Resultatene vil bli fulgt opp med nærmere undersøkelser for å finne årsaker og om det er behov for avbøtende tiltak.
Pilotprosjekter gir kunnskap
Kunnskapsmangler knyttet til tekniske løsninger og effekter av tiltak er en stor utfordring i forbindelse med opprydning i forurenset sjøbunn. Det er grunnen til at det er satt i gang flere pilotprosjekter for å innhente erfaringer og kunnskaper knyttet til opprydding i forurensede sedimenter.
Miljøvernmyndighetene har til nå bidratt med om lag 54 millioner kroner til de fem pilotprosjektene i Horten, Kristiansand, Sandefjord, Tromsø og Trondheim. De fleste vil være avsluttet innen utgangen av 2004.
Resultater fra Sandefjord
I Kamfjordkilen er 0,5 meter med sterkt forurensede sedimenter mudret og lagt i et gruntvannsdeponi. Deponiet er dekket til med geotekstilduk og rene masser. Det er tatt prøver av sedimentene i området etter tiltakene. Resultatene tyder på at det ligger et tynt overflatesjikt på sjøbunnen som er forurenset med enkelte miljøgifter (i tilstandsklasse III-V).
Dette utgjør likevel en liten andel av de miljøgiftene som ble fjernet som følge av mudringen; For tungmetallene og PAH er 90-96 prosent fjernet, mens for PCB og TBT er henholdsvis 84 og 52 prosent fjernet.
Oppfølgende undersøkelser
Det vil bli gjennomført oppfølgende undersøkelser for å finne årsakene til det forurensede overflatesjiktet. En teori i rapporten er at tungmetallene i overflatesjiktet kan forklares med oppvirvling og ufullstendig fjerning av svært små partikler (det mest finpartikulært materiale) under mudringsarbeidene. For PCB og TBT kan det i tillegg være andre kilder innerst i Kamfjordkilen som ikke er stanset. Videre er det viktig å finne ut om dette reduserer effekten av opprydningen, og om det er behov for avbøtende tiltak.
Ulike mudringsmetoder
Kunnskapen fra pilotprosjektet i Sandefjord vil være viktig både for oppfølgingen lokalt, og for opprydning i forurenset sjøbunn i andre områder. Oppryddingen i Sandefjord bidrar også med kunnskaper knyttet til utprøving av ulike mudringsmetoder (sugemudring og pneumapumpe) og etablering av gruntvannsdeponi.
Les mer:
