Fag: IM2 læringsteori
Forfatter: Lars Vavik
Dato: 10.jan. 2000
   Læringsteorier og IKT baserte læringsmiljø (eksempler fra skoledebatten).
 

På samlingen siste fredag  ble det tatt opp noen spørsmål som har med betydningen av læringsteori og design av IKT baserte læringsmiljø. Jeg har hentet ned et av innslagen fra News-konferansen på IM2 kurset siste semester. En av studentene kommenterte de første to emnene:

Jeg lurer av og til på hvilket nivå i skolesammenheng vi beveger oss i. Jeg vet at det er viktig med en teoretisk, pedagogisk, pyskologisk bakgrunn for ting. Og jeg strever, må jeg innrømme, med å få det gjennom de første artiklene i dette kurset. Men noe av det siver inn, og jeg ser at vi i dette kurset berører noe som er viktig for å få IT i skolen fremover. (R. Olsen, 1998) Det har skjedd et skifte i den pedagogiske debatten de siste årene som har gitt oss nye begreper og ideer for å forstå læring ikke minst i tilknytting til informasjons teknologi. Det er hensikten med IM2 kurset at vi kan delta i den debatten. Her vil i se at de begrepene vi har brukt og de teorien vi arbeider med i større og større grad blir referert til i skolepressen og IT-blader. Jeg vil vise til to eksempler ett fra ungsomskolenivå og ett fra barnetrinnet. Hvis vi for eksempel leser artikkelen om Tjøme ungdomsskoles IT-satsing i Computerworld Norge nr 7b. Tirsdag 24. Feb. 1998 vil vi finne det pedagogiske grunnlaget prosjektet er bygget på. Prosjektet følges nøye av departementet. Jeg sitterer nedenfor direkte fra artikkelen og setter inn de teoretiske uttrykkene vi har brukt (i klammer)der de eksplisitt ikke er formulert ( artikkelen kommer i sommer i Norsk Skoleblad. Den burde vært lest i sin helhet og finnes som sagt i Computerworld med illustrasjoner): De viktigste arbeidsmåtene er å følge opp elevene når de henter informasjon fra nettet og hvordan denne blir omformet til kunnskap (konstruktivisme). Det rettes også fokus mot hvilke kilder som brukes og hvordan kunnskap deles (distributed cognition). Skolen har gjennom prosjektet muligheter til å utvikle sitt læringsteoretisk repertoar.(konstruktivisme, metacognition).

Videre pekes det på at skolen bør bidra til at elevene utvikler metakongnitive (!) evner slik at de kjenner seg selv så godt at .De vet når de forstår og når de ikke forstår. Målsettingen for prosjektet er ambisiøse og omfattende. Mange forhold og gode intensjoner er integrert i beskrivelser og handling.

Prosjektleder sier følgende: Jeg har brukt situert læringsteori (kontekst-plassert)for å analysere dataene fra observasjonen. Situert læringsteori står for et mer omfattende syn. Her er helheten for læringsprossessen viktigst. Teorien bygger på den grunnleggende oppfatning at all læring er en interaksjonsprosess mellom aktørene, og eventuelt teknologien. I læringssituasjonen innenfor de fysiske og kulturelle rammer den finner sted i. Det er en aktørorientert læringsteori. Hovedbudskapet i det situerte perspektivet er at all læring er forasnkret i konkrete situasjoner…

Som en konsekvens av dette blir det ulogisk å gjennomføre eksamener hvor elevene ikke har tilgang på hjelpemidler. Overalt ellers i arbeidslivet er det utenkelig ikke å dra nytte av kolleger, akuelle miljøer på feltet, oppslagsverk og Internett. Hvorfor skal vi belønne det motsatte i skolen ?…………………………………….

 

I programmert undervisning begrenset man fokus til forholdet elev-maskin og glemte situasjonen læringen foregikk i. I tillegg baserte man opplæringsprogrammene på læringsprinsipper som kan karakteriseres som rene S-R forbindelser. Det blir for snevert.

I dette prosjektet fokuseres hvordan de lærende konstruere kunnskap i praktiske relasjoner. Dette utgjør hva Lave og Wenger kaller "det aktørorienterte læringsperspektiver….. (Computerworld Norge nr 7b. Tirsdag 24. Feb. 1998)

 Det andre prosjektet er knyttet til barnetrinnet og Sandsøy skole. Her har det kommet flere TV reportasjer og mange interessant rapporter er under forberedelse. Foreløpig kan jeg vise til denne adressen på Internettet. Det er professor Tiller og professor Grepperud som leder prosjektet. Tom Tiller har før jobbet med Lofotenprosjektet. Det skulle ikke  overraskelse noen når han viser til Situated Learning Theory som begrunnelse for at faget heimkunnskap bør flyttes tilbake til heimen, musikkundervisningen bør foregår i sangkoret i bygda osv. Det som er interessant for oss er hvordan IKT blir integrert ut fra disse perspektivene.