Vurdering av nytten ved å opprettholde eller forbedre miljøkvalitet i vannforekomster

SFT og Direktoratet for naturforvaltning oppfordrer kommunene til å fastsette miljømål med tilhørende tiltaksplaner for sine vannforekomster. Dette faktaarket fokuserer på nyttesiden i en tiltaksanalyse. Ved å gjennomføre nyttevurderinger vil en bedre få kartlagt hva det innebærer å ha eller oppnå god miljøkvalitet i vannforekomstene.

I Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling heter det at fordi gjenstående overgjødlingsproblemer i stor grad er av lokal karakter, er det ønskelig at kommunene tar økt ansvar for å sikre ønsket vannkvalitet. Kommunene oppfordres til å fastsette miljømål for sine vannforekomster. Ved fastsetting av miljømål ønsker en at tiltak overfor lokale vannforekomster skal bringes systematisk inn som en naturlig del av planprosessene i kommunen. Grovt sett vil planprosessen bestå av fire faser (se figur).

I prosjektet «Vurdering av nytten ved å opprettholde eller forbedre miljøkvalitet i vannforekomster» fokuseres det på nyttesiden i en tiltaksanalyse (fase 2 i figuren). En fullstendig tiltaksanalyse vil vurdere nytte og kostnader opp mot hverandre. Ved å gjennomføre nyttevurderinger vil en bedre få kartlagt hva det å ha eller oppnå en god miljøkvalitet i vannforekomster vil innebære. Nytteberegninger vil sammen med beregnede tiltakskostnader gi et bilde på samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved valgt tiltakspakke for å ivareta et gitt miljømål.

Undersøkelsen som er grunnlag for dette faktaarket kartla nyttekomponenter knyttet til ulike bruker- og verneinteresser forbundet med vannforekomster. Med miljøkvalitet i vannforekomster menes både vannkvalitet knyttet til selve vannet, naturkvalitet knyttet til bunnen, stranden og tilgrensende arealer, samt tilgjengelighet og tilrettelegging for vern og bruk av vannforekomsten.

Metode

Ved verdsetting av miljøgoder forsøker en å finne godets totalverdi. Totalverdien består av to hovedkomponenter: bruksverdi og ikkebruksverdi. Med bruksverdier menes at folk verdsetter miljøgoder p.g.a egen nåværende og/eller (potensielle) framtidige bruk. Ikkebruksverdier er verdier som ikke er motivert ut fra faktisk eller mulig framtidig bruk av godet, men ut fra at folk ønsker å bevare miljøgodene for framtiden og slik at de er tilgjengelig for framtidige generasjoner.
I denne undersøkelsen er det brukt betinget verdsetting (betalingsvillighetsundersøkelser) for å finne verdien av bedre miljøkvalitet i vannforekomstene.

Gjennomføring av undersøkelsen

Det ble gjennomført en lokal spørreundersøkelse i tilknytning til nedre del av Langenvassdraget i Ski kommune og Gaustadvannet/Ånøyavassdraget i Melhus kommune.

Spørreundersøkelsen fungerte godt. Folk syntes det var «hyggelig» at kommunen var interessert i deres syn på disse sakene. Det var flere som uttrykte at de fikk ny og nyttig informasjon gjennom undersøkelsen. Dette er et tema som interesserer folk.

I tillegg til betalingsvillighetsspørsmålene, kartla en i alle utvalgene, deltakernes bruk, tilknytning til, og interesse for de respektive vassdragene. Videre ble det kartlagt om de ville bruke vassdraget mer hvis miljøkvaliteten ble bedre.

Hva ble verdsatt?

Det var tre elementer knyttet til miljøkvalitet i vannforekomster som ble verdsatt i denne undersøkelsen: 

1. Bedre vannkvalitet  
2. Bedre tilrettelegging for friluftsliv  
3. Bevaring/ bedring av biologisk mangfold.

Vannkvalitetsforbedringen ble knyttet til SFT’s kriterier for å bestemme vannkvaliteten. I begge kommuner var vannforekomstene i utgangspunktet i vannkvalitetsklasse II/III, det vil si «god» til «mindre god». Forbedringen utgjorde 1-1.5 klasser forbedring, det vil si at vannforekomstene etter forbedringer skulle være i klassen «Meget god» til «God». I Ski ble i tillegg beskyttelse av brønner/grunnvann vektlagt i undersøkelsen.

Tilretteleggingstiltak for friluftsliv som ble verdsatt var bl.a. etablering/ utbedring av badeplass, etablering av turstier og økt tilgjengelighet til vannforekomsten.

Biologisk mangfold generelt er vanskelig å verdsette. En tok derfor ikke sikte på å verdsette «biologisk mangfold» som sådan. Det en kunne fange opp av verdier av biologisk mangfold i denne undersøkelsen måtte knyttes til spesielt utvalgte lokale forhold, så som bevaring/ etablering av kantvegetasjon, bevaring av elveoslandskap osv.

Gjennomsnittlig betalingsvillighet

Gjennomsnittlig betalingsvillighet er vist i tabellen under. Det er en viss usikkerhet i slike beregninger.

De som ble intervjuet ble delt i to utvalg der spørsmålsrekkefølgen var litt forskjellig. Utvalg 1 fikk først spørsmål om vannkvalitet, deretter om biologisk mangfold og tilrettelegging for friluftsliv. Utvalg 2 skulle først oppgi betalingsvillighet for vannkvalitet, biologisk mangfold og tilrettelegging for friluftsliv samlet, og deretter fordele samlet beløp til de tre elementene. Dette gir litt forskjellige resultater for gjennomsnittlig betalingsvillighet.

En stor del av beløpet er knyttet til ønsket om å bevare miljøkvalitet i vannforekomsten i fremtiden, mens betalingsvilligheten knyttet til egen bruk og muligheter for egen bruk senere er verdsatt nokså likt. De kategoriene tilsvarer i utgangspunktet henholdsvis «ikke-bruksverdi», og «bruksverdi». Imidlertid skal en være oppmerksom på at det kan være vanskelig å skille klart mellom betalingsvillighet for de ulike kategorier.

Gjennomsnittlig betalingsvillighet

Fordeling av betalingsvillighet på ulike motiver.

Total betalingsvillighet

Gjennomsnittlig betalingsvillighet for miljøkvalitetsforbedringen i Melhus og Ski var henholdsvis ca. kr 565-830 og kr 870-1030 per husstand per år. Antall husstander i Melhus er ca. 4500 og i Ski ca. 8800. Total betalingsvillighet i kommunen blir dermed ca. 2.5 - 3.7 millioner kroner per år i Melhus og ca. kr 7.7 - 9 millioner kroner per år i Ski. I disse beregningene er det antatt at bare befolkningen i de respektive kommuner har betalingsvillighet for vannforekomstene. Eventuell betalingsvillighet blant folk som bor utenfor kommunen, vil gi høyere total betalingsvillighet.

Nytte og kostnader

I en tiltaksanalyse skal denne nytten settes opp mot kostnadene ved å gjennomføre tiltak som gir den aktuelle miljøkvalitetsforbedringen. Det er ikke gjennomført kostnadsberegninger som en del av dette prosjektet, men ut fra foreliggende rapporter, tidligere beregninger m.m., er det grovt anslått kostnader for tilhørende tiltakspakker i Ski. Årlige kostnader for bedre vannkvalitet, biologisk mangfold og tilrettelegging for friluftsliv er anslått til ca. 3-4 millioner kroner per år. I Melhus var det ikke grunnlag for å beregne tilsvarende årlige kostnader.

Settes årlig nytte og kostnad ved miljøforbedringene opp mot hverandre, ser en at miljøforbedringen i Ski har klart høyere årlig nytte enn kostnad. (3.7 - 6.5 mill. kr).

For forbedringen i Melhus ser en at årlig kostnad bør være lavere enn ca. kr 2.5-3.7 millioner kroner for at forbedringene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette viser hvordan denne typen nytteberegninger kan brukes.

Diskusjon og konklusjon

Verdien av miljøkvalitet i vannforekomster lokalt er stor, og ikke-bruksverdier er en viktig del av den!

Resultatene viser at det er betydelig betalingsvilje lokalt for bedre miljøkvalitet i vannforekomster. Betalingviljen er størst for forbedret vannkvalitet, men også svært betydelig for bevaring/bedring av biologisk mangfold og tilretteleggingstiltak for friluftsliv.

Resultatene viser at ikkebruksverdier er svært betydelige også i slike lokale undersøkelser. Bruksverdien var relativt lav i denne undersøkelsen, og det skyldes bl.a. at det faktisk var en relativt stor andel av respondentene som ikke brukte vannforekomstene i dag. Men de var altså allikevel opptatt av at miljøkvaliteten skulle bevares.

Nyttevurderingenens plass i tiltaksanalyser og planprosess forøvrig er viktig!

Resultatene viste at det er betydelig interesse og betalingsvillighet for bedre miljøkvalitet i vannforekomster. Det vil si at det er viktig å få inn denne typen nyttevurdering når en skal vurdere hvilke/hvor mange tiltak som skal gjennomføres i tilknytning til vannforekomster for å få et fullstendig bilde av hvilken nytte og hvilken kostnad som er forbundet med ulike tiltak eller tiltakspakker.

Ved senere gjennomføring av denne type prosjekter er stadiet i planprosessen viktig. En må komme inn tidlig nok til å kunne tenke nyttekostnad/tiltaksanalyse ved vurdering av målsetting og tiltak. Samtidig må en ha god nok tid til at de nødvendige utredninger, behandlinger administrativt og politisk i kommunen etc. kan skje underveis.

Metoden er egnet til å verdsette ulike bruker- og verneinteresser, men er relativt tid- og kostnadskrevende!

Gjennomføring av undersøkelser av den typen som er beskrevet i dette faktaarket er relativt tid- og kostnadskrevende og krever også spesiell fagkompetanse på visse punkter. Gjennomføring av slike undersøkelser vil derfor neppe være aktuelt for alle vannforekomster i alle kommuner. En kan imidlertid ganske sikkert få fram mye nyttig informasjon også ved gjennomføring av enklere undersøkelser blant kommunens innbyggere. Selv om en ikke går så langt som til å innhente innbyggernes betalingsvillighet for ulike endringer, kan brukerundersøkelser være et viktig underlagsmateriale i kommunens prioriteringer av tiltak, registrering av bruk osv.

Resultatene kan ikke direkte overføres til andre vannforekomster, men gir viktig informasjon om nyttens størrelse!

Statistisk sett er overføring av nytte-estimater (betalingsvillighet) fra en vannforekomst til en annen vanskelig. Ulike forhold i ulike kommuner, som har med vannforekomsten (for eksempel hvor forurenset den er, og hvor stor forbedringen er, hvilke alternativer som finnes, hvor mye brukt den er, vanntemperatur, omgivelser osv.) og befolkningen (inntekt, utdanning, holdninger, aktivitetsmønster osv) å gjøre, kan virke inn på betalingsvilligheten og dermed nytten av miljøkvalitetsforbedringen. Presisjonsnivået som kreves av verdsettingsestimater vil være ulikt i ulike anvendelser. Selv om en ikke direkte overfører resultatene som fremkommer her til kommunens egne vannforekomster, gir resultatene en viktig pekepinn om størrelsesorden for nytten av (betalingsvilligheten for) bedre miljøkvalitet i vannforekomster.

Tilleggslitteratur:

Miljømål for vannforekomstene (TA-1503)
Vurdering av nytten ved å opprettholde eller forbedre miljøkvalitet i vannforekomster

Miljømål for vannforekomstene (TA-1500)
Retningslinjer og anbefalte miljøkvalitetsnormer

Miljømål for vannforekomstene (TA-1505)
Hovedveiledning

Publikasjonene kan bestilles på papir