De aller fleste planter, busker og trær er ufarlige, men det finnes noen som er så irriterende eller giftige at det vil være fare for ubehag eller forgiftning hvis en får dem i seg. Selv om alvorlige forgiftninger med planter forekommer meget sjelden, kan hendelsen være ubehagelig og skremmende for et barn.
Tysbast (NBFs plantefotoarkiv)
Den alfabetiske oversikten nedenfor er en liste over en del av Norges giftige viltvoksende-, hage- og stueplanter. Enkelte av plantene er mindre giftige, men er tatt med fordi Giftinformasjonen har mange spørsmål om disse. Har du spørsmål om planter som ikke er omtalt kan du ringe Giftinformasjonen, telefon 22 59 13 00. Kjenner du navnet på planten vil det være lettere å få opplysninger om den fra Giftinformasjonen. Blomsterbutikker, gartnere, hagesentre og blomsterbøker (flora) kan hjelpe med identifikasjon av planten.
Dersom du har Internett explorer kan du taste Ctrl + F og søke frem navnet på planten du ønsker informasjon om. Ellers kan du bla deg ned i den alfabetiske listen.
Adonis-arter (Adonis) Hageplanter. Bl.a. våradonis (Adonis vernalis), sommeradonis (A. aestivalis) og høstadonis (A. annua). 15-35 cm høy. Inneholder stoffer som virker på hjertet, men det er usikkert hvor giftig plantene er. Ring Giftinformasjonen for å få vurdert risikoen for forgiftning.
Akeleie (Aquilegia) Hageplante. Har blomster med lang, krum honningspore. Mange farger, ofte tofarget. Planten regnes for giftig, men forgiftning hos mennesker er ikke beskrevet. Ring Giftinformasjonen
Alocasia-arter Stueplante. F.eks. Alocasia sanderiana . Bladplanter med store skjoldformede blad. Blomsterstanden består av et hylster og en kolbe. Dette er en irriterende plante. Gi straks noe å drikke. Hvis det er svelget litt større mengder ta kontakt med Giftinformasjonen.
Alperose Se rododendron.
Amaryllis (Hippeastrum hortorum) Stueplante Løkplante. Kraftige blomsterstilker med store trompetformede blomster (hvite, rosa eller røde). Dette er en irriterende plante, spesielt løken er rik på irriterende forbindelser. Gi noe å drikke. Hvis løk eller større mengder plantemateriale er spist så ta kontakt Giftinformasjonen.
Amaryllis (OBPs bildekatalog)
Barlind (Taxus baccata) Busk eller lite tre. Det finnes også andre barlindarter f.eks. kanadabarlind og japanbarlind. Får røde bær med frø inni. Hele planten er giftig bortsett fra den røde fruktkappen, frøet inni er giftig. Ta kontakt med Giftinformasjonen hvis bar eller mer enn 2 bær spises.
Barlind (NBFs plantefotoarkiv)
Beinved (Euonymus) Se spolebusk.
Belladonnaurt (Atropa belladonna) Hageplante. Busklignende urt. Brunfiolette, klokkeformede blomster. Får glinsende, svarte bær. Hele planten er meget giftig. Fjern eventuelle planterester og gi noe å drikke. Ta straks kontakt med Giftinformasjon eller lege.
Bergflette (Hedera helix) Se eføy.
Berggull (Erysimum hieracifolium) Se åkergull.
Bittekonvall Se maiblom.
Bjørnekjeks (Heracleum sibiricum) Viltvoksende plante. Inneholder sterkt lokalirriterende plantesaft. Gir rødt utslett, eksem med væskefylte blemmer etter kontakt med plantesaft og deretter sollys. Kan gi arr og pigmentforandringer. Behandling: Vask huden godt og unngå sollys på hudområdet i opptil 1 uke. Hvis noen plantedeler er spist, så gi noe å drikke.
Blomstervann Blomstervann vil aldri være giftig, men kan gi magebesvær hvis vannet har stått lenge.
Blomstervann (OBPs bildekatalog)
Blåleddved (Lonicera coerulea) Se leddved-arter.
Blåveis (Hepatica nobilis) Se symre-arter.
Brunfelsia (Brunfelsia pauciflora var. calycina) Stueplante. Halvbusk, opptil 60 cm høy, med læraktige blad og fiolette blomster. Hele planten er giftig. Ta straks kontakt med Giftinformasjon eller lege.
Buksbom (Buxus sempervirens) Prydbusk, 2-3 meter høy eller hekkplante. Eviggrønn. Hele planten er giftig.Giftstoffene påvirker mange forskjellige organer og systemer i kroppen. Fjern eventuelle planterester og gi noe å drikke. Ta straks kontakt med Giftinformasjon eller lege.
Bulmeurt (Hyoscyamus niger) Viltvoksende plante. Blir 30-100 cm høy. Bladene sterkt hårete, får kapsler med mange frø. Lukter vondt. Alle deler av planten er meget giftig. Fjern eventuelle planterester og gi noe å drikke. Ta straks kontakt med Giftinformasjon eller lege.
