Forbrenninger med brennmaneter forekommer relativt ofte om sommeren. Brennmanetene som finnes i Norge gir sjelden opphav til alvorlige forbrenninger. Det er flere manetarter i Norge. Den vanlige gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, er å finne langs hele norskekysten.
I varmere farvann eksisterer det imidlertid mange forskjellige arter av brennmaneter som kan gi langt mer alvorlige symptomer, i verste fall livstruende. Et eksempel er maneten portugisisk krigsskip (portuguese man-of-war, Physalia sp.), som er mest vanlig i atlanterhavsfarvann. Det er alltid viktig å følge de lokale myndigheters råd med tanke på bading, for best mulig å unngå ublide møter med havets giftige skapninger.
Virkningsmekanisme
Mekanismen for forbrenninger er imidlertid den samme for alle brennmanetarter. De inneholder en gift som er sammensatt av forskjellige stoffer. Giften frigjøres fra celler i brenntrådene (tentaklene). Ved mekanisk eller kjemisk påvirkning vil giften frigjøres i huden til offeret.
Symptomer
De vanligste symptomer er umiddelbar brennende smerte fulgt av kløe og hudirritasjon.
Først ser man gjerne røde, hovne striper på kontaktstedene, som senere kan utvikle seg til blærer og eventuelt sår.
Noen opplever allmennsymptomer i form av kvalme, muskelsmerter og tungpustethet, samt en fornemmelse av sammensnøring i brystet. Slike symptomer vil først og fremst opptre etter forbrenninger av brennmanetarter som ikke er så vanlige i Norge.
Noen mennesker vil kunne reagere med sjokkutvikling på grunn av allergi/hypersensitivitetsreaksjoner.
Forebygging
I 2006 kom det på markedet en solkrem, som hevdes å ha beskyttende effekt mot brennmanet. Hvis man ønsker å prøve og forebygge et eventuelt ublidt møte med maneter, kan jo denne forsøkes.
Ellers er det alltid lurt å sjekke vannet før du hopper uti.
Behandling
Skyll den aktuelle kroppsdelen rikelig med saltvann. Ferskvann bør unngås da dette kan øke frisettelse av gift. Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe. Skadet kroppsdel holdes i ro.
Deretter kan man senke kroppsdelen i varmt vann (40-45oC), dersom dette er mulig. Dette gir ofte rask smertelindring. Det varme vannet ødelegger giftstoffene. Hold kroppsdelen i vannet til smerten har gitt seg. Vær obs på at vannet ikke må være for varmt, da dette kan gi skoldeskader i stedet. Sjekk vanntemperaturen med en frisk legemsdel, da den påkjente legemsdelen ikke er pålitelig som varmeindikator. Hvis ikke varmebehandling gir tilstrekkelig smertelindring kan smertelindrende salver, kortisonkrem eller antihistamintabletter forsøkes.
Hvis det utvikles en allergisk reaksjon, eller hvis et lite barn har brent seg på større deler av kroppen og huden er svært rød og smertefull, bør lege kontaktes.
The Directorate for Health and Social Affairs, PO box 7000 St. Olavs plass /
Universitetsgata 2, 0130 Oslo, Norway Tel: + 47 810 20 050, Fax: + 47 24
16 30 01, webredaktor@shdir.no
Sosial- og helsedirektoratet, PB 7000 St. Olavs plass/Universitetsgata 2,
0130 Oslo Tel.: + 47 810 200 50, Faks: + 47 24 16 30 01 Org.nr. 983 544
622 webredaktor@shdir.no