Østlandet-Nord

• Sjøene på Østlandet-Nord har vist en klar bedring i vannkvalitet med henhold til forsuring de siste årene.
• Det har vært en reduksjon i sulfatinnholdet i innsjøer på 37 prosent i regionen fra 1986 til 2001.
• Forurensningsbelastningen er lav (ca 0,2-0,3 g S/m² og <0,3 g N/m² ).
• Det er noe varierende grad av forsuringsskader på dyrelivet, og det er generelt ingen tegn til endring.
• Ut fra virkninger av forsuring på bunndyr, bedømmes regionen til å være moderat forsuringsskadet. 
• Ut fra en vurdering er krepsdyrfaunaen i regionen angitt som markert forsuringsskadet.
• Andelen av tapte fiskebestander i regionen er 17 %, mens 17 % av fiskebestandene er uendret.

Østlandet-Sør

• I region Østlandet-Sør finner vi et høyt sulfatnivå. Dette skyldes en kombinasjon av forholdsvis høy belastning (ca 0,3-0,6 g S/m² og 0,3-1,0 g N/m²) og relativt lite nedbør og lange oppholdstider.
• Innsjøene i denne regionen har vist en klar forbedring i forsuringssituasjonen gjennom overvåkingsperioden med en nedgang i sulfatkonsentrasjonene på ca. 50 prosent.
• Gjennomsnittsverdien for pH har vært over 5.0 fra 1994 til 2001 unntatt høsten 2000 da pH var nede i 4.88. Dette som en følge av mye nedbør og flom.
• Legger vi til grunn prøvene fra alle innsjøene, vil regionen få betegnelsen markert skadet ut fra virkninger på bunndyrfaunaen. Basert på en samlet vurdering av krepsdyrfaunaen, ble regionen klassifisert som markert til sterkt forsuret.
• Til tross for en gradvis bedring av vannkvaliteten siden midten av 1970-tallet, er de vannkjemiske forholdene for dårlige og ustabile for permanent etablering av de mest forsuringsfølsomme krepsdyrartene.
• Det har vært en positiv utvikling i fiskebestandene i 45 prosent av de lokalitetene som har vært undersøkt mer enn en gang. 18 prosent er uendret og 27 prosent av bestandene er tapt.

Fjellregionen i Sør-Norge

• Alle lokalitetene i fjellregionen i Sør-Norge ligger over tregrensa og regionen er dominert av fjellområder.
• Forurensningsbelastningen er relativt lav (ca. 0,2 g S/m² og mindre enn 0,4 g N/m²).
• Sulfat-nivået i innsjøene er i dag på nivå med det en finner i de minst belastede regionene i Norge. Likevel finner vi også her en markert nedgang i sulfat (51 prosent) med det laveste registrerte nivået i 2001.
•  Bunndyrfaunaen viser generelt en moderat forsuringsskade, men enkeltlokaliteter kan få betegnelsen markert til sterkt forsuret. 
• Samlet er regionen vurdert som moderat til markert forsuret ut fra krepsdyrfaunaen.
• For fiskebestandene har det vært en positiv utvikling i 36 prosent av bestandene, mens 9 prosent har hatt en negativ utvikling og 9 prosent er tapte bestander.

Sørlandet-Øst

• Regionen Sørlandet-Øst har en høy forurensningsbelastning (opptil 1 g S/m² og over 1,0-1,5 g N/m²).
• Sulfatnivået i innsjøene denne regionen er høye. Nedgangen i sulfat i innsjøene i denne regionen har vært på 45 prosent fra 1986 til 2001 og nivået i 2001 er det laveste som er registret så langt.
• Regionen må karakteriseres som sterkt forsuret, men det er klare tegn til bedring.
• Mange innsjøer har en moderat til markert forsuringsskadet bunnfauna med en negativ utvikling i enkelte innsjøer fra 2000 til 2001.
• Samlet er region Sørlandet-Øst vurdert som markert til sterkt forsuret basert på krepsdyrfaunaen.
• År til år variasjoner i krepsdyrfaunaen er liten og indikerer ingen generell endring i forsuringssituasjonen. Andelen forsuringssensitive krepsdyrarter er mer enn fordoblet i 1997-2001 sammenlignet med situasjonen på slutten av 1980-tallet. Datagrunnlaget fra 1989 er imidlertid noe mangelfullt.
• Det foreligger ikke grunnlag for å si noe om utviklingen med henhold til fiskebestander.