Bulmeurt (NBFs plantefotoarkiv)
Caladium-arter Stueplanter. F.eks. droplerot (Caladium bicolor). Bladplanter. Ligner alocasia, men kan være hvite, grønne, rosa eller sølvfargede. Dette er en irriterende plante. Gi straks noe å drikke. Hvis det er svelget litt større mengder ta kontakt med Giftinformasjonen.
Capsicum-arter Stueplanter. F.eks. spansk pepper ( Capsicum annuum). De dyrkede arter kan være svært forskjellige. Frukten er et oppblåst bær med varierende form og størrelse og kan ha rød, gul, grønn, fiolett eller nesten sort farge. Dette er en irriterende plante. Gi straks noe å drikke. Hvis det er svelget litt større mengder ta kontakt med Giftinformasjonen. Ved søl av plantesafter i øyne: skyll med rennende lunket vann i 15 minutter, fortsetter det å svi eller gjøre vondt etter skylling, så oppsøk lege.
Dieffenbachia-arter Stueplanter. F.eks. Dieffenbachia picta. Bladplante. Grønne blad med prikker eller tegninger i hvitt, lysegult eller lysegrønt. Denne planten er sterkt irriterende. Fjern eventuelle planterester fra munnhulen og gi straks noe å drikke. Ta kontakt med Giftinformasjonen for å få vurdert risikoen.
Droplerot (Caladium bicolour) Se Caladium-arter.
Eføy (Hedera helix) Stueplante. Klatrende eller krypende plante. Får blåsorte frukter, 8-10 mm i diameter. Eføy er en irriterende plante, hele planten inneholder giftig stoff. Gi noe å drikke. Kontakt Giftinformasjonen dersom mer enn 2 bær er spist.
Englebasun (Datura (Brugmansia) candida) Se Engletrompet.
Engletrompet (Datura (Brugmansia) suaveolens) S tueplante. Busklignende plante med dunhårete blad og store hvite hengende blomster med tilbakebøyde spisser. Hele planten er giftig. Giftstoffene påvirker hele kroppen. Ta straks kontakt med Giftin formasjonen for å få vurdert risikoen for forgiftning.
Engsoleie (Ranunculus Acris) Se Soleie-arter.
Euphorbia-arter Stueplanter. F.eks. trekanteuforbia/high chapparal (Euphorbia trigona ) Kaktuslignende. Inneholder saft som er spesielt irriterende i øyne og på hud. Dersom deler av planten er spist, fjern eventuelle planterester og gi noe å drikke. Kontakt Giftinformasjonen. Ved sprut på øyne: skyll godt med rennende, lunkent vann. Hvis smerter eller sviing ikke gir seg etter skylling så oppsøk lege. Ved søl på hud er det viktig å skylle huden godt.
Europabeinved Se Spolebusk.
Fargeginst (Genista tinctoria) Prydbusk. Blir opp mot 1 meter høy busk. Får belger med frø. Innholder giftstoffer som påvirker hele kroppen. Symptomer kan komme raskt. Behandling hvis belger eller frø spises. Ta straks kontakt med Giftinformasjonen.
Filodendron-arter Stueplanter. F.eks. Philodendron scandens. Klatreplante med mørkegrønne blad som kan ha uregelmessige hvite flekker eller røde kanter og underside. Det finnes også filodendron-arter som ikke er klatreplanter. Disse har store blad med kraftige nerver. Denne planten er sterkt irriterende. Fjern eventuelle planterester fra munnen og gi straks noe å drikke. Ta kontakt med Giftinformasjonen.
Filtkrossved (Viburnum lantana) Se Krossved-arter.
Firblad (Paris quadrifolia) Viltvoksende plante. Blir 20-30 cm høy. Får ett blåsort bær, ca 10-15 mm, med mange frø inni. Bæret smaker vondt. Dette er en irriterende plante. Kan gi kraftige symptomer fra mage og tarm. Kontakt Giftinformasjonen dersom mer enn 5 bær spises.
Firblad (NBFs plantefotoarkiv)
Flekkmunkehette Se Munkehette.
Fredslilje (Spathiphyllum wallisii) Stueplante. Langstilkede, mørkegrønne blad, gulhvite blomster i kolbe med åpent hvitt høyblad. Dette er en irriterende plante som kan gi ubehag i munnhule og svelg, kvalme, oppkast og diaré. Gi noe å drikke. Hvis større mengder er spist så ta kontakt med Giftinformasjonen.
Frøbusk (Celastrus) Prydbusk. Kraftig, slyngende plante. Fruktene har gule kapsler som åpner seg og viser de røde frøkappene. Fruktene og muligens også hele planten inneholder irriterende stoffer Gi noe å drikke. Hvis litt større mengder er svelget så ta kontakt med Giftinformasjonen.
