Søknad
om utslippstillatelse
Gasskraftverk
på Kollsnes
Naturkraft AS
Lysaker, 19. desember 1997
SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV
FORURENSNING TIL VANN OG LUFT SAMT STØY FRA ET GASSKRAFTVERK PÅ KOLLSNES I
ØYGARDEN KOMMUNE
I medhold av lov om vern mot forurensning og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 søker Naturkraft AS om utslippstillatelse fra gasskraftverket på Kollsnes.
Søknaden omhandler utslipp fra et anlegg som vil forbrenne ca. 550 millioner Sm3 naturgass i året, og som vil ha en installert effekt på omlag 390 MW elektrisk kraft og produsere inntil 3.1 TWh i året.
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.1 Opplysninger om eier - og driftsansvar
2.2 Kraftverkenes plass i den nordiske kraft forsyningen
2.3 Oppbygging av utslippssøknadene
3.1 Beskrivelse av industriområdet og omgivelsene.
3.2 Annen virksomhet og berørte interesser i området.
3.3 Topografiske og geotekniske forhold
3.6 Begrunnelse for valg av tomt/lokalisering
4. TEKNISK BESKRIVELSE AV ANLEGGET
4.1 Forhold til konsekvensutredningens tekniske konsept
4.2 Virkemåten til et gasskraftverk
4.2.1 Faktorer som påvirker ytelsen
4.3 Beskrivelse av anleggskomponentene
4.3.2 Røykgasskjele for gjenvinning av avgassvarme
4.3.3 Dampturbin med kondensator
4.3.5.2 Vannrenseanlegg for kjelevann
4.3.5.3 Mottaksanlegg for naturgass
4.3.5.4 Sikkerhet og automasjons-system (SAS)
4.4 Forberedelse for CO2 fjerning
5.1.2 Gjennomførte utredninger
5.1.4.1 Utslipp vest for Kollsnes
5.1.4.2 Utslipp øst for Ljøsneset
5.2 Utslipp av forurenset vann
5.3.2 Utslipp av forbrenningsavgasser
5.3.3 Vurdering av konsekvensene
6. MULIGE TILTAK FOR REDUKSJON AV NOx OG CO2 OG BEGRUNNELSE FOR VALG AV LØSNING
6.3.1 Oppfølging mot forskning og utvikling
6.4 Andre tiltak for reduksjon av NOx og CO2
8. BEREDSKAP MOT DRIFTSUHELL OG AKUTTE UTSLIPP
9. INTERNKONTROLL OG MILJØVERN I NATURKRAFT AS
10.1 Målinger foretatt av utslipp til luft
10.1.2 Standard for måleutrustningen
Vedlegg
Vedlegg 1 : NVE: Konsesjonssøknad og
konsesjonsutredning gasskraftverk
Sammenfatning av høringsuttalelser og vurdering
Begrunnelse av vedtak
Vedlegg 2 : OED: Naturkraft as – Konsesjoner for
bygging og drift av
gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø
Vedlegg 3 : Metoder for reduksjon av NOx-utslipp fra kombinert kraftverk
Vedlegg 4 : OCEANOR: Utslipp til sjø Beregningsresultater Ljøsneset
Separate vedlegg :
Vedlegg 5 : SINTEF: Gasskraftverk på Kollsnes
Kjølevannsutslipp til sjø
SFT22 F97254
Vedlegg 6 : NILU: Konsekvenser av utslipp av NOx og NH3
til luft fra
gasskraftverk OR 70/97 O-97123
Vedlegg 7 : Elsamprojekt: CO2-fjernelse fra gasskraftverkene Kollsnes og Kårstø
1. FORMELLE FORHOLD
1.1 Opplysninger om eier - og driftsansvar
Gasskraftverket på Kollsnes vil bli bygget og drevet av Naturkraft AS, som er et selskap eiet med like store andeler av Statkraft SF, Den Norske stats oljeselskap a.s, og Norsk Hydro a.s.
Selskapet har hovedkontor på Lysaker i Bærum kommune.
Utbyggingen vil bli gjennomført i regi av en egen prosjektorganisasjon som vil bli etablert på Kollsnes i Øygarden kommune, og det vil senere bli bygget opp en egen driftsorganisasjon for kraftverket der. Det er ansatt en kraftverkssjef som får ansvaret for den daglige driften av anlegget.
Kraftverkssjefen vil ha det samlede ansvaret for at all virksomhet knyttet til driften av gasskraftverket, og at den foregår innenfor de lover og konsesjoner som er gitt av myndighetene.
2. KONSESJONER OG TILLATELSER
2.1 UTREDNINGER I PLANFASEN
Det er gjennomført en omfattende offentlig saksbehandling i forbindelse med Naturkraft’s planlegging for bygging av gasskraftverk ved ilandføringsstedene for naturgass i Norge. Den offentlige prosessen startet med at Naturkraft i mai 1995 sendte inn "Melding om planlegging av gasskraftverk", i hht. bestemmelsene i plan- og bygningsloven, forurensningsloven og energiloven.
Konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens bestemmelser ble utarbeidet for bygging av gasskraftverk på Kollsnes, Kårstø og Tjeldbergodden, og innsendt for behandling i februar 1996. Søknad om anleggskonsesjon etter energilovens bestemmelser, om å bygge og drive gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø, ble også sendt inn for behandling i februar 1996.
Stortinget behandlet 14. juni 1996 Stortingsmeld. Nr. 38 (1995-96) Om gasskraftverk i Norge, og ga klarsignal til konsesjonsbehandling av søknadene.
Konsekvensutredningen ble sendt på høring våren 1996. Etter krav fra Norges vassdrags- og energiverk (NVE), utarbeidet Naturkraft en utredning med supplerende opplysninger, som var ute på høring høsten 1996.
30. oktober 1996 mottok Naturkraft brev fra NVE om at konsekvensutredningen med supplement var godkjent. Godkjenningen ble gitt i samråd med Miljøverndepartementet. Samme dato mottok Naturkraft også anleggskonsesjon på bygging og drift av gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø. Begrunnelsen for vedtaket er gitt i eget notat fra NVE, EK-notat 23/96. (Vedlegg 1).
NVE’s vedtak om å gi konsesjon etter energiloven ble påklaget av flere organisasjoner, og klagesaken ble oversendt Olje- og energidepartementet for behandling. NVE som 1. Instans for behandlingen, stadfestet sitt opprinnelige vedtak. I perioden januar - mars 97 innhentet departementet ytterligere informasjon fra ulike parter. Mens klagebehandlingen pågikk ble saken også behandlet i Stortinget. I Dokument nr. 8:59 (1996-97), jf. Innst. S. Nr. 179 (1996-97), ble det fremmet forslag om at Regjeringen skulle utsette behandlingen av klagesaken til resultatet av klimaforhandlingene i Kyoto i desember 1997 var klart. Forslaget ble avvist av Stortinget ved behandling 12. mai 1997.
I brev av 5. juni 1997 stadfestet Olje- og energidepartementet anleggskonsesjonene gitt av NVE 30. oktober 1996, med visse tilleggsvilkår. Brevet fra departementet gir en utførlig drøfting av de forhold som lå til grunn for påklagingen av saken og for OED’s vedtak, og er derfor vedlagt utslippssøknaden. (Vedlegg 2).
2.2 KRAFTVERKENES PLASS I DEN NORDISKE KRAFTFORSYNINGEN
Naturkraft har funnet det hensiktsmessig å repetere NVE’s hovedargumenter for å gi konsesjon til bygging av to gasskraftverk i Norge.
Et økt norsk CO2-utslipp som kompenseres av en like stor eller større reduksjon i utlandet, har ingen negativ miljøvirkning.
Norden kan i dag betraktes som et felles kraftmarked og det vil derfor være umulig å vurdere miljøvirkningene av gasskraftverk i Norge uten å se det nordiske kraftsystemet i sammenheng. Kraft flyter over grensene alt etter hvor det oppstår behov og hvor kostnadene er lavest ved å frembringe ytterligere kraft. Dette innebærer at ved tilstramninger i markedet vil prisene stige, og det blir lønnsomt å starte opp kapasiteten med stadig høyere marginale produksjonskostnader.
Etterspørselen i kraftmarkedet i Norden dekkes overveiende med kullkraft, kjernekraft, vannkraft og oljekraft. En stor del av produksjonen kommer i dag fra til dels eldre kull- og oljekraftverk. Disse har de høyeste produksjonskostnadene. Om norsk gasskraft introduseres, blir den umiddelbare virkning at en bortimot like stor produksjon kull – og oljekraft går ut. Dette er vist i figuren nedenfor. Mer gasskraft inn i markedet med et utslipp i underkant av 400 g CO2 per kWh vil skyve ut kraft produsert fra kullkraftverk med et utslipp som er over 800 g CO2 per kWh. Dette betyr at CO2-utslippene for denne produksjonen halveres.
Figur 2a – CO2-utslippsprofil Norden
Generelt vil alle nye kraftverk med lave marginale produksjonskostnader skyve ut eldre kull og oljekraftverk. Slik vurdert bidrar alle nye kraftverk til lavere utslipp. En supplerende betraktning på lengre sikt er følgelig at de ulike nye kraftverk er alternativer og at en også bør sammenligne utslippene fra disse. Skal man på denne basis anslå hva norsk gasskraft betyr for fremtidige totalutslipp, må man lage en prognose for sannsynlig sammensetning av nordisk og nord-europeisk energiproduksjon framover.
Et realistisk utgangspunkt er at det vil bli en vekst i elforbruket i Norden, og at det gradvis vil bli introdusert ulike nye produksjonsenheter. Å anslå sammensetningen av ny elproduksjon i Norden er vanskelig, siden dette både påvirkes av lønnsomhetsforhold og politiske beslutninger. På den politiske side preges bildet av til dels motstridende mål og planer for energisektoren. Det beste grunnlaget for et slikt anslag synes likevel å være nylig introdusert elproduksjon, planer for energibruk og planer for fremtidig produksjon i de ulike land.
Ut fra en analyse av slike forhold anslår NVE det som mest sannsynlig at nye kraftverk i Norden vil være en blanding av i hovedsak moderne kullkraftverk og gasskraftverk. Kraftverkene vil variere i størrelse og en del av disse vil kun produsere elektrisitet. Andre produksjonskilder som vannkraft og vindkraft vil komme i noen grad, men antas å bety lite for samlet ny elproduksjon. Bioenergi, varmepumper og enøk vil dempe veksten i elforbruket, men dette er faktorer som neppe vil påvirke sammensetningen av ny elproduksjon.
I den grad norsk gasskraft fortrenger moderne kullkraft vil dette vil bety bort i mot en halvering av CO2-utslippene. I den grad gasskraftverk i andre land fortrenges, blir nettovirkningen om lag null. Virkningsgraden for gasskraftverk med varmeproduksjon antas kun å være svakt høyere enn ved ren elproduksjon. Om gasskraft fortrenger ny vannkraft eller vindkraft, gir dette en økning i CO2 utslipp tilsvarende gasskraftenes utslipp. Her må man vurdere andelen av slik produksjon i Norden.
Omfattende modellberegninger konkluderer med at bygging av norske gasskraftverk vil gi lavere utslipp av CO2 på nordisk basis sammenlignet med om disse ikke bygges. NVE konkluderer ut fra dette med at de omsøkte gasskraftverk med årsvirkningsgrad i underkant av 58 % har energiutnytting på høyde med de beste eksisterende og planlagte anlegg i Norden.
Hvis en tar hensyn til at de øvrige kraftverk, også multibrenselanlegg, normalt brenner kull, og at elektrisitet har en betydelig større anvendbarhet og etterspørsel enn varmen i vann, synes de omsøkte gasskraftverk å ha en høyere energiutnytting samtidig som de representerer et bedre alternativ for miljøet.
Kraftverket på Kollsnes skal kun produsere
elektrisitet og har en virkningsgrad på
58 %. Kjølevannet fra anlegget planlegges imidlertid utnyttet til et landbasert
fiskeoppdrett. Oppdrettsanlegget vil motta meget rent vann fra ca. 70 meters
dyp med en temperatur på 14-17° C. Under slike kontrollerte betingelser vil man
produsere store mengder fisk til en høy verdi. Dersom man inkluderer
energimengden som er nødvendig for å varme normalt sjøvann til 17° C i
beregningen for virkningsgraden av kraftverket, økes denne fra 58% til 70 %.
Kraftverket vil dermed ha det desidert laveste utslipp av CO2 per produsert energienhet av de fossilfyrte kraftverkene i det nordiske kraftmarkedet.
I tabellen nedenfor er utslippene av CO2 per produsert energienhet når varmen utnyttes på Kårstø og Kollsnes sammenlignet med det nyeste kullkondensverket i Finland (Meri Pori) og det nyeste kullfyrte kraft/varmeanlegget på Danmark (Esbjerg).
|
Kraftverk |
gram
CO2/produsert energienhet |
|
Kårstø |
320 |
|
Kollsnes |
290 |
|
Meri Pori |
870 |
|
Esbjerg blokk 3 |
510 |
Tabell 2a – CO2-utslipp
per produsert energienhet
2.3 OPPBYGGING AV UTSLIPPSSØKNADENE
Naturkraft planlegger å gjennomføre utbyggingen av anleggene på Kollsnes og Kårstø samtidig, og sender derfor søknad om utslippssøknad for begge anleggene på samme tid. SFT’s retningslinjer for utslipp fra industrivirksomhet, 95;07, danner utgangspunktet for innholdet i søknadene. Siden søknadene er de første for denne typen anlegg, ble det avklart med SFT at utslippssøknaden for Statoils metanolfabrikk på Tjeldbergodden fra mars 1993 skulle brukes som mal for søknaden for de to gasskraftverkene.
Da det ikke er inngått kontrakt med leverandør om bygging av kraftverket, er det ikke mulig å bruke opplysninger fra et spesifikt anlegg eller maskintype i søknaden. Med utgangspunkt i de tekniske løsningene som blir beskrevet i de innhentede tilbudene, blir det gjort rede for ulike forurensende utslipp fra driften av anleggene, og de virkninger disse forventes å ha på omgivelsene. Det vil i tillegg bli gitt en begrunnelse for de tekniske løsninger som er valgt.
Utslippssøknaden baseres på vurderingene og konklusjonene i konsekvensutredningen, og de utredningene som lå til grunn for det arbeidet. Det blir redegjort for eventuelle avvik fra konsekvensutredningen og forhold som er relevante for behandlingen av søknaden vil bli utdypet.
Den offentlige diskusjonen knyttet til bygging av gasskraftverk, er først og fremst relatert til utslippene av klimagassen CO2, og mulige forpliktelser for Norge i internasjonal sammenheng, som en følge av beslutningene fra klimakonferansen i Kyoto. Naturkrafts søknad om utslippstillatelse baserer seg på konsekvensutredningen og den anleggskonsesjonen som ble gitt. Størrelsen av CO2-utslipp fra anleggene har vært godt kjent for myndighetene ved behandling av søknad om anleggskonsesjon. Dette er spesielt belyst i departementets brev av 5. juni 1997.
Når det gjelder de mest omtalte temaene, utslipp av NOx og CO2, har vi valgt å omtale dem i et eget kapittel. I tillegg er det utarbeidet egne vedlegg til søknaden for å gi en bredere omtale av disse temaene, enn det som er relevant i forhold til retningslinjene i forurensningsloven.
På møter med SFT har Naturkraft redegjort for forhold knyttet til utslipp av NOx, utslipp til sjø, støy og CO2. Det er orientert om hvorledes disse temaene vil bli omtalt i søknaden, og gjort rede for løsninger som vil bli lagt til grunn i søknaden.
2.4 REGULERINGSPLANER
Tomten for gasskraftverket inngår i det tidligere regulerte industriområdet på Kollsnes. Det er utarbeidet endring i reguleringsplanen, og endringen ble vedtatt i kommunestyret i Øygarden kommune 11. juni 1997 jf Figur 3d.
Naturkraft leier området av Statoil, som er operatør av gassbehandlingsanlegget på Kollsnes på vegne av eierselskapene i Troll-lisensen.
På bakgrunn av godkjente anleggskonsesjoner, og en godkjent konsekvensutredning, har Naturkraft fortsatt arbeidet med planer for bygging av de to gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø. Det må innhentes tillatelser fra, og gis melding til relevante myndigheter, før bygging kan starte. Naturkraft vil ved kontakt med de ulike etatene/instansene legge fram nødvendige dokumenter for behandling:
For denne utbyggingen vil følgende etater være de mest relevante:
· Statens forurensningstilsyn, SFT
· Norges vassdrags- og energiverk, NVE
· Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, DBE
· Fylkemannen i Hordaland, miljøvernavdelingen
· Arbeidstilsynet 8. distrikt
· Øygarden kommune
Naturkraft besluttet i 1995, av gjennomføringsmessige grunner, å kontrahere de to gasskraftverkene basert på en såkalt "Turn Key" leveranse. De to anleggene bestilles samlet fra en leverandør, og kontrakt vil bli inngått for begge anleggene samtidig. Det innebærer at leverandøren skal levere to komplette anlegg, og selv ha ansvar for all prosjektering, bygging, montasje og testing, fram til Naturkrafts overtakelse av ferdig utprøvete anlegg. Naturkraft forplikter seg til å stille opparbeidet tomt med infrastruktur til disposisjon fra et angitt tidspunkt.
På Kollsnes er det forutsatt en gjennomføringstid på opparbeidelsen av tomt, tunneler og annen infrastruktur på ca. 10 måneder. Dette arbeidet skal utføres av en annen entreprise enn selve kraftverksleveransen, og var planlagt satt i gang umiddelbart etter at klagebehandlingen av anleggskonsesjonen var sluttført.
Den sterke debatten knyttet til byggingen av gasskraftverkene, medførte at Olje- og energidepartementet kom med følgende presisering i sitt brev av 5. juni 1997:
"Departementet vil presisere at
konsesjonen etter energiloven ikke er noen utslippstillatelse, heller ikke for
CO2. Spørsmålet om
utslippstillatelse avgjøres av forurensningsmyndighetene etter
forurensningsloven".
Forurensningsloven pålegger en utbygger å innhente utslippstillatelse for tiltak som kan medføre forurensning. Praksis fra tilsvarende prosjekter, som fra den avsluttede bygging av metanolfabrikken på Tjeldbergodden, og pågående bygging av gassbehandlingsanlegget for gass fra Åsgardfeltet på Kårstø, innebærer at utslippstillatelse foreligger før forurensning inntreffer, dvs. før drift av anlegget starter opp.
Et vilkår i OED’s ankeavgjørelse var:
"Naturkraft har plikt til å sørge for
nødvendige avklaringer med forurensningsmynighetene i forkant av de enkelte
stadier i byggeprosessen".
I forståelse med myndighetene har Naturkraft akseptert å utsette byggestarten til utslippssøknad er oversendt SFT for behandling. SFT vil etter gjennomgang av søknaden sende den ut på offentlig høring, og samtidig vil Naturkraft få bekreftet at søknaden tilfredsstiller SFT’s retningslinjer.
Som følge av konsesjonsvilkåret, har Naturkraft hatt en tettere kontakt med SFT under utarbeidelsen av utslippssøknaden, enn det som er vanlig ved tilsvarende utbyggingssaker. En redegjørelse av utbyggingsplanene ble gitt i brev fra Naturkraft til SFT datert 14.11.1997.
3 OMRÅDEBESKRIVELSE
3.1 BESKRIVELSE AV INDUSTRIOMRÅDET OG OMGIVELSENE
|
Sted |
Avstand fra Kollsnes **** |
Størrelse |
|
Tjeldstø |
3,75 kilometer. |
Kommunesenter i Øygarden, 516 innb.* |
|
Rong |
6,75 kilometer. |
Handel og service-senter i Øygarden, 786 innb.* |
|
Straume |
27,5 kilometer. |
Kommunesenter i Fjell, 4423 innb.** |
|
Bergen |
33,25 kilometer. |
Landsdelssenter, 224.694 innb.*** |
Tabell 3a -
Befolkningssentra i regionen.
* Innbyggere i kretsen per 01.01.97, kilde:
Kommuneplan for Øygarden 1996-2002
** Innbyggere i Foldnes og Brattholmen krets per 01.01.97. Kilde: Fjell
Folkeregister
*** Innbyggere per 01.07.97, kilde: Bergen Folkeregister
**** I luftlinje, kilde: Statens Kartverk, Bergen
Figur 3a - Kart over Kollsnesområdet
Kollsnes-området ligger ved den ytre del av kysten, på øya One i Øygarden kommune. To relativt trange sund binder ytre kyst sammen med Hjeltefjorden i øst og Straumosen i nord.
Gasskraftverket ligger innenfor tomten til ilandføringsterminalen for naturgass fra Troll-feltet på Kollsnes. Avstanden mellom gasskraftverket og Kollsnesanlegget er 1200 meter. Se Figur 3b. Området for utbygging ligger innefor sikkerhetssonen for Kollsnesanlegget. Mot nord og øst grenser området mot regulert industriområde. I sør grenser området mot Osundet mens det mot vest grenser mot Kollsnesanlegget. Ved Kollsnesvannet ligger en pumpestasjon for brannvann tilhørende Kollsnesanlegget.
Tomten består av hovedsakelig av fjell med områder med myrjord og vegetasjonsdekke av lyng og småbusker. I sydøst er det er tjern med nivå + 0,5 m. I nord i forlengelsen av Kollsnesvannet er det et område med ca. 4 m tykk bløt myr.
Figur 3b - Foto av Kollsnesanlegget
Nærmeste bolig ligger øst for området ved Kvernepollen på vestsiden av Kvernepollstraumen. Avstanden i luftlinje fra gasskraftverket er ca. 850 m. Til bosetningen lengre nord på østsiden av Kvernepollen ved krysset til riksvegen med vegen til Kollsnes, er avstanden ca. 1500 m. Samme avstand er det til nærmeste bolig i sør på Dale.
Som vist på figur 3c er anlegget konsentrert i et naturlig søkk i terrenget. Langs Osundet vil området bli avgrenset av en naturlig høyderygg. Det skal etableres veg inn til området fra Kollsnesanlegget. Innenfor området skal det sprenges ut plass for selve kraftverksinstallasjonene og tunneler for kjølevann. Tunnelpåhugg er planlagt plassert vest i området. Kraftverket vil bli liggende på kote + 6.
Det vil bli etablert et massedeponi ca. 300 m. nord for gasskrafttomten. Dette vil bestå av et hoveddeponi med kapasitet på 150.000 m3, samt et myrdeponi med en kapasitet på 6.900 m3. Deponiet er lagt i en naturlig kløft i terrenget.
Gassbehandlingsanlegget på Kollsnes er fullt utbygd med hensyn til infrastruktur som kontor- og administrasjonsbygg, renseanlegg for avløpsvann, anleggskai, tilknytning til veisystemet, vannforsyning mv. Naturkraft har inngått avtale med gassbehandlingsanlegget som regulerer tilknytning til, og bruk av disse anlegg.
Plassering av de enkelte anleggsdeler på gassverkstomten er vurdert ut fra sikkerhetsmessige forhold for ansatte og omgivelsene ved et eventuelt uhell, miljø og landskapstilpasning, muligheter for videre utbygging på området samt kostnadsrammene for prosjektet.
Figur 3c - Situasjonsplan for gasskraftverk
Det benyttes samme vannforsyningssystem som for gassterminalen, både for drikkevann og vann til dampproduksjon. Brannvannsanlegget vil primært bestå av lagertanker og fordelingsanlegg. Sekundærforsyning vil tas fra Kollsnesvannet.
Gasskraftverket er tilknyttet det interne veisystemet for terminalen og har dermed samme tilknytning til det offentlige veisystem som denne. I anleggsperioden vil modul-kaien på Kollsnesanlegget kunne benyttes til mottak av store komponenter, slik at offentlig veinett blir mindre belastet.
Figur 3d – Reguleringsplan for Gasskraftverktomten
3.2 ANNEN VIRKSOMHET OG BERØRTE INTERESSER I OMRÅDET
Området rundt Kollsnes er tynt befolket. De nærmeste bygdene er Herdlevær, Breivik og Ovågen. Det drives gårdsdrift med en bruksmåte som er vanlig for distriktet med kjøttproduksjon og noe melkeproduksjon. Industriområdet berører ikke jordbruk- eller skogbruksområder. Kollsnes ligger i Breivik krets, innbyggertallet i kretsen var 261 per 01.01.97.
Figur 3e - Fiskerier og akvakultur
Utover jordbruk er det næringsinteresser i området knyttet til fiske og havbruk. Det er en del fiskeriaktivitet utenfor Kollsnes mellom Nautøy og Oddesundet / Kvalosen. Aktiviteten varierer fra år til år, og er hovedsaklig knyttet til notfiske etter sild, sei og makrell, fiske med line/snøre etter lange, brosme, torsk og sei, teinefiske etter krabbe og hummer, fiske med trollgarn og ruser, samt med kilenot og krokgarn.
Utenfor Kollsnes ligger et lite gytefelt for lange som det fiskes på i mars / april. Det finnes kaste- og låssetningsplasser ved utløpene til Osundet i vest og øst. Av oppdrettsanlegg finner vi i dag to anlegg sør for Kollsnes i Nautøyosen og ett i østre enden av Osundet. I kystsoneplanen for Øygarden er det vist kaste og låssettingsplasser i Osundet. Lengre øst i sundet er det vist en permanent oppdrettslokalitet for marine arter.
Nærmeste friluftsområde ligger på Skogsøy over 2 km. vest for industriområdet. Dette området vil ikke bli berørt av utbygningen. Det ligger verken kulturminne- eller naturvernområder i tilknytning til gasskraftverket.
Sommeren 1997 ble det foretatt arkeologiske utgravninger av Bergen Museum på byggetomten. Området ble frigitt for utbygging i juli 1997.
På Ljøsnes ca. 2 km. øst for gasskraftverket ligger Kollsnes Næringspark. Dette er en næringspark eid av Øygarden Kommune og Bergen Tomteselskap. Formålet med næringsparken er å tilrettelegge for etablering og utvikling av industrivirksomhet som følge av etableringen av gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. I samarbeid med Øygarden Kommune utredes nå mulighetene for å lede kjølevannet i tunnel til Kollsnes Næringspark slik at kjølevannet kan benyttes av oppdrettsnæring.
3.3 TOPOGRAFISKE OG GEOTEKNISKE FORHOLD
Terrenget på Kollsnes er småkupert med koller opp til en høyde på ca. 50 m.o.h. Mellom høydedragene er det markerte forsenkninger, mest utpreget i retning NV-SØ. Området er værhardt med skrint jordsmonn og mye bart fjell. Berggrunnen består hovedsakelig av sure gneiser og det er generelt lite løsmasser i området. Løsmassene finnes i skråninger og søkk mellom koller og er hovedsakelig av organisk opprinnelse eller morenemateriale.
Dette er et værhardt område med skrint jordsmonn og mye bart fjell. Vegetasjonen i området består av lyng, myrvekster og einer. I lune søkk og daler finnes det barskogvegetasjon med bla. sitkagran og bergfuru.
3.4 METEOROLOGISKE FORHOLD
Klimaet ved Kollsnes er typisk for ytre strøk av Vestlandskysten med rikelig nedbør fordelt over året.. Temperaturforholdene er preget av sterk marin innflytelse. Februar har lavest temperaturnormal, 1.8° C, mens august har høyest temperaturnormal, 13.4° C.
Figur 3f - Temperaturdata for Kollsnes
Normal årsnedbør ved Kollsnes er 1400 mm. Kollsnes har i gjennomsnitt 233 dager per år med 0,1 mm. nedbør eller mer.
Figur 3g - Nedbørsdata for Kollsnesområdet
Kollsnes er kun i liten grad skjermet mot vind, og i løpet av et typisk år er vinden av kuling styrke eller mer ca. 17% av tiden, og av storms styrke eller mer 0,5% av tiden. Stormfrekvensen er høyest ved sønnavind, og lavest ved østavind. De framherskende vindretninger er nord-nordvest om sommeren og sør-sørøst om vinteren.
Figur 3h - Vinddata for Kollsnesområdet
3.5 OSEANOGRAFISKE FORHOLD
Ut fra de hydrografiske data som er tilgjengelige ser en at utenfor skjærgården går kyststrømmen for det meste mot nord. Denne strømmen er ganske sterk. Inne i skjærgården er strømmen svakere og mere variabel. Tidevannstrømmene er sterke.
Gjennom Osundet, som er et trangt sund, kan strømmen tidvis komme opp i 1 m/s. Strømmen påvirkes av vekslende vær- og vindforhold, men går i overveiende grad i NØ-retning mot Hjeltefjorden.
Vannmassene i området forventes å være noenlunde homogene eller med bare svak lagdeling ned til 25 m. dyp i perioden september til april. Saltholdigheten vil ligge i området 32-43‰, mens temperaturen vil ligge i området 3-13° C. Om sommeren forventes det mer lagdeling av vannmassene med saltholdighet ned mot 28-30‰ i overflatelaget.
3.6 BEGRUNNELSE FOR VALG AV TOMT/LOKALISERING
Kollsnes er valgt som utbyggingssted for et gasskraftverk etter en samlet vurdering av forskjellige forhold. Hovedbegrunnelsene for valget er:
· De kommersielle forhold for levering av gass er basert på leveranser fra Trollfeltet. Resultatet av forhandlingene med Troll-lisensen er nedfelt i en kontrakt som er akseptabel for begge parter og som sikrer gasskraftverkets forsyning av brennstoff i en 20-års periode.
· De kommersielle forhold med hensyn til tomteerverv/leie på Kollsnes er avklart med Statoil som operatør og ansvarlig på vegne av Troll-eierne. Det er også inngått avtale om kjøp av tjenester fra Troll-terminalen mht. leveranser av vann, vakthold og beredskap mm. Dette gir Naturkraft vilkår som sikrer gasskraftverket stabile betingelser i driftsperioden og som realiserer betydelige samordningsgevinster for begge parter.
· De miljømessige forholdene på Kollsnes er nøye analysert på bakgrunn av informasjon innhentet fra planleggingen av gassbehandlingsanlegget for Troll, i tillegg til senere undersøkelser utført av Naturkraft. Utslippene til luft og sjø øker ved etablering av gasskraftverk i forhold til dagens situasjon, siden Kollsnes-anleggene i stor grad benytter elektrisk kraft som energikilde. Resultatene fra analysene som er utført av ledende norske konsulenter og forskningsmiljøer, tilsier at etablering av et gasskraftverk ikke innebærer noen grenseoverskridende miljøforverring for området.
· Det er god tilgang på kjølevann med stabil lav temperatur, som sammen med relativt lav lufttemperatur fører til høy energiutnyttelse for anlegget.
· Øygarden Kommune har lagt forholdene godt til rette for at etablering av et gasskraftverk kan foregå uten større formelle problemer. De reguleringsmessige forhold er avklart, og det etablerte industriområde på Kollsnes på ca. 2500 dekar er utvidet med ca. 40 dekar øst for Kollsnesvannet. All nødvendig infrastruktur er på plass, og området har god kapasitet til å ta den utvidelsen et gasskraftverk innebærer.
3.7 MULIG FRAMTIDIG UTBYGGING
Det blir lagt til rette for, og delvis opparbeidet areal for en utvidelse av gasskraftverket med nok en enhet.
Gassforsyningssystemet og kjølevannsinntak blir dimensjonert for å kunne håndtere en dobling av produksjonen. Andre installasjoner som for eksempel kontrollrom, lagerbygg etc, blir dimensjonert etter det behov som foreligger, men bygningsmessig forberedt for utvidelser.
Ved utvidelse av anlegget med en ny kraftverksblokk, må kabelanlegget forsterkes inne på området. Utgående kraftledninger har kapasitet til å overføre kraften fra to kraftverksblokker.
4. TEKNISK BESKRIVELSE AV ANLEGGET
4.1 FORHOLD TIL KOSEKVENSUTREDNINGENS TEKNISKE KONSEPT
Konsekvensutredningen for kraftverket på Kollsnes ble basert på et teknisk konsept som var under utvikling hos aktuelle leverandører av gasskraftverk. Det tok utgangspunkt i en turbinteknologi slik den var tilgjengelig i 1995. Anlegget er et såkalt kombinert anlegg. Slike anlegg benevnes ofte med betegnelsen CCPP som er en forkortelse av "Combined Cycle Power Plant".
I løpet av de to årene som har gått siden opplysninger om konseptet ble innhentet, har denne teknologien utviklet seg. Ytelsene for de gassturbinene Naturkraft har innhentet tilbud på, og som tidligere ble oppgitt å yte 225-240 MW, har øket til 235-265 MW. Den nominelle ytelsen av et kraftverk har øket tilsvarende og ligger på ca. 390 MW mot 350 MW i konseptfasen. Dette er den ytelsen et anlegg kan forventes å gi gjennom en stabil driftsperiode over en driftssyklus på 5-10 år.
En følge av at ytelsen på gassturbinene har økt, er at mengden naturgass som forbrennes også øker. I en stabil driftsperiode vil årlig forbruk ligge på omlag 550 millioner Sm3 naturgass. Dette er ca 10% høyere enn det som ble angitt i konsekvensutredningen.
Forbrenningsteknologien har også forbedret seg, slik at forurensningsmengden per produsert energienhet er redusert. En følge av denne forbedringen er at virkningsgraden også er økt noe. Reduksjonene av forurensning som er oppnådd er imidlertid prosentvis lavere enn økningen i ytelsen av turbinene, slik at utslipp til luft fra gasskraftverkene har økt ved introduksjon av oppgraderte modeller.
Det har imidlertid vært en overordnet føring for Naturkraft å velge den til enhver tid beste tilgjengelige teknologi, slik det ble forutsatt i Stortingsmeldingen om gasskraftverk i Norge:
"....eventuelle gasskraftverk i Norge må
bygges med den best tilgjengelige miljøvennlige teknologi slik at den totale
energiutnyttelsen blir minst på høyde med den som oppnås i annen
kraftproduksjon med fossile brensler".
Tidsskriftet Gas Turbine World foretar hvert år en gjennomgang av nøkkeltall for kombinerte kraftverk. I figuren på neste side, vises forventet virkningsgrad på store kraftverk som skal ferdigstilles de nærmeste tre år. De angitte virkningsgradene blir dermed hva man kan forvente av anlegg basert på beste tilgjengelige teknologi som settes i drift i tiden 1998-2001. Det er i beregningene gjort forutsetning om sjøvannskjøling slik at virkningsgraden blir meget høy. Dersom det benyttes kjøletårn, som er tilfelle ved mange anlegg i utlandet, vil virkningsgraden bli dårligere.
Naturkraft har forutsatt en virkningsgrad på anlegget på Kollsnes på minst 58%. Figuren illustrerer at anlegget på Kollsnes være lik eller bedre enn de mest moderne anlegg som settes i drift de nærmeste år. Naturkraft anser den teknologien som ligger til grunn for valg av løsning som den best tilgjengelige teknologi.
Figur 4 a - Estimert virkningsgrad for kombinerte
kraftverk
(Kilde: Gas Turbine World)
4.2 VIRKEMÅTEN TIL ET GASSKRAFTVERK
Gasskraftverket på Kollsnes vil være et såkalt kombinert anlegg. Anlegget er vist skissemessig på Figur 4b.
Hovedkomponenten i et gassturbinbasert kraftverk er gassturbin, som består av tre hoveddeler: kompressor, brennkammer og turbin.
Gassturbinen suger luft fra omgivelsene inn i en kompressor. Kompressoren øker trykket til et trykk flere ganger høyere enn trykket utenfor (trykket kan variere noe avhengig av gassturbinleverandør).
Den komprimerte luften forlater kompressoren og strømmer inn i et brennkammer der det tilføres brensel (naturgass). Forbrenningen i brennkammeret skjer kontinuerlig. Det er denne forbrenningen som skaper de forurensende komponentene fra kraftproduksjonen.
Etter forbrenningen strømmer forbrenningsproduktene inn i gassturbinens turbin. På sin vei gjennom turbinen ekspanderer de varme avgassene slik at temperatur og trykk synker. Energien som blir frigjort under ekspansjonen overføres til mekanisk energi på gassturbinens aksel. Akselen driver gassturbinens kompressor og en generator som produserer elektrisitet.
Avgassen strømmer gjennom en røykgasskjel slik at man utnytter varmeenergien i eksosen til å produsere damp. Fra røykgasskjelen forlater avgassen skorsteinen på kraftverket med lav temperatur.
Figur 4b - Prosessflytdiagram for kombinert kraftverk
Dampen som produseres i røykgasskjelen dannes ved tre forskjellige trykk for å maksimere varmegjennvinningen. Dampen føres til en dampturbin der den ekspanderer og lager mekanisk energi på en aksel. Denne akselen er med på å drive den samme generatoren som gassturbinen. Siden man her har to prosesser som leverer energi (gassturbinprosessen og dampprosessen) kaller man dette en kombinert prosess, derav betegnelsen kombinert kraftverk.
Når dampen forlater dampturbinen har den et svært lavt trykk. Dampen kondenseres til vann før vannet sendes inn på røykgasskjelen igjen. Grunnen til at man ønsker å kondensere til vann er at det kreves mindre energi for å pumpe vann opp til et høyt trykk enn å øke trykket på damp. Til å kondensere dampen benyttes det kjølevann som hentes fra sjøen. Et kraftverk på størrelsen med det Naturkraft skal bygge trenger 20-30.000 m3/time med kjølevann.
4.2.1 Faktorer som påvirker ytelsen
4.2.1.1 Omgivelsestemperatur
En gassturbins ytelse er avhengig av luftmengden som strømmer gjennom turbinen. Øker luftmengden vil effekten avgitt fra maskinen øke hvis man opprettholder samme forbrenningstemperatur. Kraftverket vil dermed ha en høyere ytelse på kalde dager enn på varme dager, fordi luftens tetthet øker ved lavere temperatur og volumstrømmen gjennom gassturbinen er konstant.
Skal man holde temperaturen i brennkammeret konstant når omgivelsestemperaturen synker, må man tilsette mer brensel.
4.2.1.2 Kjølevannstemperatur
For at dampturbinen skal ha høy ytelse er det gunstig med så lav kjølevannstemperatur som mulig. Temperaturen på kjølevannet vil være bestemmende for trykket på dampen som kommer ut av dampturbinen. En dampturbinen avgir størst effekt ved et lavt utløpstrykk, derfor ønsker man en så lav kjølevannstemperatur som mulig.
Naturkraft vil på Kollsnes hente inn kjølevann på ca. 70 meters dyp der variasjoner i kjølevannstemperaturen ikke vil være så markante. Temperaturer fra 7° C og lavere vil ikke påvirke ytelsen, men en økning over dette vil føre til en tilnærmet ekspotensiell reduksjon av denne.
4.2.1.3 Degradering
En gassturbin vil være utsatt for degradering gjennom levetiden. Kildene for degradering er partikler i luften, partikler i brenselet eller partikler dannet under forbrenningen. Maskinens ytelse vil da bli dårligere fordi disse partiklene vil ødelegge den aerodynamiske profilen til skovlene ved å danne et belegg på, eller ved å slite bort deler av skovlene. Partiklene vil også kunne tette turbinens kjølekanaler slik at luftmengden til kjøling må økes.
Over levetiden for gasskraftverket vil ytelsen reduseres med ca. 10% fra en tilstand "ny og ren". Det er da tatt hensyn til at en under større vedlikeholdsperioder vil kunne gjenvinne noe av degraderingen.
4.3 BESKRIVELSE AV ANLEGGSKOMPONENTENE
4.3.1 Gassturbin
Gassturbinen som det er innhentet tilbud på, blir omtalt å være i "240 MW klassen." Dette er de største og mest avanserte industrielle gassturbiner som er tilgjengelig på markedet i dag. Gassturbinene oppgis å ha en ytelse fra 235 MW til 265 MW. Naturkraft har krevet at beste tilgjengelige teknologi skal leveres. Det innebærer at forbrenningen er basert på såkalt "tørr lav NOx forbrenningsteknologi". Denne metoden fokuserer på å minimere dannelsen av NOx ved at brensel er godt forblandet med luft ved antenning.
Denne turbingenerasjonen er relativt nyutviklet og de første versjonene av disse turbinene ble satt i kommersiell drift i 1997. Det forventes at mindre oppgraderinger og justeringer vil bli foretatt før anlegget blir idriftsatt, på bakgrunn av de erfaringene leverandøren har skaffet seg med de første maskinene.
I vedlegg 3 blir det beskrevet forskjellige metoder for NOx-reduksjon og rensing. I kapittel 6 blir det gitt en begrunnelse for de valg Naturkraft har foretatt.
4.3.2 Røykgasskjele for gjenvinning av avgassvarme
Det benyttes en ufyrt røykgasskjel for å gjenvinne varmeenergien i eksosgassen. For at varmegjenvinningen skal være så effektiv som mulig er det valgt en tre trykks dampkjel med mellomoppvarming. Dampen produseres på tre forskjellige trykknivå, kalt høytrykk (HP), mellomtrykk (MP) og lavtrykk (LP). Høytrykksdampen vil etter en ekspansjon i den første del av dampturbinen returnere til kjelen og blandes med mellomtrykksdampen, dette kalles reheat eller mellomoppvarming.
