EKSAMEN og EKSAMENSFORMER
(Under arbeide)
|
|
“Hvor
har du fra?” |
1. Introduksjon (Lars Vavik)
2.
Portefølje-vurdering, Petter Aamo, Nord-Østerdal videregående skole
3. Vurderingsformer i Piol1 (Lars Vavik)
1. Introduksjon
Poenget med å sette
opp eksamen og eksamensformer som et tema og et dugnadsarbeide, har sammenheng
med at dette er et debattemne i seg selv. Vi snakker om et paradigmeskifte - en
pedagogisk omlegging som også gir føringer for hvordan vi kan organisere
nettbasert kurs. En lærer i
videregående skole formulerte dette slik:
Vi er inne i ei brytningstid hvor "ny"
metodikk er på vei inn i skolehverdagen
med relativ stor tyngde. Forholdet mellom fag og prosess settes opp mot
hverandre på en måte som gjør at mange lærere føler seg uttrygge. Med utstrakt
bruk av prosjektarbeid/PBL -prosessorientert læring, ansvar for egen læring
o.l. vil fokus flytte seg fra fag til prosess. Svenskene har allerede
implementert i sine planer at prosessen er viktigere enn faget. Elevene skal
lære seg gode metoder som stimulerer til læring i de ulike fag. Alle er vi
likevel enige om at visse basiskunnskaper må elevene ha før de kan slippes fri
i større eller mindre grad. De beste matematikkferdighetene - (målt etter de
tradisjonelle metodene vi fortsatt bruker ved sortering gjennom eksamen) finner
man hos asiatiske elever som "utsettes" for utstrakt bruk av drill.
Videre vil elever som tar fag på et privatgymnas drilles i eksamensoppgaver og
eksamensløsninger med det for øye å oppnå et best mulig eksamensresultat - og
det gjør de!?. Poenget mitt er at det er et åpenbart paradoks at vi tildels må
velge bort en metode som gir bedre
målbare elevresultater etter vår tradisjonelle sorteringsmekanisme, for å gi
elevene tid til å lære å ta ansvar for egen læring, - lære seg gode
samarbeidsformer, - kort og godt la elevene "lære seg å lære". Som
lærer i et slikt system med læreplaner som ofte stiller store krav til både
faglig fordypning og bredde(jeg tenker særlig på realfagene), og en
eksamensform som premierer "drill", er det åpenbart vanskelig å velge
for læreren.
2. Portefølje-vurdering, Petter Aamo, Nord-Østerdal videregående skole
Portefølje-vurdering – nok et paradigmeskifte i skolen
og et skritt mot ”noe”?
IKT-støttet undervisning åpner ikke bare for nye muligheter og nye verktøy for informasjonsinnhenting, bearbeiding og presentasjon. Det hevdes at dette er et viktig skritt mot den nye lærerrollen. Når bør vi slutte ”å ta nye skritt mot noe?” Når skal vi slå fast at vi allerede ER i den nye lærer-rollen? Har vi ikke allerede gjennomgått en del paradigmeskifter siden R-94 ble innført? Er vi ikke godt i gang på nye pedagogiske og metodiske arenaer? IKT og fleksible læringsformer er en svært interessant innfallsvinkel, ikke minst sett i sammenheng med vurdering.
MAPPEVURDERING er ett av disse paradigmeskiftene som kaster om på mange tradisjonelle oppfatninger av undervisning, læring og evaluering av læringsresultater.
Mye erfaring er høstet både nasjonalt og internasjonalt omkring vurderingssystemet, og det gjøres betydelige utviklingsarbeid på alle nivåer i utdanningssystemet. ”Portfolio Assessment” har vært og er gjenstand for omfattende utprøving og forskning i for eksempel Storbritannia og USA.
I
Stortingsmelding nr 27 ”Gjør
din plikt – Krev din rett” heter det blant annet at ”Det skal legges vekt på studentaktive
undervisningsformer, i kombinasjon med nye evalueringsformer og jevnlige
tilbakemeldinger som fremmer læringen.”
I forbindelse med utviklingsarbeid
innen yrkespedagogikk, Differensiering
og PILOT har vi startet forsøk med innføring
av mappevurdering på studieretninga for byggfag ved vår skole. I
forbindelse med vårt forsøk med alternativ tverrfaglig eksamen, har vi satt
søkelyset på vurderingssystemet generelt i videregående skole (jfr. mitt refleksjonsnotat).
Hvorfor prioritere denne
vurderingsmetoden?
* Den fokuserer på elevens medvirkning
i vurderings- og evalueringsarbeidet
* Den støtter mer enn den kontrollerer
elevens læring og utvikling
* Mappevurderinga oppfattes ikke så
sterkt kontrollerende, utvelgende og rangerende som
tradisjonelt prøvesystem.
* Testing og etterprøving kan gjøres
mer til en vurdering under vegs. Prosessen blir like
viktig som sluttproduktet.
* Mappevurderinga støtter et nytt
kunnskapssyn med nye arbeidsmåter og læringsarenaer.
* Læringseffekten er avhengig av
elevens muligheter for refleksjon over utført arbeid.
* I mappa kan vi vurdere arbeider som
er gjort over lengre tid.
Roger Ellmin (2000) formulerer seg slik: ”Mappevurdering skal
hjelpe eleven til å utvikle selvstendighet og vellykkede strategier for
læringsarbeidet, og den skal hjelpe læreren med å planlegge, vurdere, forandre
og forbedre sin undervisning”
Våre erfaringer:
Ved vår avdeling
har vi startet forsøk med en mappestruktur med enkel inngangsterskel,
slik at alle elever skal kunne finne fram til og arbeide på sitt ”område.” Når det gjelder den elektroniske delen av
vurderinga, er det mange måter å innrette en struktur på. Vi har etablert et
mappesystem på skolens elev-nett, slik at vi hele tiden skal være sikret med en
back-up om noe går galt.
Strukturen er organisert slik at hele klassen og lærerne har full tilgang til
de overordnede 
felles-mappene. I de enkelte
elevområdene er det kun lærer og elev som har adgang til dokumentasjonsmappa.
Det er denne mappa som danner det egentlige grunnlag for sluttvurderinga av
elevens resultater. Det planlegges slik at innholdet i denne skal kopieres ut i
hver termin og oppbevares. Modellen ser ut til å fungere greit, men mye arbeid
gjenstår før elevene (og lærere) har opparbeidet forståelse for hva som er
viktig å plassere i dokumentasjonsdelen.
For elevene på byggfag er det i
tillegg viktig at de dokumenterer sine arbeider også på andre måter enn i det
elektroniske systemet. Den klassiske ringpermen er ikke helt å (for)kaste, og
vi vektlegger at alle former for billedmateriale, tegninger, skisser, skjemaer,
presentasjoner og fordypningsoppgaver legges fram når mappevurderinga finner
sted.
Forutsetninger som må være til
stede for at mappevurdering skal fungere:
* Lærer og elev må inngå en form for læringsmessig partnerskap
Metoden ”jeg underviser og du
lærer” vil fungere dårlig
* En transplantasjon av lærerens/lærebokas/læreplanens kunnskap over i eleven
mislykkes
* Eleven må få bygge ny kunnskap på basis av egne erfaringer og egen
refleksjon.
* Vi må akseptere at mappevurdering utvikler en egen metodikk.
* Vurderingsformen må i tilstrekkelig grad ta hensyn til differensiering,
sikring av data,
formelle krav og reliabilitet.
Hva oppnår vi?
Vi skal være forsiktige med å slå fast at NÅ har vi funnet veien til stjernene!
Vi har imidlertid en følelse at vi kan bidra til at elevene utvikler et sikrere
grep om ansvar for egen læring. Vi tror på mer aktiv elevdeltakelse i
planlegging, utforming av eget læremateriell og valg av riktig verktøy. Vi tror
også at lærere vil finne vurderingssituasjonen mer meningsfylt og utfordrende. Kanskje vi allerede ER reelle
veiledere for elevene og har lagt paradigmeskiftet bak oss?
3. Vurderingsformer i Piol1
I tråd med det Petter Aamo skriver at ”Mappevurderinga støtter et nytt
kunnskapssyn med nye arbeidsmåter og læringsarenaer”, har en valgt denne vurderingsformen for 50 % av vurderingsgrunnlaget i PIOL-kurset.
I reglementer for høgskolen gjelder fortsatt et krav om at deler av eksamen skal gå under ”kontrollerte eksamensformer”. Det kan ikke utelukke et samarbeide om form og innhold for den skriftlige eksamen mandag 3. desember 2001
Deltakerne på Piol1 kurset inviteres til å være med på å utforme eksamensoppgavene vi skal ha den 3. desember. Vi har bare tre timer til rådighet (kl 09-1200) slik at maksimalt 3 til 4 oppgaver kan få plass innenfor tidsrammen. Siste år skulle 3 av 5 oppgaver besvares. Jeg ser ikke at andre former for kortsvar eller flervalgsvar passer inn i forhold til kurset innhold og opplegg. I Piol1 skal en drøft de overordna perspektivene på læring og utforming av IKT-støttet læringsmiljø. Piol 2 er mer knyttet direkte til eget utviklingsarbeide.
Forslag til
oppgaver 3. desember
Oppgave
1. Problembasert læring og IKT-støtte
Hvordan vil
problembasert og prosjektbasert læring (PBL) som undervisningsform kunne
overføres til en nettbasert arena – det vi kan kalle distribuert problembasert
læring (DPBL)?
(Nettsteder: Definisjon
av PBL, IKT støtte, (Kan alle fasene i PBL IKT støttes?)
|
Oppgave
2. IKT-STØTTET samarbeid Kan IKT bidra til å utnyttet lærerkreftene i en kommunen på en mer fleksibel måte uten store reisekostnader for lærere eller elever? Drøft denne muligheten med utgangspunkt i eksemplet nedenfor. |
||
|
|
|
|
|
Vanvik skole er en fådelt med bare 11 elever. Det gamle skolehuset til høgre på bildet stod ferdig i 1924, så skolen har faktisk hatt 75-års jubileum. De 3 lærerer på skolen dekker undervisningen i all fag, men det er behov for lærer med fagutdanning i realfagene. (i nabokommunen blir trolig slike små skoler lagt ned) |
Suldal kommune bygger ut bredbåndsnettet slik at det blir letter å kommunisere mellom skolene |
Sand skole er en kombinert barne- og ungdomsskole med ca. 150 elever. Skolen har et personale på 36 personer. Skolen er meget god lærerdekning spesielt i realfagene. |
Oppgave
3 IKT og skoleutvikling
Ledelsen ved
ei videregående skole i "distrikts-Norge" mener det er viktig å
motivere
for å bruke IKT-støttet metodikk i større grad. Skolen har både yrkesfaglige og
allmennfaglige studietilbud, og den har etter hvert fått et relativt godt utbygd datanett
som elever og lærere kan bruke. I virksomhetsplanen motiveres det til å ta i bruk
nye
verktøy og utprøve metoder for distribuert læring, mappevurdering etc.
Flere av skolens lærere har tatt
videreutdanning i IKT og vært aktive for
å heve sin egen kompetanse på dette området.
Skolen splittes etter hvert i to markerte leire. Lærere på den ene sida ønsker å beholde de godt
innarbeidede metodene for kunnskapsformidling og det vel etablerte prøve- og
eksamenssystemet. De mener at IKT-støttet undervisning betyr for mye prøving og feiling,
er lite effektivt og favoriserer de "data-smarte" elevene. På den andre sida er det lærere som
ser utfordringer og muligheter i å gi seg i kast med IKT-støttet undervisning og svært gjerne
vil prøve nye metoder og arbeidsmåter.
Oppgave: Skolens ledelse ber deg om å lage ei argumentsamling som de kan bruke på en
planleggingsdag. De vil gjøre et nytt forsøk på å motivere personalet for å delta i
utviklingsarbeid knyttet til arbeidsformer der IKT er et sentralt verktøy.
Oppgave
4. IKTs rolle
i vurderingsarbeidet.
Se her
og her
Oppgave 5.
Læringsperspektiver
I tabellen nedenfor er tre ulike læringsteoretiske
perspektiv kort skissert:
|
instruksjonistisk |
|
kontekstrelatert
|
|
-
tett relasjon til pensum -
formidling av informasjon - aktivitetene tett relatert til lærebøker
|
aktiviteter
tett relatert til materiale som konstrueres av brukeren selv og materiell som
kan manipuleres
|
- aktiviteter tett relatert til autentiske oppgaver,
praksisrelatering - læring gjennom arbeide - nye læringsfelleskap |
Informasjons-
og kommunikasjonsteknologien (IKT) kan støtte ulike læringsteoretiske syn. Hva
er karakteristisk for et konstruktivistisk perspektiv på bruk av IKT ?
(TIPS: Ikke
lag kun en teoretisk ped. besvarelse av denne oppgaven. Ta utgangspunkt
læringskuben og skisser ”konstruktivistiske verktøy” og læringskategorier.
Oppgave
6. IKT - baserte læremidler
Når eksisterende lærebok konverteres
i elektronisk form og sammensettes som et hyperdokument, hva kan da bli
merverdien i denne prosessen, dvs. hvilke kvaliteter som ikke finnes i
læremidlene hver for seg kan tilføyes i en elektronisk form for å gi leserne
bedre interaksjon med materiellet og kanskje bedre forståelse?
(se eksempler Kjemi, Medisin, Musikk
….. ) Se den første hyperboken !
Oppgave 7.
WWW
Dagens Internett med Word Wide Web er en meget enkel form
for hypermedia, men her kan vi vente oss stor utvikling i åra framover.
|
|
Slik
WWW blir brukt i dag særlig i grunn- og videregående skole, kan det være grunnlag for ettertanke. Analyser
av arbeid i WWW områder på enkelte maskiner brukt i skolen viser et meget
høyt antall av besøkte nettsteder
innenfor korte tidsrammer. |
Hvordan kan hypermedia dokumentene struktureres for at brukeren
kan orientere seg selv i den stadig voksende informasjonsmengden?
Oppgave 8. IKT – støtte for læringsdialoger
Hvordan kan virtuelle
møteplasser være til hjelp slik at vi kan løse dilemmaet mellom ønsket om kurstilbud i nærheten av
hjem eller arbeidsplass atskilt fra studiestedet, og behovet for nærdialoger og
konsentrerte dialoger med kursledelsen ansikt-til-ansikt ?
( Er det ingen grenser for hvor langt kan dette utvikles
?)
Oppgave 9. Lagarbeide i nettbaserte læringsmiljø
Svært mange rapporterer om vansker med å få deltakerne
engasjert i diskusjoner i virtuelle grupper og klasser. Hvordan kan vi legge til rett for et godt lagarbeid i nettbasert læringsmiljø?
(Se CSCL konferansen
2001,)
Oppgave 10.
E-læring
E-læring blir i
dag markedsført med stor kraft. Drøft ulik pedagogisk perspektiver i forhold
til denne nye industrien.