Det har for mange av bransjene/bedriftene tatt noe tid å få frem utslippsdata som man med rimelig sikkerhet kan regne som korrekte. På grunn av store avgassvolum/vannmengder og lave konsentrasjoner, er det vanskelig og i noen tilfeller umulig å måle utslippsmengdene til luft og vann. Det må derfor baseres på analyser av råstoff og massebalanse. SFT har i løpet av 2000/2001 mottatt forbedrede undersøkelser fra mange av bedriftene.
SFT vurderte det som hensiktsmessig våren 2000 å få i gang en ekstra undersøkelse av nedfall av tungmetaller rundt 15 av de 30 bedriftene. Utvalget av de 15 bedriftene var begrunnet med rapporterte utslippsnivå. I noen bransjer er det gjort et utvalg fordi det ikke ble ansett som nødvendig å inkludere alle bedriftene.
I overvåking av nedfall av langtransporterte tungmetaller har man siden 1977 brukt prøvetaking og analyser av terrestrisk mose. Landsomfattende kartlegginger er tidligere gjennomført i Norge i 1977, 1985, 1990, 1995 og i 2000 (Miljøstatus i Norge). Dataene inngår dessuten i internasjonal kartlegging i Europa, i 1995 omfattet dette programmet mer enn 15 land.
De landsomfattende kartleggingene har som mål å gi et relativt bilde av langtransporterte tilførsler, men teknikken er også brukt i lokale undersøkelser, men da i et tettere prøvetakingsnett. Den siste landsomfattende undersøkelsen ble utført av NTNU ved Eiliv Steinnes sommeren 2000. I den forbindelse ble det tatt 10 prøver rundt hver av de 15 bedriftene.
Resultatene fra denne tilleggsundersøkelsen foreligger i rapporten "Nedfall av tungmetaller rundt utvalgte norske industrier: Studert ved analyse i mose". Resultatene fra den landsomfattende undersøkelsen vil foreligge høsten 2001.
Moseundersøkelsen omfatter 32 tungmetaller, inkludert de tungmetallene miljømyndighetene prioriterer høyt å få redusert. Mose brukes fordi den mangler et rotsystem og derfor tar opp næring fra luft eller nedbør via bladverket. Moser har dessuten evne til å binde mange tungmetaller ganske sterkt, og vil derfor akkumulere disse stoffene fra atmosfæren.
Prøvetakingen er temmelig enkel. Det er også relativt enkelt å analysere fordi elementene er sterkt oppkonsentrert fra den lufta eller nedbøren de stammer fra. Dette gjør moser godt egnet til å kartlegge nedfall av tungmetaller fra atmosfæren. I Norge brukes etasjemose (Hylocomium splendens).
Denne mosen vokser på bakken, den er enkel å kjenne og lett å finne de aller fleste steder i landet. Den vokser med en "etasje" hvert år, så det er lett å identifisere den årlige tilveksten. I analysene blir årets tilvekst (som regel ubetydelig) og skuddene fra de tre foregående år skilt ut, slik at resultatene sier noe om nedfall i perioden 1997, 1998 og 1999.
Lokalitetene rundt følgende bedrifter inngår i undersøkelsen:
- Elkem Aluminium Lista
- Elkem Aluminium Mosjøen
- Elkem Rana
- Eramet Norway Porsgrunn
- Eramet Norway Sauda
- Finnfjord Smelteverk
- Fundia Armeringsstål
- Hydro Aluminium Høyanger
- Hydro Aluminium Sunndal
- Hydro Aluminium Årdal
- Norcem Brevik
- Norcem Kjøpsvik
- Odda Smelteverk
- Outokumpu - Norzink
- Tinfos Jernverk-Øye Smeltverk
SFT anser moseundersøkelsene som en av flere metoder for å gi en indikasjon på om tungmetallutslippene til luft fra bedriftene utgjør et problem. En viktig faktor er de topografiske forholdene rundt den enkelte bedrift. Det kan ved en bedrift med høye fjell og dårlig spredning finnes relativt høye verdier i mosen, mens en tilsvarende virksomhet på en annen lokalitet får svært lave verdier. Dette er vesentlig for vurdering av resultatene opp mot utslippene. I tillegg pågår det undersøkelser i flere fjorder for å se om utslippene til vann utgjør et problem.
Moseteknikken skiller ikke mellom våtdeposisjon og tørrdeposisjon, og kan heller ikke si noe om hvorvidt et element hovedsakelig er bundet til små eller større partikler. Eventuelle miljøkonsekvenser av et nedfall avhenger i stor grad av hvilken kjemisk og fysisk form elementene foreligger i.
Denne undersøkelsen er ikke tilstrekkelig til å si om et nedfall representer risiko for helse og miljø. SFT vil i samråd med helse- og næringsmiddelmyndighetene vurdere om det er behov for å gå videre med resultatene i undersøkelsen. I den grad at nedfallet er vist å være beskjedent, kan man imidlertid med stor grad av sannsynlighet utelukke problemer av betydning.
Les også:
