Dette viser en ny rapport fra SFTs forurensnings­overvåking, som oppsummerer resultatene fra ti års kystovervåking.

Milde vintre og flom gir mer næringssalter
Klimaet i perioden 1990-99 var preget av milde vintre med mye sørlige vinder og høy temperatur i overflatevannet. Åtte av ti vintre hadde unormalt mye sørlige vinder som gir økt transport av næringsrikt vann fra Nordsjøen til norske kystområder. 

Mye nedbør og flom har også fraktet store mengder nitrogen og fosfor til Skagerrak i løpet av tiårsperioden, både fra kontinentet og fra Norge. Tilførslene fra sørlige deler av Nordsjøen var spesielt store i flomårene 1994 og 1995. Effektene av disse flomepisodene kan spores både i vannmassene og i dyre- og plantelivet på bunnen.

Mer nedbør oppveier utslippsreduksjoner
Milde vintre med mye nedbør gir økt transport av nitrogen og fosfor med elvene. Store nedbørsmengder det siste tiåret har ført til økt avrenning av næringssalter fra det norske fastlandet. De norske menneskeskapte tilførslene av fosfor og nitrogen til Skagerrak er redusert med henholdsvis 53 og 29 prosent i perioden 1985-1999, men denne reduksjonen oppveies av den økte avrenningen.

Menneskeskapte klimaendringer eller naturlige variasjoner?
Vi vet ikke om de observerte klimaendringene langs norskekysten skyldes menneskelig påvirkning eller naturlige variasjoner. Det er observert en global oppvarming de siste 50 årene, og i følge FNs klimapanel er det sterke indikasjoner på at dette hovedsakelig skyldes menneskelig aktivitet. Det er også mye som tyder på at temperaturøkningen har påvirket mange ferskvannssystemer. Det er større usikkerhet når det gjelder årsaken til de nasjonale klimaendringene, men de observerte endringene passer godt inn i det bildet Klimapanelet beskriver. I framtida forventer klimaforskerne at menneskeskapte klimaendringer vil føre til en ytterligere økning i temperatur og nedbør, og dermed økt avrenning av næringsrikt ferskvann.

Generelt god miljøkvalitet
Rapporten viser at det er generelt god miljøkvalitet i de ytre kystområdene i Sør-Norge. Den raske transporten i kyststrømmen bidrar til at de langtransporterte tilførslene av næringssalter ikke får så store effekter der. Effektene kan være større i fjordområdene, hvor næringsrikt kystvann kan strømme inn og bli liggende i lang tid. Dette kan bidra til overgjødsling og redusert vannkvalitet.

Les mer:

• Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Tiårsrapport. Rapport 848-02 (TA-1883/2002) (PDF). Rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra SFT.     
• Overgjødsling (Miljøstatus i Norge)

Spørsmål kan rettes til: 

• SFT: Marit Nyborg, telefon 22 57 34 00          
• NIVA: Frithjof Moy, telefon 37 29 50 55