For å gjøre det mulig å installere et renseanlegg for NOx i fremtiden, er det gjort visse forandringer i røykgasskjelen sammenlignet med en normal kjele. I høytrykksdelen av kjelen er det satt av plass for senere installasjon av et renseanlegg og rørarrangementet er forberedt for kunne å tilpasses et slikt anlegg. Den bærende konstruksjonen er forsterket for å ta høyde for vekten av renseanlegget.
4.3.3 Dampturbin med kondensator
Dampturbinen vil bestå av to separate turbinhus. Et vil inneholde høytrykksturbinen og mellomtrykksturbinen, og det andre vil inneholde lavtrykksturbinen. Kondensatoren vil være montert i utløpet av lavtrykksturbinen. Kondensatoren vil dimensjoneres ut fra dampmengde og kjølevannstemperatur. Foreløpige beregninger viser at man kan legge seg på et trykk lavere enn 0,03 bar slik at ytelsen fra turbinen vil være opp mot 150 MW.
4.3.3.1 Dampavtapping
Anlegget er forberedt for at damp kan tappes av fra dampturbinen. Hensikten med dette er at man kan utnytte energien i dampen som varmeenergi. Plasseringen av dampavtappingen har avgjørende betydning for dampturbinens ytelse. Avtapping av damp før den når utløpet av lavtrykksturbinen vil medføre et tap i elektrisitetsproduksjon. Det totale energiinnholdet i dampen vil variere med mengden som tappes av. Det er derfor ikke mulig å si noe om virkningsgraden for anlegget som følge av dampleveransene, før man vet hvilken dampmengde som forbrukes. En generell regel er at man ved å tappe av 10 MW varme, ved den tilstanden som er har valgt for dampavtapping, vil øke virkningsgraden med 1 prosentpoeng. Naturkraft har forberedt dampavtapping ved 200° C og et trykk på 7 bar. Dampen kan ledes til forbrukere i nærheten og forsyne disse med varmeenergi.
4.3.4 Generator
Generatoren vil være montert på samme aksling som gassturbinen og dampturbinen. All mekanisk energi levert til akslingen vil i generatoren bli konvertert til elektrisk energi. Generatoren vil være dimensjonert for å kunne håndtere variable laster som følge av variasjoner i omgivelsestemperatur, kjølevannstemperatur og degradering.
Under oppstart av anlegget vil nettet levere el til generatoren, og den vil da fungere som en startmotor for gassturbinen.
4.3.5 Hjelpeanlegg
4.3.5.1 Kjølevannssystem
Det vil være en hovedkrets med sjøvann, som er knyttet til kondensatoren. I tillegg vil det være lukkede sekundærkretser med demineralisert vann som kjøles direkte eller indirekte med hovedkretsen.
4.3.5.2 Vannrenseanlegg for kjelevann
Det vil bli installert et demineraliseringsanlegg for å rense ferskvann som skal brukes i kjølevannet for dampkretsen.
Dersom kraftverkets forbruk overstiger det som kan forsynes fra den lokale vannforsyningen, vil det bli installert et avsaltingsanlegg for sjøvann for produksjon av ferskvann.
4.3.5.3 Mottaksanlegg for naturgass
Mottaksanlegget vil bestå av utstyr for måling og forbehandling av gassen slik at den tilfredsstiller de krav leverandørene har for bruk i gassturbin.
Mottaksanlegget vil ha kapasitet til å forsyne kraftverket med ca 1,8 millioner Sm3 gass hver dag. Anlegget vil bestå av trykkreduksjonsventiler, væskeutskiller og varmeveksler. Det forutsettes ingen væske i gassleveransene, men væskeutskiller vil være installert for å beskytte anlegget. For at gassen ikke skal komme under duggpunktstemperaturen vil den forvarmes.
4.3.5.4 Sikkerhet og automasjons-system (SAS)
For å overvåke driften av kraftverket vil det bli installert instrumenter for å måle viktige parametere i alle deler av anlegget. Måleverdiene benyttes til regulering av delprosesser samtidig med at de overføres til kraftverkets driftssentral og det sentrale dataanlegg for totalovervåking av kraftverket. Alle data som registreres samles for eventuell senere analyse. Målinger av utslipp vil være en integrert del av anlegget og de spesifikke målingene som vil foretas er beskrevet i kapittel 10. I tillegg til å være en ren prosessinstrumentering omfatter SAS systemet: Nødstans system, brann og gass deteksjon, telefon og PA-system, og TV-overvåkningssystem.
4.3.6 Hjelpedampkjel
Det kan være aktuelt å installere en hjelpedampkjel for at oppstarten av anlegget skal bli mer effektiv, og for å forhindre at vitale komponenter får uforholdsmessige store belastninger. En hjelpedamkjel vil i dette tilfelle være i størrelsen 0.8 MW og den vil kun være i drift noen timer under oppstart av kraftverket.
4.4 FORBEREDELSE FOR CO2-FJERNING
I henhold til et av kravene i konsesjonen, skal anlegget legges til rette for separasjon og deponering av CO2. I en egen rapport fra Elsamprojekt, se separat vedlegg, er det gjort rede for ulike metoder for rensing og deponering av CO2. Alle metodene innebærer at CO2 må separeres fra avgassen før deponering. Dette forutsetter at anlegget er teknisk tilrettelagt for å lede avgassen inn i et rensetrinn som må bygges i tilknytning til anlegget. I tillegg må det være tilstrekkelig med areal ved anlegget, slik at et rensetrinn kan bygges.
På bakgrunn av informasjon om mulige separasjonsprosesser og ved nærmere gjennomgang av de tilbud Naturkraft har innhentet, uttaler Elsamprojekt at de anlegg som planlegges bygget, er godt tilrettelagt for fremtidig separasjon og deponering av CO2.
En aktuell prosess for slik separasjon baserer seg på utskilling av CO2 fra avgassen ved hjelp av aminer. Prosessen krever tilførsel av varme som godt kan tilføres som damp. Det er tilrettelagt for avtapping av damp fra dampturbinen, og på denne måten er anlegget teknisk forberedt for rensing og deponering av CO2.
Figur 4c - Skisse separasjonsanlegg CO2
5. UTSLIPP
I de etterfølgende kapitlene redegjøres det for de utslipp det blir søkt om for gasskraftverket på Kollsnes, og de virkningene utslippene forventes å ha på omgivelsene.
5.1 UTSLIPP TIL SJØ
5.1.1 Kjølevann
Behovet for kjølevannsmengde varierer hos de aktuelle kraftverksleverandørene. I konsekvensutredningen er det angitt et behov på ca. 20.000 m3, med temperaturøkning av kjølevannet på 10° C, basert på det konseptet som lå til grunn. Energifluksen vil være tilnærmet konstant.
Til grunn for søknaden legges følgende verdier:
|
Kjølevannsmengde |
Inntil 28 000 m3/t |
|
Temperaturøkning |
7 - 10° C |
|
Energifluks |
Ca. 250 MW |
Både i konsekvensutredningsarbeidet og i den oppdaterte vurderingen av denne, er det gjennomført utredninger for utslipp fra to kraftverksblokker, dvs. 40,000 m3/t kjølevann med temperaturøkning på 10° C.
Kjølevannet som har en høyere temperatur enn de frie vannmassene, vil spres ut og fortynnes. For å sikre en god fortynning, blir det i enden av utslippstunnelen installert røranordning for å øke hastigheten på kjølevannet noe ved utløpet.
I konsekvensutredningen er det angitt et mulig behov for bruk av begroingshindrende middel som f. eks. klor, for å hindre begroing i kjølevannskretsen. Dette synes svært lite sannsynlig med det valgte inntaket, og vil ikke være aktuelt ved ordinær drift av anlegget. Dersom det oppstår begroing i kjølevannskretsen, er det mulig å rense denne mekanisk eller uten bruk av kjemikalier, i forbindelse med planlagte revisjonsstanser av anlegget.
5.1.2 Gjennomførte utredninger
I arbeidet med konsekvensutredningen utredet Oceanor og Sintef konsekvensene av utslipp i sjøen av kjølevann fra gasskraftverk på Kollsnes.Det ble bl.a påpekt at det hydrografiske datagrunnlaget for sjøområdet utenfor Kollsnes var noe mangelfullt. Det samme var også tilfelle for data om strømsituasjonen i området. I Oceanor’s rapport som lå til grunn for utredningen, ble følgende påpekt:
"Velges Kollsnes som aktuell lokalisering
av et gasskraftverk, bør det igangsettes et ettårig måleprogram av strøm og
hydrografi for å verifisere de beregningene som her er utført".
Naturkraft engasjerte derfor NIVA til å gjennomføre nødvendige målinger, slik at grunnlaget for lokalisering av inntak og utslipp av kjølevann skulle bli tilfredsstillende. Et måleprogram ble startet opp i mai 1996, og gjennomført med månedlige målinger fram til juni 1997. Dette arbeidet er rapportert separat, ref. .2. Arbeidet omfattet også målinger for å vurdere andre lokaliseringer for inntak og utslipp enn de som ble beskrevet i konsekvensutredningen.
Måleresultatene er benyttet til nye utslippsberegninger og en oppdatert vurdering av det fysiske forløpet til kjølevannsutslippet. De nye beregningene er gjennomført av Sintef Bygg og miljøteknikk, avdeling kyst og havteknikk, i samarbeid med Oceanor og NIVA. Modell- og metodegrunnlaget som er benyttet, er det samme som i konsekvensutredningen.
Dette grunnlaget er også benyttet for tilsvarende beregninger av utslippet av kjølevann fra gassbehandlingsanleggene på Kårstø-terminalen. Gjennom et måleprogram av utslippene i sjøen, gjennomført i regi av Statoil som er driftsoperatør for anleggene, har man verifisert at beregningsmodellene gir et meget godt bilde av den faktiske situasjonen ved utslipp av kjølevann.
De nye dataene viser større vertikale og sesongmessige variasjoner i temperatur og lagdeling enn data brukt i tidligere beregninger. De anses å gi et vesentlig bedre grunnlag for beregning av kjølevannets spredning og fortynning i resipienten.
5.1.3 Inntakssted
Kjølevannet til anlegget tas inn gjennom tunnel vest for Kollsnes. Etter nærmere vurderinger foreslås inntaksstedet flyttet noe lengre ut fra land, vest for Sængsosen, til pkt. "B" på Figur 5a. Det innebærer at inntaket er på ca. 70 meters dyp. Gevinsten ved dette er at årlig middeltemperatur senkes med 1-2° C, og at man får en stabil temperatur på 6-8° C over året. Dermed unngås blåskjellyngel som er de mest plagsomme begroingsorganismene. Bruk av f.eks. klor til fjerning av organismer vil som en følge av dette være så godt som eliminert.
5.1.4 Valg av utslippssted
I konsekvensutredningen var det planlagt utslipp av kjølevann fra gasskraftverket vest for Kollsnes, i Sængsosen. Flere av høringsuttalelsene fra lokale myndigheter pekte på at kjølevannet burde ledes østover til industriområdet ved Ljøsneset, før utslipp til Hjeltefjorden. Dette var ikke av hensyn til virkningene av utslippet i Sængsosen, men for å legge tilrette for utnyttelse av restvarmen i kjølevannet. Uttalelsene var derfor rettet mot søknad om anleggskonsesjon etter energiloven og ikke til konsekvensutredningen etter plan- og bygningsloven.
Forholdet ble vurdert av NVE ved behandlingen av konsesjonssøknaden, men av forskjellige grunner ble det ikke stilt krav om en slik løsning. I forbindelse med behandlingen av klagen på konsesjonssøknaden, ble det imidlertid stilt krav fra OED om at det skal legges til rette for å utnytte energiinnholdet i kjølevannet fra anlegget på Kollsnes.
Siden klagebehandlingen ble avsluttet har det vært løpende kontakt mellom Øygarden kommune, Hordaland fylkeskommune, Kollsnes næringspark, representanter for oppdrettsnæringen og Naturkraft, for å finne fram til mulige løsninger for å lede vannet til Ljøsneset og utnytte det der. 10. september 1997 underskrev Øygarden kommune og Naturkraft en intensjonsavtale om etablering av et selskap for transport av kjølevann til Ljøsneset. Det er nå under utarbeidelse avtaler for konkrete løsninger mellom Øygarden kommune, Naturkraft, Kollsnes næringspark og en fiskeoppdrettsbedrift.
Partene har blitt enige om at det må gjennomføres en detaljprosjektering av løsningen, før endelig beslutning om bygging vil bli tatt. Detaljprosjekteringen, som innebærer seismiske undersøkelser og prøveboringer langs tunneltraseen, vil bli avsluttet i februar 1998.
Dersom forutsetningene som ligger nedfelt i de avtaler som er under utarbeidelse blir innfridd, vil det bli valgt en østgående tunnel for utledning av kjølevannet. Beslutning vil imidlertid ikke bli tatt før i mars 1998, etter at forslaget er presentert for OED, i henhold til vilkåret i anleggskonsesjonen.
Naturkraft har valgt å søke om utslippstillatelse for begge alternativene, og vil komme tilbake til myndighetene med ytterligere dokumentasjon etter at beslutning er tatt.
5.1.4.1 Utslipp vest for Kollsnes
Beregningene utført av Sintef, viser at flytting av utslippet til et punkt kalt "D" på kartet Figur 5 a, er gunstig, i første rekke fordi utslippstedet er på 30 meter, 10 meter dypere enn tidligere foreslått. Dette gir innlagring av utslippet i store perioder under terskeldypet i Osundet, som er 16-17 meter. Beregningene viser at for utslipp på 20.000 m3/time kan det forventes gjennombrudd til overflaten i vinterhalvåret. Temperaturen i sjøen er da den samme fra overflaten og ned i dypet, og innlagring av kjølevannet med lavere tetthet enn sjøvannet oppnås ikke.
I henhold til beregningene vil overtemperatur vanligvis være ca 1° C 100 meter fra utslippstedet og ca. 0.5° C etter 20 meter, uansett innlagring eller ikke, og uansett utslippsmengde og utslippssted. Størst overtemperatur vil inntreffe i vinterhalvåret og da kan den 100 meter fra utslippet være oppe i 1,7° C. Strømmen i Osundet vil trekke utslippet med seg. Dominerende strøm mot NØ inn Osundet, vil medføre at utslippet spres mer enn ved motsatt strømretning kan forekomme.
Resultatene av spredningsberegningene tilsier ikke at kjølevannsutslippet vil gi endrede vilkår for organismene i de frie vannmasser, for bløtbunnsfaunaen eller for fiskeressursene i områdene vest for Kollsnes.
figur 5b - Kjølevannstunnel
5.1.4.2 Utslipp øst for Ljøsneset
Datagrunnlaget for utslipp i Hjeltefjorden øst for Ljøsneset, er dårligere enn tilsvarende for området vest for Kollsnes. Det foreligger imidlertid endel målinger fra tidligere, bl. a. fra utbyggingen av Stureterminalen. I forbindelse med konsekvensutredningen i 1996, gjorde Oceanor beregninger for et utslipp i sjøen ut for Ljøsneset. Det ble utarbeidet spredningsmodeller for utslipp av kjølevann på ca. 12 meters dyp, og resultatene er vedlagt.
På bakgrunn av beregningene sier Oceanor bl.a. at overtemperaturen vil være mellom 0,6 og 1,3° C 100 meter fra utslippet, det meste av året. Om vinteren vil overtemperaturen kunne stige til 2,3° C 100 meter fra utslippet, på grunn av noe særegne vinterlagdeling i vannmassene. Hjeltefjorden blir raskt dypere ut fra land, og det er derfor rikelig med tilgjengelig fortynningsvann i området.
Når det gjelder luftovermetning så vil utslippet om sommeren normalt ikke føre til noen problemer. Om vinteren og ved homogene forhold i resipienten kommer utslippet helt opp til overflaten. Luftovermetningen er beregnet til 4,9 %, og det er så høyt at fisk som kommer helt opp til overflaten i nærheten tett inntil utslippet vil bli skadet.
I høringsuttalelsene til planarbeidet for kraftverket, har lokale myndigheter uttalt at resipientforholdene i Hjeltefjorden er bedre enn vest for Kollsnes. Dette er klarest uttrykt i fiskerisjefen i Hordalands uttalelse til reguleringsplanen for Kollsnes, som er oppsummert slik i kommunens saksfremstillingen:
"Uavhengig om varmtvannsressursen vert utnytta eller ikkje stør Fiskerisjefen forslaget om utslepp ved Ljøsøy i Hjeltefjorden. Uttynningseffekten vil her verte så god at ein ikkje kan sjå nokon ulempe for livet i havet."
I et notat fra NIVA til Øygarden kommune fra juni 1996, understrekes det behov for å gjennomføre målinger av strøm og hydrografi før den totale effekten av kjølevannsutslipp i resipienten kan vurderes. Det uttales at det må settes inn spesielle tiltak for å hindre at lakseoppdrettet som ligger sør for Ljøsneset blir sterkt påvirket av utslippet. Ved å sammenligne alternativet mot utslipp vest ved Kollsnes sies det:
"Totalt sett synes Ljøsneset å være en
resipient med større kapasitet enn Kollsnes. Ut fra eksisterende viten om de
biologiske forholdene synes de miljømessige negative påvirkninger å være mer
begrenset ved Ljøsneset. Utførelse av grunnlagsundersøkelser er imidlertid
nødvendig for at en sikker konklusjon kan gis".
Utslagssted for en tunnel er ikke fastlagt. Det vil først skje etter at det er foretatt nødvendige hydrografiske målinger, samt innhentet strømmålinger for områdene. Slike målinger vil bli igangsatt så snart det er tatt beslutning om valg av alternativ. Det er innhentet tilbud på undersøkelser.
Valg av løsning for bruk av kjølevannet til fiskeoppdrett, vil også gi føringer for valg av utslippssted. Dette vil bli klart gjennom detaljprosjektering av tunnelløsningen, gjennom et samarbeid med Kollsnes næringspark og fiskeoppdrettsbedriften.
Løsningen vil innebære at det også må søkes om utslippstillatelse fra denne bedriften.
5.2 UTSLIPP AV FORURENSET VANN
5.2.1 Generelt
Forurenset avløpsvann fra gasskraftverket kan i prinsippet deles inn i følgende hovedkategorier:
· Forurenset vann fra normal drift, inkludert vedlikehold etc
· Forurenset vann som følge av uhell / ulykke (se punkt 5.4.4)
· Overvann fra utomhusanlegg
Alt forurenset vann vil bli samlet opp og behandlet før utslipp til sjøen. Det skilles mellom spillvann og vann fra spyling og rengjøring.
For de stoffer som får endelig utslipp til sjø, er typiske verdier for utslipp fra et gasskraftverk vist i tabellen nedenfor.
|
Parameter/Utslippsmateriale |
Enhet |
Boiler blowdown (Vann til tømming og rensing av kjele) |
Utslipp fra oppsamlet avløpsvann |
Kjølevann (sjøvann) ved revisjon og skifte av olje |
|
Frekvens |
|
ca. hvert 3. år |
kontinuerlig |
< 1 gang per år |
|
Vannmengder |
m3 (tonn) |
< 250 per gang |
ca 10 1) per døgn |
30-40 per gang |
|
pH verdi |
|
9,5-10,5 |
6-9 |
7,5-8,5 |
|
Innhold faste stoffer |
mg/kg |
1-10 |
30-100 |
20-100 |
|
Innhold oppløste stoffer |
mg/kg |
10-100 |
100-30000 2) |
25000-50000 2) |
|
Olje |
mg/kg |
- |
3-15 3) |
< 1 liter |
|
Chemical oxygen demand (COD) |
mg/kg |
- |
50-100 |
3-10 |
|
Ammoniakk |
mg/kg |
0,1-0,5 |
- |
< 0,5 |
|
sulfat |
mg/kg |
- |
varierende |
1500-3000 |
|
Fosfat |
mg/kg |
2-8 |
1-4 |
- |
|
Nitrat |
mg/kg |
- |
- |
5-50 |
|
Hydrokarboner |
% |
- |
- |
- |
1) Tallet omfatter
sanitærvann og avløpsvann fra prosessen. I tillegg kommer nedbør.
2) Det høye
innholdet av oppløste stoffer er hovedsakelig naturlig havsalt pga. bruk av
sjøvann. Avløpsvannet vil derfor i tillegg inneholde de stoffer som naturlig
finnes i sjøvann, slik som natrium, kalsium, klorid etc.
3) Tabellen angir
typiske verdier i eksisterende gasskraftverk.
Tabellen gir konsentrasjon i vann. For å gi en antydning om totale mengder, er også gitt et estimat av totale vannmengder involvert.
5.2.2 Spillvann
Spillvann fra kontor og verkstedsrom vil bli samlet opp og pumpet over til Kollsnesanleggets renseanlegg før utslipp på dypt vann i sjøen. Dette anlegget har god kapasitet til å ta vann fra gasskraftverket, også under vedlikeholdsperioder.
5.2.3 Forurenset vann
Vann fra spyling, vask og vedlikehold kan være forurenset av olje og fine partikler. Dette vil bli ledet gjennom oljeutskiller og sedimenteringsbasseng før det ledes ut på dypt vann. Nærmere fastsettelse av utslippssted vil bli klarlagt etter at søknad om utslipp i anleggsfasen er fremmet.
Under tanker og utstyr som representerer risiko for forurensende spill, vil det bli bygget oppsamlingsanordninger. Utilsiktet spill av forurensende stoffer, vil samlet opp og håndtert i henhold til gjeldende retningslinjer. Stoffer som kan tenkes føre til forurensing i akutte situasjoner er ammoniakk og transformatorolje, i tillegg til drifts- og vedlikeholdsmidler som diesel, smøreolje og rensemidler.
5.2.4 Overvann
Overvann fra den asfalterte plassen rundt kraftverket vil bli ledet gjennom oljeutskiller og sedimenteringsbasseng før det ledes ut på dypt vann. Vann fra grøfter langs veien vil gå gjennom sedimenteringsbassenget.
5.3 UTSLIPP TIL LUFT
5.3.1 Generelt
Gasskraftverket på Kollsnes vil bruke naturgass som eneste energikilde Det er gjort avtaler med Troll-lisensen om kjøp av gassen. Gassen kommer fra Trollfeltet i Nordsjøen og en typisk sammensetning er vist i tabellen under.
|
Komponent |
Volumandel [%] |
|
Metan |
93,21 |
|
Etan |
3,53 |
|
Propan |
0,66 |
|
i-Butan |
0,31 |
|
n-Butan |
0.09 |
|
i-Pentan |
0,05 |
|
n-Pentan |
0,02 |
|
C6+ |
0,11 |
|
Nitrogen |
1,72 |
|
Karbondioksyd |
0,30 |
|
H2O |
0,00 |
|
Total |
100 |
Tabell 5a – Komponenter i gass fra Trollfeltet
Gass er i utgangspunktet et meget rent brensel, og norsk naturgass inneholder ikke svovel. Ved forbrenning av gassen, vil det imidlertid alltid bli dannet karbondioksyd (CO2), karbonmonoksyd (CO), vanndamp(H2O), nitrogenoksider ( NOx), samt flyktige forbindelser kalt VOC.
En forutsetning ved valg av teknologi for anlegget, har som tidligere nevnt, vært å benytte den best tilgjengelige og utprøvde teknologi ved valg av gassturbin. Ved "tørr lav NOx forbrenningsteknologi" er det primære målet er å få en kontrollert og fullstendig forbrenning hvor mengden forurensende komponenter minimaliseres. Begrunnelsen for valg av denne forbrenningsteknologien er beskrevet i kapittel 7.
Avgassen fra kraftverket slippes ut i atmosfæren via en skorstein. Den inneholder ca 4,3 mol% CO2, 74,3 mol% N2, 11,8 mol% O2, 8,7 mol% H2O og 0,9 vol% argon. Skorsteinshøyden vil bli endelig bestemt ut fra tekniske vurderinger og spredningsforhold på stedet. Temperaturen på avgassene vil være 70-100° C i det de forlater skorsteinen.
5.3.2 Utslipp av forbrenningsavgasser
I henhold til "Veiledning for søknad om utslippstillatelse", SFT 95:07, skal utslippene beskrives med hensyn på utslipp per tidsenhet og konsentrasjon. Dersom utslippet varierer skal både maksimale og gjennomsnittlige utslippsmengder per tidsenhet oppgis. I den påfølgende tabellen er de omsøkte utslippsverdiene angitt.
·
For beregning av gjennomsnittlig utslippsmengde
per år er det benyttet en midlet verdi for utslipp over 6 driftsår. Årsverdien
er regnet ut fra brennstoff-forbruket basert på årsmiddeltemperaturen og
driftstimer. I denne perioden vil driftstid på anlegget bestemmes av
vedlikeholdssyklusen for de store komponentene. Utslippene vil i denne perioden
variere fra år til år og de vil repeteres i intervaller på 6 år.
Historisk erfaring tilsier at et nytt anlegg vil ha en lavere regularitet de
første årene etter idriftsettelse, på grunn av driftsstans for justering og
tilpassing av anlegget. Utslippene kan dermed bli noe lavere enn de beregnede
for den første 4-5 års perioden.
· Ved utregning av maksimalverdi for utslipp i et år er den avgjørende faktoren driftstiden. For å kunne beregne mengden man vil slippe ut ved drift i et maksimalår, er det forutsatt kontinuerlig drift uten uforutsette driftsavbrudd og kun nedstengning med varighet lik den korteste planlagte vedlikeholdsstans.
· Maksimalverdien for utslipp per time er beregnet ut fra driften ved den laveste forventede utetemperaturen. Da er brennstoff-forbruket størst.
|
Komponent |
Gjennomsnittlig mengde |
Maksimal mengde |
Maksimal mengde |
Maksimal konsentrasjon avgass |
|
|
tonn/år |
tonn/år |
kg/time |
mg/Nm3 |
|
NOx (regnet som NO2) |
560 |
662 |
86 |
45,5 |
|
CO |
275 |
310 |
39 |
23,4 |
|
VOC |
< 88 |
< 100 |
12,75 |
|
|
CO2 |
1.050.000 |
1.120.000 |
|
|
Tabell 5b - Utslippsverdier
5.3.3 Vurdering av konsekvensene
5.3.3.1 Vurderingskriterier
Vurderinger mht. luftkvalitet gjøres med henvisning til anbefalte luftkvalitetskriterier utarbeidet av Statens forurensningstilsyn (1992). Verdiene for relevante forbindelser er gjengitt i tabellen nedenfor.
For mennesker regnes NOx for å være den mest helseskadelige av nitrogenoksidene. Helsevirkningene er særlig knyttet til luftveisystemet i form av irritasjon og redusert motstandsdyktighet for infeksjoner.
