Åpent hus ved Molekylærbiologisk institutt

Tilbudet er fullt og har venteliste for elever. Alle lærere som melder seg på uten elever vil få plass. Dato: Torsdag 11. oktober Tid: 12:15-16:00 Sted: Molekylærbiologisk institutt, Høyteknologisenteret, Bioblokken 5. etg. Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen. Målgruppe: Biologiklasser og lærere i videregående skole. Kursavgift: Ingen kursavgift, men påmelding er nødvendig Påmelding: Direkte påmelding via nettet

Molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen feirer 10-årsjubileum. De inviterer biologiklasser fra videregående skoler og lærere til åpent hus med populærvitenskapelige presentasjoner av fagfeltet, demonstrasjoner av forsøk på alle laboratorier og andre aktiviteter.

Lærere velger om de vil komme på den åpne dagen som enkeltpersoner, eller om de vil ta med elevene sine på dette arrangementet. Også bachelorstudenter og andre interesserte er velkomne til å delta.

Labdemonstrasjoner

Demonstrasjoner av forsøk i alle laboratoriene våre. Forsøk/visning starter kvart over/kvart på hver time: 12:15, 12:45, 13:15…til og med kl. 15:15.

Lab 1:

”Sebrafisk embryo utvikling og genekspresjon”
Sebrafisk bruker vi som modelldyr i forskning. Kom og se i mikroskopet hvordan fiskene utvikler seg.

”Genteknologi – DNA kloning og analyse”
Daglig bruker vi metoder for modifisere DNA molekyler ved å kutte DNA med enzymer. Restriksjonsenzymer bindes spesifikt og kutter DNA i seter kalt restriksjonsseter. Du får også se en gelelektroforese hvor vi kan skille kuttet og ukuttet DNA!

Lab 2:

”Kjønnsforvirring hos fisk”
Hormonforstyrrende stoffer får hannfisk til å produsere egg! Dette kan vi påvise gjennom analyse av blod- og slimprøver fra fisk. Vi skal se etter eggeplommeproteinet vitellogenin vha. antistoffer med metoder som western blotting og dipstick. Her kan du selv finne svaret i løpet av 5 minutter.

"Enzymkinetikk”
Zonase er et protein som bryter ned eggskallet, og fiskelarven kan fødes. Fordi enzymer som bryter ned proteiner er potensielt farlige, må dette skje slik at larven kan frigjøre seg fra eggskallet uten at larven tar skade under klekkingen. Vi vil vise deg hvordan Zonase kan måles spektrofotometrisk ved at det kutter et kunstig protein.

Lab 3:

”Fordøyelsesenzym som verktøy på labben”
Trypsin er et fordøyelsesenzym som spiser opp proteiner. Celler som fester seg til en overflate kan løsnes ved å bruke trypsin. Vi skal vise deg hvordan vi bruker dette når vi jobber med cellekulturer.

"Kromatin - mer enn gener"
Arvestoffet vårt, DNA, finnes ikke nakent i cellekjernene, men er pakket kompakt sammen ved hjelp av DNA-bindende proteiner. Sammen utgjør de kromatin, som har andre egenskaper enn nakent DNA. Vi viser deg hvordan kromatin brytes opp av nuklease enzymer, hvordan kromatin ser ut i celler og lærer deg mer om funksjonen til kromatin i genregulering.

”AIDS-vaksine testing”
Mus har blitt injiserte med en vaksine som inneholder proteiner fra HIV-viruset. Blodserum fra musen tappes en tid etterpå. Ved hjelp av immunologiske metoder tester vi om immunstoffer i serumet binder til virusproteinet. Slik tester vi vaksiner mot HIV.

Lab 4:

”Proteiner; ingen form – ingen funksjon”
Proteiner utgjør byggesteinene i kroppen og utfører vesentlige funksjoner i cellene. Proteinenes form er helt avgjørende for at de skal kunne utføre disse oppgavene. Vi vil, med hjelp av data verktøy, vise dere hvordan 3D-strukturen til et protein er og hvilke struktur elementer det er bygget opp av.

"Jakt på genfeil i kreftvev"
Genfeil (mutasjoner) er viktige årsaker til utvikling av kreft, og trolig òg til at enkelte pasienter har dårlig effekt av cellegiftbehandling. Vi viser hvordan en kan skille kreftvev fra friskt vev i mikroskop, og hvordan jakten på genfeil i kreftvev foregår.

Lab 5:

”Se proteinene inni celler”
Biologiske molekyler kan merkes med fluorescerende stoffer og observeres inni cellen. Vi vil vise deg mange spennende strukturer og proteiner i mennesklige celler. Du kan selv få farge cellekjerner i celler, og se strukturen til disse i et mikroskop.

Lab 6:

”Protein interaksjon”
Et viktig problemstilling i molekylær biologi og moderne utforming av medikamenter er å karakterisere interaksjoner mellom proteiner. Binder proteinene til hverandre? Hvor sterk er bindingen? Vi viser en binding mellom to proteiner ved hjelp av “surface plasmon resonance” (Biacore).

"Protein separasjon ved kromatografi”
I en kompleks løsning kan proteiner skilles fra hverandre, for eksempel med hensyn til størrelsen. Dette kan gjøres ved kromatografi. Dersom proteinene er farget, kan vi enkelt se separasjonen.

"Hvilket protein har vi her?"
Man håper at proteinbilder fra pasientprøver i fremtiden kan brukes til å bedre diagnostisere og skreddesy behandling. Ved hjelp av massespektrometre kan vi bestemme identiteten til proteiner i en prøve. Vil du være med på proteinjakten?

Populærvitenskapelige foredrag

7. og 14. oktober er det molekylærbiologiske foredrag på PopVit.

Hele programmet for Molekylærbiologisk institutts 10-årsjubileum.