• Penta-, okta- og dekabromdifenyleter. Disse tre, sammen med noen andre forbindelser, går under samlebetegnelsen polybromerte difenyletere (PBDE).
• Tetrabrombisfenol A (TBBPA)
• Heksabromcyklododekan (HBCDD). Forkortelsen HBCD brukes også. 

Det var flammehemmeren av typen PBDE som det ble funnet høye nivåer av i Mjøsa i 2003. Det er dermed en annen type flammhemmer (HBCDD) vi har funnet i Ålesund.

Bromerte flammehemmere har generelt uønskede miljøegenskaper som: 

• Persistente: Det vil si tungt nedbrytbare, noe som betyr at de blir værende lenge i miljøet i sin opprinnelige form. Små utslipp kan dermed bli værende lenge i miljøet og gjøre skade over lang tid. Eksempelvis skjer det en veldig sakte nedbrytning både i for eksempel sedimenter ved hjelp av den naturlige bakteriemassen i sedimentene, og i dyr og mennesker (lever er ofte det organet som primært bryter ned stoffer vi får i oss).
• Bioakkumulerende: Det vil si de samles opp i levende organismer. Utskillelsen er saktere enn opptaket. Sterkt bioakkumulerende stoffer (som bromerte flammehemmere) overføres fra laverestående til høyerestående dyr i næringskjeden slik at de høyeste konsentrasjonene finnes øverst i næringskjeden, jamfør PCB i isbjørn. Slike stoffer er fettløselige (ikke vannløselige) og samles derfor i fettholdig vev.
• Toksiske: Det vil si at selv små mengder kan virke akutt giftige

Disse tre egenskapene kalles ofte for PBT-egenskaper. Stoffer med disse egenskapene er uønskede i miljøet og har svært ofte skadelige miljøeffekter.

Egenskapene nevnt over er såkalt iboende egenskaper for kjemiske stoffer.   

Miljøegenskaper for HBCDD spesielt: 

• HBCDD er svært bioakkumulerende og vil kunne forsterkes oppover i næringskjeden. 
• HBCDD er tungt nedbrytbart. Det pågår mye intensiv forskning for å finne ut i graden av nedbrytbarhet. HBCDD og andre bromerte flammehemmere er relativt nye stoffer så ved siden av forvaltningsmessige tiltak pågår det også mye forskning omkring stoffene. 
• Kjemikaliet HBCDD består av tre forskjellige isomerer (alfa, beta, gamma isomerer). En av isomerene ser ut til å være tyngre nedbrytbar enn de to andre. Ethvert kommersielt produkt med HBCDD inneholder alle tre isomerene.

Helse- og miljøeffekter 
Vi skiller mellom egenskaper og effekter. Effektene er de skadene stoffene gjør på organismer. Det pågår også mye forskning om effektene av HBCDD og det er fortsatt mye forskning som gjentsår før man endelig kan fastslå effektene stoffet har. Men man vet at HBCDD er meget giftig for vannlevende organismer. Helseeffektene er man foreløpig mer forsiktig med å uttale seg bastant om. Det pågår et intensivt arbeid med risikovurdering av HBCDD i EU.  

På grunnlag av endel studier er det mistanke om nevrotoksiske effekter, det vil si nerveskadelig, men det er ennå ikke endelig fastslått. 

Funnene av HBCDD i Ålesund
Som en del av en landsomfattende kartlegging av miljøgifter er det foretatt analyser av HBCDD både på Åse renseanlegg i Ålesund og i Borgundfjorden utenfor renseanlegget. 

På Åse renseanlegg har det vært foretatt undersøkelser av avløpsvann og slam og det er samlet inn og analysert prøver av sediment (bunnslam) og blåskjell fra flere steder i Borgundfjorden.

Det er funnet høye nivåer av HBCDD både i innløpsvann, utløpsvann og i slam på Åse renseanlegg. Vi kaller nivåene høye fordi de er betydelig høyere enn det som er funnet på andre norske renseanlegg, men nivåene er et godt stykke under klassifiseringsgrensen for farlig avfall. 

For sediment og blåskjell i Borgundfjorden er nivåene av HBCDD vi har funnet der også betydelig høyere enn hva som er funnet andre steder i Norge. Resultatene gir klare indikasjoner på at det finnes én eller flere lokale kilder for HBCDD i området.

Fordi dette dreier seg om et relativt nytt stoff som det finnes relativt lite med miljøundersøkelser på, og det fortsatt pågår mye forskning på stoffet, er det vanskelig å foreløpig si hva som er et farlig nivå av HBCDD.