Denne rapporten er laget på grunnlag av samtaler med lærere på alle skolene i Suldal kommune. Hensikten er å beskrive de ulike aktiviteter som en aksjonsretta plan, og rapporten vil inneholde de forskjellige parters avhengighet og påvirkning.

Prosjektet omfatter alle grunnskolene i suldal kommune med til sammen 571 elever og 103 lærere. Kommunen er grisgrendt med 7 bygdesentra med til dels store avstander. Suldal er den største kommunen i Rogaland når det gjelder geografisk utstrekning (1700 km2). Kommunen har to fulldelte grunnskoler, Sand og Vinjar, med henholdsvis 35 og 25 lærere. Nesflaten, Jelsa, Erfjord og Marvik er fådelt med to og til dels tre klassetrinn samlet. Vanvik skole dekker bare barnetrinnet.

Fig. 1 Prosjektskolene i Suldal kommune

Som kartet viser ligger skolene spredt. Selv om elevtallet på noen skoler er lite, dekker skolekretsen et stort området. Det vil for eksempel føre til at elever innenfor Marvik skolekrets har opp til en times skoleskyss. Elever fra Vanvik ville ha to timers kjøring dersom de skulle legges inn under nærmeste skole.

Kommunen har nedfelt et formål om å opprettholde den desentraliserte skolestrukturen. Dette er det tverrpolitisk enighet om. Det er knyttet forhåpninger til at informasjon og kommunikasjons teknologien kan utnyttes til samarbeide på tvers av skolegrensene. Vi kan konstaterer at det i starten av realiseringsprosessen finnes både en politisk forankring , og en bred lokal støtte for det aktuelle tiltaket. Dette er formulert som en problemstilling også som Suldal kommune ønsker å finne svar på:

• Kan IKT i skulen brukast slik at Suldalselevane og lærarane kan samarbeida betre og lettare enn før?

I utgangspunktet var det tenkt at kommunikasjonskanalene mellom skolene måtte videreutvikles kontinuerlig. Samtaler med lærerne avdekket ikke noen klare planer, forslag eller behov mår det gjelder innholdet i dette samarbeide kan omfatte. Selv om skolene har hatt noe tilgang til

Fig. 2 Skoler i kontakt

kommunikasjonsteknologi, er det pr. i dag lite brukt som hjelpemiddel til å utveksle informasjon eller arbeide med prosjekter på tvers av skolene. Det ble drøftet muligheter for å utvikle vekeplaner, dele skriftlige arbeidsoppgaver til bestemte faglige emner og illustrasjonsmateriell på tvers av skolekretser. De forskjellige tiltakene må bearbeides videre der partene selv er aktive i prosessen.

Med de få tekniske hjelpemidlene som har vært tilgjengelig, har det allikevel vært aktiviteter som det bør bygges videre på:

• Erfjord skole legger inn sine vekeplaner i Adobe Illustrator. Alle lærerne deltar.
• Nesflaten skole har hatt samarbeid med grunnskoler i USA knyttet til engelskundervisning. Det finnes dessuten en nettside laget av en av lærerne over Nestflaten oppvekstsenter
• Marvik har aktiv kontakt med en dansk grunnskole.
• Sand skole arbeider med å presentere skolen via Internettet.
• Vinjar skole starter opp et prosjekt med å bruke Internettet i biblioteksøking.

Det er trolig nødvendig å dele den delen av prosjektet, som har som målsetting å bruke teknologien i bindeleddet mellom skolene i kommunen, inn i flere faser. Slik senkes terskelen for å oppnå noe i hver av fasene. På den annen side er det grunn til å advare mot at kommunikasjonen begrenser seg til for eksempel bare å gjelde "hjemmesider for alle".

I det siste tilfellet skal alle deltakerne ha mulighet til å bidra (legge inn) og bruke (hente ut) materiell i sitt arbeide. Det finnes svært mange IKT prosjekter som begrenses til å presentere aktiviteter på den enkelte skolen, dvs. en form for pedagogisk skoleavis. Se f. eks http://buckman.pps.k12.or.us/

Fig. 4 Utveksling av Nettsider i Suldalskolene. ( http://pchfstud2.hsh.no/action1 )

2. IKT og læreplanverket

I læreplanen (L97) omtales informasjonsteknologi i et eget avsnitt (L97:78-79). Den generelle delen i læreplanen peker dessuten flere steder på teknologiens betydning for skole og oppvekst (for eksempel s . 26-27).

Oppsummert skal bruken av IKT i skolen ha følgende funksjoner:

1. Lære for å bruke - opplæring i ferdigheter med å bruke teknologien.
2. Bruke for å lære - lære med eller ved hjelp av IKT.
3. Lære om bruk og læring - utvikling av kunnskap om, og innsikt i holdninger til utvikling av informasjonssamfunnet.

Det foreligger notater og rapporter fra et forprosjekt i Suldal kommune som inneholder en samlet plan for kommune og næringsliv. Skoleverket er en del av denne satsingen. Det er verd å merke seg følgende formulering:

Mer IT i skolen er ikke målet, men et middel for at elevene skal bygge opp den nødvendige kunnskap og fleksibilitet som skal til for å lykkes i et mer og mer komplekst og skiftende samfunn. Det må fokuseres mye mer på lærerens pedagogiske styrke som veileder og rådgiver enn på manglende IT- fagteknisk kompetanse. Det synes for så vidt uinteressant for kvalitativ læring om en lærer behersker Visual-Basic, C++ eller HTML, det er ikke her fokus bør ligge. Det er praktisk bruk og evnen til å finne fram som er det sentrale sammen med utvikling av ferdigheter til å trekke essensen ut av tilgjengelig informasjon for deretter å utnytte den til sitt formål. (Rapport fra forprosjekt IT- satsing i Suldal.)

 

Dette er i samsvar med planen for etterutdanningskursene som på alle klassetrinn legger størst vekt på bruke for å lære. (se side 2 på denne adressen http://odin.dep.no/kuf/proj/planette.html#1 ). Det er også sammenfallende med uttalelser fra lærere med mest IT kompetanse på skolene Suldal. Et eksempel som oftest nevnes er at 40-timers kurset i EDB, som ble gitt for noen år siden ikke hadde noen effekt og var slik sett bortkastede penger. Faren er at en på nytt starter en teknisk kompetanse-oppbygging som ikke har tatt hensyn til de mange arbeidsoppgaver en lærer har. Teknikken kan bli for detaljert, og vil kreve kontinuerlig vedlikehold som går ut over den tidsramme det er naturlig å avsette. I motsatt fall så må andre arbeidsoppgaver vike.

 

Tiltak 2: Lære for å bruke

Av 103 lærere i kommunen på grunnskole trinnet har 6 høgskoleutdanning i EDB- fag, tilsvarende 1/2-års varighet eller mer. Fem lærer har påbegynt et 10 vekttalls studie (fjernundervisning) knyttet til Høgskolen Stord/Haugesund. Det vil være ønskelig å involvere lærerne som er under utdanning direkte i prosjektet, med utviklingsoppgaver som er knyttet til egen arbeidsplass

Oppgave	Ansvar
Faglig didaktisk arbeide med informasjonsteknologi på egen skole	Lærere som tar videreutdanning i pedagogisk informasjonsbehandling.

 

Tiltak 3: Bruke for å lære

Læreplan for fagene angir i hvilke faglige sammenhenger en bør bruke IKT. Generelt for alle fag nevnes informasjonsteknologien i forbindelse med informasjonsinnhenting, prosjektarbeide og vitenskapelig tilnærming. Detaljene i denne viktige delen av handlingsplanen er ikke ferdig utformet 

Tiltak 4: Nettbasert nyhetsanalyse( samfunnsfag og norsk)

De fleste større aviser og TV-selskaper har egne sider på Internettet. På disse sidene kan elevene enkelt og raskt sammenlikne hvordan de ulike mediene har behandlet en hendelse

Oppgave	Ansvar
Det lages et nettsted med et utvalg adresser til nyhetskanaler	HSH Suldalslærerne evaluere og supplerer

3. IKT og Organisering av undervisning

Spørsmålet om hvordan IT- utstyret skal plasseres, hvor mange elever pr. maskiner , plassering av server, teknisk service og rutiner sammen med opplæring av teknisk ansvarlige er det allerede tatt bestemmelser om. Det er likevel noe variasjoner som har sammenheng med hvordan skolelandskapet er utformet. Hvordan dette er organisert vil bli beskrevet gjennom nettsidene for den enkelte skole.

I startfasen er det likevel nødvendig å ta opp noen organisatoriske problemer som umiddelbart vil melde seg. Flere lærere har tatt opp behovet for å lage et reglement for bruk av skolens anlegg.

 

Tiltak 5: Organisatoriske regler

Det bør lages kjøreregler i samarbeid med elever, lærere og foreldrerepresentanter som tar opp etiske regler for bruk av skolens anlegg, særlig i forhold til at Internettet er en åpen informasjonskanal som gjør det mulig å laste ned uønsket informasjon på skolens maskiner.

 

 

Oppgave	Ansvar
Regler for bruk av skolens anlegg	Den enkelte skole (elever, foreldre og lærere)
Bruk av sensur programmer	HSH

 

4. Progresjon

Tiltakene som er nevnt ovenfor bør innarbeides med små skritt. Det lar seg trolig ikke gjøre å forsere arbeidet i den forstand at alle kommer samtidig eller at det gies et samlet innføringskurs som skal løse et sett av tenkte problemer. Ofte vil løsningen på de tenkte tekniske problemene være glemt når de eventuelt melder seg. Et aktivitets-orientert program som Suldal lærerne etterlyser, kjennetegnes ved at behovet for hjelp er knytta til konkrete aktiviteter som settes i gang på den enkelte skole.

Dersom en bruker denne modellen for å lage Internett- basert støtte, så vil deltakerne kunne