Fuglestjerne (Ornithogalum umbellatum) Hageplante. De giftige stoffene finnes hovedsakelig i løkene. Giftene vil blant annet kunne påvirke hjerte. Ta kontakt med Giftinformasjonen hvis deler av planten eller løken er spist.
Geitved (Rhamnus cathartica) Viltvoksende plante. Inntil 5 meter høy busk. Får sorte, runde bær (steinfrukter) ca. 6 mm. Bærene er først grønne og blir siden sorte. Smaker søtt. Bær, bark og blad inneholder irriterende forbindelser. Eventuelle symptomer kommer 6-8 timer etter inntak. Behandling dersom mer enn 2 bær spises, ta kontakt med Giftinformasjonen.
Geitved (NBFs plantefotoarkiv)
Giftkjeks Se Skarntyde.
Gullregn (Laburnum) Prydbusk. Det finnes flere arter bl.a. adamsgullregn, alpegullregn, blåregn, hybridgullregn. Alle disse er meget giftige og det gjelder alle deler av treet. Ikke alle arter setter frukter. Det er oftest belgene med frø som frister barn. En belg inneholder 3-5 frø.2-10 frø kan gi forgiftning hos barn. Kontakt Giftinformasjonen eller lege ved mistanke om at barn har spist gullregn.
Gyvel-arter (Cytisus) Prydbusk. Vårgyvel ( C. x praecox) er fingrenet og hengende. Noen gyvel-arter kan ha stivt, opprette grener, mens andre er krypende. Som oftest gule blomster. Får belger med frø. Behandling hvis belger eller frø spises, kontakt Giftinformasjonen.
Hengelilje (Gloriosa superba) Stueplante. Slyngplante. Bladene er lange og smale med slyngtråd i spissende. Blomstene har tilbakebøyde kronblad som er røde med gul kant og gult innerst ved festet. Hele planten inneholder giftige forbindelser, som kan påvirke hele kroppen. Kontakt Giftinformasjonen hvis noe av denne planten er spist.
High chapparal Se Euphorbia-arter.
Hundepersille (Aethusa cynapium) Se skarntyde.
Hundepersille (NBFs plantefotoarkiv)
Hvitlyng (Andromeda polifolia) Viltvoksende plante. Blir 15-30 cm høy. Har en brennende smak Hele planten, men spesielt blomstene, inneholder giftig stoff. Gi noe å drikke og ta kontakt med Giftinformasjonen for å få vurdert risikoen.
Hvitlyng (NBFs plantefotoarkiv)
Hvitveis (Anemone nemorosa) Se symre-arter.
Hyasint-arter (Hyacinthus) Hageplante/stueplante. Finnes i flere farger bl.a. hvit, blå og rosa. Plantene har kraftige løker. Dette er en irriterende plante som kan gi kraftig mage- og tarmbesvær. Behandling dersom noe av løken spises, kontakt Giftinformasjonen.
Svibel (OBPs bildekatalog)
Høstadonis (Adonis annua) Se adonis-arter.
Høymol (Rumex longifolius) Se syre-arter.
Iris-arter (Iris) Hageplanter. Plantene inneholder plantesaft som virker irriterende for slimhinner. Gi noe å drikke. Ta kontakt med Giftinformasjonen for å vurdert risikoen.
Sverdlilje (NBFs plantefotoarkiv)
Jerusalemsøtvier (Solanum pseudocapsicum) Stueplante. Busklignende plante med smale, flikete blad. Hvite blom ster, orange til røde store bær. Hele planten er giftig, men det er oftest bærene som blir spist. Giften vil blant annet kunne virke både på hjertet og mage/tarm. Behandling dersom mer enn 2 bær spises, ta kontakt med Giftinformasjonen.
Kantkonvall (Polygonatum odoratum) Viltvoksende plante. Blir 20-40 cm høy, kantet stilk, blåsorte bær med lyst blått voksoverdrag, 10-15 mm. Er en irriterende plante. Kan gi kraftige mage- og tarmsymptomer. Ta kontakt med Giftinformasjonen dersom mer enn 8-10 bær er spist.
Kantkonvall (NBFs plantefotoarkiv)
Kappstjerne (Ornithogalum thyrsoides) Se fuglestjerne.
Kaprifol (Lonicera caprifolium) Slyngplanter og busker. Mange arter. Bærene er oransje/røde. Planten er irriterende, kan blant annet føre til kraftige mage- og tarm symptomer. Behandling hvis mer enn 10 bær spises, kontakt Giftinformasjonen.
Klematis (Clematis) Klatreplanter, 3-4 meter lange ranker. Blomstene kan være blå, fiolette, gule, røde eller hvite. Hele planten inneholder bl.a. en sterkt lokalirriterende olje. Planten smaker vondt. Planten er irriterende, kan føre til mage- og tarm symptomer. Gi noe å drikke. Hvis litt større mengder er spist, kontakt Giftinformasjonen.
Klinte (Agrostemma) Se sommerklinte.
Klivia (Clivia miniata) Stueplante. Mørkegrønne lange blad som vokser direkte opp fra en kjøttfull rot. Klase av blomster på stiv blomsterstengel. Blomstene erstattes etter hvert av grønne "bær". Planten er irriterende og kan gi mage- og tarmbesvær. Kontakt Giftinformasjonen dersom deler av planten er spist.
Klosterklokke (Leucojum vernum) Hageplante. Blomsterbladene fortykket i spissen med en gulgrønn flekk. Denne planten inneholder giftige stoffer som blant annet kan påvirke hjertet. Hvis deler av planten er spist så ta kontakt med Giftinformasjonen.
Korallsøtvier (Solanum capsicastrum) Stueplante. Busklignende plante med smale, flikete blad. Hvite blomster, orange til røde store bær. Hele planten er giftig, men det er oftest bærene som blir spist. Giften vil blant annet kunne virke både på hjertet og mage/tarm. Behandling dersom flere enn 2 bær spises, ta kontakt med Giftinformasjonen.
Kranskonvall (Polygonatum verticillatum) Viltvoksende plante. Blir 30-60 cm høy, røde bær. Planten er irriterende. Kan gi kraftige mage- og tarmsymptomer. Ta kontakt med Giftinformasjonen dersom mer enn 8-10 bær er spist.
Kranskonvall (NBFs plantefotoarkiv)
Kristtorn (Ilex aquifolium) Prydbusk. Stive, eviggrønne blad, vanligvis med torner i ytterkanten. Får røde bær. Planten er irriterende og kan gi kraftige mage- og tarmsymptomer. Behandling hvis mer enn 5 bær spises, kontakt Giftinformasjonen.
Kristorn
Krossved-arter (Viburnum) Prydbusker og viltvoksende. Bl.a. vanlig krossved (Viburnum opulus) og filtkrossved (V. lantana). De fleste arter får bær. Krossvedartene er irriterende. Kontakt Giftinformasjonen hvis en større mengde bær er spist.
Filtkrossved (www.kristvi.net)
Kvann(e) (Angelica archangelica) Viltvoksende plante. Inneholder sterkt lokalirriterende plantesaft. Gir rødt utslett, eksem med væskefylte blemmer etter kontakt med plantesaft og deretter sollys. Kan gi arr og pigmentforandringer. Behandling: Vask huden godt og unngå sollys på hudområdet i opptil 1 uke. Hvis noen plantedeler er spist, så gi noe å drikke.
Leddved-arter Busker. Bl.a. blåleddved, (Lonicera caerulea), leddved ( L. xylosteum) og tatarleddved (L. tatarica). Får glinsende bær, 5-6 mm i diameter. Blåleddved får mørkeblå eller sorte bær, de andre får røde bær. Bærene sitter to og to på samme stilk. Leddvedartene er irriterende. Behandling hvis mer enn 10 bær spises, kontakt Giftinformasjonen.
Liguster (Ligustrum vulgare) 2-3 meter høy prydbusk. Den får glinsende, sorte bær 6-8 mm i diameter. Hele planten er giftig, men det er mest giftstoff i bærene. Kan gi kraftige mage- og tarmsymptomer. Behandling hvis mer enn 10 bær spises, kontakt Giftinformasjonen.
Liljekonvall (Convallaria majalis) Viltvoksende plante. Blir 10-20 cm høy. Får røde bær, 10-12 mm, med blå frø inni. Hele planten er giftig. Virkning på hjertet. Vann som blomster har stått i er ikke giftig. Behandling dersom mer enn 2 bær/blomster eller bit av blad svelges, kontakt Giftinformasjonen.
Liljekonvall (NBFs plantefotoarkiv)
Lupin (Lupinus) Dyrket og forvillet. Mange fargevarianter. Inneholder giftig stoff i små mengder, forholdsvis mer i frøene enn i øvrige plantedeler. Behandling hvis mer enn 2 belger med frø spises, kontakt Giftinformasjonen.
Lushatt Se tyrihjelm.
Maiblom (Maianthemun bifolium) Viltvoksende plante. Blir 10-15 cm høy. Får små røde bær. Bærene er rødprikkete før de blir helt røde. Smaker søtt. Planten er irriterende og kan gi kraftige mage- og tarmsymptomer. Behandling dersom mer enn 8-10 bær spises.
Maiblom (NBFs plantefotoarkiv)
Matsyre (Rumex acetosa) Se syre-arter.
Mirakelblomst (Mirabilis jalapa) Blomstene er ensfargede eller stripet i hvite, gule eller røde nyanser. Blomstrer i skumringen og på overskyete dager. Rot og frukt inneholder meget irriterende stoff. Planten er irriterende og kan gi kraftige mage- og tarmsymptomer. Gi noe å drikke. Ta kontakt med Giftinformasjonen.
