Ekspertkomitéene, Joint Expert Committee on Food Additives and Contaminants (JECFA) nedsatt av FAO, og WHO og EUs Scientific Committee for Food (SCF), fastsetter tolerabelt ukentlig inntak (TWI) for ulike miljøgifter basert på eksperimentelle resultater fra forsøksdyr, epidemiologi og andre vitenskapelige studier.
Ved fastsettelse av TWI tas det utgangspunkt i at stoffenes kritiske effekter først opptrer ved overskridelse av en viss doseterskel. Dette ukeinntaket skal en person kunne få i seg hver uke gjennom hele livet uten at det medfører helseskader.
For miljøgifter hvor det ikke foreligger en doseterskel, for eksempel stoffer med gentoksiske effekter (som PAH), benyttes andre modeller for å vurdere helseskade. Slike vurderinger resulterer ofte i ekspertanbefalinger om at inntaket skal være så lavt som rimelig mulig.
Grenseverdier
EU har vedtatt nye grenseverdier for bly, kadmium og dioksiner i næringsmidler. Norge skal gjennomføre de samme grenseverdiene i løpet av 2002. EU har foreløpig ikke fastsatt grenseverdier for dioksinliknede PCB. Disse stoffene skal inkluderes i regelverket innen utgangen av 2004. Det er fastsatt grenseverdier for matvarer som har betydning for inntaket av bly, kadmium og dioksiner gjennom kostholdet, deriblant fisk og skjell.
Ingen av resultatene i undersøkelsen overskred de nye grenseverdiene for tungmetaller i sjømat, men ål fra Kragerø overskred EUs grenseverdi for dioksiner i fisk.
Kostholdsråd
Underarbeidsgruppen for miljøgifter i SNTs vitenskapelige komité utfører risikovurdering av resultatene fra miljøgiftundersøkelser langs norskekysten kombinert med data på norske spisevaner. På bakgrunn av deres anbefalinger gir SNT kostholdsråd hvis en matvare kan gi helsemessig betydelige bidrag til tolerabelt ukeinntak og/eller når de overskrider fastsatte grenseverdier.
Inntaket av miljøgifter kommer fra flere kilder, og det kan ikke aksepteres at hele det tolerable ukeinntaket fylles opp av en enkelt matvare som for eksempel et krabbe- eller skjellmåltid.
Avgrensningene for områdene er satt i samråd med lokale myndigheter. De er fastsatt ut fra analyseresultatene i undersøkelsene samtidig som det er forsøkt å ta hensyn til hva som er praktisk ut fra lokal geografi.
Dioksiner og PCB
Dioksiner og PCB er fettløselige og finnes derfor hovedsakelig i fett fra fisk og pattedyr. Dioksiner kan ha flere forskjellige virkninger i kroppen. De viktigste virkningene etter lang tids eksponering for små mengder er endringer i immunforsvaret, endringer i forplantningsevnen, utvikling av kreft og endringer i hormonbalansen. I år 2000 og 2001 har det vært høy aktivitet i ekspertgrupper i EU, WHO og JECFA som har vurdert helserisiko knyttet til inntaket av dioksiner og dioksinliknende PCB. Konklusjonen fra disse vurderingene er en reduksjon av tolerabelt ukentlig inntak (TWI). Situasjonen i dag er at et gjennomsnittlig norsk kosthold vil gi inntak av dioksiner/PCB i befolkningen på omtrent samme nivå som ny TWI.
Det er viktig å merke seg at TWI ikke gir uttrykk for en nedre grense for helseskadelig virkning, men at det er en beregning av helsemessig trygg eksponering. Det betyr at en overskridelse av TWI ikke nødvendigvis vil føre til økt helserisiko, men at slike eksponeringer reduserer sikkerhetsmarginen som er innbygget ved beregningen av TWI.
Fiskelever inneholder mye fett og har evnen til å akkumulere organiske miljøgifter. Det er vanlig å finne forholdsvis høye konsentrasjoner av PCB i fiskelever selv fra antatt uforurensede områder. Lever fra fisk fanget i havner og fjorder i nærheten av lokal industri vil ofte ha høye PCB-nivåer, og den bør ikke spises. I lys av at det er anbefalt en reduksjon av inntaket av PCB er det viktig at befolkningen ikke spiser fiskelever fra kjente forurensede områder.
PAH (polysykliske hydrokarboner - tjærestoffer)
PAH består av en rekke enkeltforbindelser, hvorav noen er påvist å være kreftfremkallende. De kreftfremkallende PAH-forbindelene (KPAH) regnes for å være gentoksiske karsinogener. All forekomst er da i utgangspunktet uønsket.
PAH oppkonsentreres i blant annet blåskjell. Mange dyregrupper, inkludert fisk, har imidlertid evne til å bryte ned og skille ut PAH. Det er derfor ikke noen sterk tendens til oppkonsentrasjon i næringskjeden. Benzo(a)pyren (B(a)P) har vært mye brukt som indikatorsubstans for PAH. B(a)P er kjent som en av de mest karsinogene PAH-forbindelsene. Den forekommer alltid i komplekse prøver av PAH, og er relativt enkelt å analysere med høy følsomhet.
Underarbeidsgruppen for miljøgifter har utarbeidet en ny risikovurdering av PAH i skjell basert på nye publiserte forskningsresultater. Anbefalt maksimumsgrense for total PAH i skjell er satt til 175 mikrogram/kg og anbefalt maksimumsgrense for BaP er foreslått å være 3,5 mikrogram/kg. Dette er en reduksjon i forhold til tidligere anbefalinger.
Les mer:
