RAPPORT FRÅ PROSJEKTARBEID I «NORSK TALEMÅL» 1998

ANN SISSEL S. FOLKESTAD OG BJØRG D. LOSNEGÅRD, AIIa

Da vi fikk i oppgave å gjøre et prosjektarbeid i «Norsk talemål», ble det for vår del tidlig klart at det skulle handle om dialekten på Stord. Vår egen dialekt er rotfestet i sunnhordlandsdialekten og vi har begge vært bosatt på Stord i 20 år. Vi mente begge å ha lagt merke til at dialekten har vært i stor forandring de siste årene, spesielt blant de unge. Prosjektarbeid er en fin arbeidsmetode til å undersøke om våre antakelser var riktige, da det ligger implisitt i denne arbeidsmetoden å gjøre feltarbeid som intervju, spørreundersøkelser o.l.

PLANLEGGINGSFASEN

Vi hadde lagt merke til mange dialektmerker som vi mente var i forandring, men siden vi bare var to personer og dessuten hadde kort tid på oppgaven, måtte vi foreta en del begrensninger i problemformuleringen. Vi valgte å konsentrere oss om disse tre dialektmerkene:

Segmentasjon:

I de fleste sør-vestlandske dialektene har en ll utviklet seg til dl etter kort vokal, som i alle>adle.. I ytre Hordaland finner vi også overgangen nn til dn, som i finna>fidna.

Differensiasjon:

Konsonanter i grupper som blir gjort mer ulike, f.eks rn til dn som i bjørn>bjødn. Dette er lokalisert til Sørvestlandet.

Palatalisering:

k og g får j-uttale framfor trykklett fremre vokal (i,y,e,ø,æ+ei,øy) i innlyd, f.eks. bekk - bekkjen , g - gj som vegg - veggjen eller g - j som dag - dajen. Hele Vestlandet har slikt konsonantskifte, bortsett fra byene.

(Supplement til Bjørn Vigeland: Norske dialektar, kompendium.)

Dialekt

er variant av talespråket som vi finner innenfor et særskilt geografisk område, men også på ett og samme sted kan vi finne forskjeller i dialekten.

Sosiolekt:

Sosialt bestemte språkvarianter, gjerne knyttet til oppfatning av at visse varianter er mer normale eller pene.

Utgangspunktet vårt ble derfor : Hvem snakker - hvordan - og hvorfor?

Vi ønsket primært å se nærmere på om det var noen forskjell mellom tettsted og utkantstrøk/ unge og eldre, de siste 50 år, når det gjaldt utviklingen av målmerkene nevnt ovenfor.

Problemstillingen vi endte opp med ble derfor:

Er segmentering, differensiasjon og palatalisering på vei ut av dialekten på Stord?

Hvilke årsaker har i så fall dette?

ARBEIDSMÅTE

Vi tok for oss hver vårt område, en tok for seg et utkantområde, fra Dåfjorden til Raunholm i Fitjar kommune. Den andre undersøkte Leirvik med nærområder, (Hystad, Nordbygda, Bjelland, Kattatveit). Vi ville bruke intervju som arbeidsmetode og i samråd med veileder ble vi enig om at vi skulle intervjue åtte personer født før 1930 og åtte personer født etter 1980 i begge områdene, til sammen 32 personer. Begge kjønn skulle være noenlunde likt fordelt, og de skulle være født og oppvokst på Stord.

Vi laget et intervjuskjema der vi hadde skrevet en del setninger på bokmål som intervjuobjektet skulle lese høyt på sin egen dialekt. I tillegg var der også noen spørsmål om hvilket syn de hadde på sin egen dialekt m.m. ( se vedlegg).

GJENNOMFØRINGEN

Det krevde en del arbeid å finne fram til intervjuobjekt som skulle oppfylle alle kravene og i tillegg være tilgjengelige når vi hadde fri til å kunne oppsøke dem. Når det er sagt, er det stor enighet mellom oss om at intervjuene var den hyggeligste delen av arbeidet. Særlig blant de eldre var dialekten et emne som de var interesserte i og hadde mye å fortelle om.

Da vi hadde gjennomført intervjuene hver på vår kant, var tiden kommet til å sammenligne resultatet og bearbeide det vi hadde funnet.