Misteltein (Viscum album) Snylteplante, ca. 50 cm høy, lever i/på løvtrær. Får hvite bær, ca. 8 mm, klebrige. Bærene har ett frø. Bærene er lite giftige, men resten av planten er giftig. Behandling dersom mer enn 2 blader spises, kontakt Giftinformasjonen.
Misteltein (www.kristvi.net)
Munkehette (Arum maculatum) Hageplante. Bærene smaker søtt. Hele planten inneholder irriterende stoffer, spesie lt roten. Melkesaften i planten virker sterkt irriterende for hud og slimhinner. Behandling hvis mer enn to bær spises, kontakt Giftinformasjonen. Hvis melkesaft kommer i kontakt med huden vaskes huden godt.
Myrkongle (Calla palustris) Viltvoksende plante. Blir 15-20 cm høy. Får kantete røde bær, ca. 10 mm, med 6-10 frø i en slimete masse. Rotstokk, stilk og bær inneholder sterkt lokalirriterende plantesaft. Behandling dersom mer enn 2 bær spises, kontakt Giftinformasjonen.
Myrkongle (NBFs plantefotoarkiv)
Mønjelilje Se klivia.
Nikkestjerne (Ornithogalum nutans) Se fuglestjerne.
Nyserot (Veratrum album) Viltvoksende plante. Blir 75-100 cm høy. Hele planten inneholder giftige stoffer. Noen av dem virker sterkt irriterende på hud og slimhinner. Smaker bittert. Alvorlig forgiftning kan gi kramper og lammelse. Gi noe å drikke. Ta kontakt med Giftinformasjonen.
Oljeplante (Ricinus communis) Stor, kraftig ettårig plante med grønn eller rødbrun farge, små blomster i klaser. Store frøkapsler med myke pigger. Inneholder tre dekorative frø som er inntil 1 cm lange. Hele planten er svært giftig, særlig frøene. Giftig plante. Alle inntak skal følges opp. Kontakt Giftinformasjonen
Pachypodium-arter Stueplante. Tykke, knollformede, saftige stammer, ofte med torner. Smale, læraktige blad i toppen. Kan ha gule, rosa eller røde blomster. Giftig plante, kan blant annet påvirke hjerte og sirkulasjon. Kontakt Giftinformasjonen straks.
Peon (Paeonia) Hageplante. Blomstene er store, enkle eller fylte i forskjellige farger. Blomster og frø inneholde r lokalirriterende stoff, som kan gi mage og tarmsymptomer. Gi noe å drikke, hvis litt større mengder er spist ta kontakt med Giftinformasjonen.
Piggeple (Datura stramonium) Viltvoksende plante. Kan bli 1,5 meter eller mer. Får kapsler med stive pigger som inneholder mange sorte frø. Lukter vondt. Alle deler av planten er meget giftig. Det finnes spesiell motgift. Ta straks kontakt med Giftinformasjonen eller lege.
Pinselilje (Narcissus poeticus) Hageplante. Finnes i mange varianter. Felles for alle gjelder at suging på eller svelging av plantedeler kan gi brekninger og diaré. Kontakt Giftinformasjonen dersom litt større mengder er svelget.
Pion Se peon.
Prydbønne (Phaseolus coccineus) Hageplante. Slyngende plante, 3-4 meter lange ranker. Bønnene er hvite eller marmorerte i fiolett og svart. Forgiftningsrisiko dersom rå, spirende eller tørkede bønner spises. Det giftige stoffet ødelegges ved koking.
Påskelilje (Narcissus Pseudonarcissus) Hageplante. Finnes i mange varianter. Planten er irriterende og kan gi mage- og tarmsymptomer. Kontakt Giftinformasjonen dersom litt større mengder er svelget.
Påskelilje (OBPs bildekatalog)
Revebjelle (Digitalis purpurea) Staude og forvillet. Kan bli ca. 1,5 meter høy. Hele planten er giftig. Inneholder stoffer som virker på hjertet. Ta straks kontakt med Giftinformasjonen hvis deler av planten er svelget.
Revebjelle (NBFs plantefotoarkiv)
Rododendron (Rhododendron) Høye prydbusker som får store blomster i ulike farger. Hele planten er giftig. Kontakt Giftinformasjonen, dersom noe av planten er spist.
Rododendron (OBPs bildekatalog)
Ridderspore-arter (Delphinium) Hageplante. Det finnes mange forskjellige arter med forskjellig farge på blomstene. Mengden av giftig stoff i planten er liten. Kontakt Giftinformasjonen for å få vurdert forgiftningsrisiko hvis deler av planten er spist.
Ridderstjerne Se amaryllis.
Robinia (Robinia pseudoacacia) Prydbusk. Kan bli 8-10 meter høy. Blomster i lange klaser. Får flattrykte, læraktige belger med 3-10 frø. Bark, blad og frø inneholder giftig stoff. Kontakt Giftinformasjonen dersom deler av denne planten er spist.
