Lenker og kontaktpersoner

Tiltakene som er inkludert i SFTs analyse, vil i hovedsak kunne gjennomføres raskt dersom styringseffektive virkemidler iverksettes. Et kvotesystem vil også kunne utløse flere tiltak enn vår analyse har identifisert, fordi bransjen selv vil finne gode alternativer. Dette underbygges blant annet av at analysen ikke inkluderer en rekke tiltak som bedriftene selv har identifisert, på grunn av blant annet manglede kostnadsdata.

Dette er SFTs tiltaksanalyse
SFT tiltaksanalyse omfatter en vurdering av utslippsreduksjoner og kostnader for i alt 80 ulike klimatiltak i alle norske sektorer. Den er en sammenstilling av kunnskapen som forelå i 1999/2000, og er basert på flere utredninger. For prosessindustrien er analysen basert på bedriftenes egne vurderinger av hva som er mulig å oppnå til ulike kostnader.

Analysen vil ikke kunne kartlegge alle muligheter/tiltaksalternativer, selv om den er basert på innspill og kunnskap fra industrien og bransjen. For eksempel er det i innspillene fra bedriftene omtalt tiltak som mangler kostnadsdata eller kvantifiserbare utslippsreduksjonsdata. Disse er derfor ikke inkludert i analysen. Det samme gjelder for en del andre sektorer.

Det er derfor vår vurdering at tiltaksanalysen samlet sett heller underestimerer enn overestimerer reduksjonspotensialet.

Grunnlag for utslippsreduksjoner
Analysen skal først og fremst gi et grunnlag for å si hvor store de samlede utslippsreduksjonene av klimagasser i Norge kan bli ved ulike tiltakskostnader. Den har i så måte allerede vist sin berettigelse. Den dokumenterer at halvparten av gapet mellom framskrivningene og Norges forpliktelse kan gjennomføres nasjonalt til en kvotepris under CO₂-avgiften (200 kroner per tonn CO₂). 

Selv om tiltaksanalysen først og fremst er ment å gi et bilde av marginalkostnader i et nasjonalt perspektiv, vil den også kunne brukes til å angi hvor store reduksjoner som kan oppnås innen enkelte større sektorer. SFT har forstått at analysen har vært brukt som en del av grunnlaget for å komme frem til et nivå for kvotesystemet på 20 prosents reduksjon. 

Hvor store reduksjoner kan oppnås i et tidlig kvotesystem?
SFTs analyse konkluderer med at det vil være mulig å oppnå en utslippsreduksjon på 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2010 dersom det legges til grunn en kvotepris på 125 kroner per tonn CO₂. Dette tilsvarer en reduksjon på omlag 20 prosent fra 1990 til 2010.

Som et viktig element i et tidlig kvotesystem, har regjeringen angitt et ambisjonsnivå innenfor energi- og utslippsintensiv industri på 20 prosent fram til 2005-2007. Dersom det iverksettes styringseffektive virkemidler, omfatter dette tiltak som vi mener i hovedsak vil kunne gjennomføres raskt. Det vil si allerede i løpet av perioden 2005-2007.

Utslippene kan reduseres ytterligere
Fra 1990 til 2001 ble utslippet av klimagasser fra prosessindustrien redusert med om lag 10 prosent. Prognoser for 2002 fra bransjen selv, tyder på at utslippene vil gå ytterligere ned. Blant annet som følge av strukturendringer, og at det er lav aktivitet i deler av metallurgisk industri.

SFTs vurdering er at det er gode muligheter for å redusere utslippene med minst 20 prosent innen 2005-2007 i forhold til 1990. Dette begrunner vi utfra følgende forhold: 

• SFTs analyse omfatter ikke alle mulige tiltak. Flere tiltak identifisert av bransjen selv ble ikke inkludert fordi vi manglet blant annet kostnadsdata.     
• Analysen omfatter kun teknologiske tiltak, ikke strukturelle endringer i prosessindustrien, som for eksempel overgang til annen produksjon som har lavere energi/klimagassutslipp.     
• I analysen la vi til grunn at utslippet fra prosessindustrien vil holde seg på 1999-nivået fram til 2010. Dette innebærer en reduksjon på 10 prosent i forhold til 1990. Utviklingen de siste to-tre årene tyder imidlertid på at utslippene vil kunne gå ytterligere ned, blant annet som følge av strukturendringer og frivillige klimatiltak.       
• Når et overordnet økonomisk virkemiddel som et kvotesystem blir etablert, er erfaringen (jamfør CO2-avgiften i Nordsjøen) at bransjene selv finner nye og mer effektive tiltak enn analyser på forhånd kan identifisere. Dette underbygges blant annet av at det i bakgrunnsmaterialet til vår analyse er fremkommet en rekke tiltaksvurderinger som ikke er inkludert i kostnadskurven. Dette på grunn av manglede kostnadsdata eller kvantifiserbare utslippsreduksjonsdata (se første kulepunkt).     
• Dersom det åpnes for å investere i nasjonale felles gjennomføringstiltak, for eksempel prosjekter for å redusere metanutslipp fra nedlagte fyllinger - slik som det er foreslått i tilleggsmeldingen om utslipp av klimagasser - vil det kunne bli gjennomført flere tiltak i Norge.

Les mer

• SFTs tiltaksanalyse (i PDF - 683 kB)

Spørsmål kan rettes til SFT:

• SFT-direktør Håvard Holm. Telefon: 22 57 35 43, e-post: havard.holm@sft.no     
• Prosjektleder Audun Rosland. Telefon 22 57 35 47, e-post: audun.rosland@sft.no