index

Nettbaserte læringsformer:
Utvikling innen lærings- og kommunikasjonsteknologi
Lars Vavik
Høgskolen Stord/Haugesund
Februar 2000

Nettbaserte kurs og gruppesamarbeidsprogram

Gruppesamarbeide. 1

Fjern og nærdialoger, utstrakt og konsentrert. 1

Dialogens form.. 1

Fire eksempler på nettbaserte læringsmiljø. 2

1 LOTUS LearningSpace. 2

2 Habanero. 3

3 BSCW Shared Workspace system.. 5

4 TeamWave Workplace. 6

Kommentar 7

Gruppesamarbeide

Dette temaet går under betegnelsen Computer Supported Collaborative Learning, CSCL. Vi vet at teknologien har eliminert avstand på mange måter. Men hva dette kan brukes til når det gjelder utvikling og læring, gies det forskjellige svar på. Spørsmålet kan ikke besvares generelt, men må settes i forhold en bestemt faglig sammenheng : Hva slags kunnskap og kompetanse er det som skal utvikles, hva slags læring er det en ønsker? Når en har etablert en oppfatning om det, kan en spørre: Hva kan drøftes i en utstrakt dialog, og hva krever en konsentrert dialog?

Fjern og nærdialoger, utstrakt og konsentrert.

Dialogen kan være konsentrert, ved at to eller flere personer produserer og persiperer, og responderer på hverandres uttrykk fortløpende, som i en samtale (sanntid, synkron). Dialogen kan være utstrakt, ved at det går en viss tid mellom produksjon og presentasjon av et uttrykk og de andres respons på disse uttrykkene ( via brev eller e-post, elektroniske konferanser). Utstrakt dialog kan inkludere sekvenser av konsentrert dialog.

Hva kan behandles og utvikles gjennom fjerndialog, og hva krever nærdialog ?

En dialog hvor personene møtes fysisk, ansikt-til-ansikt, er en nærdialog. En dialog hvor personene ikke er fysisk til stede for hverandre er en fjerndialog. Både nærdialoger og fjerndialoger kan være konsentrerte, eller utstrakte. Eksempler på konsentrerte fjerndialoger er videokonferanser, eller når aktørene er logget på datanett samtidig og umiddelbart ser hva de andre skriver og sender (se Teamwave nedenfor). Eksempel på utstrakt fjerndialog er vår news-konferanse. Et eksempel på utstrakt nærdialog er Jan Oldervolds opplegg for historie grunnfagsstudenter ved Universitetet i Bergen. Her legges forelesningen opp etter den gamle formen mens kollokviene både går som nærdialog og utstrakt fjerndialog dialog på nettet:

http://www.hist.uib.no/cgi-win/kark/karkd.exe?lt&grunnfag\001\

Nettstedet ovenfor er verd et besøk. Det er ett av få eksempler på faglige relevante dialoger som har en sammenheng.

Dialogens form

Den neste store spørsmålet har med kommunikasjonsformen: Når er det tilstrekkelig med verbalspråklig kommunikasjon og når bør en ”tenke helhetsspråklig” (Guldbrandsen, 1999). Det konstruktivistiske forklaringen på kommunikasjon sier at kommunikasjon mellom mennesker skjer gjennom produksjon og persepsjon av hverandres uttrykk. Jeg som subjekt produserer uttrykk du som subjekt persiperer og eventuelt responderer på. Du som subjekt produserer uttrykk jeg som subjekt persiperer og eventuelt responderer på. Om vi begge gjør dette i en atmosfære av åpenhet og gjensidig respekt, og forsøker å forstå hverandre, kan kommunikasjonen bli en dialog mellom oss. I produksjon av mine uttrykk, alene eller i samspill med deg, er jeg hele tiden også i kommunikasjon med meg selv (Guldbrandsen, 1999 s.76).

