| TA-1592 | Nr. 10 - oktober 1998 |
Kvikksølv er giftig, opphopes i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. Dette kan føre til store skader på mennesker, dyr og miljøet. Kvikksølv er derfor en av de miljøgiftene miljøvernmyndighetene prioriterer høyest å redusere utslippene av.
Mens utslippene fra industrien er blitt sterkt redusert, er fortsatt utslipp av kvikksølv fra produkter et problem. SFT arbeider derfor med tiltak for å begrense utslipp og helse- og miljøskader som følger ved bruken av kvikksølvholdige produkter. Mens industriens utslipp reguleres ved utslippstillatelser, er de største produktgruppene regulert gjennom forskrifter. For å redusere helse- og miljøfaren, er det derfor viktig at alle ledd fra produsenter, importører og forhandlere, til profesjonelle brukere og vanlige forbrukere kjenner og følger lovverket.
Kvikksølv er et giftig, metallisk grunnstoff som kan danne meget giftige organiske forbindelser, f.eks. metylkvikksølv. Kvikksølv hoper seg opp i fisk og pattedyr, særlig i nyrene og i hjernen. Kvikksølvforbindelser er sterkt akutt giftige for mange vannlevende organismer og pattedyr, og har også kroniske giftvirkninger på mange organismer, selv i svært små konsentrasjoner. Kvikksølv kan også skade sentralnervesystemet, og kan føre til nyreskader, motoriske og mentale forstyrrelser.
Kvikksølv
|
Tidligere slapp industrien ut store mengder kvikksølv, men disse er betydelig redusert etter at myndighetene innførte utslippstillatelser. I 1985 lå utslippene på ca 2.500 kg - i 1996 var de redusert til 170 kg kvikksølv. Utslipp av kvikksølv fra produkter er imidlertid fortsatt et problem.
SFT arbeider derfor med tiltak for å begrense utslipp samt helse- og miljøskader som følger ved bruken av kvikksølvholdige produkter. I 1992 ble kvikksølv i vanlige forbruksbatterier forbudt. Innholdet av kvikksølv i knappcellebatterier er også lovfestet til svært lave nivåer. Produksjon, import, eksport og omsetning av kvikksølvtermometre er forbudt fra og med 1. oktober 1998. Det er påbudt for alle tannleger å ha amalgamutskillere som fanger opp tannfyllingsmateriale med kvikksølv. Felles for alle kvikksølvholdige produkter som det fremdeles er tillatt å omsette, slik som enkelte typer knappcellebatterier og lysstoffrør, er at de er farlig avfall og skal leveres til forhandler eller kommunens spesialavfallsmottak når de skal kastes.
Som det går frem av tabellen er alle de største kildene regulert gjennom ulike forskrifter. Store mengder kvikksølv (Hg) vil bli tilført naturen hvis ikke forskriftene følges.
Oversikt over salg av kvikksølvholdige produkter i 1996:
| Produktgrupper | Forbruk 1996 (kg Hg) | Tiltak |
| Batterier (knappcellebatterier) | 205 | Forskrift om miljøskadelige batterier samt unntak |
| Tannfyllingsmaterialer (nyrørt) | 790 | Forskrift om amalgamholdig avfall |
| Termometre | 90 | Forskrift om forbud mot kvikksølvholdige termometre |
| Lyskilder | 140 | Forskrift om spesialavfall |
| Lab.kjemikalier | 40 | Forskrift om spesialavfall |
| Ulike målere | 50 | Forskrift om spesialavfall |
| Kontakter, brytere og releér | 15 | Forskrift om spesialavfall |
| Totalt | 1.330 |
I 1990 ble det solgt termometre med til sammen 750 kg kvikksølv. I 1996 var tallet nede i 90 kg. Reduksjonen skyldes både overgang til digitale eller andre kvikksølvfrie termometre og at kvikksølvinnholdet i hvert termometer er redusert.
Fra 1. oktober 1998 er det forbudt å produsere, importere og omsette termometre som inneholder kvikksølv. Et forbud mot kvikksølvholdige termometre vil på kort sikt ikke ha den tilsiktede effekt hvis slike termometre havner blant vanlig husholdningsavfall når de kasseres. Statens forurensningstilsyn har derfor tatt initiativ til et samarbeid mellom kommunene (innsamlere av spesialavfall), apotekene (utsalgssted) og grossistene (importører) om å bidra til at termometrene samles inn fra husholdningene. Slike lokale innsamlingsaksjoner vil settes i gang når forbudet trer i kraft, og vil vare året ut. Kvikksølvholdige febertermometre kan leveres på apotekene også etter at aksjonene er avsluttet.
Det finnes gode alternativer til kvikksølvtermometre (digitale, sprit, m fl), og omsetningen av disse til både sykehus og forbrukere øker jevnt. Men ikke alle sørger for at de gamle termometrene tas hånd om på en helse- og miljøforsvarlig måte. Tilførselen av kvikksølv til miljøet fra kasserte, kvikksølvholdige termometre er fremdeles beregnet til ca 90 kg pr år.
I 1992 ble kvikksølv i vanlige forbruksbatterier forbudt, og man kan derfor i dag kaste de fleste vanlige forbruksbatterier i vanlig søppel.1) Noen typer knappcellebatterier er unntatt fra dette forbudet. I 1996 ble det brukt ca 205 kg kvikksølv i slike typer batterier. Sink/kvikksølvoksidbatteriene stod for den største mengden og disse batteriene ble forbudt fra 1. januar 1998. De ble hovedsakelig brukt i høreapparater, eldre personsøkerutstyr ved sykehusene og elektronisk utstyr, f eks fotoapparater. De høreapparatbrukere som benytter sink/kvikksølvoksid-batterier kan vanligvis skifte til sink/luft-batterier som inneholder betydelig mindre kvikksølv. Sink/luft-batterier og to andre typer knappcellebatterier er fortsatt tillatt. Alle batterier som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer skal for øvrig være merket.
1 Men husk at oppladbare nikkel/kadmium batterier er farlig avfall!
Lyskilder som lysstoffrør, kompaktrør (energisparelamper) kvikksølvdamplamper, metall halogenlamper og lysreklamerør inneholder kvikksølv. Av disse utgjør lysstoffrørene den største kvikksølvkilden. Totalt regner man med at det i 1993 fantes 25 – 30 mill. lysstoffrør i bruk i Norge. Kvikksølvinnholdet i lysstoffrør er mellom 3 og 25 mg. Uvitenhet blant forbrukere og forhandlere fører til at miljøet blir tilført ca 140 kg kvikksølv fra kasserte kvikksølvholdige lyskilder hvert år. For vanlige forbrukere er det spesielt viktig å være klar over at lysstoffrør og kompaktrør er farlig avfall, og at de skal leveres separat til miljøstasjon eller kommunens spesialavfallsmottak.
Tannfyllingsmaterialet amalgam inneholder om lag 50 prosent kvikksølv. I henhold til amalgamforskriften skal det derfor være montert amalgamavskiller med en avskillingsgrad på minimum 95 prosent ved alle tannklinikker. Avfallet blir levert til spesialavfallsystemet. Bruken av amalgam i tannfyllinger er også et problem for kirkegårder og krematorier. Det beste tiltaket for å løse begge disse problemene vil være å bruke tannfyllingsmaterialer som inneholder mindre helse- og miljøfarlige stoffer.
Kvikksølvholdige kontakter, brytere og reléer har vært brukt til en lang rekke formål. For de fleste bruksområder (slik som lysbrytere i kjøleskap og frysere, lysbrytere i dører og bagasjelokk på biler osv.) har bruken av kvikksølvholdige brytere opphørt eller blitt sterkt redusert de siste årene, fordi det er utviklet alternativer. Siden disse produktene har lang levetid kan det imidlertid ta lang tid å få skiftet ut alle som inneholder kvikksølv. Bare en mindre del av de kasserte produktene fanges sannsynligvis opp av spesialavfallsystemet.
Kasserte produkter som inneholder kvikksølv er farlig avfall og skal derfor samles inn særskilt. Hvis kvikksølv havner i vanlig husholdningsavfall, vil avrenning fra avfallsdeponier kunne gi forhøyede konsentrasjoner av kvikksølv i miljøet. Utslipp av kvikksølv skjer også ved forbrenning i kommunale forbrenningsanlegg. Det er derfor viktig at kvikksølvholdige produkter leveres til miljøstasjonen eller annet spesialavfallsmottak. Alle kommuner har plikt til å ha en mottaksordning for spesialavfall. For noen produkter finnes det spesielle leveringsordninger:
Produkter som fremdeles inneholder kvikksølv:
Når disse produktene er utbrukte eller ødelagte, skal de leveres til forhandler, miljøstasjon eller kommunens spesialavfallsmottak. |
Alle publikasjonene kan bestilles fra SFT.
Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep., 0032
Tlf: 22 57 34 00, e-post: postmottak@sft.no
Kommunen der du bor (miljøvernleder, teknisk etat eller renovasjonsetaten) eller miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen.