Ved bygging, rehabilitering og riving er tiltakshaver (byggherren) ansvarlig for at alt
bygg- og anleggsavfall (BA-avfall) blir disponert på lovlig måte.
Denne informasjonen skal være et hjelpemiddel for å vurdere hvordan avfall og masser skal håndteres, blant annet når det skal lages avfallsplaner i byggesaker. Den
er rettet mot lokale forurensningsmyndigheter og aktører i bygge- og anleggsbransjen. Også brukere av rene naturlige masser og resirkulerte produkter, blant annet innen landbruk og industri, bør ha interesse av innholdet.
Hva er rene naturlige masser?
Rene naturlige masser oppstår som regel i forbindelse med bygge- og anleggsvirksomhet, for eksempel utsprengning for veger og tomter, utgraving, terrengforming etc.
Typiske rene naturlige masser er jord, stein, sand, grus og leire. Bearbeidede materialer som betong, asfalt, jern og glass kan ikke klassifiseres som rene naturlige. Dette fordi disponering av slike materialer kan medføre forurensning, virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.
Hvordan kan rene naturlige masser disponeres?
Rene naturlige masser kan benyttes til utfyllingsformål uten særskilt tillatelse, med de avgrensninger som her blir nevnt: Massene må ikke inneholde eller være forurenset av annet avfall, spesialavfall eller stoffer som kan være til skade eller ulempe for miljøet.
Rene naturlige masser må for eksempel ikke inneholde betong, armeringsjern, trevirke, annet organisk materiale eller rester av maling/lakk. Det er særlig viktig at massene ikke inneholder PCB, kvikksølv eller andre miljøgifter. Masser som er forurenset med spesialavfall må bare disponeres etter særskilt tillatelse.
For masser som kan innebære fare for forurensning skal det gjøres en risikovurdering i tilknytning til den aktuelle bruken. Bruker av massene må kunne dokumentere at disse er tilstrekkelig rene, og at bruken er forsvarlig. Se SFT-veiledningen
Risikovurdering av forurenset grunn
(PDF-fil på 686 kB - TA-1629/1999). Kommunen kan svare på spørsmål om dette.
Ved bygging, rehabilitering og riving der det kreves avfallsplan, må disponeringen også omfattes av planen, og dokumenteres i særskilt egenerklæring. For mer informasjon om avfallsplan i byggesak, ta kontakt med kommunen eller se
www.sft.no/arbeidsomr/avfall/byggesak.
Dersom rene naturlige masser skal leveres til utfyllingsformål, må grunneier for utfyllingsområdet ha de nødvendige tillatelsene. Følgende regler gjelder:
For utfylling høyere enn 3 meter i
spredtbygd strøk og utfylling høyere enn 1,5 meter i tettbygd strøk må
grunneier ha tillatelse fra kommunen (§ 7 g. i
forskrift om saksbehandling og
kontroll i byggesaker).
For anlegging av planeringsfelt over ett
mål, må grunneier ha tillatelse fra kommunen (forskrift om anlegg, drift og
vedlikehold av planeringsfelt).
For dumping til sjø fra
land må grunneier ha tillatelse fra kommunen (plan- og bygningsloven). Ved
fare for forurensning er fylkesmannen forurensningsmyndighet (§ 11 i
forurensningsloven).
For dumping eller
plassering av materiale i sjø fra lekter, fartøy og annet kreves tillatelse
fra fylkesmannen eller SFT (forskrift
om regulering av mudring
og dumping i sjø og vassdrag).
Utfylling må ikke skje i
strid med verne- eller fredningsbestemmelser etter naturvern- eller
kulturminnelovgivningen.
Tiltakshaver for bygget/ anlegget der avfallet/ massene kommer fra, må sørge for at avfallet/ massene disponeres lovlig. Tiltakshaver bør derfor forsikre seg om at nødvendige tillatelse/ risikovurdering er på plass.
Hva er gjenvunnet materiale?