RESULTATER FRA LEIRVIK MED NÆROMRÅDER

Når det gjaldt det første vi så etter, segmentasjon og differensiasjon, var resultatet helt entydig når det gjaldt dem som var født etter 1980. I tettstedet Leirvik ble ingen av disse målmerkene brukt i de eksemplene som vi hadde på intervjuskjemaet. Blant de som var født før 1930, var resultatet noe varierende. To kvinner som var oppvokst i Nordbygda hadde konsekvent begge typer segmentering, samt differensiering. De andre fra nærområdene rundt Leirvik hadde en helt klar tendens til å kutte ut segmentering, men hadde beholdt differensiering, barnet - badne, bjørn - bjødn. En av de spurte hadde vært lærer og mente han av den grunn hadde normalisert språket. De som hadde vokst opp på Leirvik brukte segmentering og differensiering kun sporadisk.

Når det gjaldt palatalisering, var resultatet enda mer entydig. Palatalisering var helt fraværende hos de unge, mens de eldre brukte det konsekvent, utenom de som hadde vokst opp sentralt på Leirvik.

På spørsmålene om hva de syntes om sin egen dialekt og om de var opptatt av å holde på den, var svarene fra de unge svært like, spesielt de som var fra13 til 17 år : dialekten er stygg, bondsk, «knalen», hakkete og de var ikke spesielt opptatt av å holde på dialekten. Andre dialekter som sørlandsk og østlandsk ble holdt fram som mye finere dialekter.

Aldersgruppen 7 til 12 år var ikke fullt så kritiske til dialekten sin.

Det siste spørsmålet om hvordan de syntes dialekten hadde forandret seg de siste 20 til 30 år, var det som ventet en del av de yngste som ikke kunne svare på det, mens de to eldste av ungdommene svarte at dialekten ikke er så gammeldags lenger, «kulere» snakkemåte blant de unge,og at det var mer Fitjardialekt her før.

Svarene fra den eldste gruppen var helt entydig: Dialekten er flott, super, fin og de var opptatt av å holde på den. De syntest dialekten hadde forandret seg mye, særlig blant de unge. De mente dialekten hadde endret tonefall og blitt syngende, bergensk eller haugesundsk. Dialekten var blitt mer avslipt, forenklet, f.eks. sitta, hørra, drømma. Noen mente den var blitt «finere», f. eks. spisa, og at mange særprega ord var gått ut av dialekten. f. eks. «olvelta». Dialekten var dermed blitt mindre fargerik. Flere av de eldre vi spurte mente at den største forandringen hadde skjedd på 60-70 tallet, med unntak av den lokale dialekten i sentrum på Leirvik, som hadde vært slik så lenge de kunne huske. De mente videre at blant de eldre hadde dialekten holdt seg ganske uforandret i bygdene rundt Leirvik, men de måtte innrømme at de også av og til ubevisst ble påvirket av forandringene i dialekten.

RESULTATENE FRA UTKANTEN

Gjennom intervjumaterialet gikk det klart fram at segmentering, differensiasjon og den spesielle formen for palatalisering hørte den eldre generasjonen til. Helt konsekvent benytter alle de spurte over 70 år disse målmerkene, kun med et lite unntak når det gjaldt differensiasjon, det var en som sa finna istedet for fidna. Ellers blir bekken til bekkjen, flekken blir til flekkjen osv., mens en ikke finner tilsvarende der g>j, f.eks. magen>majen.

En utrolig interessant form for palatalisering, var en person født i 1926, med tellemåten sykkjon, akkjon og nikkjon ( 17,18,19) Det ble fortalt at dette kunne høres blant en del eldre i utkantene i Fitjar. Forskjellen på uttalen av ordene på østre og vestre kant var ubetydelige, det eneste vi umiddelbart la merke til var hvor de la trykket i ordet adle. På vestsiden ble adle uttalt med lang a, mens det på østsiden ble brukt kort a( addle). Som en tilleggsopplysning kan nevnes at mens vi i Dåfjorden finner skarre-r, kommer vi ikke langt før rulle-r`en overtar, og strekker seg mot grensen til Stord kommune på østsiden. Dette virker å holde seg ganske stabilt i de yngre generasjonene.

Går vi over til å se på resultatet når det gjelder personer født etter 1980, viser det store forandringer. Palatalisering er, ut fra vårt innsamlingsmateriale, fullstendig borte.

Segmentering derimot, finner vi ennå rester av, selv om det begynner å bli ganske langt mellom hver gang. Det virker som om enkelte ord sitter bedre fast enn andre. Barn>badn,tjern>tjødn, garn>gadn er eksempel på segmenterte ord som virker å ha større overlevelsesevne enn andre.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan dialekten har forandret seg, er de eldre klart oppmerksomme på forandringene i dialekten, og svarer at de synes det er trist at det som særpreger dialekten deres nå er i ferd med å forsvinne. Selv ønsker de å holde på dialekten og blir dermed bevisste på hva de sier.

De yngre har ikke dette forholdet til dialekten sin, selv om ingen av de jeg spurte hadde noe negativt å si om måten de snakket på. Mange svarer likevel at de blant venner snakker noe mer normalisert enn hjemme. Ute unnlot de, bevisst eller ubevisst, å bruke segmentering, selv om det var helt naturlig å bruke det hjemme .Ei jente uttalte at hun sammen med venner ikke ville ha ord på seg for å snakke bondedialekt. Likevel går den yngre utkantungdommen ofte til sjødn, sete gadn og bada gjedna i tjødno.

Til slutt regnet vi ut hvor mange prosent av de spurte som brukte de ulike målmerkene og satte dette opp i søylediagram.

( se vedlegg)

VURDERING.

Har vi fått svar på spørsmålet vi stilte?

Vi mener ja. Segmentering, differensiasjon og palatalisering er på vei ut av dialekten på Stord, både i tettbygd og utkantstrøk, men dialektmerkene holder seg lengst i utkantene. Dagens foreldre- og besteforeldregenerasjon er kanskje de siste som har disse dialektmerkene. Det kan se ut som at det er språket i tettstedet som brer seg mest på grunn av den sosiale prestisjen sentrumsdialekten ofte har, og her så vi at disse dialektmerkene nesten var borte. Andre dialektmerker som o-ending i hunkjønn bunden form entall og innskuddsvokal har derimot holdt seg. Vi mener å se at det på Stord er i ferd med å utvikle seg et regionsspråk, der særtrekk og gamle dialektmerker er i ferd med å gli ut. Mest tydelig er dette å se i Stord kommune blant den unge delen av befolkningen, men utkantstrøkene følger på.

Dette kan kanskje virke som en bastant påstand, vårt begrensete innsamlingsmateriale tatt i betraktning. Likevel, etter å ha snakket med så mange mennesker på Stord som mener å ha observert akkurat det samme, og at resultatet blant de unge var så entydige, våger vi oss likevel på en slik konklusjon.

Den andre siden av saken som er vel så interessant å diskutere er: Hvorfor har dette skjedd?

Vi vil spesielt se på kontrasten mellom tettsted og utkant. Her kan vi naturlig nok bare komme med antagelser, gjennom å tenke oss årsakssammenhenger som virker rimelige ut fra den innsikt vi har om språk og samfunn på Stord. Vi kan bare komme inn på noen av de faktorer som kan ha påvirket dialekten til å endre seg.

Språket vil alltid være i forandring, i større eller mindre grad.

Hvis vi ser på samfunnsutviklingen på Stord, ser vi at det på Leirvik har skjedd store forandringer fra 1900 og fram til i dag. På begynnelsen av dette århundret vokste Leirvik til å bli et tettsted med industri, handel og dermed innflytting av folk fra flere kanter av landet, mange fra bl.a. Bergen og Stavanger. Handelsstanden på Leirvik, sakførere, tannleger, leger osv., folk med høy sosial prestisje ble nok retningsgivende for hvordan dialekten utviklet seg på Leirvik. Fremdeles henger dette «fine» språket igjen blant noen av etterkommerne. I Stord kommune ble det på 60-70 tallet ny innflytting i forbindelse med Aker Stord, folketallet økte mye, bebyggelsen ble tettere, skolene ble fylt av elever fra mange kanter av landet. Bygdeskillene er etterhvert blitt mer utvisket, folk omgås hverandre på tvers av bygdegrensene.

I Fitjar har det ikke vært innflytting i samme grad, og det var dessuten en jordbruksbygd med spredt bebyggelse og lite sentrum.

Folk både fra Fitjar og Stord pendler mer til og fra arbeidsplasser, mange arbeider ved Aker Stord, Nordsjøen, Fylkessykehuset, i servicenæringer. Arbeidsplassen blir et møtested for mange ulike dialekter, det er naturlig at man blir påvirket av hverandres språk. Likevel mener vi at folk fra utkanten som resten av dagen omgås andre med utkantdialekt blir noe mindre påvirket. I yrker der en skal kommunisere mye med folk er det ofte nødvendig å normaliser dialekten sin, f.eks lærer, lege, selger o.l. Også i fritiden deltar folk på aktiviteter på tvers av bygdegrensene, vi er blitt mer mobile.

Det er naturlig at unge og eldre snakker forskjellig. Det har sin årsak i at språket hele tiden er

i forandring, og de eldre vil bli hengende etter i utviklingen. Mens det tidligere var de voksne som irettesatte barnets språk, er det i dag motsatt. De yngre er raske til å kommentere hva de synes er «bondespråk», og en lite passende måte å snakke på.

Der storfamilien før utgjorde nettverket rundt barna, er det nå jevnaldergruppen som har overtatt, og barna tilpasser seg vennene sine også når det gjelder språket. Det er verre å få korreks av dem enn av foreldre eller besteforeldre.

At noen ord likevel sitter bedre fast i språket kan være fordi de er blitt overført fra generasjon til generasjon gjennom konkret handling, f.eks. te sjødn og å setja gadn. Vi tror også at det er av betydning om begge foreldrene og gjerne besteforeldrene er fra stedet, slik at en får mindre oppblanding av språk i den nærmeste familien.

Massemedia kan også ha spilt en rolle, spesielt med tanke på å formidle nye ord og et normalspråk, som ofte er bokmål. I de senere årene har radio og fjernsyn åpnet for mer bruk av egen dialekt, noe som vi mener kan ha en positiv innvirkning på toleransen av forskjellige dialekter. Den negative innstillingen til sin egen dialekt er verst i alderen 12 til 17 år, men går ofte over når de blir litt eldre og har funnet sin egen identitet.

EVALUERING

Det har vært svært interessant, men tidkrevende, å arbeide med denne oppgaven. Pararbeidet har fungert flott og vi har fått den veiledningen vi har hatt bruk for. Underveis og i etterkant så vi at vi også burde brukt andre eksempel i setningene på intervjuskjemaet. En svakhet ved intervjusituasjonen var at noen av intervjuobjektene kanskje ble fristet til å «pynte» litt på dialekten sin, de eldre til gammel dialekt og de unge til moderne dialekt.

VEDLEGG I:

DIALEKTEN PÅ STORD - FØR OG NÅ. INTERVJUSKJEMA

NAVN: _____________________________

ALDER: __________

YRKE/TIDLIGERE YRKE: ________________________

BOLIGOMRÅDE : _________________________________

DEL 1

Kan du lese disse setningene høyt på din egen dialekt:

Går du mye tur i fjellet?

De hentet hjem alle sauene.

Hva skal dere kalle barnet?

Når må du komme inn om kvelden?

Kan vi finne bjørn i skogen vår?

Nei, men den er full av bjørnebær.

Liker du å bade i sjøen?

Å gå over bekken etter vann.

Han kom ikke av flekken.

En skal ikke sitte på bakken før sankthans.

Nøkkelen henger på veggen i kirken.

Han hadde vondt i ryggen og i magen.

Det blir gjerne varmt midt på dagen.

DEL 2

Hva synes du om din egen dialekt?

Er du opptatt av å holde på dialekten din?

Hvordan synes du dialekten på Stord har forandret seg de siste 20 - 30 årene?

Tusen takk for hjelpen!

VEDLEGG II:

RESULTAT AV UNDERSØKINGA

1 Bruk av segmentasjon

a) ll > dl, f eks adle:

Over 70 år i tettbygd strøk: 40,6%

Over 70 år i utkantstrøk: 100%

 

Under 18 år i tettbygd strøk: 0%

Under 18 år i utkantstrøk: 22 %

b) nn > dn, f eks fidna:

Over 70 år i tettbygd strøk: 35%

Over 70 år i utkantstrøk: 95%

 

Under 18 år i tettbygd strøk: 0%

Under 18 år i utkantstrøk: 3%

 

2 Differensiasjon, rn > dn, f eks bjødn:

Over 70 år i tettbygd strøk: 81%

Over 70 år i utkantstrøk: 100%

 

Under 18 år i tettbygd strøk: 0%

Under 18 år i utkantstrøk: 16%

3 Palatalisering av k > kj og g > gj, f eks bakkjen:

Over 70 år i tettbygd strøk: 75%

Over 70 år i utkantstrøk: 100%

 

Under 18 år i tettbygd strøk: 0%

Under 18 år i utkantstrøk: 0%