Faktaark nr. 12 - september 1995 

Kommunale avløpsanlegg

Begreper og bruken av dem

Begrepene tilførings-, tilknytnings-, og virkningsgrad brukes for å beskrive forurensningstapene i et rensedistrikt og transportsystemets evne til å lede forurensninger til renseanlegget. De kan også benyttes om deler av et rensedistrikt.

Definisjoner

Rådet for teknisk terminologi (RTT) definerer begrepene slik:

Tilføringsgraden (Tg) er forholdet mellom den forurensningsmengde som tilføres i et punkt i et avløpsnett, f.eks. et renseanlegg, og total forurensningsproduksjon innenfor punktets influensområde.

Tilknytningsgraden (Tk) er forholdet mellom antall personenheter (PE) som er tilknyttet et avløpsnett innen et gitt område og totalt antall personenheter innenfor dette området.

Virkningsgraden (Vg) er forholdet mellom den forurensningsmengde som når frem til et punkt i et avløpsnett og total forurensningsmengde som tilføres avløpsnettet oppstrøms punktet.

Tilføringsgraden er produktet av tilknytningsgraden til transportsystemet og transportsystemets virkningsgrad.

Tg = Tk * Vg

Transportsystemet omfatter de anleggsdelene som er nødvendige for å føre avløpsvannet fra forbruker frem til renseanlegget.

Anleggsdelene er: 

Sporstoff

Tilføringsgraden beregnes på grunnlag av vannmengdemålinger og målinger av konsentrasjonene av ett eller flere sporstoffer. Dette kan teoretisk sett være stoffer som tilsettes avløpsvannet. Vanligvis benytter man seg av stoffer eller komponenter som finnes i ethvert kommunalt avløpsvann. Komponenter, som skal nyttes som sporstoff, bør blant annet oppfylle følgende krav: 

De mest aktuelle komponentene for bruk som sporstoff er: 

Av disse to komponentene er det tot-P som oppfyller kravene best og som derfor vanligvis blir benyttet. Fremmedvann inneholder ofte nitrogen, noe som gjør at dette sporstoffet er mindre aktuelt å bruke enn tot-P.

Andre komponenter som organisk stoff, fri ammonium og bakterier kan benyttes som sporstoff, men anses vanligvis for å være dårligere egnet.

Metoder

Følgende metoder kan brukes for å bestemme tilføringsgraden: 

Oppsamlingsmetoden er den enkleste og mest anvendte.

Tilføringen (T) beregnes ved hjelp av vannføringer og konsentrasjoner målt i det punktet hvor tilføringsgraden skal bestemmes, vanligvis ved renseanlegget. Det tas vannmengde-proporsjonale ukeblandprøver i en periode på minimum tre uker.

Forurensningsproduksjonen (P) innen influensområdet (normalt rensedistriktet) beregnes på grunnlag av spesifikke tall og PE-belastning. I denne forbindelse må man telle hus og benytte data fra Folkeregisteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB) for å bestemme bosetting, pendling og så videre.

Tg = T/P * 100%

Ved å beregne hvor stor andel av P som er tilknyttet transportsystemet, bestemmes Tk. Transportsystemets virkningsgrad blir da:

Vg = Tg/Tk * 100%

Oppsamlingsmetoden er mest aktuell ved lave tilføringsgrader (60-80 prosent).

Ved tapsmetoden måles det i bekker og elver for å bestemme forurensningstapene (U) i distriktet. Det er da nødvendig med flere målesteder hvilket innebærer at målingene kan bli omfattende.

Tg = (P-U)/P * 100%

Tk og Vg bestemmes som angitt ovenfor.

Tapsmetoden er mest aktuell når tilføringsgraden kommer over 90 prosent. Metoden kan da brukes alene eller sammen med oppsamlingsmetoden.

I vannbalansemetoden tar man utgangspunkt i målt vannforbruk og teoretiske konsentrasjoner i spillvannet ut fra forbrukerne. Ved å måle vannføringer og konsentrasjoner ved renseanlegget er det mulig å beregne hvor mye tilløpet tilsvarer i ufortynnet spillvann.

Om bruken av begrepene

Begrepene brukes mest i forbindelse med utslippstillatelser, saneringsplaner og års-rapporter.

I handlingsplaner for tiltak i transportsystemet er det vanlig å oppgi mulig effekt det enkelte tiltak har for Tk, Vg og Tg slik at utviklingen kan følges.

Nyere undersøkelser (3) viser at P-utslippene fra regnvannsoverløp pga. tilstopping kan være betydelige. I større kommuner med rutinemessig tilsyn med overløpene tilsvarer utslippene ofte omlag seks prosent av tilført mengde. Andre tap skyldes ordinære overløpsutslipp, utslipp fra pumpestasjoner og tap på grunn av lekkasjer. Normalt vil derfor virkningsgraden og dermed tilføringsgraden bare unntaksvis være høyere enn 90 prosent. De fylkesvise rapportene til SFT tyder på at verdiene vanligvis er lavere.

Begrepenes styrke og svakhet

Begrepene er godt innarbeidet og kommunene er fortrolig med rapporteringen. Ved å følge utviklingen fra år til år, får man et godt bilde av hvordan forholdene i rensedistriktene gradvis blir bedre. En forutsetning for påliteligheten er at målinger og ant akelser som beregningene baseres på, er kvalitetssikret. Ofte er det ikke tilfelle, og da er resultatene mindre interessante.

Mange fagfolk mener at, slik dagens beregninger og målinger utføres, gir Tk, Vg og Tg ikke et tilfredsstillende bilde av forurensningsregnskapet. Det er et klart behov for kvalitetssikring av antakelser og målinger. Blant annet må begrepet rensedistrikt defineres bedre.

Tilføringsgraden bestemt etter oppsamlings- og vannbalansemetoden beskriver en tilstand. Konsekvensene av tapene og manglene kommer ikke frem. Dette er en svakhet ved metoden. Direkte utslipp likestilles for eksempel med utslipp til grunnen, selv om den forurensningsmessige betydningen av utslippene er forskjellig. I tillegg kan innlekking i betydelig grad øke utslippet fra renseanlegget. Dette tapet påvirker ikke tilføringsgraden så lenge innlekkingen ikke medfører utslipp via overløp.

Nyttige referanser:

  1. Avløpsnettet i Norden. TemaNord 1994:535 
  2. Transportsystemet for avløpsvann, SFT-rapport 92:21 
  3. Overløpsutslipp i avløpsnett på grunn av tilstoppinger, SFT-rapport 94:08 
  4. Forurensningsmodell for avløpsvann fra boliger, NTNF Prosjektrapport 60/87 
  5. Bestemmelse av tilføringsgrad, NTNF Prosjektrapport 59/87

Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep., 0032 Oslo.
Tlf. 22 57 34 00 - Telefax +47 22 67 06