Persistente organiske forbindelser (POP)
Persistente organiske forbindelser (POP) er bestandige og fettløselige, klorholdige organiske miljøgifter. Nivåene av HCH (omfatter sprøytemiddelet Lindan) og HCB (forbrenningsprodukt fra søppelforbrenning og metallgjenvinning) i luft og nedbør på Lista er de laveste som er registrert siden målingene startet i 1992.
Fordi Lindan fortsatt brukes til sprøyting i landbruket på kontinentet, måles det som regel høyere konsentrasjoner av HCH om sommeren enn om vinteren. Konsentrasjonene av HCH i luft på Lista er ca. 1,5 ganger høyere enn de som måles på Svalbard. På Svalbard var HCB-nivået i 2001 det laveste som er registrert siden målingen startet i 1992.
DDT
For summen av DDT-forbindelser var nivået i 2001 noe høyere enn i 2000, men lavere enn i 1999. Det er ingen sesongvariasjon i konsentrasjonene av DDT i luft. Det største bidraget kommer fra et oksidasjonsprodukt/nedbrytningsprodukt av DDT.
PAH
Konsentrasjonene av PAH viser en tydelig sesongvariasjon i luft på Svalbard, med de høyeste konsentrasjonene om vinteren. Dette skyldes både at meteorologiske forhold favoriserer transport til Arktis om vinteren og at PAH er et forbrenningsprodukt ved forbrenning av fossilt brensel. Årsmiddelverdien for PAH i luft på Svalbard var noe lavere i 2001 enn tidligere. Årsaken var en mild vinter med mindre bruk av fossilt brennstoff.
POP og metaller i innsjøer
Tidligere undersøkelser har også påvist høye nivåer av POP og tungmetaller i innsjøsedimenter, særlig i de sørlige delene av landet. Det er også påvist høyere konsentrasjoner av en del metaller i vann i Sør-Norge enn i Nord-Norge. Mønsteret er det samme som forsuringen viser. Også i Nord-Norge og i Arktis er det registrert metaller og POP i fisk og innsjøsedimenter. Kildene til dette kan bare være langtransporterte luftforurensninger.
Metaller
Nivåene av metaller i luft (Lista og Svalbard) er uendret de siste ti årene. Også i nedbør er nivåene av metaller uendret siste ti år, men det har vært en reduksjon av nivåene av bly, kadmium og sink på 50-80 prosent siden målingene startet på slutten av 70-tallet. Konsentrasjonene av metaller i luft på Svalbard (Ny-Ålesund) er rundt 5-50 prosent av nivåene som måles på Lista.
Sur nedbør
Sur nedbør og forsuring av vann og jordsmonn er det som vanligvis forbindes med langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingsresultatene fra 2001 viser samme trend som de siste årene, at tilførslene har gått ned. Utslippene av svovel i Europa har avtatt med nær 60 prosent fra 1980 til 1999. Utslippene av nitrogenoksider er redusert med 23 prosent siden 1990. Konsentrasjonene av svovel i nedbør i Norge har avtatt med 52-74 prosent fra 1980 til 2001, mens SO2–konsentrasjonene i luft har avtatt med 72-97 prosent. Dette har ført til at vannkvaliteten i innsjøer og elver stadig blir bedre.
Dyrelivet skades
På tross av den stadige bedringen i vannkvalitet, er det fortsatt store skader på dyrelivet i ferskvann i store deler av Norge. Forsuringen har ført til tap av rundt 9600 fiskebestander, og skader på ytterligere 5400 bestander. Også dyreplankton og bunndyr er skadet av forsuringen.
I noen innsjøer viser bunndyrfaunaen tegn til bedring, mens den i andre innsjøer har utviklet seg negativt eller ikke viser tegn til endring. For krepsdyr er det ingen tegn til en generell endring i skadebildet, men eldre data kan tyde på at noe bedring har funnet sted i enkelte regioner.
Forsuringssituasjonen ustabil
Ut fra dyrelivet i ferskvann må forsuringssituasjonen i mange områder i Norge fortsatt betegnes som ustabil. Det er særlig i de sørligste delene av landet hvor vannforsuring og skader på dyrelivet er størst. Midt-Norge og Nord-Norge (unntatt Øst-Finnmark) er mindre påvirket av langtransporterte luftforurensninger.
Øst-Finnmark er påvirket av utslipp fra smelteverksindustrien på Kola. De vannkjemiske undersøkelsene viser at forholdene ikke er kritiske, men det er registrert enkelte skader på dyrelivet i ferskvann.
Skog
Skogens helsetilstand har vært ganske stabil de siste årene. Langtransporterte luftforurensninger er bare en av mange faktorer som påvirker skogens helse. Et eksempel på dette er at i store områder i Sør-Norge ble furuskogen angrepet av en soppsykdom som har ført til misfarging av nåler og redusert kronetetthet. Noen av de angrepne trærne vil ventelig dø som følge av dette.
En sammenfattende analyse av endringer i vegetasjonen i skog i ulike områder i Norge tyder på at sammensetningen av karplanter kan ha endret seg noe som følge av lang tids forurensning.