Sørlandet-Vest

• Regionen Sørlandet-Vest har høy forurensningsbelastning (mer enn 0,5 g S/m² og over 1,0-1,5 g N/m² ).
• I denne regionen vi finner de mest forsurede innsjøene med det laveste gjennomsnittlige pH-nivået (pH 4. 87 i 2001), det laveste gjennomsnittlige ANC-nivået og de høyeste verdiene av labilt Al.
• Denne regionen har også den høyeste gjennomsnittlige nitratkonsentrasjonen som en konsekvens av høy nitrogenavsetning.
• Regionen må karakteriseres som betydelig forsuret, men situasjonen er i ferd med å bedres.
• På samme måte som i de andre regionene, ser vi en kraftig nedgang i SO₄* (49 prosent) fra 1986 til 2001, en økning i pH (=nedgang i forsuringsgrad) og ANC (=syrenøytraliserende kapasitet) og nedgang i labilt Al. Nitrat viser ingen tydelig trend.
• Forholdene blant lokalitetene i regionen varierer betydelig fra meget sterkt forsuringsskadet til lite skadet bunnfauna. Innen enkelte lokaliteter har det vært store variasjoner noe som indikerer en mulig bedring, men fortsatt svært ustabile forhold.
• Tilstanden samlet for regionen vurderes til markert forsuringsskadet bunnfauna.
• Krepsdyrdata fra innsjøene varierer fra moderat til meget sterkt forsuret. Regionen er samlet vurdert som sterkt forsuret ut fra skader på krepsdyr.
• Sammenlignet med tidligere år er det ingen endring i forsuringssituasjonen i 2001.
• Det er ingen entydig utvikling mht fiskebestander i regionen, hvor 18 prosent er uendret, 27 prosent har hatt en positiv utvikling og 9 prosent har hatt en negativ utvikling, mens 27 prosent er tapte bestander.

Vestlandet-Sør

• Regionen Vestlandet-Sør er preget av lite skog og mye åpne heiområder med til dels lite vegetasjon og skrint jordsmonn.
• Forurensningsbelastningen er forholdsvis høy (0,3-0,6 g S/m² og 1,0-1,5 g N/m² ). Nedbørmengdene er store og dette medfører fortynning av overflatevannet.
• Konsentrasjonen av sulfat i innsjøene i 2001 er den laveste som er registrert så langt, med en nedgang på 58 prosent fra 1986 til 2001, nivået er lavt og innsjøene er moderat forsuret.
• En totalvurdering av regionen tilsier at den har en markert skadet bunnfauna.
• Innsjøene er alle klassifisert som markert til sterkt forsuret og regionen er samlet vurdert som markert forsuret med henhold til krepsdyr.
• Materialet gir ingen indikasjon på endringer i forsuringssituasjonen i 2001.
• Alle de undersøkte innsjøene har vist en positiv utvikling med henhold til fiskebestander.

Vestlandet-Nord

• Region Vestlandet-Nord har mange likhetstrekk med Vestlandet-Sør, men forurensningsbelastningen er lavere (0,3-0,7 g S/m² og 0,3-1,1 g N/m²) og nedbørmengdene større.
• Felles for begge Vestlandsregionene er at på tross av en markert nedgang i sulfat gjennom overvåkingsperioden (ca. 43 prosent), ser vi ikke den samme markerte endringen i forsuringsparametere som i de andre regionene.
• Samlet sett vurderes bunnfaunaen i regionen til å være markert skadet, og flere lokaliteter har vist en negativ utvikling.
• Krepsdyrfaunaen i de 12 innsjøene som er undersøkt viste stor variasjon og innsjøene ble klassifisert som ubetydelig/moderat til meget sterkt forsuret.
• Samlet er regionen vurdert som markert til sterkt forsuret og det er ingen trender i utviklingen av forsuringsskader på krepsdyr.
• Det er uendret status for 42 prosent av fiskebestandene i regionen, mens andelen av både tapte bestander og bestander med negativ utvikling var 17 prosent.

Midt-Norge

• Forurensningsbelastningen er lav i hele region Midt-Norge (0,1-0,2 g S/m² og 0,2-0,4 g N/m²).
• Sulfat-nivået i innsjøene i denne regionen har avtatt med 39 prosent fra 1986 til 2001 og er nå 10-12 µekv L^-1. Har sammen med region Nord-Norge det laveste sulfatnivået av alle regionene. Dette begynner å nærme seg naturlig bakgrunnsnivå for ikke-marin sulfat.
• Innsjøene som representerer denne regionen må likevel karakteriseres som svakt sure.
• Bunnfaunaen i de undersøkte innsjøene blir vurdert som lite skadet.
• Det er lite til moderate forsuringsskader og kun mindre år til år variasjoner i krepsdyrfaunaen. De fleste lokalitetene har uendret fiskestatus (40 prosent), mens 10 prosnet har vist en positiv utvikling.