Rødgallebær (Bryonia dioica) Viltvoksende plante. Klatrevekster. Kan bli 3 meter høye. Får røde bær. Sterkt lokalirriterende plantesaft. Behandling dersom mer enn 2-3 bær spises, ta kontakt med Giftinformasjonen.
Rødhyll (Sambucus racemosa) Prydbusk eller tre, ofte forvillet. Opptil 4 meter høy. Får røde bær i tette klaser (egentlig steinfrukt med 3-4 frø inni). Planten er irriterende og kan gi mage- og tarmsymptomer. Ta kontakt med Giftinformasjonen dersom mer enn 10 bær spises.
Rødhyll (NBFs plantefotoarkiv)
Rød trollbær (Actaea erythrocarpa) Se trollbær.
Selsnepe (Cicuta virosa) Viltvoksende plante. Blir 50-100 cm høy, vokser på fuktige steder. Stengelen er hul. Meget karakteristisk rotstokk med flere hulrom, skillevegger på tvers. Gul plantesaft. Kan lukte selleri. Norges giftigste plante, spesielt roten og nedre del av stilken. Dødsfall har forekommet i Norge. Kontakt straks 113/Giftinformasjonen allerede ved mistanke om at noe er smakt på. Behandling på sykehus ofte nødvendig.
Selsnepe (NBFs plantefotoarkiv)
Selsnepes blader (NBFs plantefotoarkiv)
Skarntyde (Conium maculatum) Viltvoksende plante. Kan bli 50-200 cm høy. Stilkene rødflekkete. Får nøttelignende frukter. Kan ha vond lukt og smak. Hele planten er meget giftig. Kontakt straks 113/Giftinformasjonen allerede ved mistanke om at noe er smakt på. Behandling på sykehus ofte nødvendig. En slektning er hundepersille (Aethusa cynapium). Denne inneholder samme giftstoff som skarntyde, men i mindre mengder.
Skarntyde (www.kristvi.net)
Skimmia (Skimmia japonica) Stueplante. Buskaktig plante med smale, læraktige blad. Lysegule blomster og røde bær. Hele planten er giftig, men oftest er det bærene som blir spist. Ta kontakt med Giftinformasjonen dersom bær eller blader er spist.
Slyngsøtvier (Solanum dulcamara) Slyngplante, opprinnelig en prydbusk, men også viltvoksende. Kan bli 1,5-2 meter høy. Slyngsøtvier får fiolette blomster og avlange, røde bær, 10-12 mm. Hele planten er giftig, men det er oftest bærene som blir spist. Giften vil blant annet kunne virke både på mage/tarm og hjertet. Behandling hvis mer enn 5 bær spises, kontakt Giftinformajonen.
Slyngsøtvier (NBFs plantefotoarkiv)
Snøbær (Symphoricarpos rivularis) Prydbusk, 1-1,5 meter høy. Får hvite ca. 1 cm store, oppblåste bær med 2 frø inni. Bærene sitter fast på busken langt utover vinteren. Planten er irriterende og kan gi mage- og tarmsymptomer. Kontakt Giftinformasjonen dersom mer enn 5-6 bær spises.
Soleie-arter (Ranunculus) Viltvoksende plante. Herunder kommer f.eks. engsoleie (R. acris ) og tiggersoleie (R. scelaratus). Disse plantene inneholder en flyktig olje med brennende smak. Virker sterkt hud- og slimhinneirriterende. Tiggersoleie regnes for å ha høyest innhold av oljen. Gi noe å drikke dersom noen plantedeler er spist, hvis større mengder er inntatt kontakt Giftinformasjonen. Ved søl på hud eller i øyne: skyll lenge.
Engsoleie (NBFs plantefotoarkiv)
Sommeradonis (Adonis aestivalis) Se adonis-arter.
Sommerklinte (Agrostemma githago) Hageplante. Håret plante, 40-100 cm høy. Hele planten er giftig, men mest giftstoff i de modne frøene. Ta kontakt med Giftinformasjonen dersom noe av denne planten er spist.
Spansk pepper (Capsicum annuum) Se capsicum-arter.
Spolebusk (Euonymus europaeus) Prydbusk. Opp til 4-5 meter høy busk. Frukten er en rosenrød kapsel som åpner seg og viser oransje frøhylser. Planten er sterkt irriterende for mage og tarm. Behandling hvis mer enn 2 frukter spises, kontakt Giftinformasjonen.
Storhjelm (Aconitum napellus) Hageplante. Kan bli 1-1,2 meter høy. Hele planten er giftig, særlig blad og røtter. Ta kontakt med Giftinformasjonen hvis deler av planten er spist.
Storkonvall (Polygonatum multiflorum) Viltvoksende plante. Blir 40-70 cm høy, blåsorte bær. Planten er irriterende og kan gi kraftige mage- og tarmsymptomer. Ta kontakt med Giftinformasjonen dersom mer enn 8-10 bær er spist.
Storkonvall (NBFs plantefotoarkiv)
Stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris) Hageplante. Inneholder sterkt lokalirriterende olje. Gi noe å drikke, ta kontakt med Giftinformasjonen hvis litt større mengder av planten er spist.
Stuekala (Zantedeschia aethiopica) Stueplante Store grønne blad på lange saftige stilker. Blomster i gul kolbe med kremmerhusformet hvitt høyblad. Planten er sterkt irriterende. Fjern eventuelle planterester fra munnhulen og gi straks noe å drikke. Ta kontakt med Giftinformasjonen.
Svaleurt (Chelidonium majus) Viltvoksende plante. Blir 30-50 cm høy. Har oransjegul melkesaft som blir rødfarget i kontakt med luft. Lukter vondt og har brennende smak. Hele planten inneholder irriterende stoffer, spesielt roten. Fjern eventuelle planterester fra munnhulen og gi straks noe å drikke. Ta kontakt med Giftinformasjonen.
Svaleurt (NBFs plantefotoarkiv)
Svartgallebær (Bryonia alba) Viltvoksende plante. Klatrevekster. Kan bli 3 meter høye. Får bær som først er grønne og siden blir sorte, 10-12 mm. Planten har sterkt lokalirriterende plantesaft. Behandling dersom mer enn 2-3 bær spises, kontakt Giftinformasjonen.
Svartsøtvier (Solanum nigrum) Hageplante/viltvoksende. Slyngplante som kan bli 1,5-2 meter høy. Svartsøtvier får hvite blomster og ertestore, blanke, sorte bær. Hele planten er giftig, men det er oftest bærene som blir spist. Giften vil blant annet kunne virke både på hjertet og mage/tarm. Behandling hvis mer enn 5 bær spises, kontakt Giftinformasjonen.
Svartsøtvier (NBFs plantefotoarkiv)
Sverdlilje (Iris pseudacorus) Se iris-arter.
Svibel (Hyacinthus) Se hyasint-arter.
Symre-arter (Anemone) Viltvoksende plante. Herunder kommer f.eks. hvitveis (A. nemorosa) og blåveis ( Hepatica nobilis). Disse plantene inneholder en flyktig olje med brennende smak. Planten er irriterende. Gi noe å drikke dersom noen plantedeler er spist. Kontakt Giftinformasjonen dersom 1-2 blomster eller mer er inntatt.
Hvitveis (NBFs plantefotoarkiv)
Syngonium-arter Stueplante F.eks. Syngonium vellozianum. Syngonium-arter har alltid melkesaft. Bladformen er forskjellig i ulike stadier (hos S. vellozianum er de først pilformede, senere tredelte og deretter femdelte). Planten er irriterende. Gi noe å drikke. Ved inntak av litt større mengder, kontakt Giftinformasjonen.
Syre-arter (Rumex) Viltvoksende plante. F.eks. matsyre (R. acetosa, se tegning) og høymol (R. longifolius). Disse artene inneholder bl.a. oksalsyre. Smaker surt. Svelging av store mengder kan gi symptomer som først kommer etter noen dager. Fare for nyreskade ved svært store inntak. Ved inntak av litt større mengder, ta kontakt med Giftinformasjonen.
Vanlig høymol (NBFs plantefotoarkiv)
Tagginst (Genista germanica) Prydbusk. Blir opp mot 1 meter høy busk. Har grentorner og gule blomster. Får belger med frø. Planten er giftig, og giftstoffene virker på hele kroppen. Behandling hvis belger eller frø spises, kontakt Giftinf ormasjonen.
Tatarleddved (Lonicera tatarica) Se Leddved-arter.
Tidløs (Colchicum autumnale) Hageplante. Ligner krokus. 15-20 cm høy. Bladene som kommer om våren visner ned igjen. Blomstene kommer som oftest om høsten. Disse vokser på en forholdsvis kort stilk som går rett over i blomsten. Kan skilles fra krokus på antall støvbærere. Krokus har 3 og tidløs har 6. Hele planten er meget giftig. Kontakt straks Giftinformasjonen hvis deler av denne er spist.
Tiggersoleie (Ranunculus Scelaratus) Se soleie-arter.
Tiggersoleie (NBFs plantefotoarkiv)
Torshjelm Se tyrihjelm.
Trekanteuforbia (Euphorbia trigona) Se euphorbia-arter.
Trollbær (Actaea spicata) Viltvoksende plante. Kan bli 30-60 cm høy. Får avlange, blanke, sorte bær, 10-12 mm, samlet i klaser. Det finnes også rød trollbær ( A. erythrocarpa), med røde bær. Denne siste er mer sjelden. Planten er irriterende. Behandling dersom flere bær spises, kontakt Giftinformasjonen.
