Region nr./navn (fylker)

Hendelse

Oljetype

Utslippsmengde/

rate

Tids-punkt

Dimensjonerende miljøressurs

Nr.1:Skagerrak
(Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark
og Aust-Agder)

Utslipp som følge av grunnstøting: Bøyelaster/tankbåt ca. 126400 dwt. på grunn i Ytre Oslofjord under innseiling til Slagentangen - hull i tre lastetanker og bunkerstanker.

Bunkersbeholdning før grunnstøting: 1500 tonn bunkers C og 80 tonn diesel.

Last før grunnstøting:

137 000 m³ råolje

Råolje fra Balder feltet

Bunker C

Utslipp av 15 000 tonn råolje
og 300 tonn bunker C etter to timer.

Etter dette forutsettes det at vanntrykket hindrer videre utslipp.

Sommer/
juni

Hvalerområdet med tilliggende sjøarealer. Nasjonalt SMO. SMOet omfatter teist. Viktig hekkeområde for alkefugl. Totalbestanden av sildemåke på Skagerrak har internasjonal verneverdi. Viktig myteområde for ærfugl - 5000-7000 ærfuglhanner i mytesesongen.

Betydelige friluftsinteresser/
rekreasjonsarealer for store befolkningsgrupper

Nr.2: Nordsjøen

(Vest-Agder, Rogaland og Hordaland

Utslipp som følge av kollisjon mellom bøyelaster og container skip. Tre tanker i tankbåten rives opp i vannlinjen.

Bøyelaster ca. 126 400 dwt. inneholder 137 000 m³ råolje og en bunkers C beholdning på 1500 tonn, samt 80 tonn diesel.

Råolje fra Balder- feltet

Etter to timer har 20 000 tonn råolje lekket ut. (Utslippet omfatter kun råolje).

Etter dette forutsettes det at vanntrykket hindrer videre utslipp.

Vinter/

januar

Sjøområder utenfor Jæren. Nasjonalt SMO. SMOet omfatter sjøorre. Viktig overvintringsområde for ærfugl, teist og sjøorre. Jæren landskapsvernområde. Friluftsinteresser

Nr. 3: Nordvestlandet
(Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal)

Utslipp som følge av at en kysttankbåt på ca 2 600 dwt. grunnstøter.
Bunkersbeholdning: 200 tonn diesel
Last: 500 tonn bensin, 900 tonn diesel og 900 tonn fyringsolje nr. 4.

Bensin
Diesel
Fyringsolje nr. 4.

Etter to timer:
10 tonn bensin, 20 tonn diesel og 20 tonn fyringsolje nr. 4

Deretter:
ca. 3 tonn/time av alle produktene.

Overgang vinter/ sommer
mars/
april

Runde med tilliggende sjøområder.
Runde er et av de største fuglefjellene i Norge (og det eneste i Sør-Norge). Internasjonal verneverdi. Mange arter som hekker i et stort antall.: Lunde, lomvi, alke toppskarv, havsule, krykkje, teist og ærfugl.

Nr. 4: Norskehavet (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland)

Utslipp som følge av at en "malmbåt" på ca. 100 000 dwt. grunnstøter .
Bunkersbeholdning: 1 500 tonn bunkers C og 70 tonn diesel.

Bunkers C Diesel

Etter to timer:
100 t bunkers c og 20 tonn diesel

Deretter:
ca. 3 tonn/time

Sensommer/
høst

Vega med tilliggende øyer og sjøområder. Skjærgårdsområdene i Sør-Helgeland er et av de viktigste hekke- og myteområder for sjøfugl i Norden (utenom fuglefjellartene). Særlig viktig er flere av områdene i Vega kommune med store konsentrasjoner av ærfugl, , teist og storskarv. Av svært sårbare arter finnes også grågås, sjøorre, siland og praktærfugl.

Nr. 5: Barentshavet sør (Troms og Finnmark)

Utslipp som følge av at "Hurtigruta" grunnstøter
Bunkersbeholdning: 300 tonn IF 30

Se egen kommentar under pkt. 5.1 om grunnlaget for å beregne beredskapsnivået i regionen.

IF 30

Etter to timer :
50 tonn IF 30

Deretter:
3tonn/time

Vinter/
februar

Sjø og strandområdet mellom Vardø-Vadsø. Tilfredsstiller kravene til SMO på nasjonalt nivå. Viktig overvintringsområde for sjøfugl, spesielt for stellerand, ærfugl, og praktærfugl, men også sjøorre, havelle og siland.

Nr. 6 Barentshavet nord (Svalbard og Bjørnøya med tilhørende sjøområder)

Utslipp som følge av at kullskip på vei til Svea grunnstøter.

Bunkersbeholdning: 300 tonn IF 30.

IF 30

Etter to timer: ca. 50 tonn IF 30.

Deretter 4 tonn/time

Sommer/
juli

Områdene på norsiden av Bellsund er viktige myte- og næringsområder for ærfugl og gjess og tilfredsstiller kravene til nasjonalt SMO.