Nord-Norge

• Nord-Norge spenner over store områder med svært variert natur fra vegetasjonsfattig kystlandskap til høyfjell og skogkledde innlandsområder. Forurensningsbelastningen er lav (mindre enn 0,1-0,2 g S/m² og mindre enn 0,1-0,2 g N/m²) i hele området.
• Sulfat-nivået i innsjøene i denne regionen har avtatt med 42 % og er nå 10-12 µekv L^-1. Har sammen med region Midt-Norge det laveste nivået av alle regionene. Dette begynner å nærme seg antatt naturlig bakgrunnsnivå for ikke-marin sulfat.
• Innsjøene som representerer denne regionen må likevel karakteriseres som svakt sure.
• I regionen ble Kapervatn undersøkt i 2000 og 2001. Innsjøen hadde moderat følsomme insekter og ble vurdert som moderat/markert skadet i 2000, mens tilstanden var bedre i 2001.
• I tre tidligere undersøkte innsjøer fikk bunnfaunaen betegnelsen lite skadet, mens den i en innsjø ble vurdert til moderat/markert skadet. Det fins krepsdyrdata fra seks innsjøer og situasjonen for krepsdyrfaunaen i disse varierer fra ubetydelig/moderat forsuret til sterkt forsuret, med hovedvekt på moderat forsuret.
• Lokaliteter som er undersøkt mer enn en gang har 33 prosent uendrete fiskebestander.

Øst-Finnmark

• Region Øst-Finnmark dekker områdene inn mot Kola-halvøya og er påvirket av smelteverksindustrien som gir utslipp av svovel, kobber og nikkel.
• Forurensningsbelastningen av svovel er rundt 0,2 – 0,3 g S/m², men med tidvis relativt høye konsentrasjoner av SO₂ i luft, mens nitrogenavsetningen er lav (0,1-0,2 g N/m²).
• Forurensningsbelastningen i dette området er mye mer variabel fra år til år enn i Sør-Norge, noe som reflekteres i de vannkjemiske trendene gjennom overvåkingen fra 1986 til 2001.
• Undersøkelser i 1986 viste at for innsjøene i Øst-Finnmark var konsentrasjonene av sulfat i innsjøene mer enn fordoblet siden 1966 og var på samme nivå som de mest utsatte innsjøene på Sørlandet. Selv større innsjøer hadde lite igjen av sin opprinnelige motstandskraft mot forsuring.
• Undersøkelser i 1987-1989 viste at store områder i Sør-Varanger ville få omfattende skader og tap av fiskebestander hvis belastningen med sur nedbør fra smelteverkene på Kola-halvøya økte ytterligere.
• Innsjøovervåkingen frem til 1991 tydet på at forsuringsutviklingen hadde stoppet opp og stabilisert seg på 1986-nivået.
• I 1992 var pH-verdiene gjennomgående høyere enn tidligere i de mest forsuringsfølsomme og forurensningsbelastede innsjøene, og siden 1993 har pH ligget over 6,0.
• Sulfat har vist en jevn nedgang, og i 2000 var gjennomsnittsverdien den laveste som er registrert så langt, men den økte noe igjen i 2001.
• I fem tidligere undersøkte innsjøer var bunnfaunaen lite forsuringsskadet, men en innsjø fikk betegnelsen moderat skadet. Foreløpig har vi lite materiale fra Øst-Finnmark og vurderingen av tilstanden er derfor beheftet med usikkerhet.
• Samlet sett vurderes bunnfauna-tilstanden i regionen som lite forsuringsskadet. Krepsdyrdata fra seks innsjøer klassifiserte dem som moderat/markert til sterkt forsuret. I Dalvatn er bunndyrfaunaen relativt stabil, mens krepsdyrsamfunnet indikerer ustabile forhold.
• Samlet er region Øst-Finnmark vurdert som markert forsuret.
• I rundt halvparten av de undersøkte lokalitetene i regionen har fiskebestandene hatt en positiv utvikling, mens 17 prosent har uendret status.