Retningslinjer for vurdering av økologiske effekter er hentet fra europeiske retningslinjer for vurdering av luftkvalitet satt frem av Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er mange nitrogenforbindelser i atmosfæren, og virkningene av de forskjellige nitrogenforbindelsene samt av svoveldioksyd og ozon må derfor tas med i betraktning. Disse gassene opptrer som regel sammen.
|
Komponent |
Måleenhet |
Virkningsområde |
Midlingstid |
||||||
|
|
|
|
15min |
1 t |
8 t |
24 t |
30 d |
6 mnd. |
1 år |
|
NOx |
µg/m3 |
Helse |
500 |
100 |
|
75 |
|
50 |
|
|
Ozon |
µg/m3 |
Helse |
|
100 |
80 |
|
|
|
|
|
Svevestøv PM10 2) |
µg/m3 |
Helse |
|
|
|
70 |
|
40 |
|
|
Svevestøv PM2,5 3) |
|
Helse |
|
|
|
|
|
30 |
|
|
SO2 |
µg/m3 |
Helse 4) |
400 |
|
|
|
|
|
|
|
CO |
Mg/m3 |
Helse |
80 |
25 |
10 |
|
|
|
|
|
Fluorid |
µg/m3 |
Helse |
|
|
|
25 |
|
10 |
|
1. Gjennomsnittlig 7 timers middel (kl. 0900-1600) for
vekstperioden
2. Svevestøv med diameter < 10µm
3. Finfraksjon svevestøv (< 2,5 µm)
4. Hvor SO2 er helt dominerende forurensning
5. I samspill med svevestøv og annen forurensning
6. Fluorid i gassfase
Tabell 5c - Anbefalte luftkvalitetskriterier (SFT 1992)
Norge og Norden er påvirket av langtransportert luftforurensning hovedsakelig fra kilder i Storbritannia og på Kontinentet. Nitrogen tilføres skog og jord fra atmosfæren i form av våtavsetning gjennom nedbør, og tørre avsetninger. Nitrogenforbindelser er gjødsel for vegetasjonen. Normalt vil derfor det meste av nitrogenet tas opp av trær og planter. I ukultivert jord, f. eks. skogsjord, er nitrogen et vekstbegrensende stoff (minimumsstoff), og atmosfærisk tilført nitrogen kan derfor gi en øket vekst. Derfor er det sjelden en finner mye nitrat i avrenningsvannet fra områder som ikke er påvirket av menneskelige aktiviteter som landbruk og sur nedbør. Men kommer det mer nitrogen gjennom nedbøren enn vegetasjonen kan bruke, vil "overskuddet" renne gjennom jordsmonn og løsmasser og ende i vassdragene som nitrat. Nitrationet vil da virke forsurende på samme måte som sulfat.
Naturens tålegrense er et mål for tilførsel av forurensninger som, ut fra dagens viten, ikke fører til skadelige effekter på følsomme komponenter i økosystemet slik som reduserte fiskebestander / fiskedød, skogskader / skogsdød eller endringer i artssammensetning og mengde av arter.
Tålegrensene blir fastlagt empirisk og med hensyn til årlig avsetning av nitrogen vil en variasjon mellom 500 - 3500 milligram nitrogen per m2 dekke de fleste vegetasjonstyper under norske forhold.
Effektene av økt nitrogentilgang på faunaen er primært indirekte, ved at noen arter blir begunstiget, mens andre får dårligere forhold. Dette skjer enten ved endrer artssammensetning av vegetasjon, som vil favorisere dyr som beiter gress, eller at vegetasjonstypene som påvirkes inneholder en annen sammensetning av faunaen av f.eks. virvelløse dyr, som igjen er næring for svært mange fugler.
Det er gjennomført tålegrensevurderinger for alle stedene over et område på 100 x 100 km med sentrum i gasskraftverket. Beregningene tar utgangspunkt i at alt nitrogen som tilføres bidrar til forsuring. Dette er en konservativ forutsetning. I et naturlig system som ikke er mettet på nitrogen vil mesteparten av det tilførte nitrogenet bli tatt opp i biologisk materiale i nedbørfeltene.
5.3.3.2 Gjennomført utredning
I forhold til konsekvensutredningen er utslippene til luft fra gasskraftverket øket, med unntak av CO2. Hovedgrunnen er som tidligere forklart, at forbruket av naturgass har øket som en følge av at teknologiforbedringer på gassturbinen.
For å få en vurdering av konsekvensene av de nye utslippstallene, fikk Norsk institutt for luftforskning (NILU), i oppdrag å oppdatere beregningene og vurderingene instituttet gjennomførte for konsekvensutredningen. Beregningene er gjennomført for tre alternative utslippstilfeller fra anlegg med "tørr lav NOx forbrenning", med spesiell vekt på utslipp av NOx. Beregningene ble gjennomført for årlige NOx utslipp fra 130 til 710 tonn. I det ene alternativet, ALT.2 er det forutsatt installert renseanlegg for NOx, som medfører at det blir utslipp av ammoniakk. Renseanlegget er nærmere beskrevet i vedlegg 3.
Resultatene av disse beregningene er gjengitt i egen rapport, vedlegg 6. NILU’s arbeide har bestått i å estimere konsentrasjoner i luft, avsetning på bakken, virkninger på forsuring av overflatevann og virkninger på nærmiljø, som følge av varierende utslipp til luft.
|
|
Enhet |
Basis |
ALT. 1 |
ALT. 2 |
|
Utslippsmengde NOx (som NOx) |
g/s (kg/t) |
16,6 (130) |
24,1 (480) |
5,9 (710) |
|
Utslippsmengde NH3 (som NH3) |
g/s |
- |
- |
2,19 |
|
Skorsteinshøyde |
m |
45 |
55 |
45 |
|
Skorsteinsdiameter |
m |
6,4 |
7,4 |
5,2 |
|
Røykgasstemperatur |
° C |
94,6 |
72,2 |
90 |
|
Utslippshastighet |
m/s |
18,2 |
15 |
24 |
Tabell 5d – Utslipp ved ulike alternativer
NILU sammenfatter beregningene slik:
"Den maksimale timemiddelkonsentrasjonen
av nitrogenoksider (NOx)
målt på Kollsnes var 99,5 µg/m3,
hvorav 69,1 µg/m3 var NOx. Dette er målt på Rossnes, nær
gassbehandlingsanlegget og er sannsynligvis forårsaket av veitrafikk og
langtransportert forurensning. Den maksimale konsentrasjonen av NOx var ved vind fra øst, dvs. Vinden blåste
altså fra stasjonen mot Kollsnes. Det maksimale bidraget fra
gasskraftverket med en 55 m. høy skorstein (ALT. 1, uten rensing av avgassen)
vil bli ca. 30 µg/m3, og
det maksimale bidraget med en 45 m. høy skorstein (ALT. 2, med rensing av
avgassen) vil bli ca. 6 µg/m3.
Etter utbygging er det maksimale bidraget fra industrien på Kollsnes beregnet
til å være ca. 40 µg/m3.
Den målte middelkonsentrasjonen av NOx over ett år på Rossnes i 1991/92 var 5,4
µg/m3. Det er beregnet
at et gasskraftverk på 350 MW maksimalt vil bidra med 0,5 µg/m3 til denne konsentrasjonen (ALT. 1). Det
eksisterende Kollsnesanlegget vil bidra med ca. 0,2 µg/m3 som årsmiddel i maksimumsonen. Den
totale økningen i middelkonsentrasjonen over ett år forårsaket av
Trollterminalen og et gasskraftverk på 350 MW er beregnet til å bli maksimalt
0,7 µg/m3. Den totale
middelkonsentrasjonen over ett år, medregnet bakgrunnskonsentrasjonen, vil da
forventes å bli ca. 5,9 µg/m3.
De forventede verdiene ligger langt under
SFT’s anbefalte luftkvalitetskriterier og det forventes derfor ingen direkte skader
på planteliv eller dyreliv på grunn av økte NOx-konsentrasjoner i luft."
Med hensyn til dannelse av ozon sier NILU:
"Utslipp av NOx sammen med VOC vil føre til dannelse av
ozon. For å undersøke virkningen på ozonkonsentrasjonen er det tatt utgangspunkt
i tidligere beregninger for et gasskraftverk på Kollsnes med lignende utslipp.
I bakkenivå vil bidraget til
timemiddelkonsentrasjon av ozon maksimalt kunne bli 1 µg/m3. SFT’s anbefalte luftkvalitetskriterium
er 100 µg/m3. ALT. 1 vil
gi størst ozon produksjon fordi det har størst NOx utslipp (NH3 bidrar ikke til ozonproduksjon).
Virkningen av ozon på vegetasjon er vurdert
etter konseptet "akkumulert eksponeringsdose", beregnet som
differansen mellom timemiddelkonsentrasjonen og 80 µg/m3. Beregningsmetoden refereres til som
AOT40 (Accumulated exposure Over a Threshold of 40 ppb.). Tålegrensen for AOT40
er satt til 10 000 ppbh. basert på 10% vekstreduksjon i en seksmåneders periode
fra april til og med september.
Det er imidlertid ikke ventet at utslippet av
nitrogenoksider fra gasskraftverket vil øke overskridelsene av
ozonkonsentrasjonene, og bidraget til AOT40-verdiene er antagelig ikke
målbare."
Figur 5c –
Avsetning av nitrogen fra utslipp av nitrogenoksider fra ALT. 1 for et
gasskraftverk på Kollsnes. Enhet mg N/m2 per år.
Avsetningen av nitrogen på vekster og nedfall på marka er viktig for nærmiljøet rundt anlegget. Med hensyn til dette forhold sier NILU:
"Kollsnes-området har en årlig
N-avsetning på 1000-1350 mg N/m2 per år og ligger i det området av
Norge som har høyest N-belastning fra langtransportert luftforurensing.
Variasjonen i N-avsetning skyldes for det meste variasjon i nedbørsmengde fra
år til år, og fra sted til sted. Det er en sterk økning i nedbørsmengden lenger
inn i landet fra Kollsnes. Bidraget til nitrogenavsetningen fra ALT. 1 for et
gasskraftverk på 350 MW er beregnet til 36 mg N/m2 per år i
maksimumsonen. ALT. 2, som har rensing av avgassen, slipper ut NH3 som øker N-avsetningen, bidrar med 331
mg N/m2 per år i maksimumsonen. Bidraget fra gassbehandlingsanlegget
på Kollsnes er beregnet til å bidra med ca. 3 mg N/m2 per år. Det
totale bidraget fra Trollterminalen og et gasskraftverk på 350 MW er maksimalt
beregnet til 64 mg N/m2 per år for ALT. 1, og 360 mg N/m2
per år for ALT. 2. Dette utgjør i maksimumsonen 6,4% av dagens nivå på den
årlige nitrogentilførselen for ALT. 1, og 36% for ALT. 2.
Den store forskjellen i avsetning av nitrogen
for de to alternativene, er at NOx
må omdannelse kjemisk til nitrat, for å avsettes med nedbør. Dette er en
langsom prosess. Med rensing vil NH3
bli sluppet ut. Dette utslippet avsettes direkte med nedbøren og vil derfor
avsettes raskere.
Enhver økning i N-avsetningen vil bidra til å motvirke den positive utviklingen i vannkvalitet som vi ser i Norge i dag, som er en følge av reduksjoner i S-utslipp i Europa. Økningen i N-avsetningen på Kollsnes som følge av utslipp fra anleggene er beregnet til å utgjøre en liten andel av dagens tilførsler, og effekten i vann kan bli vanskelig å måle. Det er imidlertid viktig å påpeke at rensing av NOx i avgassen (ALT. 2) vil føre til en større belastning på miljøet på grunn av utslipp av NH3, enn ALT. 1".
5.3.3.3 Oppsummering
Utredningene viser at det ikke kan forventes virkninger på omgivelsene som følge av utslipp til luft fra gasskraftverket, forutsatt at anlegget ikke bygges med renseanlegg for NOx. Det er ikke mulig å merke virkningene av økt avsetning av nitrogen dersom utslippet av NOx øker fra 480 tonn til 710 tonn årlig. NOx-konsentrasjonen i luft vil for dette variasjonsområdet ligge langt under SFT’s anbefalte luftkvalitetskriterier og det forventes ingen skade på planteliv eller dyreliv på grunn av økte NOx-utslippet fra kraftverket.
Beregningene viser store forskjeller i avsetning av nitrogen for de undersøkte alternativene. Utslippet av ammoniakk (NH3) som følger av rensingen i ALT.2, vil i følge NILU medføre at nitrogenavsetningen øker fra 36 mg N/m2 til 331 mg N/m2 per år i maksimumssonen. Grunnen til dette er at NH3 avsettes direkte med nedbøren og blir avsatt mye raskere i omgivelsene. Følgelig vil utslipp fra et gasskraftverk med rensing av NOx føre til en større belastning på miljøet enn fra et tilsvarende anlegg uten noen NOx-rensing.
Følgende avfallstyper er forventet fra drift av gasskraftverket:
· Olje som er samlet opp i oljeutskillere
· Ionebyttemasse fra demineraliseringsanlegg
· Tomemballasje fra kjemikalier for vannrensing
· Papir/kontoravfall
· Kantineavfall
· Spesialavfall fra vedlikeholdsperioder
Det foreligger ikke detaljerte oversikt over avfallsmengder eller kategorier på nåværende tidspunkt, som en følge av at leverandør av kraftverk ikke er valgt. Det er stilt krav til leverandøren at slik informasjon skal gis som en del av dokumentasjonen av anlegget, etter at kontrakt er inngått.
Naturkraft har stilt som krav at alle produkter som benyttes skal være miljøvennlige, og at det skal foreligge produktspesifikasjoner og datablader før produktene tas i bruk.
Driftserfaringer fra de store industrianleggene har medført at det er etablert en god praksis for håndtering av forskjellige avfallstyper i Øygarden kommune. I regionen finnes gode mottaksmuligheter for de fleste typer avfall.
Naturkraft vil følge denne praksis, og komme tilbake til myndighetene med plan for avfallshåndtering i god tid før oppstart av anlegget.
5.5 STØY
I forbindelse med konsekvensutredningen ble støy fra gasskraftverket beregnet og vurdert av Det Norske Veritas Industry AS, ref. .4. Det er ikke foretatt oppdatering av den utredningen.
Bakgrunnsstøyen i området ble målt i forbindelse med planleggingen av gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Lydbildet består av naturlyder som vindsus, bølger o.l., men også støy fra Rv. 561. Uten bidrag av støy fra vegtrafikk er det målt ekvivalent lydnivå A på 30 dB i området nord-vest for Trollanlegget. På 80 m avstand med fri sikt mot Rv. 561 er det målt ekvivalent lydnivå A på 42 dB når støy fra vegtrafikken er inkludert.
Utslippstillatelsen for støy fra Kollsnesanlegget er brukt i beregningene. Grenseverdiene er gitt som (ekvivalent) gjennomsnittlig lydnivå over et døgn i dBA innen forskjellige tidsrom slik at kravet til støy varierer over døgnet. Det strengeste krav til støy i boligområdene er om natten, og vil være dimensjonerende for industrianlegg med døgnkontinuerlig drift.
Utslippstillatelse for Kollsnesanlegget angir følgende krav til støynivå:
|
kl. 06 - 18 |
50 dBA |
|
kl. 18 - 22 |
45 dBA |
|
kl. 22 - 06 |
40 dBA |
Støyen fra et gasskraftverk kommer i fra de roterende maskinene i maskinhallen, samt fra inntaksanlegget for luft.
De nærmeste boligene til gasskraftverket blir liggende på Breivik, Rossnes og Dale, omlag 1 km unna. Støyen ved boligene vil være bestemt av samlet støy fra Kollsnesanlegget og gasskraftverket. Følgende totale lydnivå A er beregnet ved nærmeste naboer.
|
Beregningssted |
Punkt 2: Breivik |
Punkt 3: Rossnes |
Punkt 4: Dale |
|
Gasskraftverk |
32 |
37 |
37 |
|
Kollsnesanlegg |
34 |
35 |
33 |
|
Samlet nivå |
38 |
40 |
39 |
Konklusjonen er at:
· Støy fra gasskraftverket alene overstiger ikke 40 dBA ved de nærmeste boliger.
· Ved bygging av et gasskraftverk vil støyen fra industriområdet på Kollsnes samlet ikke overskride gjeldende grenseverdier for støy for noen boliger uansett tid på døgnet.
Gasskraftverket representerer imidlertid en ny støykilde, og støy fra anlegget vil derfor søkes minimert ved detaljprosjekteringen. Dette kan gjøres ved å bruke isolasjon i bygninger og rundt utstyr samt velge materialer som virker støydempende.
Naturkraft har satt krav til leverandørene, at gjeldende retningslinjer skal garanteres. Da det ikke er valgt leverandør, vil endelig løsning bli presentert myndighetene som en oppfølging av byggeprosessen.
6. MULIGE TILTAK FOR REDUKSJON AV NOx OG CO2 OG BEGRUNNELSE FOR VALG AV LØSNING
6.1 NOx-REDUKSJON
Det har vært en stor utvikling i reduksjon av utslipp av NOx fra gassturbiner de siste 10-15 årene. Dette er det redegjort for i vedlegg 3. Reduksjonene er i første rekke en følge av bedret forbrenningsteknologi. Alle leverandører av store industrielle gassturbiner leverer i dag anlegg med såkalte "tørr lav NOx-forbrennere". Ved bygging av anlegg basert på denne teknologien, ligger utslippene fra anleggene med hensyn til NOx, godt under de krav som blir stilt i de aller fleste land. Nedenfor er satt opp tabell over krav i endel europeiske land.
|
|
Utslippsgrense NOx |
Utslippsgrense CO |
Utslippsgrense NOx |
Utslippsgrense CO |
|
Land: |
ppm |
mg/Nm3 |
Kg/time |
kg/time |
|
Belgia |
150 |
100 |
818,9 |
266,3 |
|
Danmark |
110 |
|
758,8< |
|
|
Frankrike |
<40 |
<100 |
273,0 |
266,3 |
|
Tyskland |
50 |
100 |
273,0 |
266,3 |
|
Irland |
60 |
|
327,5 |
|
|
Italia |
200 |
75 ppm |
1381,2 |
316,2 |
|
Nederland |
35 |
|
191,1 |
|
|
Portugal |
75 |
|
409,4 |
|
|
Sverige |
30 |
|
163,8 |
|
|
Storbritannia |
30 |
<100 |
163,8 |
266,3 |
Tabell 6a - Utslippsgrenser i noen europeiske land
De forskjellige land gir ikke utslippsgrenser i samme måleenhet. Tabellen er derfor basert på en omregning fra de enkelte lands grenseverdier. Det er forutsatt et anlegg av samme type som Naturkraft vil bygge. Tallene representerer lovgivning og ikke nødvendigvis krav som vil bli stilt til nye anlegg.
For å redusere NOx fra forbrenningsanlegg er det utviklet rensemetoder som fjerner NOx fra avgassen. En metode som er kommersielt tilgjengelig i dag, og som synes å gi best rensing kalles "selektiv katalytisk rensing" (SCR). Rensingen består i at det ved tilsetting av ammoniakk oppstår en kjemisk reaksjon med NOx i røykgassen hvor det dannes N2 og vanndamp, som er harmløse stoffer.
SCR er den dominerende rensemetoden i de anlegg der reduksjon ved kilden ikke er tilstrekkelig for å nå ønsket utslipp. Siden slutten av 80 tallet har teknikken vært brukt på kullkraftverk i Tyskland, og senere også i andre europeiske land. Teknologien finnes også installert i et gasskraftverk i Wien i Østerrike hvor gassturbinen er en industriell turbin uten tørr lav NOx-forbrenning.
Med lave NOx-konsentrasjoner i avgassen, vil det alltid forekomme et visst utslipp av ammoniakk ved rensing med SCR, for å få den ønskede NOx-reduksjonen. Rensing basert på denne rensemetoden installert i Naturkrafts anlegg vil føre til et slikt tilleggsutslipp av ammoniakk.
I NILU’s rapport, vedlegg 6, beskrives konsekvensene for omgivelsene ved utslipp med forskjellige NOx-konsentrasjoner. Det er vurdert utslipp både med og uten rensing av avgass. Konklusjonen i rapporten er klar når det gjelder konsekvensene:
"Alternativet med rensing av avgassen
(ALT. 2) vil belaste miljøet betydelig mer enn ALT. 1 pga. utslipp av
ammoniakk, som bidrar i større grad enn utslipp av NOx til å øke avsetningen av
nitrogenforbindelser. Derfor anbefales det ikke å renseavgassen".
En annen effekt av utslipp av ammoniakk, er at det lett vil bli en sjenerende lukt i omgivelsene. Det er ikke gjennomført undersøkelser av hvor stor effekten vil bli, fordi alternativet ikke er funnet aktuelt.
Naturkraft har ikke valgt en løsning hvor rensing av NOx inngår. Anlegget er imidlertid forberedt teknisk for senere installasjon av et slikt anlegg, dersom teknologien skulle bli bedre og ammoniakkutslippene reduseres.
6.2 VIDERE UTVIKLING
I vedlegg 3 er det beskrevet en metode for reduksjon av NOx kalt katalytisk forbrenning. Hovedmålet med denne metoden er å endre brennkammerteknologien, slik at dannelsen av NOx under forbrenningen blir enda lavere enn det man har i dag. Utvikling av metoden har frem til i dag vært knyttet til eldre gassturbinmodeller, som har relativt høy NOx-dannelse. Det foregår utprøving på noen mindre modeller, og rapporterte resultater synes lovende. Det er imidlertid behov for videreutvikling av metoden, og utfordringene er spesielt knyttet til å få et medium som tåler de høye temperaturene de er utsatt for i denne delen av anlegget. I tillegg er det en utfordring å få anlegg til å virke i stor skala, etter å ha fungert i pilotanlegg.
Ingen leverandør av gassturbiner tilbyr metoden for NOx reduksjon i sine gassturbiner i dag. Det finnes kun et firma som har et slikt forbrenningssystem under utvikling. Det tas sikte på å kunne tilpasses katalysatorene til alle typer gassturbiner, slik at Naturkraft vil kunne introdusere et slikt forbrenningssystem når det er tilgjengelig. Naturkraft har innhentet opplysninger fra leverandøren, som opplyser om at metoden først er tilgjengelig på anlegg med samme virkningsgrad om 5-8 år.
6.3 CO2-REDUKSJON
Det er mange teorier og løsninger på hvorledes man skal redusere utslipp av CO2 fra kraftverk. Det er imidlertid få som er realisert, og det er ingen som er bygget for gasskraftverk, som har de laveste utslipp av klimagasser. I rapporten fra Elsamprojekt, vedlegg 7, er det drøftet ulike måter å fjerne og deponere CO2 fra avgassen. Felles for alle er at det må bygges et anlegg for å separere CO2 fra avgassen, før den konsentrerte CO2-en deponeres på et eller annet vis.
Under konsesjonsbehandlingen innhentet NVE og OED informasjon om aktuelle løsninger, og det ble innhentet uttalelser fra en rekke faginstanser. I OED's vedtak i klagesaken oppsummeres følgende:
"Det er departementets vurdering at
mulighetene for gassrensing er tilstrekkelig utredet mht. dagens tilgjengelige
teknologi. Det kan ikke forsvares kommersielt å gjennomføre gassrensing i dag
uten at gasskraftverket blir ulønnsomt i dagens kraftmarked".
Vedtaket baserte seg bl.a. på resultatene som ble gjennomført i et prosjekt i regi av Statoil på Kårstø i 1996, med målsetting om å få et kostnadsoverslag på rensing av CO2 fra avgass fra store anlegg (ref. .5). Studien omfattet anlegg for rensing av opptil 1.4 millioner tonn CO2 per år, som var maksimalt utslipp fra nye anlegg under planlegging på Kårstø på det tidspunktet. Dette prosjektet konkluderte med følgende:
Fjerning og deponering av 1 million tonn CO2 fra et gasskraftverk på ca. 350 MW, ville medføre:
· Tilleggsinvestering på ca. 2 milliarder kroner
· Ca. 25 prosent reduksjon av energileveransen fra anlegget
· Produksjon av ca 4.000 tonn spesialavfall per år
· Utslipp av ytterligere 15.000 m3 kjølevann per time
· Årlige økte driftskostnader for gasskraftverket ca. 400 millioner kroner.
Utskilt CO2 ble forutsatt deponert i formasjon under havbunnen omlag 140 km fra land. Av de totale kostnadene lå omlag 70% på separasjonsanlegget for CO2 og ca. 30% på installasjonene for deponering under havbunnen.
Konklusjonene etter prosjektet var at det var stort behov for utvikling av teknologi for renseprosessen. Hovedutfordringene vil være å få ned energiforbruket som kreves i eksisterende separasjonsprosess for CO2, å få ned volumene på anlegget som trengs for separasjon, og å finne fram til løsninger som reduserer behovet for kjemikalier i prosessen. Det siste er viktig fordi restproduktene av disse utgjør et stort spesialavfallsproblem.
Et annet område det også må gjennomføres mer inngående studier på, er deponeringsformen av CO2. De to hovedløsningene som er de mest aktuelle, deponering i aquifer under havbunnen og deponering på dypt vann, må begge vurderes mer inngående, både teknisk, miljømessig og økonomisk.
Norge er et av landene i verden som for tiden har størst aktiviteter knyttet til teknologisk utvikling av CO2 rensing fra gassturbiner, og norsk industri er langt fremme med hensyn til utvikling av tekniske løsninger. I tillegg har norske oljeselskaper stor aktivitet innen fagområdet, og det finnes her stor kompetanse i disse samt i norske forskningsmiljøer.
Naturkraft har siden klagebehandlingen ble avsluttet, holdt nær kontakt med disse miljøene for å klarlegge om det vil være mulig å integrere renseanlegg på de planlagte anleggene. Det er blitt avholdt flere seminarer hvor temaet har vært reist. Svarene har vært klare og entydige om at det vil ta flere år før man har utviklet løsninger som er modne teknologisk og som kan bli kommersielle for store anlegg som gasskraftverk.
Leverandøren av det renseanlegg som har vært mest fokusert i debatten, et membran CO2-renseanlegg, har på henvendelser og på seminarer informert om at de første anlegg tidligst kan forventes levert i år 2003-2005. Angitt pris vil fortsatt være på ca. 1,5 milliarder kroner (1997 kroner), mens energiforbruket forventes redusert med omlag 25% ved at det brukes en forbedret absorbent i absorpsjonsprosessen. Maskinkomponentene, som i dag er meget store, forventes også å bli betydelig redusert.
For de anlegg det nå søkes utslippstillatelse for, har det derfor ikke vært aktuelt å installere renseanlegg for CO2. Det er imidlertid, i tråd med konsesjonskravet, lagt tilrette for separasjon av CO2. Arealbehovet for et renseanlegg er stort, men det er god plass innenfor tomten til å få plassert anlegget ved siden av kraftverket.
6.3.1 Oppfølging mot forskning og utvikling
Naturkraft har inngått avtale med Statoil om deltakelse i en del av det store CO2-programmet selskapet har startet opp høsten 1997. Programmet har som målsetting, at selskapet sammen med industrien skal utvikle kommersiell teknologi, for å bidra til å redusere selskapets egne utslipp av CO2 med 30% innenfor en periode på 10 år. Teknologiutviklingen skal være gjennomført i løpet av tre år, slik at man i år 2000 skal ha beslutningsgrunnlag for å iverksette tiltak. Prosjektene som defineres i programmet, skal utføres i samarbeid med leverandørindustrien, andre selskaper og offentlige institusjoner.
Programmet er delt opp i fem delprosjekter, hvorav et skal dreie seg om separasjon og deponering av CO2. Et av målene for programmet er at det innen år 2000 skal utvikles og kvalifiseres et konsept for et landbasert gassturbinanlegg med integrert CO2- separasjon og deponering, med 40 prosent reduksjon av kostnad og energiforbruk i forhold til dagens teknologi.
Ved å knytte seg til dette programmet, vil Naturkraft stille sine anlegg til disposisjon for konseptstudiene som må gjennomføres, og separasjonsanleggene kan utvikles med disse anleggene som utgangspunkt. Tilsvarende anlegg i utlandet blir ikke vurdert utbygget med anlegg for CO2-separasjon, og det er derfor vanskelig for leverandørindustrien for gasskraftverk å ta utgangspunkt i konkrete anlegg.
6.4 ANDRE TILTAK FOR REDUKSJON AV NOx OG CO2
I tillegg til en vurdering av utslippsreduserende tiltak for gasskraftverket, mener Naturkraft det er relevant å vurdere hvilke CO2-reduksjoner som kan oppnås for andre industrianlegg, ved bygging av gasskraftverk.
Under planlegging av utvidelsen av Stureanlegget, som ligger ca.10 km fra Kollsnes i Øygarden kommune, ble muligheter for å dekke deler av Stureterminalens energibehov ved integrasjon av de to anleggene vurdert. Gasskraftverket vil kunne motta fyrgass fra Stureterminalen og levere damp for oljebehandlingsprosessen.
Naturkraft har i sin høringsuttalelse til konsekvensutredningen, pekt på at disse mulighetene foreligger. En slik integrasjon vil redusere utslippene fra den planlagte utvidelsen på Stureterminalen til luft med omlag 75%, som innebærer årlige reduksjoner på omlag 50 tonn NOx og 90.000 tonn CO2. Integrasjonen vil ikke medføre økte utslipp fra gasskraftverket. Elektrisitetsproduksjonen vil gå noe ned, men samlet virkningsgrad for anlegget vil øke noe.
Konsekvensutredningen for Stureanlegget er for tiden til behandling i Olje- og energidepartementet.
7. UTSLIPP I ANLEGGSFASEN
7.1 GENERELT
Anleggsfasen består av to deler:
· Forberedende arbeider. Disse omfatter bygging av vei, vann og kloakk frem til byggetomten, utsprengning og planering av tomten og drift av tunneler for kjølevann
· Bygging og installasjon. Dette omfatter oppsetting av bygninger og anlegg for gasskraftverket, installasjon av maskinelt utstyr og innkjøring av verket.
I tilknytning til byggearbeidene vil det være behov for en forlegning for ca. 450 mann. Denne toppbelastningen vil kun gjelde i kortere perioder. Det vil arbeides en normal to-skiftsordning.
Egen søknad om utslippstillatelse for anleggsfasen vil bli oversendt miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland.
7.2 UTSLIPP TIL VANN
Avløpsvann fra tunnel og verkstedsområder ledes gjennom en oljeutskiller og vil sammen med overvann og avrenning fra tippområder, gå via en slamutskiller før det ledes ut på dypt vann.
7.3 UTSLIPP TIL LUFT
Det vil ikke være vesentlige utslipp til luft utover eksos fra anleggsmaskinene og noe støv fra boring/sprengning.
7.4 STØY
Støy vil komme fra anleggsmaskiner, fjellboring og sprengning. Støykildene kan generere et lydeffektnivå på 110-115 dB(A) i begrensede tidsperioder.
Det vil benyttes ventilasjonsvifter med lyddempning for tunnelene. Viftene vil bli plassert slik at det vil oppstå minst mulig sjenanse for omgivelsene. Ingen boliger forventes å bli utsatt for kontinuerlig støy som overskrider 40 dB(A) kriteriet.
8. BEREDSKAP MOT DRIFTSUHELL OG AKUTTE UTSLIPP
8.1 BEREDSKAP
Naturkrafts beredskapsopplegg inngår i HMS-systemet, Figur 8. For hvert utbyggingsprosjekt og kraftverk i drift etableres spesifikke beredskapshåndbøker basert på Naturkrafts sentrale dokumenter, samt justert for spesielle rammebetingelser eller potensielle risikoer relatert til det aktuelle prosjekt/kraftverk.
Opplæring, trening og øvelser vil bli gjennomført før oppstart og i drift.
Som en følge av nærheten til Kollsnesanlegget, er Naturkrafts beredskapsopplegg samordnet med gassterminalens beredskapsplan. Naturkrafts virksomhet/transport inne på gassterminalens område er direkte regulert av gassterminalens beredskapsplan.
Naturkrafts beredskapsplan skal godkjennes av Øygarden kommune og vil være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene før oppstart.
Beredskapsopplegget skal dekke alle typer beredskapssituasjoner som er relevant for virksomheten. Dette omfatter følgende situasjoner:
· Alle typer hendelser som kan medføre personskader
· Akutt forurensning av ytre miljø
· Hendelser som medfører eller kan medføre økonomiske tap (brann, eksplosjon, gasslekkasjer, katastrofesituasjoner)
· Sabotasje
Skaderisikoen på grunn av brann og eksplosjon i gasskraftverket er begrenset, siden mengden brennbar gass inne i kraftverket er svært liten.
Det er gjennomført sikkerhetsstudier som identifiserer uhell-scenarier ved utbygging og drift av gasskraftverket, inkludert potensielle konsekvenser av den nære tilknytning til gassterminalen. Resultatene fra sikkerhetsstudiene er oppsummert i tabellen nedenfor. Tiltak for å minimere risiko er innebygget i konstruksjonsgrunnlaget for kraftverket og inngår i rutinene for bygging og drift.
Sikkerhetsanalysene vil bli oppdatert etter kontraktstildeling, og vil da danne basis for en justering av beredskapsopplegget for utbyggings- og driftsfasene. Dette vil også bli drøftet med tilsynsmyndighetene.
Naturkrafts Risiko Aksept Kriteria er beskrevet i referanser C, G. Akseptkriteria hva angår dødsrisiko for egne ansatte er basert på såkalt FAR-verdi (Fatal Accident Risk) som er antall dødsulykker pr. 108 timer personell eksponert for denne risiko. FAR-verdi er således avhengig av antall personer som kan eksponeres, og bestemmes av formelen:
Naturkrafts akseptkriteria hva angår risiko for utenforstående personer (3. person) er basert direkte på beregnet sannsynlighet.
|
|
Sannsynlighet pr. år |
|||
|
|
Frekvens pr. år i scenario |
1 Naturkraft ansatt drept |
1 Naturkraft ansatt drept |
Utenforstående personer drept |
|
Brann i lavtrykks gassystem, utendørs |
6,2 × 10-3 |
4,3 × 10-7 |
2,8 × 10-7 |
2,8 × 10-8 |
|
Brann i lavtrykks gassystem, innendørs |
1,1 × 10-3 |
1,5 × 10-5 |
8,4 × 10-8 |
2,0 × 10-6 |
|
Brann inne i turbinbygning |
3,2 × 10-4 |
4,9 × 10-6 |
2,9 × 10-6 |
- |
|
Eksplosjon inne i turbinbygning |
1,8 × 10-4 |
1,1 × 10-5 |
5,5 × 10-6 |
3,8 × 10-7 |
|
|
Oppsummering |
3,1 × 10-5 |
1,7 × 10-5 |
2,4 × 10-6 |
Tabell: Sannsynlighet for dødsfall ved ulike
ulykkessenarier
Det er ikke identifisert hendelser ved gasskraftverket i drift, som vil eskaleres til å medføre ulykker på Kollsnes gassanlegg.
I anleggsfasen (sprengning og tunneldriving) kan det være en viss sannsynlighet for slik effekt. Dette vil bli tema for detaljerte sikkerhetsanalyser i forbindelse med arbeidsforberedelser, og vil bli forebygget ved valg av arbeidsmetoder og sikringstiltak.
|
Eksponerte personer |
Akseptkriteria |
Beregnet sannsynlighet |
Konklusjon |
|
Ansatte |
FAR gj.snitt < 5 |
FAR gj.snitt = 0,11 FAR mest utsatt = 0,51 |
OK OK |
|
Utenforstående (3.person) |
Sannsynlighet < 1 × 10-5 pr. år |
Sannsynlighet = 2,4 × 10-6 pr. år |
OK |
Tabell: Vurdering av sannsynlighet mot akseptkriteria
Det er liten fare for akutt forurensning av luft, vann eller jord i betydelig omfang. Gasskraftverk benytter ikke forurensende stoffer utenom prosessgass, samt normale drifts / vedlikeholdsmidler som diesel, smøreolje, maling etc., og også disse stoffer vil finnes i svært begrensede mengder.
9. INTERNKONTROLL OG MILJØVERN I NATURKRAFT AS
Mål og strategier for Helse Miljø og Sikkerhet i Naturkraft er beskrevet i Naturkrafts Prosjektmanualer.
Naturkraft har som mål at virksomheten ikke skal føre til skader eller tap. Innsatsen skal settes inn på å beskytte:
o Mennesker
o Miljø
o Verdier
Ytre miljø omfatter:
o Det naturlige miljø (landskap, luft, vann, jord, flora, fauna)
o Kulturminner
o Lokalsamfunnet
Et høyt nivå innen helse, miljø og sikkerhet er en forutsetning for at Naturkraft skal kunne nå sine mål hva angår:
o Lønnsomhet
o Prosjektutvikling, gjennomføring og drift
o Trivsel og velvære i egen organisasjon
o Kunde- og leverandørrelasjoner
o Samfunnsansvar
Strategien for å disse mål omfatter:
Naturkraft vil tilstrebe å ha et åpent og godt samarbeid med myndigheter, kunder og entreprenører
Hensynet til et høyt nivå innen helse, miljø og sikkerhet skal ikke fravikes av økonomiske grunner
Risiko for mennesker, miljø og verdier skal kartlegges og kvantifiseres. Relevante tiltak skal iverksettes for å bringe risikoen inn under Naturkraft’s akseptkriteria.
Det er Naturkrafts strategi at ambisiøse målsetninger innen HMS kan nås ved bevisst bruk av ledelsesmessige, menneskelige og tekniske ressurser. NS-EN 14001 "Miljøsystemer" er brukt som basis for styring for å møte mål hva angår det eksterne miljø
Naturkraft har sluttet seg til "Næringslivets erklæring for en bærekraftig utvikling". Erklæringen er utarbeidet for Det Internasjonale Handelskammer (ICC) og består av 16 prinsipper for miljøbevisst ledelse
Under utbyggingen vil vesentlige deler av HMS-virksomheten skje i henhold til entreprenørenes HMS-systemer. En viktig strategi for at Naturkraft skal nå sine mål, er derfor å velge entreprenører med tilstrekkelige systemer, ressurser, erfaring og holdninger for dette formål. Naturkraft vil videre stille krav til, samt følge opp og verifisere entreprenørenes systemer og innsats innenfor dette tema
Struktur og innhold av Naturkrafts HMS system er vist i Figur 9.
For det enkelte utbyggingsprosjekt samt for kraftverk i drift utarbeides spesifikke HMS-dokumenter basert på de generelle dokumentene etablert sentralt i selskapet, se referansene. Disse justeres for å inkorporere forhold som er spesielle for det aktuelle prosjekt/kraftverk, som f.eks. rammebetingelser og grenseflater avtalt med operatøren for gassterminalen.
For utbyggingen og driften av gasskraftverket på Kollsnes er slike rammer og grenseflater beskrevet i referansene.
Naturkraft har etablert et tilsynssystem (kvalitets- og HMS-revisjoner) for å verifisere at selskapets målsetninger og styrende dokumenter etterleves av prosjektene og av kraftverk i drift. Effektiviteten av HMS-systemet hva angår å sikre det eksterne miljø, vil dessuten følges opp ved hjelp av fastlagte måleprogrammer.
Figur 9 –
HMS-system
10. MÅLEPROGRAM
Dette kapittelet beskriver metoder for målinger og beregning av utslippsverdier. Resultatet fra målingene vil bli benyttet i innrapporteringen til SFT vedrørende utslipp fra kraftverket.
10.1 MÅLINGER FORETATT AV UTSLIPP TIL LUFT
Avgassene fra kraftverket vil bli målt av det permanent installerte overvåkningssystemet for utslipp. Målingen vil bli basert på kontinuerlig ekstraksjon av avgassene. All instrumentering vil bli plassert i et dedikert skap. Resultatene fra målingene vil være tilgjengelig som informasjon hos operatøren i hovedkontrollrommet.
10.1.1 Måleprinsipper
Varm avgass vil bli ledet gjennom en oppvarmet sonde og overført til enheten der målingene foretas. Avgassene vil bli kjølt ned og separert fra utkondensert vann.
Den tørkede avgassen blir så ledet gjennom måleapparaturen, hvor følgende blir målt:
o NOx og CO blir målt med infrarød måleteknikk
o VOC blir målt med flamme ioniserings metode
o Oksygeninnhold blir målt med paramagnetisk metode. Oksygeninnholdet vil bli brukt som en referanseverdi for målingen.
En computerbasert utslippsevalueringsenhet vil beregne målte verdier til et oksygeninnhold på 15%, og enheten vil også lagre målinger for midling til egnet tidsintervall for rapportering.
10.1.2 Standard for måleutrustningen
Måleutrustningen er designet for å tilfredsstille EU’s krav til målinger av utslipp, og den tilfredsstiller følgende internasjonale direktiver/standarder avhengig av leverandør:
o TA Luft (tysk standard)
o US EPA
o DIN
REFERANSER
18. OCEANOR: OCN R-95056 Konsekvensutredning for gasskraftverk Utslipp til sjø
19. NIVA: Rapport LNR 3708-97 Gasskraftverk på Kollsnes Datarapport fra strøm- og hydrografimålinger 1996/97
20. NATURKRAFT: Konsekvensutredning Gasskraftverk på alternative byggesteder Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden
21. Det Norske Veritas: Konsekvensanalyse for Gasskraftverk – støy Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. 95-3718
22. Kværner: CO2 absorption and injecton, november 1996