Gjenvunnet materiale betyr i denne sammenhengen materialgjenvunnet avfall. For at materiale skal kunne kalles gjenvunnet, må samtlige av kriterier være oppfylt:
Egenskapene i materialet
må ha en funksjon |
Materialet må i sin nye bruksform ha en funksjon ut over volumet, for eksempel ved at nedknust glass har isolerende egenskaper. |
Materialet må tilfredsstille
forhåndsfastlagte
spesifikasjoner |
Det må på forhånd kunne spesifiseres egenskaper for materialet, for eksempel en bestemt sortering for nedknust betong. |
Materialet må kunne
omsettes i et marked |
Materialet må ha en verdi for noen. Disponeringen må skje fordi mottaker har bruk for det, og ikke bare fordi leverandøren vil bli kvitt det. | |
Materialet må være rent |
Materialet må ikke være forurenset av annet avfall/ spesialavfall eller av komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet. |
De vanligste gjenvunnede materialene er nedknust betong, tegl og asfalt. Betong og tegl fra riving eller rehabilitering leveres ofte til et gjenvinningsanlegg og behandles der, for eksempel nedknust til bestemte sorteringer. Det samme gjelder betongrester fra støypearbeider. Gammel asfalt kan leveres asfaltverk.
I større riveprosjekter kan det også være aktuelt å knuse betong og tegl på stedet for å bruke den lokalt, for eksempel i fundamentering av nybygg. Bruk av mobile knuseanlegg er også aktuelt i områder der avstanden til gjenvinningsanlegg er stor.
Andre eksempler på gjenvunnede materialer er ren treflis og nedknust glass. Dersom BA-avfall skal gjenvinnes, må spesialavfall fjernes (miljøsanering) før riving osv. tar til. I kommuner der avfallsplan kreves, skal det lages en egen miljøsaneringsplan, og leveranser av utsortert spesialavfall skal dokumenteres.
Hvordan kan gjenvunnet materiale disponeres?
Gjenvunnet materiale kan brukes uten særskilt tillatelse fra forurensningsmyndighetene dersom materialet og bruken av det tilfredsstiller kriteriene som er nevnt ovenfor. Ren nedknust betong kan også benyttes i tilfeller der en ellers ville brukt tilsvarende sortering av pukk.
Ved bygging, rehabilitering og riving der det kreves avfallsplan, må direkte disponering av gjenvunnet materiale dokumenteres i særskilt egenerklæring. Egenerklæring er ikke nødvendig hvis avfallet går via godkjent behandlingsanlegg (knuseverk, asfaltverk osv.). For mer informasjon om avfallsplan i byggesak, se
www.sft.no/arbeidsomr/avfall/byggesak.
Forurensingsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle
I tvilstilfeller avgjør fylkesmannen om avfall kan regnes som rene naturlige masser eller gjenvunnede materialer. Fylkesmannen avgjør dermed om tillatelse etter forurensningsloven er påkrevd. Ta kontakt med kommunen eller fylkesmannen hvis du er i tvil.
Hva med resten av avfallet?
BA-avfall som ikke er rene naturlige masser eller gjenvunnet materiale skal som hovedregel leveres til anlegg som har tillatelse fra miljømyndighetene. Mottaker må kunne dokumentere at anlegget har nødvendig tillatelse.
Fylkesmannen er konsesjonsmyndighet for de fleste typer gjenvinningsanlegg, avfallsdeponier, forbrenningsanlegg og annet. Noen anlegg kan ha tillatelse fra kommunen eller fra SFT. Enkelte typer gjenvinningsanlegg kan drives uten tillatelse. I slike tilfelle må eier kunne dokumentere at tillatelse ikke er nødvendig, for eksempel gjennom avklaring med aktuell miljømyndighet.
Bruk av produkter i sin opprinnelige form (ombruk) krever normalt ingen tillatelse. Produktene må ikke inneholde stoffer/ materialer som i dag er forbudt, for eksempel kvikksølv (termometre), PCB (vinduer og EE-produkter), og asbest (eternitt).
Aktuelle publikasjoner
Følgende informasjon/ regelverk kan være av interesse i forhold til disponering av rene naturlige masser og gjenvunnet materiale:
• Forskrift om deponering av avfall
Lovdata, basert på EU- rådsdirektiv 1999/31/EF
• Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving
SFT
•
Risikovurdering av forurenset grunn
PDF-fil på 686 kB - SFT-veiledning, TA-1629/1999
•
Deponering av produksjonsavfall
SFT-veiledning TA-1432/1997
•
Handlingspakke for kildesortering:
Bygg og anlegg
Norges Miljøvernforbund
• Miljøriktig riving: Et ledd i byggets kretsløp
Norsas | 