Vi kan føre dialog gjennom ordene, ved at vi snakker med hverandre eller skriver til hverandre. Vi produserer verbalspråklig uttrykk som vi svarer på verbalt. Da er vi på samme kanal eller i samme modus. Men jeg kan også svare på dine ord gjennom mimikk og gester, og bare det. Eller jeg kan svare gjennom å tegne, skissere, ved fysiske bevegelser eller ved å illustrere en verbal tekst ved bilder. Da bruker jeg flere modi, som utfyller hverandre. Kommunikasjon i ulike modi har større kreativt potensial enn kommunikasjon i samme modi, men det kan også gi opphav til forvirring, og eventuelt til brudd i dialogen, om budskapene innen enkelte modi er motstridene eller uten indre sammenheng.

Figuren nedenfor viser forskjellige muligheter når det gjelder å bruke medier i kommunikasjon (tekstbasert – multimediert).

	Tekstbasert	Mulitimediert
Synkron	Chat-programmer (IRC)	Videokonferanser
Asynkron	E-post, News konferanser, E-tavler	Video-on-demand, video-post, animasjon, stillbilder, skisser, E-tavler

Figuren viser også muligheten til kombinere nær og fjerndialoger med utstrakt (asynkron) eller konsentrert (synkron) format. Dette er de mulighetene vi kan spille på i nettbaserte kurs. I tillegg finnes et utvalg av verktøy som kan gi støtte for å bruke flere modi i kommunikasjonen mellom deltakeren (synkron og asynkron, verbale og visuelle elementer). Nedenfor er det kort presentert fire utvalgte verktøy som kan prøves på nettet.

Fire eksempler på nettbaserte læringsmiljø

Hege Higraff er hovedfagstudent på institutt for informasjonsvitenskap i Bergen vurderer følgende fire systemer opp mot hverandre:

1 LOTUS LearningSpace

LOTUS LearningSpace (LS) er et gruppesamarbeidsprogram utviklet av Lotus Development Corporation. Dette består av en plattform med ulike gruppesamarbeidsprogrammer knyttet til. Man kan jobbe både synkront (LearningSpace Live)og asynkront (LearningSpace Forum), ved hjelp av de ulike programmene. Målet for Lotus LearningSpace er at læring skal kunne skje hvor som helst, når som helst.

http://www.lotus.com/home.nsf/welcome/learnspace

Den synkrone delen av Lotus (LearningSpace Live) fokuserer på at man kan ha direkte undervisning over nettverk. Men denne klasseroms-oppbyggingen kan være ideell til å løse oppgaver i. Man har her Whiteboard, applikasjonsdeling og muligheter for audio/video-konferanser.

Under LearningSpace Forum er det mulig å utføre ting som oppgaver, prøver og eksamener, samtidig som man kan gjøre gruppearbeid på ulike nivå. Denne asynkrone delen gjør at dette produktet fra Lotus blir fleksibelt, og relativt egnet til det bruket vi har intensjoner om.

En kombinasjon av disse to Lotusproduktene vil gi et meget fleksibelt gruppesamarbeidsmiljø, enten via Internett, eller på et lokalt nettverk. Lotus sentrerer sine produkter rundt fire hovedfunksjoner. Produktene deres skal være:

· Innoverende, nyskapende.

· responsive, gi folk det de trenger når de trenger det.

· produktive.

· kompetente.

(Lotus Development Corporation, 1998-1)

Det er også mulig å foreta egne tilpasninger av LLS. Dette kommer som tilleggsverktøy for utviklere og administratorer. Disse er:

· Customize - Tools to modify the look and feel of LearningSpace and to build custom functions and modules. New features support unique customization for different courses on a single LearningSpace server.

· Central - Tools to manage the creation, installation, configuration and student enrollment/access processes of LearningSpace courses.

(Lotus Development Corporation, 1998-2)

Verktøy i Lotus LearningSpace:

· Schedule, kursoversikt og oppgaver fra instruktør.

· MediaCenter, all materiale til kurs og oppgaver.

· CourseRoom, interaktivt gruppesamarbeids-miljø.

· Profiles, “hjemmeside” for hver student.

· Assessment Manager, instruktørens “hjemmeområde”.

· Whiteboarding, javabasert presentasjonsverktøy.

· Application Sharing, instruktøren kan hente inn windows-applikasjoner.

· IP Audio and Video, kommunikasjonsmidler til bruk i “klasserommet”.

(Lotus Development Corporation, 1998)

2 Habanero

Habanero er et rammeverk utviklet ved NCSA (National Center for Supercomputing Applications), University of Illinois, som skal hjelpe utviklere til å lage delte applikasjoner på en enklere måte. Rammeverket skal hjelpe brukerne til å gjøre mest mulig ut av de programutviklings-ressursene de har ved å gjenbruke eksisterende infrastruktur for kommunikasjon, og verktøysett. Programutviklerne skal enkelt kunne lage nye applikasjoner ut fra eksisterende, eller helt fra bunnen av. Selve rammeverket sørger for de nødvendige samarbeidsfunksjonene, slik som samarbeid over nett, sikkerhetsrutiner og samarbeidsstyring. (Chabert m.fl., 1996)

http://havefun.ncsa.uiuc.edu/habanero/

(Teknisk: Habanero er implementert i Java, noe som gjør at koden kan kjøres på flere maskinvareplattformer. I tillegg girdet objektorienterte miljøet i Java rom for gjenbruk og nedarving av kode. Fordelen med OOP (objekt orientert programmering) kommer først til sin rett når kildekoden er tilgjengelig og forståelig.)

Habanero støtter synkront samarbeid, ikke asynkront. Det vil si, Habanero er kun et “realtime” system der alle samarbeider samtidig, det støtter ikke samarbeid der man arbeider hver for seg men en felles oppgave.

Målet for Habanero er kort sagt:

“To provide a cross-platform, generic and extensible synchronous collaborative framework to cover a wide range of collaborative functionality's for different user communities”.

Verktøy i Habanero:

De ulike verktøyene som finnes i Habanero er:

· Whiteboard - tegneprogram

· Telnet - mulighet for fjern-login på andre maskiner

· Savina (web browser) - nettleser

· The Voting Tool - stemme over ulike forslag

· Chat - vanlig “prateverktøy”, tekstbasert

· Audio Chat - mulighet for nettelefoni, stemmebasert (kun for Solaris på Sparc-maskiner, foreløpig)

· mpEdit - se på og endre tekstfiler

(NCSA Habanero, 1998)

Itillegg har det i løpet av sommeren 1999 blitt lagt til fire applikasjoner:

· Habanero Neighborhood – distribuert filsystem for deling av filer. Ulike rettigheter kan settes på de ulike filene.

· ClipNShip – gir mulighet for brukerne å laste ned og bruke andres filer, uten å måtte forlate sesjonen.

· The GIS Viewer – Verktøy som lar brukerne se og manipulere sett av geografisk informasjon.

· The Virtual Network Computing (VNC) – tillater fjernkontroll av et hvert system som kjører en VNC server.

I tillegg kan man utvikle egne verktøy som kan legges på rammeverket, eller videreutvikle dem som finnes allerede. Verktøyene kan lages ved hjelp av programmeringsspråket Java. Man kan også ta bort de verktøyene man finner lite aktuelt å bruke. Dette gjør at Habanero er et tilpassningsdyktig rammeverk som kan brukes til ulike formål.

3 BSCW Shared Workspace system

BSCW (Basic Support for Cooperative Work) er et gruppevareprogram som enten kan kjøres på lokal server, eller over web, mot produsentens server. Produsenten av programmet BSCW Software, er GMD, Sankt Augustin (German National Research Center for Information Technology).

http://bscw.gmd.de/

BSCW muliggjør samarbeid over Internett. Det er et ”delt arbeidsmiljø”-system som støtter opplasting av dokumenter, beskjed om hendelser, gruppestyring og annet. Det eneste man behøver for å kunne bruke systemet, er en standard nett-leser.

BSCW bygger påden såkalte ”shared workspace”-metaforen, det vil si at brukerne har mulighet for å lagre informasjon, slik at de andre i gruppen også har tilgang til den. I ytterste utstrekning vil det også si at alle har lik tilgang til å editere, legge til eller slette dokumenter.

Det primære målet for BSCW prosjektet, er å konstruere en plattform som sørger for de nødvendige elementene som må til for å støtte samarbeid i grupper som er geografisk spredd. Dette forsøker de å gjøre uavhengig av infrastrukturene de ulike brukerne har på applikasjoner, nettverk og maskinvare. Prosjektet fokuserer på at brukerne skal kunne samarbeide om å skrive dokumenter, og systemet støtter derfor versjonskontroll. Dermed kan både nye og gamle versjoner av et dokument leses. Man kan også låse et dokument mens det editeres.

4 TeamWave Workplace

TeamWave støtter både synkron og asynkron kommunikasjon mellom gruppens deltakere. Logging av det som gjøres blir også støttet. I TeamWave har gruppene egne rom der de kan samarbeide om oppgaver. Man har også et fellesområde der oppgavetekstene og annen informasjon kan legges. Tilgangen kan reguleres av foreleser, og denne kan også gå inn i alle rom for å se progresjonen i oppgaveløsningen.

http://www.teamwave.com/

”TeamWave Workplace is designed to help people work together. It is versatile enough to support telecommuting and telework, distance learning, case-based learning, and corporate training. And it is designed to work with a variety of systems including MacIntosh, Windows95 and Unix (AIX, Sun, Linux)”.

(TeamWave Workplace, 1999)

Verktøy i TeamWave Workplace
· Address Book. Delt adressebok som alle kan benytte.

· Brainstormer. Brukes for å generere ideer. Ideene blir listet opp i den rekkefølgen de kommer inn i.

· Calendar. Delt kalender for å lage avtaler.

· Concept Map. Verktøy for å organisere konsepter og ideer i en visuell interface.

· Database. En enkel database.

· Doorway. Tilknytning til de andre rommene på serveren.

· Fileholder. En delt beholder for alle typer av filer. De kan lagres, hentes og åpnes.

· File Viewer. Se på tekster samtidig med andre

· Image Whiteboard. Bilder kan ses på og editeres.

· Meeting Roster. For å arrangere møter

· Message Board. Diskusjoner av typen Newsgroup, plasseres på Whiteboardet.

· Postit. Enkelt beskjedgivningsverktøy for å minne deg selv eller andre på noe.

· Slide Tool. Kan vise frem lysbilder laget i MS PowerPoint.

· To Do List. Liste over hva som må gjøres.

· URL Reference. Plasserer link til en hjemmeside på Whiteboardet.

· Vote. Avstemmingsverktøy.

· Web Browser. Du kan dele enkle HTML-sider med andre.

(TeamWave Workspace 1999)

Kommentar

Både når det gjelder det å finne ut hva som skal undervises og hvordan undervisningsmateriellet skal utformes, har en tidligere vist til et brukerorientert perspektiv. Et brukerorientert perspektiv vil vi også finne i forhold til det å lage selve læringsmiljøet rundt kurset. De verktøyene som er nevnt ovenfor gir muligheter at studentene selv kan kombinere og forme sine ”studiekammer”.

Det viktigste spørsmålet blir allikevel å plassere datateknologien innen en helhetlig ramme, og som et verktøy blant flere. Mulighetene i et nettbasert læringsmiljø må sees i forhold om læring innebærer innhenting av fakta, opplysninger, artikler, beregninger, analyser, utveksling av meldinger drøftinger som vesentlig går på påstandskunnskap (Johannesen, 1999). Her har IKT ganske mye å bidra med.

Men den rollen IKT spiller i det en har kalt helhetlig læring, som utvikling av ”kompetanser og relasjoner”, er betraktelig mer vanskelig å ta stilling til. Se for eksempel på følgende kommentar:

Dette kan ikke skje alene foran skjermen og tastaturet, men krever nærdialog og konsentrert dialog som basis, det vil si møte mellom mennesker ansikt-til-ansikt. Ingen teknologi kan erstatte den direkte menneskelige kontakten i denne sammenheng. Dialogen kan imidlertid videreføres i en veksling mellom konsentrert dialog og utstrakt dialog, og mellom nærdialog og fjerndialog.(Guldbrandsen, 1998, s 95)