Notat: Felles retningslinjer ved innføring av felles karakterskala

Til: Studieutvalget i Universitets- og høgskolerådet
Fra: Studiedirektørene ved de 4 universitetene
Dato: Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim 7.01.02


Felles retningslinjer ved innføring av felles karakterskala ved universiteter og høgskoler
Departementet har i Stortingsmelding 27 (2000-2001) forutsatt at det skjer en samordning gjennom Universitets- og høgskolerådet ved iverksettingen av det nye karaktersystemet.

Studiedirektørene ved de fire universitetene anmoder om at det snarest sikres at det forutsatte arbeid med kvalitative beskrivelser gjennomføres og at det fastsettes overgangsordninger. En slik nasjonal koordinering er nødvendig for at det nye karaktersystemet skal virke etter intensjonen og at man sikrer tilliten til det.

Vi foreslår at UHR koordinerer det videre arbeid på følgende måte:

· Studieutvalget lager retningslinjer for overgang til nytt karaktersystem som institusjonene anbefales å følge. Nedenfor gis det innspill til disse retningslinjene.
· De nasjonale fagråd og fakultetsmøter anmodes om å utarbeide en kvalitativ beskrivelse av hvilke krav som stilles til den enkelte karakter på det enkelte nivå. I dette arbeidet må alle i de respektive fagmiljø delta slik at det nye karaktersystemet blir godt kjent og best mulig integrert i vurderingsarbeidet.
· UHR må bidra til at man med visse mellomrom foretar undersøkelser som registrerer hvordan bruken utvikler seg og bidra til at denne justeres dersom den ikke er i samsvar med intensjonene om et felles karaktersystem.


1 Innledning
Både Mjøsutvalget og St.meld. nr. 27 foreslår at det innføres en felles karakterskala for høyere utdanning i Norge. I utkastet til universitets- og høgskolelov er dette fulgt opp i § 50. nr. 6 hvor karakterskalaen A-E foreslås som skala for beståtte prøver (F for ikke bestått) i tillegg til karakterskalaen bestått/ikke bestått. Utgangspunktet for forslagene finnes i innstillingen Mål med mening fra et utvalg nedsatt av Universitetsrådet, se Rapport nr 1/2000: http://www.uib.no/ur/00-1.html

I Stortingsmelding nr. 27 heter det: " Ved innføring av en slik felles nasjonal karakterskala er det nødvendig at sektoren koordinerer arbeidet sitt. Departementet ser Universitets- og høgskolerådet som viktig i denne prosessen." (s.32). I merknadene til § 50 nr. 6 heter det også: " Ved innføringen av skalaen er det nødvendig at institusjonene koordinerer sitt arbeid."

Som kjent er skalaen innført fra 1. september 2001 ved alle eksamener i alle fag/emner ved NTNU som ikke bruker skalaen bestått/ikke bestått. Likeledes er den fom vårsemesteret 1999 tatt i bruk ved profesjonsdelen av jusstudiet ved UiO. I forbindelse med gradvis implementering av nye eksamensordninger ser vi imidlertid at andre miljøer også begynner å ta i bruk den nye skalaen. Vi ser også tendenser til at man legger seg på noe ulik praksis og tolkninger. Hvis dette skjer i utstrakt grad, vil hele poenget med å ha en felles skala falle bort. Bruk av skalaen forutsetter:

· grundig informasjon til dem som deltar ved karakterfastsettelsen
· felles forståelse i fagmiljøene av hva som kjennetegner oppgaver som kvalifiserer til de ulike karaktertrinn

I mangel av nasjonale retningslinjer er dette arbeidet ikke kommet tilstrekkelig i gang ved institusjonene. Fordi bruken nå gradvis øker, haster det å finne fram til slike retningslinjer slik at informasjon kan gis. De erfaringer som er gjort ved innføringen ved NTNU og i Oslo bør veie tungt i dette arbeidet.


2 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn
I innstillingen Mål med mening er karakterskalaen, med utgangspunkt i ECTS-skalaen, beskrevet slik:

5 - trinns karakterskala
symbol
 Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A
 Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selv-stendig.
B
 Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig.
C
 God Kan gjøre greie for de viktigste element-ene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunn-skapen selvstendig.
D
 Nokså god. Ved innføring av skalaen ved NTNU har man fastsatt betegnelsen til Brukbar på denne karakteren. Oversikt over de viktigste kunnskaps-elementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig.
E
 Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunn-skapen selvstendig.
F
 Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og over-sikt.

En helt avgjørende forutsetning for at skalaen skal fungere, er at fagmiljøene på nasjonal basis "fyller ut" 4. kolonne i tabellen over for sine respektive fag og fagnivå, slik at man som grunnlag for sensurarbeidet vet hvilke krav man skal stille til en oppgave som henholdsvis er Fremragende, Meget god, God, Brukbar eller Tilstrekkelig. Hvis ikke fagmiljøene har klargjort disse kravene før karakterskalaen innføres, vil det lett oppstå uklarheter i bruk av skalaen. Et slikt arbeid var en forutsetning for innføringen ved NTNU, men vi ser i ettertid at det i vekslende grad er utført av fagmiljøene.

At dette arbeidet gjøres i nær kontakt mellom kolleger som har det samme - eller tilsvarende - utdanningstilbud, er helt nødvendig for at skalaen skal ha en felles nasjonal forståelse. Vi forutsetter at slike veiledninger om hvilke krav som stilles til de enkelte fag, innarbeides i generelle sensorveiledninger og inngår når det utarbeides spesifikke sensorveiledninger for enkelteksamener. Fag hvor man i liten grad har tatt i bruk sensorveiledninger, bør ta slike i bruk både av hensyn til nye sensorer og av hensyn til studentenes rett til å få begrunnelse for karaktersettingen. Særlig den nye sensurordningen, med mindre bruk av ekstern sensor, gjør det spesielt nødvendig at man i de nasjonale fagråd arbeider med vurderingskriteriene for de enkelte fag og fagnivå. Å utarbeide fagspesifikke beskrivelser er en konkret måte å samkjøre dette arbeidet på.

Hvor detaljert dette arbeidet skal gjøres, må fagmiljøene selv vurdere: skal det være spesifikke beskrivelser for hvert av de tradisjonelle fagene, eller er det tilstrekkelig at nær beslektete faggrupper, f eks alle fremmedspråkene, har felles beskrivelser? Her bør de nasjonale fakultetsmøtene være styrende. Det er også viktig med kontakt mellom fakultetsområdene slik at man ikke gjenoppretter de ulikheter som i dag finnes mellom for eksempel realfag på den ene siden og humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på den andre.

Forslag: Arbeidet med kvalitativ definisjon av de enkelte karakterer i ny skala relatert til det enkelte fag og fagnivå må være gjennomført på nasjonal basis ved innføring av ny skala i de enkelte fag/fagområder. Arbeidet koordineres gjennom nasjonale fagråd og fakultetsmøter. Det rapporteres fra de nasjonale fakultetsmøtene til institusjonene når arbeidet er gjennomført, senest innen utgangen av høstsemesteret 2002.
Alle faglig tilsatte forutsettes inkludert i arbeidet med å fastsette de faglige kriterier.


3 Kvantitativ karakterfordeling
Det har vært reist en del spørsmål i tilknytning til den kvantitative fordeling av karakterene i det nye karaktersystemet. Fordelingen, som er i samsvar med den fordeling man skal ha ved omregning til ECTS-karakterer, er valgt for å slippe å ha en ekstra omregning når norske eksamensresultat skal regnes om ved hjelp av ECTS-skalaen. I Mål med mening er den kvantitative fordelingen beskrevet slik:

Beskrivelse for relativ forankring av karakterskalaen:


symbol
Betegnelse
ECTS-fordeling
Ramme-verdier
Beskrivelse av rangeringskriterier
A
Fremragende
10 %
8-12 %
Utmerker seg klart framfor de andre
B
Meget god
25 %
20-30 %
Over gjennomsnittet
C
God
30 %
24-36 %
Gjennomsnittlig
D
Nokså god
25 %
20-30 %
Under gjennomsnittet
E
Tilstrekkelig
10 %
8-12 %
Langt under gjennomsnittet


Fordelingen bør ligge innenfor rammeverdiene når en ser alle eksamenene i et større fagmiljø under ett og for flere eksamensterminer samlet. Det er en forutsetning at denne fordelingen ikke skal gjelde enkelteksamener i en bestemt eksamenstermin, selv om den bør være retningsgivende der hvor man har svært store kull.
Det kan være naturlig for eksempel å se alle realfagene under ett i en 3-årsperiode før en kan trekke noen bastant slutning av hvordan skalaen blir brukt. Skulle det vise seg at en slik "kontroll" avdekker at innenfor det samlete fagmiljøet for de historisk-filosofiske studiene blir A gitt i bare 2% av all sensur, mens i realfagene har 15% av alle eksamener fått A, blir ikke skalaen brukt etter intensjonen verken i HF-miljøet eller i MN-miljøet. Institusjonene bør allerede etter det første året se om det er i ferd med å utvikle seg kulturforskjeller og bidra til å justere en eventuell feilkurs før en slik trend får "satt seg".

Det er viktig å understreke at de kvantitative målene aldri alene skal styre karaktersettingen, verken i enkelteksamener eller for de enkelte kullene i profesjonsutdanningene. Det er de kvalitative beskrivelsene som skal være hovedgrunnlaget for karaktersettingen.

Forslag: Universitetene og høgskolene må i fellesskap følge opp karakterfordelingen over tid og foreta en vurdering med jevne mellomrom når man har et visst antall sensurresultat. Større avvik fra fordelingen over viser at skalaen ikke brukes etter intensjonen og at karaktersettingen må justeres.


4 Implementering og innføringstidspunkt
Det er den enkelte institusjon som fatter vedtak om innføringstidspunkt for nytt karaktersystem med tilhørende bestemmelser om overgangsordninger. Innføringen må skje senest fra høsten 2003. I vedtaket må det inngå et pålegg til fagmiljøene om i fellesskap - der det er aktuelt - å utarbeide slike faglige kvalitetskriterier på nasjonalt nivå som er beskrevet i Mål med mening og ovenfor i punkt 2.

Vi forutsetter at den enkelte institusjon fatter et samlet vedtak om innføringstidspunkt for ny karakterskala. Ved noen institusjoner vil det være aktuelt å la enkelte studier gå over til nytt karaktersystem før det tidspunkt hvor hele resten av institusjonen innførerer systemet. Dette vil særlig være aktuelt der hvor det innføres nye vurderingsformer (prosessvurdering, mappeeksamen og lignende) eller der hvor det innføres nye studieprogrammer i samsvar med kvalitetsreformen. I slike tilfelle må de faglige kvalitetskriterier på nasjonalt nivå foreligge.


5 Konverteringstabeller?
I innstillingen Mål med mening er det et premiss for forslaget at det ikke skal utarbeides konverteringstabeller fra gammel til ny studieordning. Årsaken til dette var at man ønsket at den nye skalaen skulle brukes på sine egne premisser og ikke friste sensorene til å bruke det gamle karaktersystemet for så å slå opp i en tabell og føre inn den karakter som da ble lest av. Den andre årsaken var frykt for at slike konverteringstabeller kunne bli misbrukt ved at man presenterte konverteringstabell fra et fagområde for et annet område med svært ulik bruk og slik kunne feilinformere om hvilke karakterer som motsvarte hvilke i gammelt og nytt system.

I arbeidet med overgang til ny skala ble det ved NTNU fattet et prinsippvedtak om at kandidatene på vitnemålet kun skulle ha karakterer etter gammel eller ny skala. Kollegiet ved NTNU fant at det var mest ryddig. I universitets- og høgskolesystemet har man imidlertid stor erfaring med å utstede vitnemål hvor det inngår eksamener fra ulike fakulteter og institusjoner med ulike karakterskalaer og skalaer hvor samme skala brukes svært forskjellig (jf 1-4 skalaen i HF-fag i forhold til MN-fag). Dette har vært løst på forskjellige måter, enten ved at bare karakterer fra interne eksamener føres opp mens det henvises til karakterutskrifter for eksamener fra eksterne institusjoner, eller ved at det har vært henvist til forskjellige karakterskalaer. Det bør derfor ikke være noe prinsipielt i veien for at man har ulike karakterskalaer på samme vitnemål så lenge det følger med et informasjonsark som redegjør for forholdet.

På grunn av prinsippvedtaket ved NTNU ble det der nødvendig å lage konverteringstabeller for alle fag slik at alle, også tidligere avlagte eksamener kan oppføres på vitnemål med karakter i det nye systemet etter at overgangen er skjedd. NTNU vedtok i juni 2000 ulike konverteringstabellene for henholdsvis emneeksamener og hovedoppgaver i matematisk-naturvitenskapelige fag og ingeniørfag, for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag og for praktisk-pedagogisk utdanning - i alt fire forskjellige konverteringstabeller. Ved behov for å beregne gjennomsnittskarakterer forutsettes det at alle karakterene som inngår i beregningen, er gitt i samme karakterskala. I Mål med mening, vedlegg 1, side 71 er det vist hvordan gjennomsnittskarakter for bokstavkarakterene kan beregnes.

En av de positive virkningene av dette var at fagmiljøene ved NTNU gjennom fakultetene ble trukket aktivt inn i arbeidet med å implementere ny karakterskala, en fornuftig tilvennings- og modningstid. Arbeidet ble utført ved statistisk gjennomgang av tidligere eksamener og økte fagmiljøenes bevissthet om hvor stor variasjon det var også innen eget fakultet i bruk av karaktersystemet, men det skal ikke underslås at det er et meget omfattende og tidkrevende arbeid.

Studiedirektørene ved de øvrige tre universitetene vil fraråde at det utarbeides konverteringstabeller. Det har primært sammenheng med den argumentasjonen som er nevnt over om at sensur skal skje ut fra de faglige fastsatte kriterier om hva som kjennetegner en oppgave på de ulike nivåer.

Forslag: Karakterer fra flere ulike karaktersystemer må fortsatt kunne føres opp på samme vitnemål. Det forutsettes at det foreligger et informasjonsark om de ulike karaktersystemer som har vært i bruk tidligere og i det nye systemet.


6 Overgangsordninger
De overgangsordninger som er etablert ved NTNU, vil kunne være til nytte også for andre institusjoner.

NTNU satte en bestemt overgangsdato mellom gammel og ny ordning. Den var satt til 1. september fordi en del eksamener som tilhører studieåret før, ikke er endelig avsluttet før ved utgangen av august. NTNU fastsatte følgende bestemmelser:

Alle eksamener med eksamensdato etter 31. august i overgangsåret skal vurderes etter ny skala eller bestått/ ikke bestått.
a. For hovedoppgaver/masteroppgaver og andre rapporter som leveres til bedømming, forstås innleveringsdato som eksamensdato. Eventuell etterfølgende muntlig eksamen hvor karakteren på oppgaven justeres, tilhører samme eksamen selv om muntlig finner sted etter 1. september. Slike justerende muntlig eksamener må gjennomføres innen en uke etter at sensuren for oppgaven er gjort kjent.
b. Dersom kandidaten ikke består eksamen og leverer inn ny hovedoppgave/masteroppgave, er den en ny eksamen som sensureres med karakter etter ny skala.

Forslag: Alle eksamener med eksamensdato etter 31. august i overgangsåret skal vurderes etter ny karakterskala eller bestått/ ikke bestått. For hovedoppgaver, masteroppgaver, hjemmeoppgaver og rapporter forstås innleveringsdato som eksamensdato.