Trollbær (NBFs plantefotoarkiv)
Trollhegg (Rhamnus frangula) Viltvoksende plante. Inntil 5 meter høy busk. Får sorte, runde bær (steinfrukter) ca. 6 mm. Bærene smaker søtt, er først røde, blir deretter sorte. Bær, bark og blad inneholder irriterende forbindelser som kan gi kraft mage- og tarmbesvær. Eventuelle symptomer kommer 6-8 timer etter inntak. Behandling dersom mer enn 2 bær spises, kontakt Giftinformasjonen.
Trollhegg (NBFs plantefotoarkiv)
Tromsøpalme (Heracleum laciniatum) Viltvoksende plante. Inneholder sterkt lokalirriterende plantesaft. Gir rødt utslett, eksem med væskefylte blemmer etter kontakt med plantesaft og deretter sollys. Kan gi arr og pigmentforandringer. Behandling: Vask huden godt og unngå sollys på hudområdet i opptil 1 uke. Hvis noen plantedeler er spist, så gi noe å drikke.
Tulipan (Tulipa gesneriana) Finnes i en mengde varianter. Irriterende stoff forekommer vesentlig i løken. Kan gi mage- og tarmsymptomer. Behandling dersom noe av løken spises, kontakt Giftinformasjonen.
Tulipan (OBPs bildekatalog)
Tyrihjelm (Aconitum septentrionale) Viltvoksende plante. Kan bli 1-2 meter høy. Hele planten er giftig, men mest giftstoff i rot og blader. Planten er noe mindre giftig enn slektningen storhjelm (hageplante). Ta kontakt med Giftinformasjonen hvis deler av planten er spist.
Tyrihjelm (NBFs plantefotoarkiv)
Tysbast (Daphne mezereum) Prydbusk. Blomster på bar kvist om våren. Får røde bær, ca. 6 mm i diameter. Hele planten er meget giftig. Behandling hvis mer enn 2 bær eller blomster spises. Kontakt Giftinformasjon eller lege straks.
Tysbast (NBFs plantefotoarkiv)
Vandreblomst (Lantana camara) Stueplante. Buskaktig plante med takkete blad. Hvite, gule, rosa eller røde blomster i rund blomsterstand. Svarte bær. Planten er giftig. Kontakt Giftinformasjonen, dersom noen deler av denne planten er spist.
Vanlig krossved (Viburnum opulus) Se krossved-arter.
Vanlig oleander (Nerium oleander) Stueplante. Kraftig og buskaktig plante med smale, læraktige, grågrønne blad. Hvite, rosa eller røde blomster i spissen av ettårige skudd. Planten er giftig, den inneholder stoffer som virker på hjertet. Kontakt Giftinformasjonen, dersom noen deler av denne planten er spist.
Venusvogn Se storhjelm.
Vindublad (Monstera deliciosa) Stueplante. Kraftig klatreplante. Store grønne blad med flikete innskjæringer og hull. Fra stenglene dannes nedhengende luftrøtter. Planten er sterkt irriterende. Fjern eventuelle planterester fra munnhulen og gi straks noe å drikke. Ta kontakt med Giftinformasjonen.
Vivendel (Lonicera periclymenum) Slyngplanter og busker, kan også være viltvoksende. Mange arter. Bærene er oransje/røde. Planten er irriterende og kan blant annet gi mage og tarm symptomer. Behandling hvis mer enn 10 bær spises, kontakt Giftinformasjonen.
Vivendel (www.kristvi.net)
Vortemelk-arter (Euphorbia) Viltvoksende/hageplante. Mange forskjellige arter. Inneholder rikelig hvit melkesaft som virker meget sterkt irriterende på øyne, hud og slimhinner. Dersom noe er spist så gi straks noe å drikke. Skyll øyne/hud godt ved sprut på disse områdene, hvis ubehag ikke gir seg, kontakt lege.
Åkervortemelk (NBFs plantefotoarkiv)
Våradonis (Adonis vernalis) Se adonis-arter.
Zamioculcas/smaragd (Zamioculcas zamiofolia) Langsomtvoksende grønn plante, lange oppreiste stilker med symmetriske grønne, glinsende blader. Planten virker irriterende. Gi noe å drikke. Ved inntak av større mengder, kontakt Giftinformasjonen.
Zamioculcas
Åkergull (Erysimum cheiranthoides) Viltvoksende plante. Blir 25-60 cm høy. Stengelen ru og hårete. Hele planten og særlig frøene inneholder stoffer som virker på hjertet. Slektningen berggull (Erysimum hieracifolium) har samme virkning. Dersom noe av denne planten er spist så kontakt straks Giftinformasjonen.
The directorate for health and social affairs, Postbox 7000 St. Olavs plass
/ Universitetsgata 2, 0130 Oslo, Norway Tel: + 47 810 20 050, Fax: + 47
24 16 30 01, webredaktor@shdir.no
Sosial- og helsedirektoratet, PB 7000 St. Olavs plass/Universitetsgata 2,
0130 Oslo Tel.: + 47 810 200 50, Faks: + 47 24 16 30 01 Org.nr. 983 544
622 webredaktor@shdir.no
