I dag er utslippskontrollen langt bedre, og fokus rettes i større og større grad mot det som ligger igjen av etterlatenskaper etter tidligere tiders utslipp og avfallsdisponering, de såkalte gamle syndene. Dette er forurensninger som i stor grad ligger tilgjengelig for dyrelivet på sjøbunnen. Miljøgiftene finner veien inn i næringskjeden og kan ende på vårt spisebord.
Mer enn 120 havner og sjøområder er undersøkt
En rekke undersøkelser, de fleste i statlig regi, har ført til økt kunnskap om problemet med forurensede sedimenter. I 1992 ble det anslått at vi i Norge hadde ca. 30 fjordområder med forurensede sedimenter der tiltak burde vurderes. I årene etter, og særlig i 1993-94, ble det utført flere undersøkelser langs hele kysten.
Undersøkelser i mer enn 120 havner og sjøområder lå til grunn for SFT-rapporten "Forurensede marine sedimenter - oversikt over tilstand og prioriteringer" i 1998. Resultatet er at totalt 79 lokaliteter er prioritert for videre undersøkelser og tiltak. Av disse er 18 lokaliteter vurdert som så forurenset at de har fått første prioritert, 7 av disse er havner.
Informasjon om tilstand og prioriteringer for marine sedimenter i Norge
Miljøgifter i fisk og skalldyr
En rekke undersøkelser av miljøgifter i fisk og skalldyr viser høyt innhold av miljøgift i enkelte belastede områder. Representative undersøkelser av miljøgifter i fisk, krabbe eller skjell ligger til grunn for omsetningsrestriksjoner og kostholdsråd som er innført for slik sjømat i en rekke norske havner og sjøområder.
Informasjon om områder med kostholdsråd
Tidligere tiders forurensninger er fortsatt et problem
Sjøbunnen og bunnen i innsjøer er naturens naturlige avfallsplass. Her ender partikler som når vannet enten det kommer gjennom luft, med nedbør, med elver, avrenning fra land, forskjellige menneskeskapte utslipp, eller gjennom døde dyr som synker til bunns. Bunnfelte partikler vil, dersom de får ligge i ro, bli dekket over av nytt materiale.
En rekke aktiviteter sørger for oppvirvling og omrøring av sedimentene. Dette gjelder fremfor alt skipsfarten, men også mudring, utfylling og dumping, samt tidvis også strøm, vind og nedbør. I tillegg har vi omrøring forårsaket av sjødyr på og i bunnsedimentene. Dermed hjelper det lite at nytilførte partikler eventuelt er renere enn det materialet som er der fra før. På denne måten er tidligere tiders forurensninger stadig tilgjengelige, noe som gjør det vanskelig å få "friskmeldt" forurensede områder.
Tiltak
Et eksempel på tiltak i forurensede sedimenter er overdekning med rene masser. Der det er skipsfart eller annen stadig aktivitet, kan dette tiltaket være lite egnet hvis det er grunt. Da må en flytte på massene før eventuell overdekking. Flytteaktiviteter innebærer forskjellige typer mudring kombinert med dypvannsdeponering, eller deponering på land, for eksempel i spesialavfallsdeponier eller på kommunale fyllplasser. Rense- og separasjonsteknikker må også vurderes. Formålet er å få separert rene og forurensede fraksjoner for å redusere volumet av avfall.
Det er foreløpig gjennomført svært få tiltak for opprydding i forurensede marine sedimenter. I Eitremsvågen i Sørfjorden er tungmetallforurensede sedimenter blitt tildekket med fiberduk og rene masser. Prosjektet vurderes som vellykket, men problemet er at det fremdeles er betydelige diffuse utslipp fra industriområdet. Disse utslippene må stoppes for å få god effekt av tildekkingen på lang sikt.
På Haakonsvern har forsvaret lagt svært forurenset PCB-sedimenter i deponi. Dette arbeidet skal fortsette, selv om tiltakene er meget kostnadskrevende. Det er for tidlig å vurdere prosjektet i detalj, men resultatene er lovende. Forsvaret har også, i samarbeid med SFT og Borre kommune, ryddet opp i Hortenskanalen. I Hanneviksbukta i Kristiansand havn er det gjort vellykkede forsøk med tildekning av forurensede sedimenter. En totaltildekning av bukta er planlagt. Tiltaket vil sannsynligvis iverksettes i 2001.
Hva koster det?
Kostnadene i et oppryddingstiltak er avhengig av i hvor stor grad en klarer å avgrense selve tiltaksområdet og finne de beste løsningene. Det er nødvendig med grundig forarbeid. Det kreves midler både til prøvetaking, vurdering av forholdene, selve tiltaket og oppfølging og overvåking. Kostnader for rensing, overdekking og deponering vil kunne bli kraftig redusert etter hvert som ny teknologi utvikles og prøves ut. Som følge av at få oppryddingstiltak på forurensede sedimenter er utført i Norge, og på grunn av alle usikkerhetsmomentene nevnt over, er det umulig å angi presise oppryddingskostnader for de 11 havnene SFT har varslet om at det er aktuelt å pålegge miljøtiltak i forurensede bunnslam.
Opplysningene i denne bakgrunnsinformasjonen er hentet fra Miljøstatus i Norge
Les også:
