Hva er antibiotika?
Antibiotika defineres som kjemiske forbindelser som blir produsert av mikroorganismer og som dreper eller hemmer andre mikroorganismer. Begrepet brukes i dag som et samlebegrep for både naturlige og syntetisk fremstilte kjemoterapeutiske midler.
Hvordan virker antibiotika?
Antibiotika er effektive som legemidler fordi de er selektivt toksiske, dvs de påvirker biokjemiske prosesser som er unike for mikroorganismer, uten å skade verten. De har som regel helt spesifikke mål i cellen.
Andre typer bakteriehemmende stoffer (biocider, desinfeksjonsmidler) har til sammenligning mindre selektive mål , og påvirker cellen mer generelt ved å påvirke flere ulike biokjemiske prosesser eller strukturer.
Hvordan utvikles antibiotikaresistens?
Begrepet antibiotikaresistens er et relativt begrep, og det kan være mange mulige årsaker til at mikroorganismer er eller blir resistente mot antibiotika. Det kan skyldes både arvelige faktorer og opparbeidet (ervervet) resistens.
Arvelig antibiotikaresistens
Mikroorganismer er arvelig resistente mot bestemte typer antibiotika når bakterien mangler den kjemiske strukturen som er følsom, for eksempel celleveggen. Mikroorganismer er også ulikt følsomme overfor antibiotika på grunn av ulik oppbygning av cellen hos ulike typer mikroorganismer.
Opparbeidet antibiotikaresistens
Når det gjelder opparbeidet (ervervet) resistens , skyldes det flere ulike mekanismer:
- Organismen er i stand til å endre et antibiotika til en "uskadelig form"
- Organismen kan endre det spesifikke "målet" for et antibiotika
- I den senere tid er man dessuten blitt oppmerksom på biologiske pumper (effluksmekanismer) som er istand til å pumpe toksiske forbindelser ut av cellen. Dette er mekanismer som mikroorganismene har for å kunne overleve i ulike vanskelige miljøer. Efflukspumpene kan f. eks pumpe ut både spesielle antibiotika og mer generelle desinfeksjonsmidler.
Den opparbeidede resistens skyldes ofte genetiske endringer (det vil si endringer i arvestoffet) hos mikroorganismen.
Slike genetiske endringer skjer hyppig i bakteriekulturer, og egenskapene vil spres raskt dersom omgivelsene gjør at resistens mot antibiotika er en umiddelbar fordel for å overleve. Konkurransefortrinnet vil derfor medføre at antibiotikaresistente mikroorganismer lettere overlever i omgivelser der det er antibiotika tilstede.
Problemet med bruk av bakteriehemmende produkter i dagliglivet og utvikling av resistente mikroorganismer
Vitenskapelige undersøkelser har den senere tid vist til at enkelte bakteriehemmende midler, blant annet triklosan, kan bidra til økt overlevelse (seleksjon) av mikroorganismer som er resistente mot antibiotika, blant annet fordi triklosan og enkelte viktige antibiotika er koblet til samme efflukssystem.
Triklosan har dessuten et relativt spesifikt mål i cellen, ved at det hemmer et spesifikt enzym (enoyl reduktase) som inngår i syntese av fettsyrer. Det er påvist at mutasjon i dette enzymet gir resistens både mot triklosan og enkelte typer antibiotika.
Den mulige koblingen mellom triklosan og utvikling av antibiotikaresistens tilsier at det er uheldig å bruke denne type bakteriehemmende midler i produkter til bruk i dagliglivet. Det kan føre til økt overlevelse av resistente bakterier fordi det gir disse bakteriene et overlevelsesfortrinn.
Bruk av bakteriehemmende produkter i hverdagen kan også være en risiko for at vi dreper mikroorganismer vi normalt har bruk for i våre omgivelser, for eksempel i kroppens normalflora, og på den måten skaper bedre vilkår for skadelige og sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Produkter tilsatt bakteriehemmende midler som triklosan er nyttige til sitt bruk, men vi bør begrense bruken til situasjoner det er absolutt nødvendig.
Med bakgrunn i føre var- prinsippet bør vi derfor unngå å bruke slike produkter i dagliglivet.
Les mer
