• Kreosotbehandlet trevirke
• Trykkimpregnert trevirke

For å redusere faren for helse- og miljøskader, må både profesjonelle og private brukere sørge for riktig bruk og miljøforsvarlig avfallsbehandling av disse typene trevirke. Dette er særlig viktig der barn kan komme i direkte kontakt med det.

Beskytter mot råte
Impregneringen beskytter trevirket effektivt mot sopp, bakterier o.l. Vanligvis er angrep av råtesopp av størst betydning. Dette er spesielt et problem der trevirket er i kontakt med jord, vann eller på annen måte fuktig miljø. Impregnert trevirke har lang levetid, og brukes derfor i råteutsatte konstruksjoner der holdbarhet kreves.

Krom og arsen-salter forbudt
Trykkimpregnert tre er mest brukt, og er oftest innsatt med kobber, krom og arsen-salter eller  bare  kobber. Fra 1. oktober 2002 er det forbudt å bruke trykkimpregnert tre med krom- og arsen-salter til de fleste formål. Kreosotbehandlet trevirke er innsatt med tjære og blir blant annet brukt til jernbanesviller, telefonstolper og kaianlegg.

Kreosotbehandlet trevirke

• Er forbudt på en rekke områder på grunn av helse- og miljøfare
• Må ikke komme i kontakt med hud
• Avfall skal leveres til kommunalt avfallsanlegg
• Begrens bruken mest mulig

For å begrense at mennesker og natur kommer i kontakt med kreosot, er bruk av blant annet kreosot og kreosotbehandlet tremateriale regulert i forskrift om begrensninger i bruk mv. av enkelte farlige kjemikalier. Tilsvarende regelverk gjelder for EU-landene.

Det er forbudt å ta i bruk kreosotbehandlet trevirke til følgende funksjoner:
a) inne i bygninger
b) i leker
c) på lekeplasser
d) i parker, hager og anlegg for rekreasjon og fritidsaktiviteter dersom dette kan medføre en risiko for hyppig hudkontakt
e) i produksjon av utemøbler
f) til produksjon, bruk og etterbehandling av:
   - beholdere til dyrkingsformål
   - emballasje som kan komme i kontakt med råmaterialer, halvfabrikata
     eller ferdige produkter beregnet til konsum for mennesker eller dyr
   - andre materialer som kan forurense slike produkter

Bruk av kreosotbehandlet trevirke til lekeplassutstyr reguleres også i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.

I mange hager og utearealer finnes det kreosotbehandlet trevirke som ble tatt i bruk til blant annet forstøtningskanter og trapper, før forbudet trådte i kraft. De gjenværende stoffene i gammelt kreosotbehandlet trevirke kan imidlertid fortsatt ha helse- og miljøskadelige egenskaper.

Vurdèr derfor utskiftning dersom treverket er plassert slik at det ofte kommer i kontakt med hud eller kan forårsake problemer for andre på grunn av sterk og sjenerende lukt.

Helse- og miljøproblemer
Kreosot er et tjærestoff som består av en blanding ulike kjemiske stoffer. Flere av stoffene i kreosot er arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Gjentatt hudkontakt med kreosotbehandlet trevirke kombinert med sollys kan også gi utslett.

Kreosot i konsentrert form er akutt giftig for mennesker og dyr. Noen av stoffene i kreosot er farlige for organismer i miljøet, de er vanskelig nedbrytbare og kan opphopes i næringskjeden. Enkelte av stoffene er vannløselige og kan vaskes ut i naturen og grunnvannet. Disse stoffene kan være giftige for mange vannlevende organismer.

Avfallsbehandling
Kreosotbehandlet trevirke er farlig avfall, og brenning av kreosotbehandlet trevirke kan føre til utslipp av helseskadelige gasser. Det må kun gjøres i anlegg som har tillatelse til brenning av slikt avfall. Privatpersoner skal ikke brenne kreosotbehandlet trevirke, verken innen- eller utendørs.

Når kreosotbehandlet trevirke blir liggende på samme sted over tid, vil dette i første rekke kunne medføre lokal forurensning med forhøyede konsentrasjoner av kreosot i grunnen.

Kreosotbehandlet trevirke er farlig avfall, og skal leveres separat til kommunale avfallsanlegg med beskjed om at dette er kreosotbehandlet materiale.

Det er den enkelte kommune som er ansvarlig for informasjon, innsamlings- og mottaksordninger som sikrer innlevering av trevirke fra private forbrukere til forsvarlig behandling. Når det gjelder produksjonsavfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting er avfallsbesitter selv ansvarlig for levering til godkjent avfallsanlegg.

Forhandlere har informasjonsplikt
Virksomheter (jernbaneverk, elektrisitetsverk, televerk, hagesentre etc.) er pliktige til å vise aktsomhet ved salg eller når slike materialer på annen måte overlates til andre. Det skal informeres om:
• Regler som gjelder for bruk
• At produktet kan være skadelig for helse og miljø
• At produktet skal kasseres som farlig avfall

Trykkimpregnert trevirke

• Inneholder helse- og miljøskadelige stoffer
• Er innsatt med ulik mengde impregneringsvæske for ulike bruksformål
• Avfall skal leveres til godkjent avfallsanlegg

Trykkimpregnert trevirke har siden 1950-årene være produsert med impregneringsmidler som inneholder kobber, krom og arsen (CCA-salter). Det meste av det trykkimpregnerte materialet som er i bruk i dag inneholder disse stoffene.

Fra 1. oktober 2002 er det ikke lenger tillatt å bruke trykkimpregnert trevirke som inneholder krom eller arsen. CCA-saltene er nå erstattet med mindre skadelige kobber-salter.
.
Bruk og bruksområder
Nyere undersøkelser viser at jordsmonnet rundt lekeapparater laget av trykkimpregnert materiale kan ha forhøyede verdier av kobber, krom og arsen. Forskrift om lekeplassutstyr bestemmer at lekeplassutstyr ikke skal avgi eller danne stoffer slik at det medfører helsefare.

Trykkimpregnert tre som inneholder krom eller arsen er ikke tillatt å bruke til lekeplassutstyr etter 1. oktober 2002.

Når det gjelder materialer som allerede er i bruk i lekeplassutstyr, anbefales det at utstyret overflatebehandles for å unngå utlekking av de farlige stoffene.

Veiledende normer for forurenset jord
SFT har utarbeidet veiledende normer for forurenset jord som også gjelder barnehager. Overskrides disse normene, skal materialene skiftes ut.
Det er heller ikke bra for miljøet at store mengder kobber, krom eller arsen hoper seg opp i grunnen. Treverk som ikke kommer i kontakt med jord, behøver ikke være trykkimpregnert. Endestykker eller fundamenter som skal være i kontakt med jord, kan lages av betong eller metall.

Trykkimpregnert trevirke benyttes dessuten mye i bygningsformål. Det lukter lite og smitter ikke av, slik som kreosotbehandlet trevirke. Under bruk vil det likevel foregå en gradvis utlekking av kobber, krom og arsen. Trykkimpregnert trevirke bør derfor ikke brukes dersom det kommer i direkte kontakt med matvarer, drikkevann, i forbindelse med dyrking av mat, i kompostbinger og lignende.

Trykkimpregnert trevirke produseres i ulike klasser etter bruksområde og innhold av impregneringsmiddel per kubikkmeter (m3) trevirke. Det er viktig å ikke bruke trevirke med høyere kjemikalieinnhold enn nødvendig. Det meste av norsk impregnert trevirke er stykkmerket slik at det fremgår hvilken klasse trevirke har. På denne måten kan man velge impregneringsgrad etter bruksområde.

Bruksområdene:
• Klasse M: sjøvann, eks. bryggepåler
• Klasse A: jordkontakt eller ferskvann, eks. gjerdestolper
• Klassa AB: ikke jordkontakt, utsatt for nedbør, eks. terrasser
• Klasse B: ferdig snekrede produkter, eks. vinduer og dører

Impregneringsmengden er størst i klasse M og minkende ned til klasse AB. Skal man først bruke trykkimpregnert trevirke, bør både vanlige forbrukere og profesjonelle brukere etterspørre og velge merket trevirke slik at det er mulig å gjøre en vurdering av nødvendig impregneringsgrad i forhold til bruksområde.

Helse- og miljøproblemer
• Kobber, krom og arsen er grunnstoff som finnes naturlig i større eller
  mindre grad i jordskorpa.
• I små mengder er kobber og krom nødvendige for planter og dyr. I større
  doser har kobber, krom og arsen en rekke helse- og miljøfarlige
  egenskaper.
• Krom er kreftfremkallende, allergifremkallende og kan opphopes i
  næringskjedene i marint miljø.
• Arsen er også kreftfremkallende, i tillegg til å kunne opphopes i
  næringskjedene i marint miljø.
• Kobber, krom og arsen er akutt giftige, og gir kroniske effekter på
  vannlevende organismer.
• Stoffene kan tas opp i planter, urter og grønnsaker, og på denne måten
  kunne spises av mennesker og beitende dyr.

Avfallsbehandling
Trykkimpregnert tre som inneholder CCA- salter (det vil si det meste som er tatt i bruk før 1.oktober 2002) er farlig avfall.

I trykkimpregnert trevirke vil ca. 30 prosent av stoffene lekke ut i løpet av en brukstid på 20–30 år. Det betyr at hoveddelen av impregneringsstoffene fremdeles befinner seg i trevirket når det ender opp som avfall.

Brennes CCA-impregnert trevirke, vil det utvikles giftige gasser som kan gi alvorlige helseskader. I følge EUs ekspertgruppe, gir brenning av slikt trevirke i private ildsteder økt risiko for kreft. Asken inneholder helse- og miljøfarlige tungmetaller i konsentrert form. Inntak av små mengder aske, kan gi akutt forgiftning. Slikt trevirke skal derfor bare brennes i godkjente anlegg med røykgassrensing, hvor asken behandles som farlig avfall.

Dersom CCA-impregnert trevirke legges på uegnede avfallsfyllinger, vil dette over tid føre til at kobber, krom og arsen frigjøres, noe som igjen fører til en økning i totalinnholdet av tungmetaller i sigevannet fra avfallsområdet. Legges trevirket rett på bakken, vil det medføre økte mengder tungmetaller i grunnen.

Hvis trykkimpregnert trevirke kommer i kontakt med husholdningsavfall, kan de organiske syrene som dannes i husholdningsavfallet medføre at utlekking av CCA-stoffene øker.

CCA-behandlet trevirke er farlig avfall, og skal det leveres separat til kommunale avfallsanlegg med beskjed om at dette er impregnert materiale.

Kommunen ansvarlig for innsamling
Det er den enkelte kommune som er ansvarlig for informasjon, innsamlings- og mottaksordninger som blant annet sikrer innlevering av trevirke fra private forbrukere til forsvarlig behandling. For produksjonsavfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting, er avfallsbesitter selv ansvarlig for levering til godkjent avfallsanlegg.

Begrens bruken av trykkimpregnerte materialer mest mulig.

Alternativ bruk og materialer
• Bruk ikke impregnert tre i badstuer.
• Trevirke er uegnet til undervannskonstruksjoner uten å impregneres. Det
  anbefales derfor å vurdere andre materialer som for eksempel betong,
  stein og stål for å begrense bruken av impregnert materiale mest mulig.
• Sandkasser kan bygges i ubehandlet materiale, men der de skal ha lang
  levetid, som f eks i barnehager, må de skiftes oftere.
• Utvendig bekledning, terrasser, levegger, gjerder og lignende som ikke er
  i direkte kontakt med jord, samt hagemøbler, treheller, espalier,
  blomsterkasser osv. bør bygges i uimpregnerte materialer og beises,
  males eller oljes.
• Forstøtningskanter, trapper, terrasser og lignende kan bygges i andre
  materialer som stein, betongheller, singelheller, marktegl,
  belegningsstein, betong, stål og lignende.
• Noen forhandlere markedsfører harde, holdbare tresorter som innen visse
  bruksområder er egnet til å erstatte bruken av impregnerte materialer.
• Som hovedregel bør det benyttes byggeteknikker som forebygger
  fuktproblemer. Miljøheimevernet har utarbeidet en brosjyre som
  inneholder mange praktiske forslag til alternativ bruk til impregnerte
  materialer – «Trebeskyttelse uten trykkimpregnering».
• Gammeldagse metoder som for eksempel ringbarking, forlenger levetiden
   til trevirke.

Ny regulering av impregnert trevirke fra 1. juli 2004
Endringer i EUs begrensningsdirektiv gjeldende fra 1. juli 2004 medfører følgende endringer:
• Totalforbud mot bruk av CCA-impregnert trevirke i saltvann (marint miljø)
• Strengere merkekrav på arsen-impregnert trevirke. Dette må merkes
   med: ”Bare til bruk i næringsvirksomhet”. Emballerte produkter må
   merkes: ”Bruk hanske når treet håndteres. Bruk støvmaske og øyevern
   ved bearbeiding av treet. Avfall fra trevirket skal behandles som farlig
   avfall”.

Mer informasjon:
• Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier
  (Lovdata)
• Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (Lovdata)
• Forskrift om farlig avfall (Lovdata)
• Biociddirektiv og biocidforskrift
• Forbud mot de farligste stoffene (Miljøstatus i Norge)
• Håndtering av grunnforurensningssaker
  Normverdier for kobber,krom og arsen er omtalt (PDF-fil)