1.2 a) |
| Redegjøre for mulig utnyttelse av spillvarmen i kjølevannet | 1 år før anlegget settes i drift | 7.1.1.2 b) |
| Forslag til resipientovervåkingsprogram | 1 år før anlegget settes i drift | 7.1.3 |
| Fremlegge miljørisikoanalyse | 1 år før anlegget settes i drift | 7.1.4 |
| Fremlegge resultat fra støymålinger | 1 år etter anlegget er kommet i drift | 7.1.5 |
| Fremlegge avfallsplan | 6 mnd. Før an-legget settes i drift | 7.1.6 |
| Forventede utslipp i tilknytning til innkjøring/oppstart | 6 mnd før anlegget settes i drift | 7.1.7 |
| Program for kontrollmåling av utslipp | 1 år før anlegget settes i drift | 9.2. |
Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlig, eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.
Selv om visse forurensningsskader i enkelte tilfeller også må påregnes som følge av de tillatte utslipp, er ikke bedriften dermed fritatt for plikt til å betale erstatning eller vederlag etter granneloven, jf forurensningsloven § 56. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningslovens § 18.
For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at å unnlate å overholde utslippsvilkårene er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.
Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet. Eierskifte kan utløse endringer i tillatelsen etter forurensningslovens § 18.
Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT
Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.
Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.
Med hilsen
Håvard Holm
Ingrid Bjotveit
Vedlegg:
Kopi til: