Utskriftsversjon Nettstedskart Kontakt SFT Sámiegiella/Samisk English






Nyheter

Brev
Dokumenter
Offentlig journal
Høringer
Kunngjøringer
Leserinnlegg
Emner
Utslipp fra bedrifter
og grunnforurensning
Forbrukerstoff
Akutt forurensning
Om SFT
Publikasjoner
Regelverk
Skjema og maler
Bibliotek og lenker


06.09.04
Stor nordisk kartlegging av miljøgift

En ny undersøkelse i regi av Nordisk ministerråd viser omfattende utbredelse av miljøgiftgruppen perfluoralkylstoffer (PFAS). Nivåene som er målt av stoffene, er lave. Funnene er likevel alvorlige fordi PFAS brytes svært langsomt ned i naturen og er tidligere funnet i både mennesker og dyr.

PFAS er samlebetegnelse for en stor gruppe kjemiske forbindelser som har vært brukt i ulike industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. En av disse stoffgruppene er PFOS.

Spres over landegrensene
PFOS ble lenge sett på som ufarlig for miljøet, men for få år siden ble det påvist PFOS i både dyr og mennesker. Stoffet spres over landegrensene. Blant annet er det tidligere målt høye nivåer i lever fra isbjørn på Svalbard og i blodet hos arbeidstakere som har jobbet med stoffet. Det er også vist at stoffet er giftig. Dette tydliggjør at PFOS er et miljøproblem der tiltak er nødvendig.

Forskere har inntil nylig jobbet med å finne metoder som kan måle tilstrekkelig lave nivåer av PFAS i ulike prøver. Det nordiske prosjektet er basert på de nyeste forskningsresultatene.

Mjøsa som eksempel
Den nye undersøkelsen omfatter målinger fra noen utvalgte områder som kan gi et generelt oversiktsbilde for Norden. Det er tatt prøver av avløpsvann og slam fra kommunale renseanlegg, avrenning fra deponier, innsjøvann, innsjøsedimenter og ferskvannsfisk. For deponier er det også tatt prøver andre steder i landet.

Stoffer fra PFAS-gruppen er påvist i nesten alle prøver i de nordiske landene. PFOS er det stoffet man finner mest av i levende organismer.

Lave konsentrasjoner
Resultatene sannsynliggjør at PFAS spres fra de fleste avløpsrenseanlegg og avfallsdeponier. Det er i tråd med hva vi må forvente siden stoffene brukes mye i forbruksprodukter.Alle de norske måleverdiene ligger  lavere enn det vi til nå vet om skadelige konsentrasjoner

 Fakta om PFAS og PFOS
  • Perflouralkylerte stoffer (PFAS) er samlebetegnelsen på en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder perflouralkylstrukturer. PFAS er generelt svært stabile forbindelser.          
  • Innenfor denne gruppen finnes de svovelholdige forbindelsene med karbonkjedelengde på åtte, de såkalte perfluoroktylsulfonat (PFOS)- forbindelsene, som er den gruppen det hittil har vært mest fokus på.          
  • PFOS-relaterte forbindelser har vært benyttet i ulike industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Forbindelsene brukes for eksempel i impregneringsmidler for tekstiler og sko, brannslukkingsmidler, offshorekjemikalier, og innen galvanoteknisk industri.          
  • PFOS er tidligere funnet i dyr og mennesker over store deler av verden, inkludert marine pattedyr i arktiske områder (Spitsbergen). Studier viser at PFOS-forbindelser ikke brytes ned i naturen, og at PFOS og enkelte PFOS-relaterte forbindelser kan bioakkumuleres i mennesker og dyr.          
  • Studier har vist at PFOS er giftig for vannlevende organismer, er kronisk giftig og reproduksjonsskadelig.          
  • Enkelte PFAS og PFOS-relaterte forbindelser er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og den reviderte Obs-listen.

  • Stoffer fra PFAS-gruppen er påvist i nesten alle prøver i de nordiske landene. 

    Målinger av PFAS: De fleste norske prøvene er tatt i og rundt Mjøsa, fordi dette er en stor innsjø med moderat befolkningskonsentrasjon og moderat omfang av mulige kilder. Forholdene i Mjøsa skiller seg lite ut fra det som er tendensen ellers i den nordiske undersøkelsen. Kart: SFT.

    Nye målinger av PFAS
    SFT vil få målt konsentrasjoner av PFAS flere steder enn i Mjøsa for å få et bedre bilde av situasjonen i Norge: Hurdalsjøen, Femsjøen, Skinnerflo/Visterflo, Hardangervidda, Glomma ved Kongsvinger og Øyern blir analysert. I tillegg blir det analysert marine prøver fra flere steder langs kysten.

    Tekstiler og brannslukning største bruksområder
    Det nasjonale målet er at utslippene av "enkelte PFAS/PFOS- forbindelser" (stortingsmelding nr 25, 2002-2003) skal reduseres vesentlig og senest innen 2010. SFT har gjennomført en materialstrømsanalyse for å få bedre kunnskap om bruk av PFAS i Norge. Den viser at de største bruksområdene i 2002 var brannslukningsmidler og impregneringsmidler til tekstiler. I tillegg blir PFOS sannsynligvis brukt innen galvanoteknisk- og offshoreindustri. 

    PFAS blir ikke produsert i Norge, men tekstilbransjen importerer produkter som inneholder PFAS.

    SFTs videre arbeid
    Med bakgrunn i både nasjonale mål for PFAS og PFOS-relaterte forbindelser og i den nye materialstrømsanalysen, har SFT laget et forslag til strateginotat som vil bli sendt Miljøverndepartementet. Ut fra den informasjonen vi i dag har om PFAS, foreslår SFT å regulere forbruk og utslipp av de 96 PFOS-relaterte forbindelsene som vi vet har helse- og miljøfarlige egenskaper.

    Trenger mer kunnskap
    SFT vil arbeide aktivt internasjonalt i blant annet EU for en felles regulering av PFOS. I tillegg er det nødvendig å øke kunnskapsnivået når det gjelder helse- og miljøegenskapene til PFAS, og finne mer ut om hvordan stoffene spres  i miljøet. SFT vil ta initiativ til dialog med aktuelle bransjer og relevante myndigheter om bruk og utslipp av PFOS-relaterte forbindelser.

    Les mer:

    Spørsmål kan rettes til:

    • SFT: Prosjektleder Ola Glesne, seksjon for miljødata
      telefon: 22 57 34 86, e-post: ola.glesne@sft.no              
    • Mattilsynet: Toksikolog Are Sletta
      telefon: 23 21 66 59, mobil: 916 07 282, e-post: are.sletta@mattilsynet.no

    Tips en venn             Utskriftsversjon             Abonner på SFTs nyheter per e-post
    Send tipset til:  Din e-post: 
    Din melding:
     
     
    Statens forurensningstilsyn (SFT)



    Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo | Tlf: 22 57 34 00 | Faks: 22 67 67 06 | E-post: postmottak@sft.no

    English Kontakt oss Nettstedskart Søk Utskriftsversjon www.sft.no